Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Livssynsåpen stat

Kanskje Kulturdepartementet kan hjelpe oss med å bli kvitt troen på at det finnes livssyns-nøytralitet?

Publisert: 18. jul 2012 / 1405 visninger.

Det er noen år siden liturgien for Den norske kirke ble bestemt av Kongen i statsråd, og i vår sa staten fra seg retten til å utnevne biskoper og proster. Derfor ble jeg ganske overrasket da Kulturdepartementet kunngjorde at de hadde utarbeidet et statlig begravelsesritual for de som ikke ønsket en kirkelig begravelse.

Er regjeringen i ferd med å etablere nøytralismen som ny statsreligion? Og hva er et nøytralt syn på døden? Enten tror man på evig liv, eller så mener man alt slutter med døden. «Vi kan ikke vite sikkert, så la oss være åpne for alle muligheter» er heller ikke noe nøytralt standpunkt. Det er en bevisst holdning, som verken ateister eller troende vil finne tilfredsstillende.

Ikke nøytralt. Men kulturminister Anniken Huitfeldt bedyrer i torsdagens Vårt Land at hun ikke er i ferd med å opprette et nytt nøytralistisk religionsalternativ. Hun og departementet er bare ute etter å legge til rette for at folk selv skal få utforme sitt eget begravelsesritual. Man lager rammer som folk kan fylle med eget innhold.

En interessant observasjon er at departementet og statsråden ikke betrakter en humanistisk begravelse som nøytral. Det er da også i tråd med hva Human-Etisk Forbund selv sier. Og praktiserer. Det er ikke tillatt å synge kristne salmer i humanistiske begravelser. Bjørn Eidsvågs «Eg ser» er med på departementets liste over foreslåtte sanger. Den er ikke tillatt i humanistiske seremonier.

Ofte støter man på misforståelsen at humanistiske seremonier er nøytrale, mens de kirkelige ikke er det. Særlig gjelder det konfirmasjonen. Så det er nyttig å få slått det fast.

Men det virkelig interessante er betegnelsen det statlige begravelsesritualet har fått: Det kalles for et livssynsåpent ritual. Her har vi faktisk fått presentert et alternativ til ordet livssynsnøytralt. Kanskje livssynsåpenhet kan være et fruktbart spor, for eksempel for Stålsett-utvalget som utreder en statlig livssyns- og religions-politikk?

Nøytral. «Livssynsnøytral» er et begrep som skaper et inntrykk av at det finnes en nøytral grunn, at det er mulig å ikke ha et livssyn. Det er ikke tilfellet. Selv den som nekter å ta standpunkt, har tatt et standpunkt - nemlig å ikke ha noe standpunkt.

En stat kan ikke ha noe livssyn. Men en stat må bygge på et minstemål av felles forståelse av hva som er godt og rett dersom den skal kunne henge sammen. Derfor forsøker mange å skjelne mellom livssynsnøytral og verdinøytral. Staten kan og bør ikke være verdinøytral, men den bør være livssynsnøytral, sies det.

Problemet er at skillet mellom verdier og livssyn slett ikke er så krystallklart som det her skapes inntrykk av. De samme verdier kan nok begrunnes fra ulike livssyn, men hvordan de forstås og praktiseres, farges av livssynet. Det er ikke gjennom abstrakte resonnementer om verdier, men ut fra livssynet at folk velger hva som er rett og galt.

Livssynsnøytralitet kan dessuten lett tolkes, slik man har gjort i Frankrike, som et krav om at religioner må holdes unna alle fellesrom og fellesinstitusjoner. Det er slett ikke nøytralt. Det er en ideologisk preget underkjennelse av religionens betydning for fellesskapet.

Livssynsåpen. «Livssynsåpen» er derimot et nytt og uprøvd begrep. Det gir et signal om livssynets berettigede plass, også i det offentlige rom, men samtidig også om at det er rom for flere ulike livssyn. Staten behøver ikke å bekjenne seg til noen av dem, men betrakter dem som et gode for samfunnet.

I en slik ramme kan det for eksempel være naturlig at statens representanter både er til stede og aktivt benytter Den norske kirkes ritualer og bygninger ved offisielle anledninger - fordi det er noe som gir mening for store deler av folket. Uten at man dermed har gjort den evangelisk- lutherske religion til statens.

Samtidig vil det også være mulig å være til stede hos andre trossamfunn, eller å stimulere til felles markeringer på tvers av religion og livssyn når det er naturlig ut fra begivenhetens karakter - som for eksempel når 22. juli skal markeres.

Ikke lapskaus. Livssynsåpenhet kan også misbrukes. Vi har nettopp fått et eksempel på hva det ikke bør bety da Høyre-representanten Svein Harberg foreslo å bygge flerreligiøse bygg som kan være både kirke, moské og tempel. Det vitner om en forbausende svak forståelse for hellige hus og religiøse tradisjoner i det konservative partiet.

Kulturministeren står også i fare for å gjøre livssynsåpenhet til religionsblanding når hun framhever begravelsen der både prest og imam deltok som et godt eksempel på livssynsåpne seremonier. Ved begravelsen på Nesodden var både presten og imamen nøye på ikke å blande sine seremonier. I kirken var det en kristen gravferdsliturgi, mens imamen forrettet et muslimsk ritual ved graven. Livssynsåpenhet må ikke bety at man går inn for å blande ulike religiøse tradisjoner til en lapskaus.

Stålsett. Likevel er livssynsåpen et begrep som jeg tror skaper færre misforståelser og feiloppfatninger enn begrepet livssynsnøytral. Kulturdepartementet hadde kanskje ikke tenkt det slik, men her kan de ha gitt et nyttig innspill til Stålsett-utvalgets arbeid.

I alle fall har de gitt et nyttig bidrag til å få avskaffet troen på nøytralitetens mulighet.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Morten Christiansen

17 innlegg  10265 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Nøytraliteten er at man overlater valget til innbyggerne og legger til rette for at de kan velge den form de selv ønsker, uten at en religion blir favorisert. Selvsagt skal statens involvering i begravelser være nøytrale. Alle skal ha lik rett og mulighet til en begravelse. Så kan hver familie selv velge rammen, være seg kristen liturgi, muslimsk, hinduistisk, eller at man samles for å minnes en person man var glad i (ateisme).

Rimehaug forsøker her å skape en oppfatning om at nøytralitet er favorisering av de som ikke tror på bekosting av kristne. Hans valg vil favorisere kristne, mens ingen religion eller ikke religion vil ha en ulempe i at staten gir alle lik rett til begravelse.

Svar
Kommentar #2

Fokke Fredrik van de Meer

2 innlegg  20 kommentarer

Les gravferdsloven

Publisert rundt 5 år siden

Ref. Gravferdsloven
Denne loven omfatter 28 paragrafer på ca. 5 A4 sider. På disse få sidene forekommer ordfølgen "kirkelig fellesråd" hele 21 ganger. Kirkelig fellesråd har ikke noe felles med andre kirker enn Den Norske Kirke. Så bekymring om nøytralitet behøver medlemmene i Statskirken (80% av befolkningen) ikke å ha.

Svar
Kommentar #3

Morten Christiansen

17 innlegg  10265 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Løsningen er å ikke gi støtte til religion, og la menigheter selv betale for sine lokaler og tjenester. Staten skal gi infrastruktur til å få folk i jorden, eller den juridiske rammen for ekteskap. Så får enhver ordne seg slik de måtte ønsker.

Problemet oppstår fordi staten har vært gift med kirken, og skillsmissen er ikke endelig. Kirken sitter på lokalene, gravplassene. Noe bygget for egne penger, men også med stor statlig støtte.

Svar
Kommentar #4

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Gode ord er gull verdt

Publisert rundt 5 år siden

Livssynsåpenhet er et eksempel på et godt og romslig ord. For det finnes vel ikke et eneste menneske som ikke har et livssyn. Synet på livet er så mangt, og det er et interessant tema å samtale om med ulike mennesker.

Håper våre politikere er bevisste på å velge gode, åpne ord som samler oss som folk.

Samtidig utfordres vi også som enkeltmennesker til å veie våre ord før vi bruker dem, slik at vi oppnår det vi ønsker på lang sikt.

 

Svar
Kommentar #5

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Noen spørsmål, først og fremst til trådstarter.

Publisert rundt 5 år siden

Et statlig begravelsesritual for de som ikke ønsker kirkens? Er et utkast - med rammene - offentliggjort?

" «Livssynsnøytral» er et begrep som skaper et inntrykk av at det finnes en nøytral grunn, at det er mulig å ikke ha et livssyn. Det er ikke tilfellet. Selv den som nekter å ta standpunkt, har tatt et standpunkt - nemlig å ikke ha noe standpunkt." skriver trådstarter. Men det som man hører blir hevdet, er vel at staten må være livssynsnøytral? Er ikke det mulig? La oss si at en tredjedel er kristne, en tredjedel er muslimer, og resten litt forskjellig. Vi har da to muligheter;

A Staten legger til rette for fri religionsutøvelse, og gir alle lik støtte; økonomisk og når det gjelder lovlig utfoldelse.

B Staten støtter seg til et bestemt livssyn, for eksempel det kristne. De demokratiske reglene må da gjelde. I en stortingsperiode kan vi da komme til å ha en kristen- muslimsk livssynskoalisjon, og i neste periode et muslimsk verdigrunnlag, med støttet av diverse.

Jeg mener at A er livssynsnøytralitet. B er selvfølgelig tull og tøys. Og noe annet finnes ikke. På hvilken måte er trådstarter og andre eventuelt uenig?

Når det gjelder gravferd, dreier det seg om to ting: Passende seremonilokale og gravsted tilgjengelig for alle, og hjelp med gravferdstaler for de som måtte ha behov for det. Burde ikke det kunne bli uproblematisk?

Ellers ser jeg "livssynsåpent" i stedet for "livssynsnøytralt" som flisespikkeri.

Er det noe jeg har glemt, eller ikke forstått? 

Svar
Kommentar #6

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Viktig

Publisert rundt 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Men det virkelig interessante er betegnelsen det statlige begravelsesritualet har fått: Det kalles for et livssynsåpent ritual. Her har vi faktisk fått presentert et alternativ til ordet livssynsnøytralt. Kanskje livssynsåpenhet kan være et fruktbart spor, for eksempel for Stålsett-utvalget som utreder en statlig livssyns- og religions-politikk?

For det første er vel dette myntet på oss med livssyn som ikke er religionsbaserte. For som trådstarter nevner så har man Stålsett-utvalget som utreder enn statlig livssyns- og religionspolitikk.

Det kan jo utledes som om livssyn og religion er to ulike strørrelser og da kan man videre tenke seg at livssynsnøytralt kun gjelder oss som ikke har et religiøst livssyn. Jeg tror ikke vi som har ikke-religiøse lissyn bryr oss så mye om man snakker om livssynsåpne eller livssynsnøytale sermonier. Vi nøyer oss jo stort sett med å svare at vi ikke er religiøse om noen spør, videre utledning er sjeldent nødvendig eller ønskelig.

Så trådstarter tramper nok litt rundt i kålåkerene og er engstelig for at hans religiøse livssyn skal havne inn i noe som er nøytralt. Det vil det aldri bli så lenge vi benytter de to betegnelsene livssyn og religion som ulike størrelser.

Svar
Kommentar #7

Robert Jensen

0 innlegg  350 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Har kristendommen fått patent på å legge folk i jorden?

Skulle nesten tro det ikke fantes noe som helst før kristendommens tid...

Svar
Kommentar #8

Reidar Einarsen

0 innlegg  12 kommentarer

Livssynsåpen seremoni

Publisert rundt 5 år siden

Er etter min mening et godt "navn" og utgangspunkt for hvordan samfunnet (staten/kommunen) skal ivareta og tilrettelegge for hvordan de etterlatte kan velge den rette avslutning og seremoni. Det er deres valg. Men dessverre er det en del praktiske hindringer for gjennomføring av slike seremonier. Det finnes ikke så mange lokaler hvor dette kan gjennomføres. Derfor bør det også være (komme) livssynsnøytrale seremonirom, hvor enhver religion/livssyn utenfor kirken, kan avholde sine seremonier. Noen kommuner har faktisk et slikt tilbud, og erfaringene derfra er så vidt jeg vet meget gode.

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 155 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6188 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere