Spaltist Ann Kristin van Zijp Nilsen

Er ikkje sjølvutvikling noko for kristne?

Det er både nedlatande og eit bomskot å kalla folk si åndelege vandring for «hjemmelagd religionslapskaus til å nyte i nuet». Dagens sjølvutvikling har mange berøringspunkt med den gamle kristne arven.

Publisert: 13. jul 2012

Ingen veit kva kronprinsesse Mette-Marit skulle i India, men sidan ho reiste saman med ein buddhistisk meditasjonsvegleiar, rekna dei fleste med at det handla om sjølvutvikling.

Espen Ottosen, informasjonsleiar i Misjonssambandet og teolog, fann det føremålstenleg å markera kristenprotest: Slikt kan ikkje kristne gjera. Han er «skeptisk til at religion reduseres til et spørsmål om livskvalitet.» For eit menneske har «langt større behov for tilgivelse, nåde og frelse enn stressmestring.» Etter at utspelet fekk motbør, har Arild Romarheim, førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet, støtta Ottosen på grunn av «professorale nedlatende kritikker» og kalla han eit mobbeoffer.

NEDLATANDE BOMSKOT. Det er ikkje vanskeleg å vera samd med begge i at buddhisme og kristendom er djupt forskjellige av vesen. Og ein treng ingen teologisk grad for å sjå at kommersialiseringa i samfunnet også rammar den religiøse sfæra. Har ein særleg kjennskap til buddhistisk utøving, vil ein naturleg nok også kunna fortelja om destruktive sider. Dei fleste som kjenner kristenmangfaldet vil kunna gjera det same.

Problemet er det Ottosen og Romarheim i praksis seier til folk: Måten du søkjer etter sanning på er heilt feil. Viss du er stressa eller tom for krefter må du ikkje leita i gammal praksis eller visdom. Det du treng er å erkjenna at du er ein syndar som treng tilgiving og frelse.

Det er både nedlatande og eit misjonsstrategisk bomskot å kalla andre si åndelege søkjing og trusveg for «religiøse lettvintheter» eller ein «hjemmelagd religionslapskaus til å nyte i nuet». Ser ein ikkje at mange si autentiske leiting etter visdom, sanning og livshjelp – skjer på den måten i eit fragmentarisk, postmoderne samfunn?

DEL AV SKAPARVERKET. Det er visst lett å gløyma at kristendommen også har blitt prega av ulik filosofi og religiøsitet frå starten av. Polariseringa mellom kristendom og andre åndelege tradisjonar er også ei grov overforenkling av den djupe sanninga om Guds gode skaparverk. Som kristen trur eg at Skaparen har lagt ned lengten etter ein gudsrelasjon, og etter det som er sant, godt og vakkert, i alle menneske. Difor må mange religiøse uttrykk, filosofi og kunst, som resten av skaparverket, innehalda spor av nettopp han. Me lutheranar kallar dette den almenne openberringa av Gud.

Mange av Ottosen og Romarheim sine meiningsfeller seier endå tydelegare enn dei at alt som ikkje har kristen forstaving, er av det vonde. Dei er opptatt av markante brot og svart-kvite val: Anten er du for eller mot Jesus.

Ein finn sjølvsagt slike tankar i Bibelen, men ikkje slik at ein må forkasta Guds skaparverk, til dømes i form av visdom frå andre menneske.

HEILAGGJERING OG SJØLVUTVIKLING. Avvisinga av mulege rikdommar i andre religiøse vegleiingstradisjonar kan skuldast at tanken om heilaggjering er så fråverande i bedehuskristendomen. Ottosen ser ut til å meina at sjølvutvikling handlar om egoisme. Det er i så fall ei generaliserande nedvurdering av menneske sitt arbeid med deira eige indre.

Mange har sakna hjelp til å modnast vidare som eit åndeleg menneske i denne tradisjonen. Dei spør om heilaggjering kan bety noko meir enn å sjå kor stor syndar ein er. Dei som opnar seg for fleire sider av den kristne tradisjonen oppdagar mange berøringspunkt med det mange kallar sjølvutvikling og den gamle kristne heilaggjeringstanken, der målet er bli lik Jesus – både i motiv og handlingar.

STORT SKATTKAMMER. Areopagos arbeider med å hjelpa kyrkja og kristne samanhangar til å betre kunna møta utfordringane i dagens nyåndelege landskap. Me ønskjer å visa at kyrkja har eit stort skattkammer med skrifter og eldgammal åndeleg praksis. Denne arven kan hjelpa oss til å både falla på plass i oss sjølve, vera til stades i nået og modnast i forholdet til Gud og medmenneske – gjennom å søkja stilla, læra meditasjon og kontemplativ bønn.

Denne kunnskapen har kanskje gått hus forbi ein del av dei som ropar høgast i kristenskogen. Men ei rørsle som strekkjer seg langs heile den kristne aksen er i ferd med å gjenoppdaga den. Denne auser også av dei same allmenne kjeldene som buddhistar gjer.

Å vera kristen er ikkje å slutta å vera søkjande. Som på andre område av livet, ville det vera uendeleg lite tilfredsstillande å ikkje utvikla seg, eller oppdaga nye ting. Så viser det seg også at misjonssambandsfolk rører på seg. Ottosen har oppdaga kontintentaldrifta, Øyvind Åsland har oppdaga klimaspørsmålet.

Nå gjenoppdagar andre menn og kvinner i same kristne landskap åndeleg sjølvutvikling, noko Areopagos ser tydeleg i ulike fora. Og dei erfarer at det kan skje møte med alt som er sant og godt hjå andre menneske, både ein gammal kristen mystikar og ein moderne meditasjonsvegleiar. 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Jeg trykket bra-knappen

Publisert over 7 år siden

men jeg har lyst til å spørre:

Nå er det mange åndskristne som nevner Sør-Korea som ett vekkelsens land....men såvidt jeg har fått med meg, så blander jo koreanere og andre øst-asiatere ofte religioner....de blander KRISTENDOM med buddhisme, taoisme eller konfucianisme.....jeg har vært inne på dette før, men jeg vil gjerne ha ett svar;

Nemlig, hva synes de såkalte åndskristne her inne på VD, om religionsblanding? Og særlig når det gjelder deres brødre og søstre i Korea, Kina eller Japan?

 

Kommentar #2

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Jesus

Publisert over 7 år siden
Ann Kristin van Zijp Nilsen. Gå til den siterte teksten.

Denne auser også av dei same allmenne kjeldene som buddhistar gjer.

Å vera kristen er ikkje å slutta å vera søkjande. Som på andre område av livet, ville det vera uendeleg lite tilfredsstillande å ikkje utvikla seg, eller oppdaga nye ting.

Er altså ikke nok for å oppnå "selvrealisering"...hva nå DET er....

Legg også merke til at dette innlegget er satt opp som lesetips......som om kvasireligion er det nye for å oppnå lykke i livet....

Kommentar #3

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

buddhisme

Publisert over 7 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Legg også merke til at dette innlegget er satt opp som lesetips......som om kvasireligion er det nye for å oppnå lykke i livet....

er like lite kvasi som din helt,jahoo magog den skjeggløse

Kommentar #4

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Innertier!

Publisert over 7 år siden

Det er mer og mer sjelden jeg logger inn her, men nå fikk jeg skikkelig lyst til en kommentar.

Tillat en eldre herre som i mange år har kravlet seg frem og søker forening med guddommen langs de gamle kristne mystikeres avgrunner: Dette var BRA! Dette lover godt for kristendommens stilling i vårt land for den yngre generasjon. På kirkens mørkeloft ligger enorme skatter og støver ned. Frem med støvkluten og grav dem frem!

Kommentar #5

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Ann Kristin van Zijp Nilsen. Gå til den siterte teksten.

Å vera kristen er ikkje å slutta å vera søkjande. Som på andre område av livet, ville det vera uendeleg lite tilfredsstillande å ikkje utvikla seg, eller oppdaga nye ting.

Hei, det er ett viktig spørsmål du tar opp og det i en vanskelig tid.

Om man er kristen så er det fordi man har fattet en tro som gir ett nytt håp, i en annen form for kjærlighet som ikke er av denne verden. Johannes sa, "Jeg skal avta (bli borte) og Du (Gud) skal vokse (Gud i oss)". Leser vi om fallet ser vi at fallet er en løgn i vårt indre som oppbygger egoet (Jeget) ved å leve på stoltheten av seg selv. Det er å tro på seg selv og eget som ikke egentlig er sant og det er fallen syndig natur.

Alle religioner bygger på Jeget, Jesu tro viser oss noe annet enn oss selv.

Guddommelig natur er å elske sin neste som seg selv og for å leve ut dette må man fokusere på sin neste fremfor seg selv. Ja, såpass at ens neste er som en selv først, en oppofrer Jeget fremfor ens neste. Ikke for å løfte seg selv opp men fordi det er det rette i all ydmykhet. For at det skal fungere må også ens neste være slik, ellers går det ikke. Derfor om du er kristen så er du ikke av denne verden og har en grense der. Om grensen ikke er der vil den kristne tappes og ødelegges, derfor er det også avstand slik sett men avstanden er av kjærlighet til ens neste.

Guddommelig natur utvikler ikke Jeget men Guds natur i oss og i denne natur er det ren kjærlighet. I denne naturen søker man det som foreligger og det er bare uutgrunnelig godt. Jeget er uvesentlig og eksisterer ikke men i denne kjærlighet lever du bevisst og med full innsikt i Skaperens verk.

Religioner har ingenting å gi kristen tro men religioner har alt å vinne på å dø ut for så å omvende seg fra sitt selviske Jeg. Derfor er sann kristenhet å søke Sannheten og Livet der i.   

:-)

Kommentar #6

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Ann Kristin van Zijp Nilsen. Gå til den siterte teksten.

Det er både nedlatande og eit misjonsstrategisk bomskot å kalla andre si åndelege søkjing og trusveg

Alltid interressant å se alternativt søkende mennesker prøve å bortforklare at det er den gode følelse de søker..

førøvrig intet nytt, mennesker har i alle tider prøvd å skape seg en himmel på jord, hva de kaller dette himmelriket er forøvrig forskjellig, men at det er på innsiden av mennesket er hevet over enhver tvil...

Dette himmelriket bygger på den gode følelse..

Det Jesus sier er at himmelriket ikke er på denne jord, verken inni oss eller foran våre øyne, derfor ser man også at når Jesus tiltaler sin far så retter han ikke sitt blikk innover seg selv , men løfter det opp..

joh.11.41 Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.

Derfor står det i når Jesus lære apostlene å be at de ber til hans far i HIMMELEN og ikke den som er inni mennnesket selv..

matt.6.9 Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen!

All alternativ religion hva de enn kaller seg tilber himmelen inni seg, men sann kristentro forholder seg til kristi lære..

Kommentar #7

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Guds rike.

Publisert over 7 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

Det Jesus sier er at himmelriket ikke er på denne jord, verken inni oss eller foran våre øyne, derfor ser man også at når Jesus tiltaler sin far så retter han ikke sitt blikk innover seg selv , men løfter det opp.

Dine synspunkter høres fornuftige og riktige, du belegger dem godt og du er kanskje på linje med konvensjonell oppfatning. Men hvordan forstår du dette?: 

Luk.17.20. Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine; heller ikke skal de si; Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

 

Kommentar #8

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Luk.17.20. Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine; heller ikke skal de si; Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

vel..siden dette er de som søker himmelriket inni seg fremste argument, så blir svaret det samme jeg har sagt til alle som frembringer dette skriftsted..

Det ord som oversettes innen i eder i 1930 oversettelsen  , er også oversatt "blant dere" i nyrere oversettelser..da blir forståelsen mer i tråd med det øvrige Jesus sa om himmelriket..

Altså er ikke himmelriket inni oss slik gnostikerne frembringer bla. i det gnostiske thomasevangeliet, og er heller ikke der hvor hinduer og buddister beskriver det å være..som også (merkelig nok) er inni mennesket.

ellers bygger selvutvikling på det motsatte av det Johannes sa..han(Jesus) skal vokse og jeg(et) skal avta.

mao, er selvutvikling i bibelske termer å miste seg selv, for så å få noe bedre..

Det nyåndeligheten frembringer er åndelig egoisme og en innadsøkende navlebeskuelse, og jeg ser ikke at den moderne  nyåndelige gren skiller seg fra antikkens åndelige i forståelse av disse prinsipp dvs. de som gikk under navn som pnaumatikere og gnostikere.

faktisk vil jeg påstå at den moderne nyåndelighet er identisk med den antikke, bare med litt nyere og hippe klær, men på innsiden av klærne sitter slangens budskap det som han lovet adam og eva..

DU kan bli som Gud og kjenne godt og ondt..

Kommentar #9

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Kanskje de snart -

Publisert over 7 år siden
Ann Kristin van Zijp Nilsen. Gå til den siterte teksten.

Å vera kristen er ikkje å slutta å vera søkjande

tør å søke seg ut av det etablerte og skape det Ordet nevner :-)

Kommentar #10

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Ordet er -

Publisert over 7 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

Altså er ikke himmelriket inni oss

qereb.

Når vi tolker Bibelen via gresk er det er så lett for at det blir så gresk for oss, om du forstår.

Det hebraiske gereb (inne i - whitin) som er brukt i Luk 17:21, inneholder (inne i seg!:-) en åpenbaring av hva Himmelriket er. Himmelriket eksisterer ikke før minst to har koblet seg sammen i nestekjærlighet (der de to elsker den andre som seg selv), når en slik sammensmelting skjer vil Himmelriket skapes i sentrum av de to el tre som er sammen i enhet. Selve tilstanden "Gereb" bringer tilstedeværelsen av Himmelriket, uten et felleskap av en slik (gereb) kvalitet vil Himmelen forbli en tenkt forestilling. Ordet er aktivt (fritt og lysende), ikke lovisk (fanget i mørke).  

Alene, med hver vår oppfatning av hva ordet sier vil vi sitte på hver vår greske pidestall med en avgunn mellom oss, avgrunnen dannes av vår filosofiske tro, smelter vi sammen til en enhet vil kilden i sentrum (det som skjuler seg i enhet) renne som levende, forfriskende vann og utvikle oss.

Selvutvikling er umulig uten selv å dø, da blir vi ett, utviklet fra sentrum av. 

Kommentar #11

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Dine synspunkter høres fornuftige og riktige, du belegger dem godt og du er kanskje på linje med konvensjonell oppfatning. Men hvordan forstår du dette?:

Om vi tror Jesus er Kristus innebærer det at Han er vår Yppersteprest og Mellomman i dag. Vel, hvor er da Ypperstepresten og Mellommannen?

Jo, der opp i den himelske Helligdom som er i det Himmelske Jerusalem. Det er der oppe vi har vårt håp.

Så kommer det til oss troende her nede, vi er Guds Tempel og hvoredan kan vi forstå det?

Vel, Jesus er verdens lys og brød og i Temeplet som  prestene gikk daglig inn i hadde lys fra Gud og Han lyste opp brødet der inne. Det er fra den gamle pakts presteskap som nå er overtatt av den nye pakt hvor de troende selv er prestene. Vi troende opplæres og opplyses av Gud selv, på den måten bor Gud i oss og i ånden kommer vi frem for Faderen i Jesu navn, vår Mellommann, rett foran nådens trone i den himmelske helligdom. Dette rom er jo i det aller helligste, vi er det hellige. 

Kommentar #12

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Ulike mennesker, ulike veier.

Publisert over 7 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

Altså er ikke himmelriket inni oss

Oppfatter at ditt svar på mitt spørsmål er at dette handler om en feil oversettelse av bibelens orginaltekst. Greit nok.

Ser forøvrig dine poenger og er overbevist om at måten du tenker på er den rette - - for deg. Og at folk som har som sitt levebrød til stadighet å revidere bibelen kan finne på mye rart er jeg ikke uenig i. Men at de skal ha ført et par generasjoner nordmenn bak lyset på et såpass sentralt punkt som du synes å mene finner jeg heller tvilsomt. Mange forskere mener da også at 1930 utgaven er den  beste  i forhold til orginalteksten.

Men du reiser et interessant spørsmål som har ledet meg til å tenke at når Jesus uttaler seg som han gjør i mitt sitat snakker han til en bestemt gruppe mennesker. Han sier «Guds rike er inneni eder.» Han sier ikke f. eks. «Guds rike er inne i alle mennesker.» Dette kan forstås som at Guds rike er inne i noen mennesker som en mulighet for erkjennelse med det Jesus legger i det, men ikke i alle. 

Jeg er av den formening at siden Gud har skapt oss forskjellig har han også anvist oss ulike veier til seg og til gudserkjennelse. For de som har Guds rike inne i seg går veien  gjennom ens indre menneske og selvutvikling som trådstarter så udmerket tar opp. For andre går veien utover gjennom det ytre menneske og konkret virksomhet og ytre arbeid. Vi har ulike nådegaver.

Kanskje reflekterer klosterordnene en slik forståelse. F. eks. gjennom de mer lukkede kontemplative ordnene på den ene siden og de mer utadrettede som f.eks. predikebrødrene på den andre.

Så min konklusjon er at jeg velger å tenke at du tilhører «predikebrødrenes» vei til Gud, mens andre tilhører «den kontemplative» vei. Det betyr at du eier ikke Guds rike inne i deg på samme måte som jeg antar trådstarter gjør. Og det ene behøver ikke nødvendigvis å være mer høyverdig enn det andre.

Til Leif Opheim: Du ordlegger deg på ganske andre måter enn meg, men jeg fornemmer at vi befinner oss på samme bane. Jeg ser tydelige berøringspunkter.

Til Svein Nyborg: I denne sammenhengen handler selvutvikling om å dø fra sin natur, den man er blitt i sine tilpasninger for å skaffe seg trygghet i verden fra barnsben av. Alt dette må vekk, avsondres, for å skape den sjelens tomhet eller "sjelelige vakum" Gud kan fylle med seg, sitt vesen. Slik jeg så langt tenker. 

Kommentar #13

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Mange forskere mener da også at 1930 utgaven er den

jeg er stort sett enig med deg, men jeg er blitt mer og mer skepsisk til oversettelsene i 1930 utgaven som oversettes henholdsvis kjød og kjøtt på gresk er sarx kjøtt og viser til den kroppslige del av oss dvs kroppen..

men i denne oversettelse er sarx blitt delt opp i to dvs. en dualistisk vridning, hvor henholdsvis kjød da blir lik den mennesklige natur, og kjøtt blir da selvsagt kroppen..

Når det gjelder det du finner som godt  beskrevet om at himmelriket er inni dere, så ser man aldri at Jesus taler om dette som at det er på innsiden av mennesket, ergo må ordet "blant dere" være riktig..

Jesus frembrakte gjennom sitt fysiske nærvær Guds rike nært til dem ,hvor han prediket det han hørte faderen si til ham, og han videreformidlet dette til massene, og han gjorde det han så faderen gjorde blant  de syke som fysiske undergjerninger..

Ergo handler ikke himmelriket om å fylle seg selv med gode følelser og å dyrke seg selv gjennom åndelig selvutvikling, men å være lydig det som gis i hjertet, være lydig i de ferdiglagte gjerninger gå i det små, om det så bare er å gi ett glass vann til en stakkar..

Kommentar #14

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

For de som har tatt imot Jesus

Publisert over 7 år siden

”Inne i” (entos) kan også bety ”iblant”, som Geir Rune skriver. Akkuratt i denne samtalen som Jesus hadde med fariseerne så passer nok ”iblant” best, ettersom Guds rike ikke hadde funnet grobunn i fariseernes hjerte. I motsetning til fariseernes forventninger er Guds rike ikke ytre eller fysisk, i politisk forstand, men indre og åndelig.

Jeg har sjekket med diverse bibelfortolkninger/kommentarer angående dette verset.

Her kommer det fram at en av de grunnleggende sannhetene i NT er at Guds rike er den åndelige realiteten og kraften som er tilgjengelig for hver den som tar imot Jesus som frelser og herre. Å ta imot han, er det samme som å ta imot hans rike.

Alt skjer ved Guds nåde, tilgivelse fra synd og full gjenløsning gjennom Kristi kors. Jesus har allerede sendt Den Hellige Ånd inn i de som har tatt imot han, og det er bare på disse betingelsene at et menneske kan si: "Guds rike er inne i meg".

Kommentar #15

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Utvikling av den nye.

Publisert over 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

I denne sammenhengen handler selvutvikling om å dø fra sin natur, den man er blitt i sine tilpasninger for å skaffe seg trygghet i verden fra barnsben av. Alt dette må vekk, avsondres, for å skape den sjelens tomhet eller

Egentlig kan det være misledende å kalle det "selvutvikling" siden det selvet vi har (kjødet - basar) må avvises som uegnet til videre utvikling.
 Bibelen snakker aldri om vårt fysiske kjøtt, den animalse kroppen, men om kvaliteten på vår væren -den eksisterende tilstand vi er i og som er begrenset i varighet og potensial.
"Kjødet" el selvet vårt, den naturen vi har, er egoistisk styrt, dets egenskap er ønsket om å motta og i våre dager har vi drevet av vårt ego kommet til taket av hvor langt vi kan utvikle oss. Naturen /Skaperen tillater ikke større ubalanse og vil svare med motpress -derav alle katastrofer, depresjoner, ulykker og opprør rundt omkring, vi blir tom -for ideer, evne til å nyte det vi har, inspirasjon og løsninger på problemet.

Men det er vel dette du sier i uttrykket "sjelens vakum". I tomheten fødes vi på nytt -og det er dèn skapningen som må utvikles. Det nye Selvet er unnfanget av Skaperen -sjelen er en del av Skaperen- genetisk spirituell sæd sådd inn fra den øvre virkeligheten, er altruistisk og må med vår bevisste deltagelse utvikles -med hjelp ovenfra. Når vi avviser vår natur som utilfredsstillende skaffer vi rom i herberget, og lyset som kom ned får plass til å vokse, vi blir et nytt Menneske.

Men èr det det nye Selvet vi er bevisst, ja da er det selvsagt rett å kalle det selvutvikling, uten vi utvikler motsatte egenskaper av egoisme vil vår eksistens opphøre, tiden renner ut og det er snart ikke mer plass til oss som egoister, men som altruister vil vi skape en ny himmel og en ny jord med et hav av muligheter.

Den åndelige (spirituelle) søken vi er vitne til, og en del av, tyder på at vi, skapningen, alle som en er preget av et stort behov for en ny tilværelse, vi vil ut av Egypt.

Vår keitete måte å uttrykke oss på viser at vi ikke riktig vet hverken hvem vi er, hvor vi er el hva vi har å gjøre, men våre sukk og stønn (bønn om hjelp) besvares uavbrutt -og vi utvikles :-) Vi er i ferd med å bli så desperate at vi gjør hva det skal være for å finne frelse, også kristne tvinges til dette, vi søker oss ut av det etablerte for å finne det som er dypere skjult -i Ordet.

Kommentar #16

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

"Selvutvikling"

Publisert over 7 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Egentlig kan det være misledende å kalle det "selvutvikling"

Du har fullstendig rett. Det er ikke bare "egentlig misledende" det er fullstendig misledende. Gjennom det arbeid jeg kaller "avsondring" forlater man, døder man jo det som gjerne omtales som "selvet". Det blir selvfølgelig meningsløst å utvikle noe man har forlatt.

Når jeg kom til å bruke begrepet var det vel mest for å "joine inn" med trådstarter. Du er nok mer standhaftig enn meg, og takk for det.

Forøvrig deler jeg kjernen i din tenkning selv om jeg henter min "terminologi" fra den kristne mystikertradisjonen men jeg ser tydelige berøringspunkter. F.eks snakker mystikken om at "Gud føder seg selv i den avsondrede, tømte sjel, tømt for alt som er vår natur", det du omtaler som "ego". Går ut fra at ditt begrep sikter til menneskets egoisme. 

Kommentar #17

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

:-)

Publisert over 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Går ut fra at ditt begrep sikter til menneskets egoisme.

Finnes det annen egoisme?

Egoisme er ønske om å motta, det som mottas utvikler oss, siden det mottatte ikke tilfredsstiller oss lenge ønsker vi mer, dette er motoren bak all utvikling.

Den som søker Gud gjør det av egoisme, men han finner ikke det han søker uten å avsløre sin egoisme (som begrenser til denne verden), med en intensjon om å gi (tømt for denne verdens ånd -egoisme) åpner veien seg til den øvre verden. Guds Sønn kan fødes hvor som helst der det ryddes litt plass ;-)

("Verden": En verden er hva man føler på et nåværende tidspunkt, forhøyet oppfattet følelse fører til oppfatningen av en ny verden).

Trådstarter sier: "Nå gjenoppdagar andre menn og kvinner i same kristne landskap åndeleg sjølvutvikling, noko Areopagos ser tydeleg i ulike fora."

At vi ser hva vi holder på med tyder på at vår bevissthet om vår tilstand øker, da søker vi en høyere, vi er i ferd med å rydde plass og skape oss en ny verden :-))

Kommentar #18

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Cleaning up.

Publisert over 7 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Finnes det annen egoisme?

Du karakteriserer vært språk som "keitete" og har rett. Som regel blir det slik.

Jeg forstår deg slik at du legger omtrent det samme i ego, som i egoisme. At de er synonymer. Jeg har en liten vegring her fordi for meg er ego et psykoanalytisk begrep for en bestemt struktur i analysens personlighetsmodell. En struktur som er verdinøytral og rommer de fleste av de funksjoner vi trenger for å overleve. Våre verdier, samvittigheter osv. er lokalisert til vårt superego og våre drifter begjær osv. befinner seg i vårt id. ( "The seathing caldron") I denne sammenheng blir egoisme mer å betrakte som et trekk i vår karakter. Dette var uhyre forenklet, men håper du forstår hva jeg mener. Poenget er at jeg skiller mellom ego og egoisme. Men jeg forstår jo hva du mener

Et beslektet begrep er egosentrisme. Det handler slik jeg tenker mer om umodenhet og er typisk for 4-5 åringen og innebærer manglende evne til å "take the role of the other one." Altså på en måte en sviktende evne til å sette seg inn i og se hvordan en sak ser ut fra andre siden av bordet.

For å kverulere litt i all vennskapelighet: Min gode venn flatcoathunden Solan med etternavn Gundersen har i likhet med alle mine tidligere hunder det ved seg at de er til forveksling lik mennesker i at de gjør det som lønner seg og unngår det som ikke lønner seg. Deres egoisme er basis for all min hundedressur. Så ja. det finnes annen egoisme enn den menneskelige.

Håper dette bidro til en smule opprydding.

Kommentar #19

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Et økende Ego.

Publisert over 7 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Så ja. det finnes annen egoisme enn den menneskelige.

Egoisme er egoisme, men selvsagt finnes det grader, styrken varierer alt etter hvilken skapning vi gransker.

Ego er Ønsket om å motta, i praksis er det egoisme, å motta er egoets eneste egenskap, det kan ikke gi, er ingen Giver og har ikke altruistiske egenskaper.

I begynnelsen (Gen.1:1) var dette Ønsket lite, det mottok og materialiserte seg, det ble fysisk, et ubevegelig rike -mineralriket. Ønsket økte under påvirkning av "Ånden som svever over" og det organiske nivået voks fram (ble skapt), etter hvert som Ego / Ønsket økte enda mer utviklet det animalske riket seg. Der befinner din venn Solan Gundersen seg sammen med alle slags utgaver av animalske skapninger, også vi, vi er den skapningen som har utviklet et større ønske (Ego) enn noen annen skapning. En utvikling som har foregått over veldig lang tid.

Så kommer Bibelen og forteller oss hva som videre vil skje. I løpet av 6000 år vil Ego (Ønsket om å motta) vokse, utover de primære og godartete ønsker så som mat, sex og søvn, vil vi ønske å motta klær, hus, penger, kunnskap og makt, dette resulterer i den enorme "framgang" vi de siste 150 år har erfart. Denne framgangen bringer Naturen i ubalanse, vår framgang har gått på bekostning av Naturens evne til å gi gode levekår for all skapning, vi den intelligente og kommuniserende skapningen (på toppen av skaperverket?) er nå så egoistisk at han er en fare for balansen i helheten. Hunder og andre animalske skapninger (fx mennesker som lever i pakt med Naturen) med et lite ego, gjør ikke slikt som vi kan finne på, hverken mot individer av egen rase eller Naturen ellers.

Vårt Ego er nå så stort at intet tilfredsstiller oss lengre, vi har nådd taket, en gigantisk egoisme resulterer i en bunnløs tomhet, ingenting av de gaver han mottar fra Giveren tilfredsstiller, vi ender opp sukkende og stønnende som Folket i Egypt, vi starter vår søken etter en selvutvikling av vårt høyere Jeg. Med egoismen som en overvunnet Farao (druknet i kunnskapen om Gud) bruker vi denne tidligere onde "Kongen" som en lydig tjener til å oppsøke Giveren, vi vil ha Giveren siden gavene ikke er tilfredsstillende lengre.

Som kristne kan vi være lykkelig over å ha brutt de begrensninger, murer og bommer kristendommen satte foran oss, vår egoisme er større enn før, men med en intensjon om å gi kan vi utvikle oss opp fra det animalske nivået og bli Mennesker.

Naturen med stor N er i Bibelen synonymt med Skaperen.

Mennesket med stor M er i Bibelen synonymt med en spirituelt kommuniserende skapning identisk (lik) Gud -adam av ordet Domeh betyr lik Saperen.

Det er givende Morten når noen demonstrerer kristendommen i all sin loviskhet, men enda mer utviklende når en som du setter lyset på enkeltpunkt -tusen takk for din tid. (Jeg kan ikke skrive uten at jeg ser noe, da er det gøy i allefall for egen egoistisk del ;-))

 

Kommentar #20

Henrikke Wilhelmsen

0 innlegg  70 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

matt.6.9 Slik skal dere da be:

Tror du himmelen er fysisk og objektiv? Kan ikke himmelen bety at Gud er opphøyet ? Jeg tror Gud er både inni og utenfor. Inni og utenfor er begrepet vi bruker i forhold til fysiske objekter. Gud er hevet over det og er overalt, som en himmel dekkende. Det er vi mennesker som opplever at vi er innadvendte eller utadvente og det er det som er avgjørende om vi opplever Gud som inni eller utenfor.

Jeg har forstått det slik at om vi er mest ukjent med den ytre verden vil Gud oppleves der og trekke oss ut i dette for å bli kjent med Gud i sentrum av alt det skapte i våre omgivelser. Til å kunne se Gud i menneskers indre og som bak alle ting. At Han står bak sitt skaperverk.

Om vi derimot er ukjent med vårt indre vil Gud oppleves som å befinne seg der for at vi skal bli kjent med det som er der.  For det er via det som er mellom oss og Gud vi blir kjent med Gud, ved å se at Gud ikke er dette som er mellom ser vi Gud som uavhengig og alt annet Gud er.

Jeg ser det som stor synd å påstå at andres tro er feil eller underlegen ens egen. Jesus ville aldri ha sagt noe slikt. Gud ser hva våre hensikter er. Som man dømmer andre skal man selv bli dømt.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere