Blind på høyre øye

Innleggene om Unge Venstres motvilje mot forbudsmoralismen viser at Unge Venstre og KrF er uenige om hvorvidt moralske dilemmaer bør styres av offentlige forordninger og formaninger. Slike debatter virker på meg snevert begrensede til temaer som er gjenstand for avisenes kollektive oppmerksomhet. De underliggende premisser for uenighetene blir som regel forbigått i taushet.

Et hederlig unntak var å lese i Vårt Land 2. juli, en kronikk om «det hellige» og helsevesenet. Her skrives at den private uansvarlighet forutsetter en blind tro på at politi og helsevesen skal råde bot på de ubehagelige følgene av menneskelig lettsindighet.

Moraliseringens kirkelige mørkemenn er i vår tid fordrevet av verdipluralismens riddere som mener at det finnes terapi for alt. De har gjort helsevesenet til en ny folkekirke. I politikken er det samfunnets ansvar at sosiale problemer ikke oppstår, og politikkens forsømmelser at de ikke rådes bot på. Den private ansvarlighet ansees å være utenfor politikkens domene.

Unge Venstre-lederens «ekstreme liberalisme» er politisk blind på det ene (høyre) øye. Unge Venstre-lederen overser at de liberalismens frihetsidealer fører til at offentlige vesener som politi og helsetjeneste må gripe til moralske pekefingre for å motvirke de private lettsindigheters sosiale ubehag. En kan ikke ville avvikle den offentlige moralisme uten samtidig å ville skjerpe den private. Unge Venstres politiske skylapp er at de overser at velferdsstaten ikke kan råde bot på de problemer deres nyoppfunne frihetsidealer fører med seg.