Verdidebatt

Ad helvetesforestillingene

Sjelden har jeg fått bekreftet språkfilosofen Wittgensteins to viktige postulater bedre enn da jeg leste Normisjons-debatten om Helvete i avisen 9. juli.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det første av disse er at metafysiske begreper ikke bør tillegges en mening før en har bestrebet seg på å oppklare den forvirring de skaper gjennom selve språkbrukens forføring av tanken.

Det andre er at språk og begreper ikke avspeiler noen virkelighet, men tvert om skaper forestillingene om den samme virkelighet.

Det vil si at enten en er rettroende kristen elle bekjennende ateist står en – enten er vil det eller ei- overfor sitt eget innhold i det helvetesbegrep som skapte uenighetene. Normisjons -debatten røpet dette klinkende klart.

Selv i vår opplyste tid er helvetesforestillingene uunnværlige, enten de står for religiøs

dogmetro eller menneske skapte tragedier. Ateisten Hope mener - i dogmatisk troskap til den liberale snusfornuft - at det er inkonsekvent å tro at en allmektig god Gud kan sende noen på evig straff i Helvete. Han bruker et for meg ubegripelig bilde på dette ved å hevde at det innebærer at Gud utsetter jødiske Holocaustofre til fortsatt evig pine i Helvete

En bekjennende kristen mener at helvete står som symbol på det gudløse. En annen reflekterer over at forestillingen om helvete florerer til det meningsløse i moderne dagligtale. En vestlandsk kulturjournalist overlater til Gud selv å fortolke Helvete. Hun mener vel at vi mennesker bør forholde oss til spørsmålet slik Wittgenstein anviser: Om det en ikke kan ha klare forestillinger, bør en forholde seg i taushet.

Noe av den samme holdning har vel også Normisjons leder. Men selv om helveteslæren også for ham skaper motsetningsfylte dilemmaer, har han flere kloke tanker, som likevel gjør det mulig for ham å tro at livet har to utganger.

Min litt sarkastiske refleksjon til dette mangfold av meninger om og motiver for helvetesforestillingene er følgende: Hvorfor kan vi ikke her være virkelige tolerante i sakens anledning og la hver især bli salig eller usalig i sin forestilling av hva helvete står for ?

Vi må i Guds navn også innrømme at helvete i språklig forstand har vist seg uunnværlig for det opplyste mennesket: det være seg ateister, troende, radikale eller konservative.

Historiens røst tilsier at det drabelige oppgjør om saken i l950 -årene mellom Hallesby og Schjelderup har løpt ut i sanden. Utgangspunktet for deres forrykende uenighet var en konkretistisk forestilling om Helvete. Tar en derimot utgangspunkt i at Helvete er en forestilling enhver kan gi innhold etter egen tro og overbevisning, blir debatten om dens levedyktighet virkelig interessant. Den kan lære oss at forestillingene om Helvete er mer

levedyktige jo mindre de er klistret til et konkret meningsinnhold. Da blir de også mer virkningsfulle overfor både troende og tvilende.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt