Verdidebatt

Hva om Breivik hadde vært muslim?

Mine tanker rundt 22 juli og det norske folks sin opptreden.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har i likhet med mange andre vært imponert over den holdningen store deler av det norske folk har vist etter den 22. juli. Allsang av barn av regnbuen, lovnader om mer åpenhet og demokrati og en økende deltagelse i de politiske ungdomsorganisasjonene må man se som et stort pluss for det norske samfunnet. Likevel sitter jeg igjen med blandede følelser.

Den 11. september 2001 er en av de dagene man aldri helt glemmer. Den forferdelige terroren motUSAresulterte ikke i mer åpenhet eller demokrati, den resulterte i mindre. Resultatet ble to meningsløse kriger der tusenvis har mistet livet, mishandling av fanger uten lov og dom i tillegg til terrorlover som ødelegger det samme demokratiet og åpenheten som mange i dag sier de vil forsvare. Og Norge vendte det blinde øyet til, selv om USAs terrorfly ble observert i Norge og selv om vi var fullstendig klar over hva som foregikk. Ingen politikere snakket om mer åpenhet og demokrati, derimot klarte Carl I. Hagen å kritisere fredsaktivister og foreslå Bush til Nobels fredspris. I årene som gikk, utviklet nettdebattene seg til et mekka for muslimhatere der de fritt og anonymt kunne komme med all sin frustrasjon og hat— og nåde dem som var uenige.

Ingen nasjoner, heller ikke Norge, stilte opp og sang barn av regnbuen, hadde rosetog eller ropte etter mer åpenhet og demokrati. Vi holdt kjeft eller vi tilpasset oss situasjonen. Demokrati var noe vi måtte beskytte med latterlige lover, og paranoiaen stakk så dypt at AP fremdeles er den store beskytteren tilDLD(EUs datalagringsdirektiv).

De første timene etter 22. juli-tragedien visste ingen av oss helt hvem som hadde forårsaket denne grusomme hendelsen. Var det muslimer som hadde gjort dette? Vel, enkelte trodde dette, og reagerte med å gå løs på vanlige, sivile folk bare fordi de kanskje så ut som om de kom fra Midtøsten. Jeg satt selv og tenkte, håper ikke dette er begått av muslimer, for da er helvete løs. Hvordan kunne jeg tenke slik? Jeg som er en liberaler og venstremann. Jeg må si at jeg skammer meg litt i ettertid.

Det var ikke en muslim, men en hvit, blond, blåøyd nordmann ved navn Anders Behring Breivik. En mann som nasjonen nå synger ut imot, lager rosetog og sier vi ønsker mer åpenhet og demokrati. Men hva hvis han hadde vært muslim? Hva hvis Breivik hadde rost Mullah Krekar, kalt Osama bin Laden for en martyr og støttet innføringen av Sharia…hadde vi da reagert på samme måte? Hadde vi stilt opp i gatene og sagt at den eneste måten å bekjempe ham på er med mer demokrati og åpenhet? Hadde vi sunget imot ham og laget rosetog for å vise samhold på tvers av kulturelle grenser?

Grunnen til at vi nå må vise oss fra vår beste side er nemlig at Anders Behring Breivik er en av oss. Selv om de fleste av oss tar fullstendig avstand fra hans handlinger, kan vi ikke komme bort i fra det faktum at hans syn på Islam og innvandring ikke er noe nytt i dette landet. Hans konspirasjonsteorier om muslimsk maktovertagelse og ødeleggelse av norsk kultur er godt plantet blant ”folk flest”.

Er vi virkelig så fantastiske i forhold til resten av verden som det vi ønsker å fremstille oss? Er vi mer opptatt av åpenhet og demokrati enn andre folk? Jeg tror at hvis 22. juli var begått av en muslim, ville vi ikke sett noe av det vi nå har sett. Vi ville ikke snakket om mer åpenhet og demokrati, men Carl I. Hagen kunne løpt rundt og skreket, ”Hva var det jeg sa?” og Vidar Kleppe og demokratene ville plutselig fått et oppsving med hat-retorikken sin.

Nå ble ikke dette resultatet, men det kunne fort ha blitt det. Skal vi ære de som ble drept den 22. juli med noe som helst må vi gjøre en ting, nemlig å vise at vi mener alvor. Alle snakker om mer åpenhet og demokrati, men jeg har til gode av å se noe til den. Ettårsdagen nærmer seg med stormskritt. Tiden for vakre taler er snart forbi. Vi redder ikke nasjonen med å holde hender og synge i fellesskap. Det som skal til for å skape mer åpenhet og demokrati er en lang prosess som krever oppfølging 365 dager i året, ikke bare ved en håndfull fine seremonier.

Trond Wathne Tveiten,
Venstrepolitiker

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt