Kommentator Johannes Morken

Redaktør

Vil legges i minnelund for ikke å være til bry

Stadig flere vil gravlegges i minnelund der det offentlige har ansvar for stell og vedlikehold.

Publisert: 13. jul 2012 / 1059 visninger.

En av årsakene er at mange eldre ikke vil være til bry for familie og pårørende.

– Mange forteller meg at de ønsker å bli gravlagt i en såkalt navnet minnelund slik at neste generasjon slipper å tenke på at graven må stelles og vedlikeholdes. De mener navnet minnelund er et verdig og godt alternativ for dem, sier plan- og anleggssjef Torhild Hovdenak i Kirkelig fellesråd i Trondheim. Trondheim kommune var blant de aller første som startet opp med navnet minnelund for nærmere ti år siden.

Det skriver Vårt Land i dag. Du kan lese mer i avisens nettutgave.

HVA MENER DU OM MINNELUNDER? BØR VI TENKE SLIK FOR IKKE Å BLI TIL BRY FOR VÅRE ETTERKOMMERE?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ikke til bry eller ikke ta opp for mye plass

Publisert rundt 5 år siden

Det er nok mange ulike grunner til at mennesker velger ulike løsninger for hva som gjøres med restene av dem når døden har innhentet enn.

En ustelt grav kan være en grunn til at man velger en løsning som ikke pålegger de som er i live stell og pass av en grav. Miljøhensyn kan være en annen grunn for at man ikke ønsker å bli begravet i en tradisjonel kistegrav.

En minnelund er uansett ikke anonym slik man kan få inntrykk av det i Vårt lands nettutgave. Et søk på personnavn vil gi treff på personer som er begravet i umerkede minnelunder. Så forskjellen mellom navede og anonyme minnelunder er vel i så måte bare at man setter opp et lite navneskilt på dertil egnet plass.

Personlig vil jeg helst bli destruert og viderebehandlet slik at mine levninger ikke tar opp plass eller skader miljøet. De minner om meg som lever videre hos andre finnes i deres hoder og i ting jeg eventuelt har etterlatt meg og slik jeg ser det ikke i et navn på en stein på en gravplass.

Fellesgraver bør etter mitt syn legges utenfor byer og tettsteder slik at friarealer på slike steder kan benyttes til glede for de levende og ikke som arealkrevende dødsmonumenter om de som har gått bort.

Vi som mennesker enten vi tror eller ikke har det til felles at når vi dør har våre kropper utspilt sin rolle. Minnene om oss har tidsbegrenset varighet og forbeholdes historikerne for noen få og glemselen for de fleste når samtidsvitnene også har gått bort.

At noen organisasjoner ser på gravplasser som del av sin virksomhet og muligens også del av sin opprettholdelse av en maktposisjon er en annen diskusjon. På den annen side kan det jo virke som om trådstarter vinkler innlegget på en slik måte at den skal vekke følelser og styre den i en bestemt retning.

Svar
Kommentar #2

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Mor ligger i fellesgrav. Helt OK for meg.

Men jeg ser en nærhet hos folk som har gravstener. Jeg tror ikke at de føler det som en plikt eller byrde, men som en litt trist glede å oppsøke denne nærhet.

Ikke vil jeg ta den fra dem.

Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

140 innlegg  18003 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Når timen kommer for min tarv

du sørge skal som takk for arv

skrev Ibsen. Og sant å si; såpass må vi da klare å gjøre for våre avdøde? Stelle en grav et par ganger om sommeren, vanne litt en gang i mellom. Følelser er ok å leve med. Vi lever ikke som øyer helt for oss selv. Vi har en rot, en arv og en fremtid. La det være en del av samfunnskontrakten av vi steller graver så langt vi evner.

Svar
Kommentar #4

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Makt og symbol i gravplassen

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Vi har en rot, en arv og en fremtid. La det være en del av samfunnskontrakten av vi steller graver så langt vi evner.

Min oldemor ble lagt i en grav og etter henne ble hennes søster lagt der. Min bestefar var nok ikke like glad i sin far, min oldefar, for han fikk ikke ligge sammen med sin kone og hennes søster men ble plassert på minnelunden litt bortenfor. Selv valgte min bestefar å putte sin andre kone, hun han fant mer passende enn den han hadde to barn med og stakk av fra, i denne graven og han ble selv gravlagt der.

Med andre ord kan man bruke graver til så mangt ikke bare til å sørge ved men like mye til å gi et siste spark til avdøde om man føler for dette. Det kan nok være greit for mange å sørge for et siste ønske før man avgår med døden og håpe på at det blir fulgt.

Men som sagt diskusjonen føler jeg at er mer myntet på kirkens behov for å oppretthodle sitt tilnærmede begravelsesmonopol. Det er jo sammen med dåp og konfirmasjon noe av det tydeligste kirken holder på med og som favner om flest mennesker. Rakner denne tradisjonen er det nok et tegn på at kirken er i alvorlige problemer.

Svar
Kommentar #5

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

jeg har sluttet å betale

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

skrev Ibsen. Og sant å si; såpass må vi da klare å gjøre for våre avdøde? Stelle en grav et par ganger om sommeren, vanne litt en gang i mellom. Følelser er ok å leve med. Vi lever ikke som øyer helt for oss selv. Vi har en rot, en arv og en fremtid. La det være en del av samfunnskontrakten av vi steller graver så langt vi evner

for gravene til min far og mor-de blir slettet.de har uansett aldri vært der-og ikke jeg heller.jeg og min kjære skal kremeres og strøs.vet at kirken dyrker zombier

Svar
Kommentar #6

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2246 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jeg får lyst til å stille spørsmål om hvilken omtanke og godhet de (nå) døde har vært utsatt for fra sine pårørende når de levde - når tankene er at de nærmeste ikke vil ha interesse av å stelle et gravsted hvor et familimedlem ligger? Forteller en del om vår tid og våre prioriteringer...

Svar
Kommentar #7

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

nei

Publisert rundt 5 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.

Jeg får lyst til å stille spørsmål om hvilken omtanke og godhet de (nå) døde har vært utsatt for fra sine pårørende når de levde - når tankene er at de nærmeste ikke vil ha interesse av å stelle et gravsted hvor et familimedlem ligger? Forteller en del om vår tid og våre prioriteringer..

for meg sier det at jeg ser på gravlegging som noe barbarisk.de døde har aldri vært i de gravene de legges i.kun restene

Svar
Kommentar #8

Njål Kristiansen

140 innlegg  18003 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.

Jeg får lyst til å stille spørsmål om hvilken omtanke og godhet de (nå) døde har vært utsatt for fra sine pårørende når de levde - når tankene er at de nærmeste ikke vil ha interesse av å stelle et gravsted hvor et familimedlem ligger? Forteller en del om vår tid og våre prioriteringer...

Et godt spørsmål. Jeg har mine tre nærmeste i to graver rett ved siden av hverandre. I løpet av året bruker jeg knapt to timer på stell, samtidig som jeg naturligvis tar meg frem og tilbake innen et tilsvarende tidsrom. Det skal godt gjøres for et hvert menneske å ikke ha f.eks. fire timer i løpet av året for å stelle gravene. Vil man være smålåten kan man regne det ut ned til en ettermiddag på nettet, et pub-besøk eller to, eller to ganger til messe med tilhørende kirkekaffe. Jeg tror noe av perspektivet på betydningen av andres og eget liv er borte om man ikke skulle evne såpass i rørig alder.

Vel, jeg har også en grav jeg burde ha tatt meg mer av, men den er så utenfor allfarvei og så vanskjøttet nå at den heller får slettes når tiden snart kommer. Løpet er kjørt liksom, men ok, jeg kunne hvis jeg ville. De bare ble meg så fjerne at jeg lot dem gå i glemmeboken. Men jeg kunne hvis jeg hadde prioritert. Det skal litt til for å glemme eller ønske å glemme sine nærmeste SÅ grundig at det aldri skulle passe. Mea culpa!

Svar
Kommentar #9

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Forteller ikke meget

Publisert rundt 5 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.

Forteller en del om vår tid og våre prioriteringer...

Ulike kulturer har ulike skikker, at skikker endres betyr ikke mer enn at man gjør ting på en annen måte. Ser man gamle gravminner ser man at rike mennesker hadde store stener, fattige hadde forlengt bortråttnede trekors.

Var den rike mer elsket og savnet enn den fattige?

Men som nevnt før dette er en styrt diskusjon hvor man langt på vei fronter den kristne begravelse og ikke minst den kristne tradisjon og begravelsesoppfattning. Ved å antyde at de som ikke følger denne tradisjonen er mennesker som ikke savner de døde eller var glade i dem er man med på å fastspikre oppfattelsen av at kun den kristne tro og virke viser veien til kjærlighet og godhet mellom mennesker.

Det er vel også slik at man med et gravsted langt på vei mer viser for andre enn man i det hele tatt forteller om eget savn og følelser. Litt som hvem som har den fineste bilen i oppkjørslen.

På den annen side er det mange som synes det er godt med en grav å gå til. Det må de få lov til på lik linje med at de som ikke har et slikt behov bør få  lov til å velge uten at de skal bli beskyldt for hjerteløshet eller hva det nå skal være.

Svar
Kommentar #10

Ivar Kvistum

1 innlegg  32 kommentarer

fint, egentlig

Publisert rundt 5 år siden

Min kone og jeg hørte en reportasje om de "navnede minnelundene" på radio. Nå har vi begge ambisjoner om noen år til på planeten, men vi var skjønt enige om at det hørtes fint ut. Vi er leilighetsmennesker, bor i en fireroms Obos-kåk i fjerde etsje. Egentlig er det bare rett og rimelig at vi også gravlegges i leilighet. Obos, også i døden. Enebolig er reaksjonært, både i livet og døden.

Spøk til side.

Jeg synes ikke dette skal skandaliseres, slik VL legger opp til ved å fokusere på frykten for å være til bry. Navnede minnelunder er helt i orden. Ordningen er en praktisk, verdig og vakker respons på behov i vår tid. Skikkene endres med kulturen og tiden. Heldigvis. Hvis ikke, hadde vi fortsatt insistert på at rikfolk skulle gravlegges nærmest kirkeveggen, under prangende monumenter.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
14 minutter siden / 5957 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
21 minutter siden / 3919 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Det evige livet og fortapelsen
37 minutter siden / 706 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 1 time siden / 3919 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Den uutryddelige synden
rundt 3 timer siden / 608 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3919 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5957 visninger
Roald Øye kommenterte på
Det er makt i de foldede hender.
rundt 4 timer siden / 1251 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3919 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3919 visninger
Rune Holt kommenterte på
Tjukke i huet som makrell
rundt 5 timer siden / 436 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 285 visninger
Les flere