Per Sundby

4    3

sekularismens røtter

er troen på Gud komplett irrasjonell?

Publisert: 13. jul 2012 / 922 visninger.

Torleiv Haus innlegg om sekulariseringens røtter er både intreessant og dyptpløyende

og kan suppleres med henvisning også til andre enn hans teologiske (?) kilder.

Hans hovedtese er at siden middelalderen er Gudstro og Vitenskapstro blitt mer og mer antagonistiske og utelukkende hverandre. Hans utfordrende påstand og ordbruk er at de begge er av likeverdig metafysisk natur,og at overfor oppfatningene om virkelighetens grunnlag er den vitenskapelige naturalismens logikk like svarløs som troen på Gud. Det kan føyes til at Vitenskapens litt kjepphøye forestilling om engang å kunne avsløre tilværelsens gåte, stå i kontrast til religiøse forestillinger om at Guds tanker er høyere enn våre menneskelige, (og vel derfor heller ikke kan omsettes i argumenter).

Når jeg her betegner Vitenskapen som kjepphøy, er det også ment som forklaring på           at dens metafysikk har utkonkurrert den religiøse. Spørsmålet blir vel da hvorfor det har skjedd i ulike grad på forsjkellige steder? Hva består sekulariseringens metafysiske attraksjon i, og hva er dens dennesidige risikomomenter? 

 Mitt innspill i denne vanskelige debatt baserer seg igjen på den vitenskapsorienterte språfilosof Wittgenstein, som var dypt skeptisk til "scientismens" mulighet til å skape forståelse av tilværelsen. Han mente tvert imot at vitenskapen og den type teknologi ( og forestillinger) den produserte,  ville kunne komme til å ødelegge seg selv gjennom katastrofer den frembragte. Atombomben var hans eksempel, miljøødeleggelser vår tids mer langsiktige. Siden hans sinnets filosof vakte gjenklang også i en fersk helvetesdebatt, skal jeg referere hva Bjørn Fjerdengen anførte om hans vitenskapsskepsis: "Det logiske talent og den snusfornuftige erfaring har liten pedagogisk verdi i den moralske jungel vi mennesker er dømt til å leve i. Der er troen som rettesnor viktigere enn fornuften, og den utgjør sammen med moralen et enegget tvillingpar". Et annet poeng i hans tidlige filosofi er hans beømmelige konklusjon på hans første avhandling, hvis budskap var etisk: Dens viktigste forestillinger kunne ikke omsettes i ord,men i handling "Whereof one cannot speak one must be silent" Det svarer til de religiøse forestillingene om at Guds tanker er høyere enn våre menneskelige.

Når den metafysiske rasjonalisme likevel har fått overtaket på moderne menneskers ideologiske orientering, er det kanskje nettopp fordi de sannheter vitenskapen baserer seg på er uten mening i moralsk forstand. Vår tid har gitt beviselige innsikter høyere rang enn sannheter om tilværelsen vi selv må lete etter svar på. Det gir kanskje frihet og nytelser på kort sikt, mens troens moralske visdom baserer seg mer på forsagelsens gleder og pliktenes budskap. Sekulariseringens paradoks kan  kanskje bli "at selv om vi seijler vår skude på grun, så er  det dog deijlig at fare.   

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Det gode livet

Publisert rundt 5 år siden

Ateismen og sekularismen gir ikke svar på livets gåter.  Hvordan få et godt liv ut av det ene livet vi har. 

Hvorfor har vi samvittighet?  Moral?  Hvorfor tilgi sin neste og seg selv?  Hvordan leve med hverandre slik at vi får et godt liv?  Følelser er kanskje 80 % av livet, sorg, glede, sinne, smile, le og elske.  Gir vitenskapen noe svar på det menneskelige livet, bortsett fra komfort, og materialisme?  

Elske din neste som deg selv, sier Gud. 

Verdens mest radikale budskap kommer Jesus med:  Jesus sier vi skal elske våre fiender.

Hvor kommer naturlovene fra?  Wittgenstein sier om mysteriet: "Ikke hvordan verden er, men at den er, er mysteriet". 

Han har forstått mer enn de fleste av oss.  Mysteriet er ikke at Gud er, men at jeg og du er.  Mysteriet er alt det utrolige som skulle og må til for at vi mennesker kan leve og bo på denne nydelige blå kloden.  Jeg har tidligere tenkt at mysteriet er at Gud er.  Det snur Wittgenstein på hodet, og selvsagt har han rett.  Å tenke slik må da gi en hver oss et nytt og annet perspektiv.

Mennesket er universets fremste skapning. Gjør vi ære på det og er stolte over det?  Oppfører vi oss som universets fremste?  Skulle mennesket skape seg selv.  Skulle mektige mennesker holde menneskeheten som slaver og myrde alt de kom over.  Skulle mennesket skape universet?  Det er helt utenkelig.

Mennesket trenger kjærligheten og Gud er kjærlighet.  Kjærligheten er fra Gud og kjærligheten er Guds allmakt.  Greier mennesket seg uten en overdommer og rettleder som Gud er? Nei er mitt svar. 

Ateistene ser mennesket som gud og overdommer.  Ingen over - ingen på siden.  Noen mener de til og med skal bestemme hvordan kjærligheten skal være eller ikke være.  Noen mener Guds kjærlighet, ikke er grenseløs nok.  Ettersom kjærligheten ikke er slik de selv definerer den, finnes ikke Gud.  Hvordan ville livene våre artet seg om det var andre mennesker som skulle være vår overdommer. 

Det hadde vært ille og gitt oss alle et utrolig skremmende liv med frykt, angst og underkastelse.  Jesu oppstandelse viser oss at det et liv etter døden for de som tror på Ham.  Nåden - barmhjertigheten - kjærligheten - godheten, alt håpet og lovnadene om et evig liv hos den treene.  Gir meg fred i hjertet.  Forhåpentlig fred i hjertene til alle som tror.

Svar
Kommentar #2

Johan Rosberg

13 innlegg  207 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

I det store og hele er det på begrepet rasjonalitet det strander. Hva betyr det?

Svar
Kommentar #3

Johan Rosberg

13 innlegg  207 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Per Sundby. Gå til den siterte teksten.

Når den metafysiske rasjonalisme likevel har fått overtaket på moderne menneskers ideologiske

"Når den metafysiske rasjonalisme likevel har fått overtaket på moderne menneskers ideologiske orientering, er det kanskje nettopp fordi de sannheter vitenskapen baserer seg på er uten mening i moralsk forstand".

Glimrende oppsummert. Mening oppstår på individuelt nivå, og rasjonalitet følger pent og pyntelig på.

Svar
Kommentar #4

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Har jeg forstått?

Publisert rundt 5 år siden

Her kun noen korte tanker og spørsmål til innlegget.

"Det kan føyes til at Vitenskapens litt kjepphøye forestilling om engang å kunne avsløre tilværelsens gåte, stå i kontrast til religiøse forestillinger om at Guds tanker er høyere enn våre menneskelige, (og vel derfor heller ikke kan omsettes i argumenter).

Når jeg her betegner Vitenskapen som kjepphøy, er det også ment som forklaring på at dens metafysikk har utkonkurrert den religiøse. Spørsmålet blir vel da hvorfor det har skjedd i ulike grad på forsjkellige steder? Hva består sekulariseringens metafysiske attraksjon i,..."

Ja den anerkjente vitenskapen står vel kanskje i slik kontrast. Men jeg har lest litt her og der, og har sett forskjellige filosoferinger om en universal intelligens, som eksisterer i mange flere dimensjoner, og derfor ikke kan kommunisere med oss. Men den er av denne verden. En slik sekulær metafysikk står kanskje ikke helt i kontrast til forestillinger om at Guds tanker er høyere enn våre?

Hva legges i spørsmål om attraksjon? Jeg har erkjent at jeg har en viss tro på gudstroen, og det er nettopp fordi den for mange kan være det mest attraktive under vanskelige livsforhold. Men Vitenskapens oppgave og ambisjon er ikke å lete etter det attraktive?

"og hva er dens dennesidige risikomomenter? 

....."Det logiske talent og den snusfornuftige erfaring har liten pedagogisk verdi i den moralske jungel vi mennesker er dømt til å leve i. Der er troen som rettesnor viktigere enn fornuften, og den utgjør sammen med moralen et enegget tvillingpar".

Når den metafysiske rasjonalisme likevel har fått overtaket på moderne menneskers ideologiske orientering, er det kanskje nettopp fordi de sannheter vitenskapen baserer seg på er uten mening i moralsk forstand. Vår tid har gitt beviselige innsikter høyere rang enn sannheter om tilværelsen vi selv må lete etter svar på. Det gir kanskje frihet og nytelser på kort sikt, mens troens moralske visdom baserer seg mer på forsagelsens gleder og pliktenes budskap. Sekulariseringens paradoks kan  kanskje bli "at selv om vi seijler vår skude på grun, så er  det dog deijlig at fare."

Moralen i denne pessimistiske erkjennelsen blir altså at livsløgnen ikke må bli tatt fra oss? At vi i forskjellige områder og kulturer finner forskjellige livsløgner, betyr så ikke annet enn at den gir forskjellige måter å overleve på - humane og barbariske? All spesiell elendighet vi må ta med på kjøpet rundt om i verden, trenger jeg vel ikke å fortelle noen om.

Men kan vi slippe unna å måtte godta sannheten? De aller fleste har godtatt som udiskutabelt at mennesket har utviklet seg fra lavere stående arter. Da blir et viktig spørsmål; hva som kom først; mennesket eller den frie vilje (for de som tror på den)? Hjerneforskningens avsløringer må vi ta inn over oss - men kunne hanskes med. Evolusjonens moralutvikling finner vi også hos dyr? Vi mennesker har også fått evne til å forbedre den? Vi trenger ikke å miste troen på mennesket. Jeg ser intet som tyder på at gudstro - selv den liberale - generelt gir et bedre liv.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Nå har vi det gående...
5 minutter siden / 37 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
6 minutter siden / 392 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Polariseringens pris
6 minutter siden / 392 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
11 minutter siden / 1060 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
12 minutter siden / 452 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
34 minutter siden / 1060 visninger
Oddvar Moi kommenterte på
Hvetekornets lov
43 minutter siden / 476 visninger
Arne Kristiansen kommenterte på
Hvetekornets lov
rundt 1 time siden / 476 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 392 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 2 timer siden / 392 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 3 timer siden / 670 visninger
Les flere