Nils-Petter Enstad

56    103

KrF og røttene

Kristelig Folkeparti har slitt både på meningsmålinger og i valg siden kommune- og fylkestingsvalget i 2003.

Publisert: 19. jul 2012 / 2642 visninger.

Dagens partileder er den tredje som må forsøke å finne en vei ut av denne oppslutningsmessige bakevja, og det mangler ikke på innspill fra både medlemmer, velgere og kritikere som mener de har svaret på dette. Jeg har ikke noe behov for å slutte meg til dette lauget, men ønsker heller å ta ett skritt tilbake og se litt på særlig ett av disse rådene. Det er det nesten mantraaktige «tilbake til røttene».

Det jeg ofte savner i den forbindelse er en konkretisering av hva en slik tilbakevending skal innebære, både politisk og ideologisk. I ett av disse innleggene i Dagen i sommer bruker innsenderen som argument at han ikke lenger kjenner seg igjen i det partiet han engasjerte seg i da KrF hadde sitt gjennombrudd som landsparti, nemlig i 1945 (Dagen 12. juli).
                Det er snart 70 år siden kalenderen viste 1945. Jeg tror ikke en eneste av de som engasjerte seg politisk det året, vil «kjenne seg igjen» i det partiet de sluttet seg, uansett hvilket parti vi snakker om – og godt er det! I 1945 hadde eksempelvis Arbeiderpartiet fremdeles på sitt program at partiets mål var et sosialistisk samfunn og Venstre var den gang et av de «store» partiene på Stortinget, bare for å nevne to eksempler.

Grunnverdier
Jeg mener KrF kan være bekjent av – kanskje tilmed stolt av? – sin historie som et parti som har orientert sin politikk ut et kristent grunnsyn og det vi gjerne kaller kristne grunnverdier. Samtidig må vi erkjenne at «kristne grunnverdier» var noe annet i 1945 enn det er i dag.
                Mange nordmenn mente trolig at det var i pakt med de kristne grunnverdiene at KrFs stortingsgruppe stemte samlet mot opphevelsen av jesuittparagrafen i Grunnloven på 1950-tallet. I dag synes man dette er pinlig. Det samme gjelder stemmegivningen mot Likestillingsloven på 1970-tallet. Den gang hadde KrF en stortingsgruppe på mer enn 20 medlemmer, og den eneste som stemte for loven fra denne gruppen var Anne Olaug Ingeborgrud fra Akershus. Heller ikke dette er en stemmegivning man er stolt av i ettertid – derimot er man med rette stolt av den ene som gikk mot resten av gruppa, selv om hun ikke ble renominert ved neste korsvei…
                I dag kan man få inntrykk av at å stå for de kristne grunnverdiene, er å bruke en retorikk der man sier de riktige tingene, men hvor den praktiske og konkrete oppfølgingen blir mindre viktig. Det er viktigere å si hvor sterkt man er imot abort, enn å jobbe for konkrete tiltak som får aborttallene ned – for eksempel ved at antallet uønskede/ikke planlagte svangerskap går ned. Det blir viktigere å ha sterke og bastante meninger om Midtøsten enn å bidra til en politikk som kan få løst opp på de mange knutene som situasjonen i Midtøsten består av.

Quickfix?
De som tror at «tilbake til røttene» fra 1933 og/eller 1945 er en slags quickfix som skal få oppslutningen om KrF til å stige til værs, mangler virkelighetskontakt. De mangler også historisk oversikt. Mange oppfattet valget av den presumptivt konservative Dagfinn Høybråten etter den ditto «radikale» Valgerd Svarstad Haugland i 2004 som en kursdreining tilbake til «røttene». Jeg har stor respekt for begge disse lederne, og jeg har arbeidet sammen med dem begge. Men vekslingen mellom dem bidro jo ikke til noen stor endring når det gjelder velgeroppslutning, for å si det forsiktig.
                KrF har hatt to oppslutningsmessige glansperioder i etterkrigstida, om man ser bort fra gjennombruddsvalget i 1945. Den første var valgene i 1973 og 1977, den neste var valgene i 1997 og 2001. Både i 1973 og 1997 var samfunnsdebatten preget av viktige, verdirelaterte saker. På 1970-tallet var det abortdebatten og i 1997 var den verdidebatten som Torbjørn Jagland på mange måter initierte med sitt norske hus, men som han skuslet vekk. Med midtbanespilleren Kjell Magne Bondevik på ballen, ble dette en viktig debatt som engasjerte mange, selv om det både da og i ettertid ble gjort mange forsøk på å latterliggjøre den, hovedsakelig fordi man ikke har hatt noen annen argumentasjon.
                Den typen debatter er ikke noe man kan programfeste eller organisere fram. Verdidebatt var da heller ikke noe KrF begynte med i 1997; det er noe partiet har drevet med gjennom hele sin historie. Da den kom, var KrF både forberedt og i stand til å ta den og prege den. Å vende tilbake til røttene kan derfor ikke være det samme som å vende tilbake til standpunkter og språkbruk som er gått ut på dato, men å ha en konstant beredskap på å holde varme de viktige, verdirealterte debattene i samfunnet, enten de gjelder det ufødte liv eller kampen mot diskriminering av mennesker som er midt i blant oss.

(Også publisert som kronikk i Dagen onsdag 19. juli 2012)

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

En gledelig utvikling

Publisert rundt 5 år siden

Det går unektelig "den veien høna sparker" for Krf og legmannsbevegelsen forøvrig , og det skal vi være glade for, også på kristendommens vegne. Det betyr at den teologiske vranglæren med sitt fanatiske åndstyrrani, manifestert i lekmannsbegelsen og partiet Krf snart er en saga blott, tiden, utviklingen og folkeopplysningen har løpt fra de maktbegærlige kvinner og menn som utgjorde "det lavkirkelige Norge", måtte de aldri igjen fremstå med noen kraft her i landet. Så mens mørkemenne gråterer over at puristenes parti er på vei mot undregrunnen, så jubler vil andre.

Svar
Kommentar #2

Sten André Fagermo

57 innlegg  1300 kommentarer

Jeg lurer på hvilket land

Publisert rundt 5 år siden

De egentlig vil ha, Aarsund??

The worst case scenario, for kristne fundamentalister her til lands er jo sharia........det er vel heller ikke helt deg ;)? Er det bedre enn KrF?

Eller hvis kristne, muslimer og jøder slo seg sammen? Til "Guds Parti"?

KrF er ufarlig på alle måter...

 

 

Svar
Kommentar #3

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Du tar for lett på svineriet

Publisert rundt 5 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.

De egentlig vil ha, Aarsund??

The worst case scenario, for kristne fundamentalister her til lands er jo sharia........det er vel heller ikke helt deg ;)? Er det bedre enn KrF?

Eller hvis kristne, muslimer og jøder slo seg sammen? Til "Guds Parti"?

KrF er ufarlig på alle måter...

Det er nok knapt ufarlig Fagermo, det partiet kan lage mye fandenskap, det har vi sett i debatter om for eksempel øl -salg og lignende i utallige små kommuner opp gjennom årene. Som det politiske partiet til legmannsbevegelsen forfekter det den samme forstokkede puristiske vranglæren som preger det sosiokulturelle svineriet som kalles legmannsbevegelsen, ja det blir det nærmeste Norge kommer en puristisk politisk-religiøs konstellasjon ala Det Muslimske brorskapet. La oss håpe dette kjetterske (for kjettersk vranglære må i sannhet legmanns kristendommen sies å være) svineriet forsvinner fra norsk offentlighet og kultur. Vil partiet overleve så må det kvitte seg med nettopp denne i sannhet sykelige religiøse tradisjonen, og fremstå som et Kristlig Demokratisk parti av kontinental europeisk type. Om det er rom for det i norsk politikk er imidlertid en annen sak. Men det gledelige er at legmannskristendommen og dens politiske parti sakte men sikkert svinner hen.

Svar
Kommentar #4

Bjørn David Bratlie

13 innlegg  4869 kommentarer

Det politiske vidsyn.....

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Det er nok knapt ufarlig Fagermo, det partiet kan lage mye fandenskap, det har vi sett i debatter om for eksempel

Her må kanskje følelsene ha gått litt over styr Aarsund?  At ølsalg er den store symbolsaken for deg tyder på at du trenger å skoleres. Historisk sett har vi andre bevegelser som har gjort sitt solide bidrag til å undergrave norsk demokrati og ytringsfrihet.  Og disse bevegelsene har hatt sine disipler langt inn i norsk arbeiderbevegelse.  Det var definitivt IKKE lavkirkelige og bedehusfolk eller kristelig folkeparti som ble overvåket på -70 og 80 tallet.  Jeg skal garantere at det heller ikke vil være lavkirkelige og bedehusfolk som vil undergrave trosfrihet, demokrati og yttringsfrihet i Norge i fremtiden.  Disse finnes helst hos statsmakt-idealistene, universitetsfolk og sekulære politikere. De finner sine grunner, behersker media og byråkratiet.  

Svar
Kommentar #5

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

"Den tiende landeplage"

Publisert rundt 5 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.

Her må kanskje følelsene ha gått litt over styr Aarsund?

Jeg forstår knapt hva du klager på Larsen. Er det noen som har smisket for  de lavkirkelige puristene så må det vel ha vært venstresiden og arbeiderbevegelsen i forskjellige politiske kompromisser og alliansser. I stedet burde de ha brukt statsbudsjettene til å bidra til at puristenes geografiske kjerneområder knapt fikk den forventede økonomiske og infrastrukturelle utvikling, og således ha bidratt til at de oppvoksende generasjoner fikk et liv borte fra de religiøse mørkemenn og kvinner. For få har vel mer bidratt til å svekke kristendommen og sette den i vanry hos vanlige mennesker enn nettopp lekmannsbevegelsen, slik har dere med deres blotte eksistens gjort jobben for Human Etisk Forbund ! Det er i sannhet en vesenslikhet mellom den puristiske lekmannsbevegelsen og islamistene som dere frykter ( hvorfor ? dere står jo i prinsippet for det samme religiøse tyrranni), det er den samme sykelige hangen etter å dominere andre menneskers liv og livsstil, dere stiller således i samme kategori ! Dere er for å låne en frase fra Arnulf Øverland i sannhet "den tiende landeplage".

Svar
Kommentar #6

Torry Unsgaard

2 innlegg  355 kommentarer

KrF og røttene

Publisert rundt 5 år siden

Takk til Enstad for et godt og opplysende innlegg om Kristelig Folkeparti og de valg som partiet står foran.

 

At en av kommentarskribentene knapt synes å forstå den store og positive betydningen av partiets innsats skal vi ikke bekymre oss over. Oppgaven for partiet framover er å få massene til å forstå dette og gi partiet sin stemme.

 

Tiden før Hans Nilsen Hauge, da lekfolk var målbundet i religiøse spørsmål, var neppe å foretrekke. Det forstår nok massene. At lekfolk tar ansvar både for religiøse og politiske saker er et gode.

 

De fleste vil nok være enige om at et visst mangfold av partier er et gode. Velgerne får større valgfrihet. Denne valgfriheten kan være truet, dersom alle partiene som i dag har ca 5 % tilslutning på gallupen får under 4 % ved stortingsvalgene framover. Det snakkes stadig om de to alternativene i norsk politikk. Det er en innsnevring av valgfriheten. Når Norge og andre skandinaviske land har hatt en god og harmonisk politisk utvikling de senere år, kan vi takke vårt flerpartisystem. Land med typiske topartisystemer, har opplevd betydelig større problemer både med demokratiet og den politiske utviklingen. Mellompartiene, hvor KrF har vært en drivende kraft, har moderert de mest uheldige utslag at ytterliggående politikk, enten dette nå er sterk sentralisert sosialisering eller ytterliggående privatisering. At vi nå har en misunnelsesverdig situasjon utenfor EU kan vi takke KrF og de andre mellompartiene for. Hadde dagens hovedalternativer, Arbeiderpartiet og Høyre, fått sin vilje ville vi for lengst vært medlemmer av EU.

Svar

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
34 minutter siden / 16 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2153 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
34 minutter siden / 16 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2153 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Bråtveit kommenterte på
Hellig krutt-tønne
22 minutter siden / 2976 visninger
Bjørn Bråtveit kommenterte på
Mdg har vokst fra ensidig fokusering på "oljen"
34 minutter siden / 66 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når politikken blir grå
41 minutter siden / 48 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2976 visninger
Hans Torvaldsen kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 1 time siden / 2153 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Hjertet trumfer fornuften
rundt 1 time siden / 662 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 1 time siden / 68 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2976 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2976 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 4 timer siden / 2153 visninger
Les flere