En blodtørstig gud?

Ofring er noe jeg har tenkt mye på i det siste. I mine øyne er ofring til en gud høyst problematisk. Dette av flere grunner.

For det første gir det presteskapet/de som arrangerer ofringen en urimelig makt, men for meg er det også selve ideen som skurrer. Det er noe primitivt over en gud som må ofres til for å blidgjøres.

Ideen om den blodofferkrevende gud, passer ikke med min tanke om gud som kjærlighet.

Jeg er klar over at ved å ta opp dette tema stiller man spørsmålet, tror man på bibelens gud overhode. For meg er det gudsbildet som blir gitt i bibelen ingen fasit. Det viser bare hvem forfatterne mente gud var på den tiden bibelen ble skrevet. Guds sanne vesen er relativt uavhengig av den.

Om noen talte med gud på den måten GT beskriver samtaler med gud ville vi vel se på vedkomne som gal? La meg ta et eksempel tredje mosebok «Herren sa til Moses: Si til Aron og sønnene hans at de skal være varsomme med de hellige gavene som israelittene vier til meg, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn.» Det er skrevet som en samtale mellom Moses og gud, og veldig mye handler om gaver og forskjellige typer offer.

Hvordan ser du på ofring?