Eivor Andersen Oftestad

38

Kirken trenger nye helgener

Det er flott å feire St. Olav, men det kirken trenger enda mer enn kommersialiserte og kulturelle helgenfestivaler, er helgener som viser oss veien til Gud.

Publisert: 16. jul 2012

Snart er det Olavsdager. Selv om vi med glede vandrer til kirkekonserter og historiske markeder i Trondheim i slutten av juli, er helgenkult for nordmenn flest et helt fremmed fenomen. Helgener blir gjerne avskrevet som noe primitivt som enkle mennesker i mer uopplyste himmelstrøk fremdeles driver med. Det er noe vi registrerer som folklore på sydentur. Og hvis helgener skulle trekkes frem som viktig, er det gjerne som opphøyde konger og prinsesser fra middelalderen som legitimerer en historisk arv.

Men helgenenes betydning er langt større enn dette. Nylig besøkte jeg noen ekte helgener, i den lille kirken i 140 Rue du Bac i Paris. Jeg kom inn i kirken på slutten av en messe. Kirken var stappfull av bedende mennesker fra hele verden, og alle knelte ned foran sakramentet, Jesu legeme, som ble stilt ut på hovedalteret. 

Snøhvit i kisten. På hver side av dette alteret sto et sidealter med hver sin glasskiste med en nonne i drakt, to helgener som begge lignet på den sovende Snøhvit. Den ene av dem var Catherine Labouré (1806-1876). I denne kirken fikk hun som ung nonne besøk av Jomfru Maria og ble bedt om å lage den «mirakuløse medaljen» som nå er å få kjøpt i de aller fleste katolske bokhandlere og klostre verden over. Medaljen er intet tryllemiddel basert på overtro, men er en fysisk påminnelse om hengivenhet til Jomfru Maria.

Jeg kjenner ingen annen by som demonstrerer menneskets makt og rikdom på en så overveldende måte som Paris. Den lille kirken i Rue du Bac er en kontrast. Den er nokså bortgjemt og er ikke ofret en linje i min guidebok. Menneskene som kommer hit er ikke turister, men troende mennesker som søker et sted hvor Gud kan møtes på en spesiell måte. Mange opplever at Catherine Labouré og hennes medsøster utgjør et slikt sted. Den amerikanske historieprofessoren Peter Brown har formulert det slik i sin klassiske bok The cult of saints: helgenkult «handler om foreningen av himmel og jord, og om den rolle som døde mennesker har i denne foreningen». 

Helgeners forbønn. Fordommene blant oss nordboere mot helgenenes betydning er hovedsaklig av to slag. Det ene er hos dem som har en rasjonalistisk og naturvitenskaplig tilnærming til verden. Her er det lite rom for sjel. Det andre er hos dem som har en fortolkning av luthersk teologi hvor rettferdiggjørelsen ved troen alene utelukker at man kan be helgener om forbønn. Luther avviste riktignok ikke helgenene, og i kildene fra den tidlige protestantiske tradisjon vrimler det av hellige mennesker. Alle som dør i troen på Kristus blir her erklært for hellige. Forskjellen er at man ikke kan be disse hellige avdøde om deres forbønn. Ved å avvise helgenenes funksjon markerte den protestantiske praksisen at man bygget på Jesus alene. 

Med tiden har helgenbegrepet blitt fremmed. I vår kultur brukes det i dag mest retorisk, som «jeg er ingen helgen», og karakteriserer et selvoppofrende og moralsk ulastelig menneske, kanskje en som er spesielt from. Dette er helt feil. Helgener er tvert imot vanlige mennesker, men de er spesielle fordi de åpner seg for Gud. De har, som oss alle, både gode og dårlige sider. Ofte er det erkjennelsen av de dårlige sidene som leder dem mot å åpne seg for noe større enn seg selv. De forstår at de trenger Gud, at de er avhengige av Gud. 

Å bli lik Gud. Det er derfor ikke individet som stråler frem i hellige mennesker. Det er Guds nåde. På denne måten viser de hellige menneskene oss hva som er alle menneskers mål. Å bli lik Gud - å bli det bildet man er skapt til. 

I en materialistisk og hedonistisk kultur hvor meningen og målet med livet ofte tapes av synet, trenger vi slike mennesker mer enn noen gang. Gjennom dem peker Gud på hva alle mennesker har felles, og hva som gir oss verdi, mål og mening. Det er verken rikdom, dyre ferier, karriere, utseende eller suksess som gjelder, men det å la seg elske av Gud, og å se Gud i menneskene og verden rundt seg. 

Beskrivelsen av dødsleiet til den italienske helgenen Maria Magdalena de Pazzi (d. 1607), starter med å fortelle at da hun nærmet seg døden, nærmet hun seg sentrum i seg selv, nemlig Gud. Helgenene viser oss at det er mulig å bli den vi er skapt til å være, at det er mulig å nærme oss Gud selv som bor i oss alle. 

Forbønn. Når man ber helgenene om forbønn, som menneskene foran Catherine Labouré i Rue du Bac, så er det altså ikke Catherine Labouré som et isolert individ man henvender seg til. Det er til henne som en bærer av Guds nåde. Helgenens betydning forutsetter altså en kollektiv tenkning om at vi kan forenes i livet i Gud. Da blir grensen mellom levende og døde mindre viktig. I sin tid var det nettopp endringen fra en slik kollektiv tankegang mot en mer individualistisk forståelse av det troende mennesket, som utgjorde en viktig bakgrunn for protestantismens avvisning av helgenkult. 

De aller fleste hellige mennesker blir aldri erklært for helgener av Kirken. De har levd og virket i det stille. De fleste av oss kjenner antakelig flere slike når vi tenker etter. Pater Arnfinn Harams død og begravelse gav meg en spesiell anledning til å reflektere rundt veien mot Gud og møtet med døden. Jeg vil ikke starte noen avisdebatt om han er en helgen eller ikke, men han var i alle tilfeller et menneske som åpnet seg for Gud, og som vandret mot sentrum i seg selv, nemlig Gud. Til slutt resignerte han inn i Guds fang, slik han selv, fremdeles kjempende, formulerte det på bloggen sin et par dager før han døde. 

Da han døde, sa en felles venn av oss at det var som om et slør ble tatt bort. 

Slør. Pater Arnfinn, som hadde sett Gud i menneskene, og som hadde bedt for oss, han var plutselig der på den andre siden, hos Gud. For oss ble det lettere å se at Guds virkelighet er her hele tiden, rett foran oss, at det bare er et slør imellom. 

For at kirken skal overleve som mer enn en kulturarv trenger vi flere slike mennesker. Mennesker som viser oss en virksom Gud. Som viser oss at sløret foran hans åsyn noen ganger er gjennomsiktig. 

FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS SPALTE REFLEKSJONER 13. JULI 2012

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Det er et stort paradoks...

Publisert rundt 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Yepp. Nå vet vi at dette egentlig ikke er religion men konspirasjonsteori. Det var lite å bry seg om før og ingenting nå.

.. at herrene Holte - Kristiansen bruker så mye tid på å forsvare seg selv og sin kirke mot noe som er ingenting å bry seg om.

Kommentar #52

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Tok litt tid å forstå det, Martinsen. Frem til i går aftes var i det minste jeg i god tro. Men så feil kan man ta. Nå vet jeg bedre og vil forholde meg til adventismen slik jeg forholder meg til runestavismen og rudiwaraismen; med et skjevt smil. Så får dere bare tute på for døve ører. Men som sagd, takk får Åpenbaringa.

Kommentar #53

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Her ble det mye rot i forhold til innlegget.

Publisert rundt 8 år siden

Hei

Jeg har respekt for katolikker også. Mange flotte kristne der. Derfor vil jeg komme med følgende ærlige og redelige spørsmål: Jeg kopierer først fra Bibelen.no

"20Gud talte alle disse ord:
     2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
     3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
     4 Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.  5 Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg,  6 men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud"

Slik jeg forstår dette skal man ikke tilbe andre enn Gud, Jesus og DHÅ, treenigheten.

Hvordan kan det da forklares at man tilber døde mennesker? Noen har en helgenstatus men ingen vet alt om hva de tenkte å gjorde. De var mennesker de også, selv om de gjorde mye bra. Dette oppfatter jeg som okultisme. Alle de bildene som finnes i DKK. Er det å dyrke Gud?

Har dere katolikker noen tanker rundt dette.

Mvh Petter

Kommentar #54

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Tok litt tid å forstå det, Martinsen. Frem til i går aftes var i det minste jeg i god tro. Men så feil kan man ta. Nå vet jeg bedre og vil forholde meg til adventismen slik jeg forholder meg til runestavismen og rudiwaraismen; med et skjevt smil. Så får dere bare tute på for døve ører. Men som sagd, takk får Åpenbaringa.

Da blir alt ved det gamle med andre ord. Du har vel aldri tatt noen meningsmotstandere alvorlig...

Kommentar #55

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  684 kommentarer

Man tilber ikke døde mennesker

Publisert rundt 8 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.

Hvordan kan det da forklares at man tilber døde mennesker?

Man tilber ikke døde mennesker. Det forklarte jeg i min Kommentar 11. Skjønner ikke at du kverner videre på dette...

Kommentar #56

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Morgan Lindstrøm. Gå til den siterte teksten.

Hvis man tror at "de døde i Kristus" står for Guds trone og fremfører forbønner for oss, er det kanskje ikke unaturlig å "overlevere" sine bønneemner til dem - altså "helgenene"? Så hva man enn selv tror om de dødes tilstand, er det smart å få med seg at det er bare dette det handler om - ikke "avgudsdyrkelse"...

Dette er isteden for Kristus, man bruker idoler og ja det er dyrkelse av en annen vei enn kristus. Med andre ord tilber man en annen Gud enn Gud og da har man en avgud.

 

Kommentar #58

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  684 kommentarer

Tøv

Publisert rundt 8 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.

Dette er isteden for Kristus, man bruker idoler og ja det er dyrkelse av en annen vei enn kristus. Med andre ord tilber man en annen Gud enn Gud og da har man en avgud.

Det du sier er tøv. Det er ikke sånn det er. Jeg sier til deg, som jeg sa til Tor Martinsen: Man tilber ikke helgener - man tilber kun Kristus - og det forklarte jeg i min Kommentar 11.

At dere bare fortsetter å kjøre i vei på de eldste og mest primitive fordommene mot Katolisismen, selv når dere får informasjon om annet, virker idiotisk og fanatisk. Den eneste grunnen til at dere gjør dette må, så vidt jeg kan forstå, være at disse fordommene er veldig kjære og viktige for dere - kanskje til og med "grunnsteiner" i deres teologi..?

Dere må gjerne fortsette å kritisere Katolisismen - men da er det litt smart å gjøre det på grunnlag av hva katolikker faktisk tror - og ikke på grunnlag av hva du tror at de tror.

Du burde bruke litt tid på å sette deg inn i hva katolikker faktisk tenker og tror. En bra innføring for folk med bakgrunn i frimenigheter (som jeg vokste opp med) er "Born Fundamentalist, Born Again Catholic" av David Currie.

Kommentar #59

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Morgan Lindstrøm. Gå til den siterte teksten.

At dere bare fortsetter å kjøre i vei på de eldste og mest primitive fordommene mot Katolisismen, selv når dere får informasjon om annet, virker idiotisk og fanatisk. Den eneste grunnen til at dere gjør dette må, så vidt jeg kan forstå, være at disse fordommene er veldig kjære og viktige for dere - kanskje til og med "grunnsteiner" i deres teologi..?

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor OpheimMartinsen har valgt bort katolisismen, eller på hvilket grunnlag de kunne velge SDA, siden de er så dårlig informert om hva katolisisme egentlig er. Nå lurer jeg ikke lenger. Som det fremgikk tidligere i tråden er det en form for konspirasjonsteori som tilsier at det må være sånn, altså ingen rasjonell overveielse som førte dem til eller fra den ene eller andre retningen.

Kommentar #60

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  684 kommentarer

The Great Conspiracy Theory

Publisert rundt 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

en form for konspirasjonsteori

Ja, du kan etter min mening godt sammenligne mye av SDA's teologi med en konspirasjonsteori. Kilden til dette er først og fremst (som du kanskje alt vet) et "verk" av Ellen G. White fra 1888 (rev 1911), med tittel "Mot Historiens Klimaks" (som jeg fra nå forkorter til MHK). Originalen heter "The Great Controversy" - men kunne like gjerne blitt kalt "The Great Conspiracy Theory".

Teorien er at den "Sanne Kristendom" ble kuppet av Satan da Keiser Konstantin gjorde den til statsreligion, og at Paven som ble innsatt (og alle de etterfølgende) er Satans redskap på jord, som forfører mennesker til avgudsdyrkelse.

I MHK Kap 3, under overskriften "En suveren kirkefyrste" får vi vite:

Kompromisset mellom hedenskap og kristendom førte til at «syndens menneske» stod frem, den makten som ifølge profetien skulle sette seg opp imot Gud og opphøye seg over ham. Dette gigantiske religionssystem er et Satans mesterstykke som viser hvordan han setter alt inn på å komme i lederposisjon og regjere verden etter sin egen vilje.

Under overskriften "Keiser Konstantins søndagslov" i samme kapittel, sier White:

I begynnelsen av det fjerde århundre iverksatte keiser Konstantin en lov som gjorde søndagen til offentlig festdag i hele riket. Hedningene hadde ærefrykt for solens dag, og de kristne respekterte den. Keiseren hadde satt seg som mål å forene de motstridende interesser mellom hedenskapet og kristendommen. Kirkens biskoper tilskyndet ham til dette. I sin ærgjerrighet og maktbrynde innså de at dersom både kristne og hedninger holdt den samme dagen, ville det bli lettere for hedningene å ta imot kristendommen, og kirkens makt og anseelse ville bli styrket.

Mange oppriktige kristne begynte litt etter hvert å tillegge søndagen en viss grad av hellighet, mens de fremdeles betraktet den bibelske sabbat som Herrens dag, og holdt den i samsvar med det fjerde bud. ...

Ingen ting av dette stemmer imidlertid med historien. I motsetning til White's påstand om at "mange oppriktige kristne begynte litt etter hvert å tillegge søndagen en viss grad av hellighet", var det slik at størstedelen av kristenheten brukte søndag til festdag lenge før Konstantin ble født. Så da Konstantin gjorde Kristendommen til offisiell religion i Det Romerske rike, ærklærte han søndag for offisiell helligdag fordi dette var den dagen de kristne allerede hadde i bruk som festdag.

Dette har jeg diskutert og dokumentert utførlig overfor SDA-tilhengerne tidligere, i en tråd med tittel Katolisisme og vranglære" - så det er unødvendig å gå inn på denne argumentasjonen igjen. Men hoved-argumentene mine finnes her:

SDAs lære

Paven innstiftet ikke søndag som helligdag

Kommentar 203 (uten tittel)

Nattverd på en søndag

Hedenske tider, himmeldronning og hedensk tilbedelse

Død fra Loven

Teskje

Paven innstiftet ikke søndag som helligdag

Som vist det det første sitatet fra White's bok over, kaller hun Paven "syndens menneske", og identifiserer pavedømmet med "Dyret" i Åpenbaringsboken. Her, fra MHK Kap 35:

Paulus gjør det klart at «Den Lovløse» skal eksistere helt til Kristi gjenkomst. Til tidens slutt skal han fortsette med sitt bedrag. Det er også pavedømmet apostelen Johannes profeterer om når han sier: «Alle som bor på jorden, skal tilbe dyret, alle som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok.» Både i Europa og i Amerika kommer folk til å anerkjenne pavedømmet ved å praktisere søndagsfeiring, som ikke har noen annen basis enn romerkirkens autoritet.

White hevder at "Dyrets Bilde" i Åpenbaringsboken sikter til "frafallen protestantisme". I MHK Kap 25 sier hun:

«Dyret» ... som lammet med de to horn skal tvinge menneskene til å tilbe, er det første dyret i ÅP 13, leoparden eller pavemakten. «Dyrets bilde» betyr en form for frafallen protestantisme som oppstår når de protestantiske kirkesamfunn søker støtte hos borgerlige myndigheter for å tvinge igjennom sine dogmer. Hva «dyrets merke» er, skal vi komme tilbake til.

I endetiden vil Satan bruke både Den Romersk-Katolske og den "frafalne protestantiske" Kirke til å forføre menneskeheten, sier White i MHK Kap 36, under overskriften "Lovløsheten øker":

Ved hjelp av to store villfarelser - læren om sjelens udødelighet og søndagens hellighet - vil Satan bedra folk. Den første danner basis for spiritismen, den andre styrker forbindelsen med romerkirken. Protestantene i De forente stater vil være de første til å rekke hånden over svelget mot spiritismen. De vil også strekke seg ut over avgrunnen mot romerkirken. ...

Fordi spiritismen mer og mer tar etter dagens gjengse kristendomsform, har den større muligheter til å bedra og besnære. Til og med Satan er omvendt, ifølge vår tids tenkesett. Han vil vise seg som en lysengel. Ved hjelp av spiritismen vil det skje mirakler. Syke vil bli helbredet og mange uforklarlige undere vil bli utført. Og fordi åndene gir seg ut for å tro på Bibelen og viser aktelse for kirkens ordninger, blir deres virksomhet anerkjent som en åpenbaring av guddommelig makt.

... Gjennom spiritismen opptrer Satan som menneskehetens velgjører. Han helbreder folk for sykdom og hevder at han vil innføre et nytt og mer høyverdig religionssystem. ...

Videre hevder White så at søndagsfeiringen er "Dyrets Merke". I MHK Kap 38 sier hun:

Fryktelige ting er i vente. Jordens makter vil slutte seg sammen mot Guds bud og bestemme at «alle - små og store, rike og fattige, frie menn og treller» skal følge kirkens skikker og holde den falske sabbaten. Alle som nekter å føye seg, blir utsatt for strafforfølgning, og til sist blir det bestemt at de fortjener døden. Men Guds lov påbyr oss å helligholde Skaperens hviledag og kunngjør hans vrede over alle som overtrer hans bud.

Den som er blitt klar over dette og likevel overtrer Guds lov for å følge menneskelige påbud, tar «dyrets merke». Han tar imot tegnet på lojalitet mot den makten som han foretrekker å lyde fremfor Gud. ...

I boken legges det en del vekt på, at det gjennom hele historien har vært en liten gruppe som har forvaltet "Den Sanne" Kristendom - og da selvfølgelig først og fremst gjennom overholdelse av Sabbaten. Det som fortsatt finnes av denne sanne versjonen av Kristendommen i dag, finnes blant de som fortsatt holder på dette budet, i følge MHK Kap 38:

Sabbaten blir den store lojalitetsprøven, for det er nettopp dette sannhetspunktet striden gjelder. Når folk blir satt på den avgjørende prøven, blir det trukket en grense mellom dem som tjener Gud og dem som ikke gjør det. Feiringen av den falske sabbaten i samsvar med landets lov, men i strid med det fjerde bud, vil være en lojalitetserklæring til den makten som er i opposisjon til Gud, mens helligholdelsen av den sanne sabbaten i lydighet mot Guds bud vil være en lojalitetserklæring til Skaperen.

Her får vi altså den settingen som er typisk for sekterisk Kristendom: Det finnes en liten, eksklusiv gruppe som "har skjønt det" - i motsetning til "den store hop" som er vilfarne. Bare det burde jo få en eller annen alarmbjelle til å ringe. Men når White's kronargument - "Romerkirkens innføring av søndag som hviledag" - ikke stemmer med historiske fakta, og når det faktisk var urmenighetens praksis - og ikke Satan - som er årsaken til at søndag ble tatt i bruk; så kan man faktisk godt kalle boken hennes en konspirasjonsteori. Spesielt når dette blir løftet opp til å være "den avgjørende prøven".

De som er oppslukt av literaturen til Ellen G. White og tviholder på alt det livsglede-drepende og frykt-skapende tøvet fra "Mot Historiens Klimaks", burde heller ta en titt ut i den store, vidunderlige verden og sjekke hvordan virkeligheten ser ut. I stedet for å bruke mye tid og energi på å være redd for 60% av kristenheten, kunne man oppdage at man har mange flere brødre og søstre enn man trodde. Kunne være befriende...

Kommentar #61

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Denne tråden endrer karakter ved ca innlegg 40 hvor det kommer frem at det går an å trekke en konklusjon i retning av at adventismen er basert på konspirasjon. Etter det har jeg funnet det helt uinteressant å fortsette diskusjonen siden jeg vanligvis unngår konspirasjonsteorier. Jeg finner det interessant at Lindstrøm tar seg bryet med å lete frem kildemateriale.

Jeg begynte å undres for litt siden da jeg atter en gang så en henvisning til Daniels bok. Dette medførte at jeg leste den enda en gang og ble sittende tilbake med en oppfatning at den Daniel som står i min Bibel ikke kan være den samme som står i OpheimMartinsens. Slik Daniels lyder er det en skrekkhistorie som forteller meg om Guds allmakt ved hjelp av temmelig fantastiske bilder og drømmer. Ja sannelig sier jeg eder om ikke en hver burde knele for den Gud som der portretteres. På den annen side fremstår fortolkningene og utlegningene fra OpheimMartinsen ganske anderledes og mer manierte. Utlegningen om SDA stemmer heller ikke med hva en tidligere representant for foreningen skriver i boken Dette Tror Vi, som kort og godt viser en spiselig og mild variant av læren. OpheimMartinsen tar avstand fra den mildere fortolkning.

"Begeret var nådd" i og med påstanden om at VL består av katolikker, og samtidig at dette til og med skulle være en vederstyggelighet. Alt i alt må adventisthypotesen falle fordi den har hengt seg opp i enkelte praktiske detaljer og mister det menneskelige helhetssynet. Livet i 2012 kan ikke leves etter fru Whites lære, like lite som vi kan finne alle svar i Bibelen for vår hverdag nå uten å fortolke. Slik som i Koranen må kristne fortolke fenomener i vår tid, slik som internett og PC'er siden disse ikke er nevnt i gamle skrifter. Vi må ta stilling til utviklingstrekk, vurdere, forkaste eller velge for veien videre. Vi kan gjøre det på bakgrunn av kunnskap om Skriften, men vi kan ikke gå GT's stier opp igjen. Ganske mange vil bli steinet for noe så enkelt som sin klesdrakt og enda flere gjør seg hjemfallen til straff fordi de steiner de som går i kledebon av to stoffer etter at den kristne rettsstaten har slått rot i folkene. Verden har gått videre fra GT's tid. Ja, dette skjedde så tidlig at til og med i NT blir alle ting gjort nye og vi får et nytt bud, slik at verdens utvikling peker i en annen retning enn GT.

Jeg har alltid vært fascinert av religion. Når jeg ser meg rundt i det religiøse landsskapet ser jeg hvordan alle religioner har mye av det samme i seg. "Du skal ikke ha andre guder enn meg" er en dogmatikk som går igjen i de fleste retninger, ja helt over til ateistenes uskrevne tese om at "du skal slett ikke ha noen som helst gud" hvor gudsbilder avvises med inntil fanatisk iver. Alle religioner gjør krav på å ha den ene og fulle sannhet. Som oppegående mennesker vet vi strengt tatt bedre. Absolutt en hver avkrok og et hvert gjemme er voktet av Gud, men ikke nødvendigvis av Skriften slik livets tilskikkelser opp gjennom historien har vist oss at vi må leve i virkeligheten, være mennesker av verden og mennesker i verden, for hverandre, for oss selv eller våre nære. Religion er en fantastisk materie å bruke som retningsgivende for livet. Det er gjerne fantastiske læresetninger som kan gi oss mye av både opplysning, nedarvet erfaring og trøst, pågangsmot eller evne til å møte hverdagen. Misbrukt river religonen ned. Brukt riktig er den en skatt gitt fra Gud uansett hva han heter.

Det burde gi oss en viss respekt for alle overnaturlige religioner. For alle andre syn enn vårt eget og for at det finnes flere delsannheter på veien frem til den ene. Ikke før veven har stilnet og skyttelen sluttet å gå vil vi få se helheten i teppet som veves hver dag. Forhåpentligvis.

Kommentar #62

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Gud viser oss hellige mennesker

Publisert rundt 8 år siden

Jeg er medlem i DnK.  Kritikken som føres mot de som er helgenforklaret er for meg uforståelig.  Bibelen taler et klart og tydelig språk om noen av de:

Mark, 9, 2-8:

Disiplene får se Jesu herlighet

 
 2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,  3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.  4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.  5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»  6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.  7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»  8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem

Luk 9, 28-31

Disiplene får se Jesu herlighet

 28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite.30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia.31 De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem

1. Pet, 16-19

  16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
   
19 Derfor står også profetordet så mye fastere for oss.

 

Kommentar #63

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

En liten (kanskje vanlig) avsporing

Publisert rundt 8 år siden

fra meg, MEN:

Idag på denne dag, i 1826 (?), ble den siste kjetteren mot den katolske tro, henrettet av Inkvisisjonen i Valencia.

Inkvisisjonen endte ikke før i 1834 i Spania.....mørke MIDDELALDER det?

Tror man ikke bare skal pjatte om protestantiske mørkemenn som vil tilbake til 1800-tallet, her på forumet...

Ringrazie for meg, da jeg har lovet meg selv å ikke dumme meg ut på flere teologiske debatter.

Men jeg følte det bare var verdt å nevne, som ett lite apropos.

 

 

Kommentar #64

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

Norge har hatt flere helgener også i vår tid.

Publisert rundt 8 år siden
Eivor Andersen Oftestad. Gå til den siterte teksten.

Å bli lik Gud. Det er derfor ikke individet som stråler frem i hellige mennesker. Det er Guds nåde. På denne måten viser de hellige menneskene oss hva som er alle menneskers mål. Å bli lik Gud - å bli det bildet man er skapt til.

På slutten av forrige århundre hadde LIFE og TIME bladene en oversikte over de mest helgenlike kvinner i det århundre som snart var til ende, altså det 20. århundre. Den som mest lignet en helgen var Moder Teresa av Calcutta, naturlig nok, men det var en norsk kvinne som ble regnet som like stor og helgenlik: Annie M. Skau Berntsen. 

Jeg mener det var på forsiden av Life magasin det var bilde av begge og omtalt som de to som virkelig levde ut og fremmet glansen om den kristne tro. Nå er jeg så heldig å ha møtt begge to, og sjelden eller aldri har jeg møtt mennesker hvor Guds nåde gjennom Jesus Kristus fikk lov til å skinne slik igjennom som hos dem. På hver sin måte var de hverandre like med det at Kristus, den lidende og oppstandene Kristus var synlig gjennom dem. Selve livet var deres store vitnesbyrd, gjerningene som følge av tro, talte for seg selv.

Et møte med søster Annie var uten tvil et møte med en levende hellig, som i egne øyne var alt annet enn hellig. En som gledet seg over hver dag og hver time med Herren Kristus, men også hadde sett det dypeste mørke og den største smerte i vår verden. Ja, mørkere enn mørket, men gjennom mørket strålte lyset fram. 

Nå blir vel aldri søster Annie salggjort og helgenkåret av den katolske kirke, da hun hadde sitt arbeid og virke for Kristus Jesus gjennom Det norske Misjonsforbund. Men søster Annies liv var et liv som var preget av Herren, pekte på Herren og gjennom hele hennes vesen strålte Guds herlighet frem og Guds nådes ufattelige gaver bar frukter. 

Etter min mening har Kirken nye helgener, men den moderne kristenhet ærer ikke våre helgener og fir ikke Gud ære for deres liv. Vi glemmer så lett at Gud er de levendes Gud, også de som har fått vandre hjem til Herrens Herlighet, Saligheten for Guds trone. Helgenene er der, vi bare ser dem ikke...

Fredrik+ 

Kommentar #65

Kristian Stensland

22 innlegg  757 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

- Siden det ble oversatt "de hellige" fra engelske "saints" - Tar vi det ikke på norsk. - Anyone who has received Jesus by faith is a saint.  The word “saint” comes from the Greek word hagios, which means “consecrated to God, holy, sacred, pious - In Scripture there are 67 uses of the plural “saints” compared to only one use of the singular word “saint.Christians are saints by virtue of their connection with Jesus Christ.

- How does the Roman Catholic understanding of “saints” compare with the biblical teaching? Not very well. In Roman Catholic theology, the saints are in heaven. In the Bible, the saints are on earth. In Roman Catholic teaching, a person does not become a saint unless he/she is “beatified” or “canonized” by the Pope or prominent bishop. In the Bible, everyone who has received Jesus Christ by faith is a saint. In Roman Catholic practice, the saints are revered, prayed to, and in some instances, worshipped. In the Bible, saints are called to revere, worship, and pray to God alone. (link

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3448 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere