Arne Ørum

6    17

Palestinske myndigheter sprer hat, demoniserer Israel

Er det virkelig slik at palestinske myndigheter gjennom ulike medier som de kontrollerer, er med på å spre hatpropaganda, demonisering av Israel og antisemittisme? Svaret er dessverre ja.

Publisert: 9. jul 2012 / 9686 visninger.

En bok som dokumenterer at palestinske myndigheter er med på å spre hatpropaganda, er nylig utkommet på norsk: Dobbeltspill – sviket mot fredsprosessen, skrevet av Itamar Marcus og Nan Jacques Zilberdik fra Palestinian Media Watch (PMW). 

Det israelske instituttet Media Watch fanger opp og dokumenterer det meste av det som slippes ut gjennom palestinske nyhetsmedier, på TV, i fredagsprekener ved moskeene og i skole- og barnebøker. De følger også nyhetsmedia i en rekke andre arabiske og muslimske land. 

Propaganda? Ja, dette blir selvsagt propaganda for israelerne: Man kan ikke forvente at dette instituttet skal presentere ulike anti-israelske, hatske utspill på en mest mulig balansert og objektiv måte. Man kan ikke uten videre forvente at israelere skal strekke seg særlig langt for å forklare, bortforklare eller bagatellisere en endeløs rekke av uttalelser og intervjuer i media, tekster fra barnebøker og prekener som bare er egnet til å bekrefte og styrke fiendebilder – på begge sider.

Ubehagelig lesning. Men selv om presentasjonen av materialet fra palestinske kilder hadde vært mer balansert og ikke tilrettelagt, slik det er, til støtte for bestemte politiske analyser og konklusjoner, ville stoffet uansett representert en formidabel utfordring: For palestinerne selv, men også for den pro-palestinske opinionen og for alle dem som på en eller annen måte har vært involvert i arbeidet for en israelsk-palestinsk fred.

For dette er ubehagelig lesning. Her er det tekster som ikke bare fornekter Israels rett til å eksistere, men som avviser en flertusenårig jødisk historie og et nærvær i landet, som ser frem mot en fremtid uten Israel, og som sier at det er en religiøs plikt å kjempe mot Israel.

Det er vel å merke ikke representanter for Hamas som siteres her, det er fremtredende representanter for de palestinske myndighetene (PA). En av dem er den palestinske religionsministeren som definerer konflikten med Israel som religiøs, og sier at ribat (strid for å beskytte Islams hus) er en plikt. Forfatterne ønsker å vise at en slik retorikk nå er vanlig også blant mer mainstream-palestinere og i media og kulturkanaler som er kontrollert av PA.

Radikal islamisme. Imidlertid er det lite i boken som peker mot en nokså åpenbar forklaring på at en slik retorikk er mer vanlig i dag enn for 20 år siden. Det kan ikke herske særlig tvil om at fremveksten av radikal islamisme er en forutsetning for dette. Boken inneholder et utall av sitater fra fremtredende geistlige som oppfordrer til hellig krig (jihad), og som gjentatte ganger refererer til hatbudskap fra Hadith. «Kampen mot jødene vil sannelig komme… Profeten talte om den i mer enn én hadith. Oppstandelsen vil ikke komme før de troende [muslimene] seirer over etterkommerne av aper og griser [jødene] og de utslettes.» (Mohammed Abdul Hadi Lafi, ansvarlig for religionsundervisning, Religionsdepartementet i PA).

Boken inneholder også flere eksempler på hvordan fremtredende representanter for palestinske myndigheter hyller selvmordsbombere og terrorister, slik som henholdsvis Ayyat Akhras, en kvinnelig selvmordsbomber, Yahya Ayyash, «Ingeniøren», som sto bak produksjonen av bombebelter, og Abu Daoud, som var med å planlegge München-massakren under OL i 1972. 

Bortforklaring. For mange av oss i den pro-palestinske opinionen har over tid lagt merke til hatefulle ytringer med innslag både fra middelalder og antisemittisme – uten å reagere særlig på det. Det er blitt fortiet, bortforklart og bagatellisert. Fortielsens bortforklaringsmodeller ligger der: Da handler det om Jordens fordømte, den svakes rett og de undertrykte som alltid har rett. Man har sagt at radikale islamister ikke egentlig mener det de sier, eller at sitatene er tatt ut av sin kontekst. Særlig på den politiske venstresiden behersker man dette med bortforklaringsmodeller.

Den israelske overmakten over palestinerne er brutal, og dette har aldri vært tydeligere demonstrert enn gjennom det som har skjedd etter Oslo-avtalen. Israelerne kunne fortsette utbyggingen av Vestbredden i rekordtempo. Vi har sett kartene over hvor lite som er igjen til et fremtidig Palestina - som blir stadig mer usannsynlig. Vi har sett separasjonsmuren, vi har sett innestengingen og ydmykelsen av palestinere. Vi har sett at radikale islamister fikk vind i seilene fordi Arafat og hans folk fremsto som korrupte. De oppnådde ikke noe i forhandlinger, og gikk fra den ene ydmykelsen til den andre.

Rettferdiggjøres ikke. Men verken den palestinske desperasjonen eller fremveksten av radikal islamisme kan rettferdiggjøre den hatefulle retorikken som har utviklet seg på palestinsk side. 

Vi har sett og ser stadig aggressiv retorikk fra israelsk side. Israelske statsmenn har benektet palestinernes eksistens og deres tilknytning til landet. Vi har sett at israelske militære har omtalt palestinerne som kakerlakker. Vi husker hvordan det israelske feltrabbinatet ga soldatene i Libanon anvisninger fra Josvas bok. Vi har sett hvordan religiøse settlere har tatt seg til rette i okkuperte områder, på Vestbredden og i hjertet av Øst-Jerusalem. Men heller ikke dette rettferdiggjør den retorikken vi nå har sett på palestinsk side. 

Hva skal vi si? Bokens største svakhet er at forfatterne har gjort det til et hovedpoeng å påstå at det er palestinerne ensidig som har sveket fredsprosessen. Andre temaer som er problematiske, er at forfatterne kritiserer palestinere for å «fabrikere» en historie om en tilstedeværelse i landet siden oldtiden, og for å benytte kart som omfatter hele det historiske Palestina, og derfor ikke inkluderer Israel. Israelerne har vel selv ikke klart definerte grenser (på sine kart), eller et klart område som skal bli til et Palestina? Her hersker det vel en gjensidig palestinsk-israelsk maksimalisme. Beskyldningene om «fabrikering» av historiske røtter og et mangetusenårig nærvær i landet er også et par av mange andre gjensidige beskyldninger. 

Aggressiv. Jeg forventer ikke at denne boken skal bli en bestselger på Tronsmo bokhandel i Oslo. Men jeg håper at den aggressive og hatefulle retorikken som har utviklet seg i det palestinske miljøet, særlig gjennom de siste par tiårene, vil bli satt på dagsorden i det pro-palestinske miljøet. Hva skal vi si til våre palestinske venner om dette? Hva med et møte på Litteraturhuset?

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 9. JULI 2012.

Bildet viser mufti Muhammad Hussein som under 47 års-jubileet for Fatah i januar siterte Hadith som begrunnelse for å drepe jøder.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #101

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.

Vel, selv om du ikke er part i saken så er det du som har lansert en mulig fredsløsning og da er det slettes ikke irrelevant hvilket syn/ hvilken holdning du serverer oss når det gjelder palestinerne.

Nå må du misforstå meg rett Solveig. Hele det første avsnittet i forrige innlegg er en prediksjon av hva som vil skje om og hvis knyttet til et evt grensesamarbeid, og det er i den sammenheng min holdning ikke vil ha særlig betydning for verken palestinere eller israelere. Der, i det konkrete eksemplet, vil realpolitikken råde, og da trolig slik jeg har predikert, at Israel takker for følget, og overtar kontrollen igjen. Jeg personlig vil hevde en slik tilbaketrekking av privilegier vil være negativt. Ikke bare for de mange palestinske sivile som da trolig vil møte et enda strengere grenseregime enn i dag, men også for Israel, fordi det vil gi palestinerne et argument mot Israel i den politiske diskursen. Du må altså skille mellom hva jeg predikerer vil skje ut fra hvordan jeg leser konflikten, og hva jeg ideelt sett skulle ønske kunne skje - og det er altså i en slik sammenheng mine holdninger betyr lite.

Derav behovet for et strengt og tydelig regime som nevnt videre i partenes og verdenssamfunnets behandling av en evt fredsprosess, for nettopp skape andre virkemidler enn at Israel, gitt forrige eksempel, avslutter samarbeidet. Et tiltak kan feks være at internasjonale styrker overtar ansvaret fra palestinerne, og at palestinske myndigheter mister det handlingsrommet de hadde, uten at palestinske sivile blir skadelidende ved en strengere kontroll. Tilsvarende må en ha incentiver som slår inn feks ved en hurtigere implementering av konkrete fredstiltak, en belønningsordning. Feks knyttet til avvæpning av militante grupper, konkrete avtaler om endelig grensegang etc etc.

 

Svar
Kommentar #102

Solveig A. Wahl

20 innlegg  2667 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Hans Edvard Tyve. Gå til den siterte teksten.

Nå må du misforstå meg rett Solveig.

Jo da, jeg tror jeg forstår nå og jeg har forstått deg helt riktig: Ut fra en helhetsvurdering ser jeg at du på den ene siden forstår at sivile på begge sider i all hovedsak vil i kunne tenkt seg en fredelig framtid (#72). Du sitter dessverre ikke på fasiten (hvem gjør det?), men at du likevel ser mye kunne vært gjort, både på mikro og makronivå for å bedre forholdet mellom israelere og palestinere og kunne tenker deg prøvd ’en ordning der israelske og palestinske sikkerhetsstyrker i fellesskap hadde samarbeidet om grenseposter og checkpoints kunne vært verd å prøve ut, fordi de da må stole på hverandre.’ Men så illustrerer du at du ikke har tillit til palestinere ’Om tilliten i et slikt system brytes, får man også i det minste illustrert behovet for det eksisterende’

I #102 snakker du så om ”realpolitikk” – Ut av teksten forstår jeg at realpolitikken du snakker om er lik status quo.

 

 Jeg avslutter herved min smaltalk med deg. Ha en fin dag, Hans

Svar
Kommentar #103

Solveig A. Wahl

20 innlegg  2667 kommentarer

Fredsarbeid

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Gode samtaler, fellesskap rundt de helt enkle opplagte og banale elementene først. Sette seg sammen, finne ut hvordan man gjør det på ulike fellespunkter. Hamre frem en mosaikk.

Tok i går kveld en femminutters lang spasertur til min venninne – til henne som har vært 3 mnd i Hebron. Jeg kan fortelle deg, Njål (#93), at gode samtaler mellom israelere og palestinere over muren eller gjerder skjer. Om man ikke kan komme til hverandre, brukes dagelige mobilsamtaler, forteller hun. På stedet der israelittene ble traumatisert av raketter og Israel svarte med intens bombing av Gazastripen (ingen journalist humanitære organisasjoner hadde adgang), sto folk på en høyde og så. at Gaza brant. Mange tok avstand og var dypt bekymret og forferdet over denne fremferd. De visste jo at også der var barn, kvinner og gamle mennesker som ble rammet uforholdsmessig hardt. Nå har de to folkeslag skapt personlige kontakter over grensen … pr mobil!

Så, før jeg fikk åpnet munn sa min venninne rett ut at israelittene er et dypt splittet folk. Vi har alle hørt om steinkastende palestinsk ungdom. Men det hun opplevde var episoder der bosettere kastet stein og søppel på palestinere og palestinsk eiendom. Det bor mange jordeiere sør for Hebron, i byen Jatta. Disse har forlatt sine hjem, slått opp telt på sine jorder og gravd brønner der. Der bor de, gjeter sine sauer og steller jorden. Erfaringen viser at om de ikke selv er tilstedet, jager bosettere vekk dyrene og bruker jordene. Bosettere har tidligere fjernet oliventrær og satt fyr på områder. Menn kler seg nakne og dukker ned i drikkevannsbrønner. Min venninne sa rett ut at noen av bosettere er rene kriminelle.

Ille var det også å høre at mange palestinere har resignert. De klarer ikke å bry seg lenger at israelske flagg er plantet på deres hus og grafitti slagord på deres husvegger sier ”gas the Arabs”.

 

Vel, det får holde for i dag.

 

 

Svar
Kommentar #104

Njål Kristiansen

140 innlegg  18013 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Ikke noe av dette er nytt for meg. Hvis du ser på eldre kommentarer fra meg går det igjen at jeg referer til tiden før Intifada I, i 1983. Da eksisterte det (nesten) en så harmonisk situasjon at man var begynt å økonomisk sameksistere i stor grad. Samfunnet var i ferd med å veve seg sammen til et litt anderledes fellesskap enn hva man hittil hadde sett. Dette kunne ikke krigeren Arafat godta for han ville ha en arabisk fred på israelsk jord med seg selv i førersetet, og han veltet det hele ved sin retur fra Tunisia. Siden har man aldri evnet å vende tilbake til denne posisjonen.

Ca 70% israelere er for fred i noen form. Dagens regjering har et flertall i Knesset fordi Netanyahu inngikk et kompromiss om en regjeringsplattform med mer høyreorienterte partier. Det er diskutabelt om han hadde mandat fra folket til å gjøre dette, men jeg regner med at de var klar over hva de ville få om han ble valgt. Andre konstellasjoner lot seg den gang ikke gjøre å få på føttene. Nå ligger det an til nyvalg neste år, og det kan være en fordel. Hvis de som vil ha fred kjenner sin besøkelsestid da kan ting endre seg. MEN det er ikke bare fred som er viktig i Israel heller. Krigssituasjonen er ikke værre enn at den er til å leve med for tiden, og ergo kan andre emner prege valget mer. Her i Norge er vi naturligvis mest opptatt av den utenriksrelaterte siden, og fred for Israel, mens israelerne også har prisen på cottage-cheese å ta hensyn til. Vår situasjon til å mene sterkt er således lettere enn deres mht krig og fred.

Så kanskje, endelig; neste år. I Jerusalem.

Svar
Kommentar #105

Solveig A. Wahl

20 innlegg  2667 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Ikke noe av dette er nytt for meg. Hvis du ser på eldre kommentarer fra meg går det igjen at jeg referer til tiden før Intifada I, i 1983. Da eksisterte det (nesten) en så harmonisk situasjon at man var begynt å økonomisk sameksistere i stor grad. Samfunnet var i ferd med å veve seg sammen til et litt anderledes fellesskap enn hva man hittil hadde sett.

?

Hm, det å skulle finne tidligere kommentarer blant dine 3602 kommentarer, er vel som å lete etter nålen i høystakken. Men det hadde vært interessant å se hva du har skrevet. Du er sikkert bedre orientert om kommunikasjonen mennesket til mennesket over mur og gjerdet (Gaz-Israel) enn meg. Jeg hørte det bare av min venninne forrige kveld. Det er jo veldig håpefullt. Men viste du om at menn kler seg nakne for så å hoppe i brønn med drikkevann?

Trådens utgangspunkt er at palestinske myndigheter sprer hat, demoniserer Israel. Så kom spørsmålet opp om palestinere har grunn til å hate. Da svitsjet tema over på okkupasjonsmaktens trakassering av et okkupert folk.

Hva Arafat gjorde og som han ikke burde har gjort, eller unnlot å gjøre og som han burde ha gjort, er for meg uvesentlig i denne sammenheng akkurat nå. Som menneske skjemmes jeg over okkupasjonsmaktens umenneskelige, trakasserende, avhumaniserende fremferd overfor andre mennesker. That’s my point. Og hvor har de ideen fra: ”gas the Arabs” ???

 

http://mondoweiss.net/2011/06/white-shirts-in-jerusalem-cry-butcher-the-arabs.html

Svar
Kommentar #106

Njål Kristiansen

140 innlegg  18013 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jau, jeg har referert til denne situasjonen fra før Intifada I flere ganger. Jeg forventer naturligvis ikke av noen at de skal huske mine 3602 kommentarer. Faktisk er jeg glad for at de etterhvert også glemmes. Ikke alle er laget for å sendes over til stenhuggeriet for bevaring, men kanskje står en og annen igjen som noe som har vært interessant å lese for andre.

Kort sagt var det en situasjon med tilnærmet fredelig sameksistens hvor partene bodde tett på hverandre uten spesielt sterke sjekkpunkter og kontrollrutiner for alt mulig. Palestinere gikk på jobb i jødiske områder for å tjene sitt brød, og man avfant seg med den andres tilstedeværelse, ja aksepterte at de var et interessefellesskap. Men som sagt så kom altså Arafat tilbake. Etter å ha vært kastet ut av Jordan og Libanon hvor "hans egne" ikke ville vite av ham, og etter en rekonvalesens i Tunisia var tiden kommet for å sette Israel på hodet igjen. Terje Rød Larsen sa etter hans død at han hadde bedt ham være lydhør for folkets fredsønsker. Nei, det var ikke nødvendig for en arabisk hersker å lytte til folket.

Samtidig er det vanskelig å se at Israel forvalter gaven fra Gud på en uangripelig måte. Uten å være prippen eller lettskremt går det an å se at ikke alt som skjer i regjeringskontorene er fredsskapende arbeide. Norsk utenrikspolitikk omfatter ikke aksept for at jødene har formert seg utover Vestbreden.

Jeg reserverer meg mot uttrykket okkupasjonsmakt for strengt tatt er det et begrep som brukes for hva det er verdt. I min definisjon er det bare de områdene som ligger utenfor mandatområdet Israel fikk i 1947 som er oppkupert, dvs visse områder i randssonene. For andre betyr okkupert land hele Israel. Jeg velger den begrensede formen siden jeg vil at Israel skal finnes der det er, men at man må gjøre mer for å bryte isen og få til reelle fredsforhandlinger. Og til sist en fred. Gjerne snart.

Svar
Kommentar #107

Solveig A. Wahl

20 innlegg  2667 kommentarer

’Og til sist en fred. Gjerne snart’

Publisert rundt 5 år siden

’I min definisjon er det bare de områdene som ligger utenfor mandatområdet Israel fikk i 1947 som er oppkupert, …’ (Njål) Der er vi enige. Israel er et faktum – ikke av religiøse grunnen men mer ”gjort er gjort”. Ferdigsnakket for min del

Så har man altså okkupert det som ikke hørte med til mandatområdet Israel fikk i 1947. Og da er de en okkupasjonsmakt – en makt som ikke tar menneskerettigheter alvorlig, som seg hør og bør for et demokrati. Det skaper hat. Hat og ikke minst dyp forrakt er tent på begge sider og overføres til neste generasjon. Kall det gjerne hjernevask.

Håper som deg:  ’Og til sist en fred. Gjerne snart

Svar
Kommentar #108

Njål Kristiansen

140 innlegg  18013 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jeg tenker av og til på dette. Stor bør det er for mann av edel byrd å være født står det i Håvamål. Å ha fått landet sitt i gave av Gud er ingen liten byrde. Det er fort gjort å komme i klem mellom det profane og det sakrale. Bygningsforskrifter er ikke nevnt i Bibelen. Ikke forskrifter for kloakken heller, eller forvaltningen av veiverket i Israel. Her er det grunnlag for kollisjoner. Landet må forvalte arven fra Gud samtidig som verdslige problemer skal løses. Her tror jeg utenverdenen går av sporet siden man hegner om det bibelske oppdraget og overser hverdagsmaset. Man må innrømme den israelske regjering å være mennesker samtidig som de har en umennskelig oppgave i å forvalte arven fra Gud. Jeg har enda til gode å høre fra en FN-soldats munn at han kom hjem fra tjeneste i Libanon mer begeistret for Israel enn da han reiste ut. Her er det oppgaver å løse.

Svar
Kommentar #109

Per Arne Brandal

143 innlegg  489 kommentarer

Dobbeltspill

Publisert rundt 4 år siden

har nettopp kjøpt boka, og er bare en brøkdel av det som står der sant har norske medier, ikke minst NRK, et enormt forklaringsproblem.

Hvordan kan NRK, etter å ha fylt opp endeløse sendeflater med "journalistikk" fra denne konflikten, unngått å rapportere om dette?

 

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 156 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 156 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere