Krf i går og i dag

Velgergrunnlaget for Krf har langt opp mot vår tid vært det lavkirkelige lekfolk i Den norske kirke, som var tilnyttet de store frivillige misjonsorganisasjoner, og store deler av den protestantisk frikirkelighet. Disse grupperinger kunne stå sammen, fordi de tihørte den samme protestantiske vekkelseskulturen som vokste frem under siste del av 1800-tallet. Men noe skilte. Her var ulike syn på den evangelisk-luthersk konfesjonsstaten. Kirkens lekfolk var på sine premisser opptatt av at den skulle sikres. Den gav rettsgrunnlag for rekristianisering. Protestantisk frikirkelighet var av naturlige grunner negative til konfesjonsstaten. Sett i et kirkesosiologisk perspektiv har velgerunderlaget fore Krf smuldret hen. I dag spiller ikke de frivillige organisasjoner innen Den norske kirke noen avgjørende rolle. Oppslutningen om dem er sterkt svekket. Den organisatoriske kraften er ikke lenger som den var. Frikirkelighet har heller vokst i en slik grad at den kunne ha utjevnet denne svekkelsen. Frikirkeligheten synes å være politisk splittet. Kristne som støtter FRP har ofte sin bakgrunn i de frikirkelige bevegelser. Når Krf i dag er et 5%-parti er det ganske enkelt et uttrykk for den kirkelige og religiøse utvikling.

Det er ikke lett for Krf å komme ut av den situasjon partiet nå er i. Den kirkelige og religiøse situasjon kan ikke bringes i revers. Det å utvikle og skaffe seg et nytt og bredere velgerunderlag vil lett innby til pragmatisk tilpassing til "tiden" - politisk og ideologisk. Men da står man i fare for å bli til forveksling lik andre partier og partiet mister sin eksistensberettigelse. Krf er heller ikke et parti for bestemte sosiale grupper og deres  økonomiske interesser. Partiets berettigelse hviler ene og alene i dets ideologi og dermed evnen og viljen til å omsette denne ideologien i praktisk politiske visjoner. Da står man tilbake med det grunnleggende spørsmål: Hva er det "kristelige" i Krf? Her nytter det ikke å begrense seg til proklamasjoner om Bibelens autoritet eller det flertydige begrepet:  "kristne grunnverdier". Det er viktig med "hjertesaker" og "kampsaker", men selvsagt ikke tiltrekkelig. For en tid siden arbeidet jeg med de viktigste politisk-ideologiske dokumenter som Krf hadde produsert de siste tiår. Jeg spurte meg hvilken prinsipiell tenkning om det moderne samfunn, det liberale demokrati etc. og om det "kristelige" som lå under.  Jeg er redd man ikke hadde funnet det nødvendig å gå ned på grunnlagsnivået. Derfor, trekk lærdom av fortiden, men tenk nytt og dypere.