Verdidebatt

Er det lett å la seg vilede av det falske lys?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hei

Hvor lett er det la seg bli ledet bort i fra sannheten ? bort i fra det lys som avsløre alt, ? Hvordan kan man ignonere det sanne lys.? Hvordan kan man leve utenfor det sanne lys NÅR MAN ER KRISTEN ?. Er det falske lys så likt at man ikke kan se forskjell. ? Verden er et falskt lys for oss menneskene men som er utrolig lett å følge. Man lar seg bli bedradd av det falske lyset som virker i mange kristne i dag. Man lever etter det som behager seg selv. Det som man selv tror er riktig uten selv å ransake sitt eget hjerte. Er det en unskyldnig til å leve i det det lys som ikke gir liv. men som man tror gir liv.? Merker man ikke at man drikker av feil kilde ?Heller lar vi oss bli bedratt av denne verdens lys ? slik at vi har det mer komfortabelt med oss selv, da bedrar man seg selv. og setter vår egoisme først.

Jeg kommer over et innlegg av Zak Poonen i ordets lys som jeg gjerne ville dele.



Generelt sett blir kristne delt opp i 2 grupper:

1. "Romersk-katolske" og "protestanter" - Avhengig av fødsel.
2. "Statskirke eller frie menigheter" - avhengig av menighetsmønster.
3. "Kristne som er født på ny" og "navnekristne" - avhengig av opplevelse.
4. "Evangeliske" og "liberale" - avhengig av lære.
5. "Karismatiske" og "ikke-karismatiske" - avhengig av "tungetale".
6. "Fulltids kristne arbeidere" og "kristne med vanlig arbeid" - avhengig av yrke.

Slik kan vi kategorisere med flere ting. Men ingen av disse kategoriene løser det problemet som vår Herre kom for å løse. Mange vet at "Kristus døde for våre synder" (1. Kor. 15, 3). Men det er mange som ikke vet at det også står at han døde for at vi ikke lenger skulle leve for oss selv, men for ham (2. Kor. 5, 15).
En mer bibelsk måte å karakterisere de kristne på, ville være slik:
"De som lever for seg selv" og "de som lever for Kristus";
eller "De som søker sitt eget" og "de som søker det som er i Kristus"
eller "de som søker det jordiske først" og "de som søker Guds rike først",
eller "de som elsker penger" og "de som elsker Gud". (Jesus sa at det var umulig å elske begge deler - Luk. 16, 13).

Men en slik kategorisering har jeg aldri hørt at noen har brukt. Denne kategoriseringen går inn i den kristnes indre liv og personlige vandring med Gud, mens den andre metoden går på de ytre og synlige detaljene i livet. Allikevel er det den siste som Gud bruker for å kategorisere kristne. Og hvis det er tilfellet, er det den eneste kategorien som betyr noe! På denne måten kan ingen andre kategorisere oss. Det må vi gjøre selv, for det er bare en selv som vet hva som er ens innerste motiver og ønsker. Selv ens ektefelle er ikke alltid klar over hva en lever for.

Det var ikke hovedsakelig for å gi oss en lære at vår Herre kom, eller for å gi oss en mønstermenighet, eller for at de skulle tale i tunger eller for at de skulle få opplevelser!

Han kom for å "frelse oss fra synden". Han kom for å legge øksen ved roten av treet. Syndens rot er å være selvsentrert, søke vårt eget og å gjøre vår egen vilje. Hvis vi ikke tillater Gud å hogge og å få tatt opp denne "rota" fra våre liv, vil vi bare bli overfladiske kristne. Men Satan kan allikevel bedra oss og få oss til å innbille oss at vi tilhører en høyere klasse enn andre kristne, bare på grunn av læren, våre opplevelser eller menighetsmønster!

Satan bryr seg ikke om vi har den rett lære, store åndelige opplevelser eller korrekt menighetsmønster, bare vi fortsetter "å leve for oss selv". (Dette er strengt tatt bare et annet uttrykk for å "leve i synd"!!). Kristendommen i dag er fylt med kristne som søker sitt eget og lever for dem selv og er allikevel overbevist om at Gud ser på dem som bedre enn andre kristne, hovedsakelig på grunn av læreforskjeller, menighetsmønster eller "opplevelser". Dette viser hvilket enormt arbeide Satan har lykkes med i blant de kristne.

I 1. Joh. 6, 38 sier Herren at han kom til jorden for å:
1. fornekte sin egen menneskelige vilje (den han hadde fått da han kom til jorden som et menneske), og
2. for å gjøre sin Fars vilje, som et menneske.
På denne måten ble han vårt eksempel.

Gjennom Jesu jordiske liv; dvs. gjennom alle de 33 ½ årene han levde, fornektet han sin egen vilje og gjorde sin Fars vilje. Han fortalte tydelig sine disipler at de som ønsket å bli hans disipler måtte gå den samme veien. Han kom for å åpenbare syndens rot i våre liv - "å gjøre vår egen vilje"- og for å frigjøre oss fra den.

I mange årtusener tok vitenskapen feil når den trodde at jorda var universets sentrum. Det så slik ut for det menneskelige øye, fordi solen, månen og stjernene dreide rundt jorden hver 24 time. For 450 år siden var det en mann som turde å stille spørsmålstegn ved denne populære forestillingen. Han beviste at den var fullstendig gal og at jorden heller ikke var sentrum av solsystemet. Han fant ut at jorden roterte rundt sola. Så lenge som senteret var gal, ville alle hans vitenskapelige kalkuleringer også bli gale. Men med en gang man oppdager det rette sentrum, vil alle beregninger bli rette.

Det er på samme måte med oss hvis vi forblir "selvsentrerte" istedenfor "Gud-sentrert". Vår forståelse av Bibelen og Guds fullkomne vilje (våre beregninger og våre skritt), vil da bli gal. På samme måte som menneskene for 5000 år siden var overbevist om at de hadde rett (som vi så ovenfor), kan det hende at vi innbiller oss at vi har rett! Men vi tar egentlig 100% feil.

Det er dette vi ser blant mange "gode kristne" i dag. De har så mange forskjellige fortolkninger av den samme Bibelen. Hver av dem tror at deres egen fortolkning er rett og at alle de andre tar feil. De andre vil si at vi er forført. Hvorfor er det slik? Fordi de er sentrert feil.

Gud skapte mennesket for at det skulle bli sentrert i Ham og ikke i seg selv. Og når kristne har senteret galt, så vil forkynnelsen deres også bli feil. I grunnen er det bare 2 evangelier som blir forkynt i dag. Det er et menneskesentrert budskap, og et som har Gud som sentrum.

Det menneskesentrerte evangelium lover menneskene at Gud vil gi dem alt de trenger for å leve et komfortabelt liv og også gi dem en plass i himmelen når livet er slutt. De blir fortalt at Jesus tilgir dem syndene deres, helbreder sykdom, velsigner dem materialistisk, løser alle problemene osv. osv.

I et slikt menneskes liv vil selvet forbli levende og Gud går rundt en som en tjener, for å besvare alle bønner og gi ham det han måtte ønske!! Det eneste han har å gjøre er å "tro" og gjøre krav på enhver jordisk velsignelse i Jesu navn!!

Dette er et falskt evangelium fordi de ikke snakker om at en må angre og vende om seg fra sine synder.

Det var om anger og omvendelse døperen Johannes, Jesus, Paulus, Peter og alle de andre apostlene først forkynte. Nå er det om anger og omvendelse detikke bli forkynt. Heller ikke til slutt!!

På den annen side vil det Gud-sentrerte evangelium påvirke et menneske til å omvende seg og angre. Omvendelse og anger betyr:
Å vende selvet fra å være i sentrum, fra å gjøre sin egen vilje, fra å gå på den veien man selv har valgt, fra å elske penger og de tingene som er i verden (kjødets lyst, øynenes lyst og stolte tanker over hva man er og har) osv. og deretter vende seg til Gud. Elske Han med hele hjertet og gjøre Han til sentrum i livet sitt og deretter gjøre Hans vilje osv.

Troen på Kristi død på korset kan gi en tilgivelse bare når en angrer og vender om. Da kan en motta den hellige ånds kraft slik at en daglig kan fornekte seg selv og leve et Gud-sentrert liv.

Det er dette evangeliet Jesus og apostlene forkynte.

Det falske evangelium gjør porten vid og veien bred (det blir lett å gå den fordi en ikke må fornekte sitt SELV eller må slutte med å søke egen vinning). Millioner går på møter hvor et slikt falskt "evangelium" blir forkynt. Det er mange som går inn gjennom denne porten og går på den veien og tror at den leder til livet. Men egentlig fører den til undergang. De som forkynner et slikt evangelium fryder seg og rapporterer om masse mennesker som "rakk hendene i været og tok bestemmelser for Kristus" på deres møter!! Men det er bare et bedrag. Selv om noen blir skikkelig omvendte på slike møter fordi de er oppriktige, så er det mange av disse "omvendte" som ender opp med å bli 2 ganger verre enn dem selv (Matt. 23,15), de er forført og ubevisst sin sanne tilstand.

Men det sanne evangelium gjør porten trang og veien smal. Men ikke smalere enn Jesus gjorde den, slik som noen superåndelige kulter gjør, men gjøre den akkurat slik som Jesus gjorde den. Det er få som finner denne veien til livet. Det er ikke mye en evangelist av et slikt budskap kan rapportere om og statistikken er heller ikke imponerende. Men det evangeliet leder menneskene til den Herre Jesus og til himmelen.

Se til hvordan dere lytter. Den som er lydige mot det han hører, til han vil det bli gitt mer lys og forståelse. Men den som ikke er lydige mot det han hører, fra han skal det lys og den forståelse han tror at han har, bli tatt fra han" (omskrivning av Luk. 8,18).

Den som har øre, la han høre.

Noen slutt ord fra bygstad sitat

Mod dette stod Jeremias helt alene. Hans tale var ikke af en sådan slags, at den »kildrede deres ører« (2 Tim 4,3). De ugudelige fik klar besked om at omvende sig. Og hvis ikke de ville høre, stod Guds dom for døren. Jeremias lod med andre ord ikke folk være i fred. Han plagede folks samvittighed og blev derfor yderst upopulær. De falske profeter var til gengæld meget populære - for de sagde jo aldrig andet, end hvad folket ønskede at høre. Vi kan levende forestille os, at Jeremias mere end en gang har fået spørgsmålet: »Har du alene ret, og alle de andre tager fejl? Er profeterne ikke alle sammen gode og fromme mænd? Hvordan kan du da være så hovmodig at bilde dig ind, at alle de andre har misforstået sagen?«.

Skal vi sammenfatte de falske profeters budskab, kan det gøres på følgende måde: De talte om Guds nåde, men aldrig om Guds dom. De talte om Guds kærlighed, men aldrig om hans hellighed og vrede. De forkyndte »evangelium«, men ikke lov, lovede Guds velsignelse uden omvendelse. De forklarede ikke for folket alvoren i at have med Den Hellige at gøre, og derfor blev deres forkyndelse blot søde vuggeviser for et folk, som var i dyb søvn. Derfor fremtrådte de også som kærlige, vise og tolerante mennesker, som viste forståelse for menneskernes situation - noget ganske andet end den snæversynede Jeremias. Det er ikke tilfældigt, at Jesus placerer sin tale om de falske profeter ind i en bestemt sammenhæng:

»Gå ind ad den snævre port; for vid er den port, og bred er den vej, der fører til fortabelsen, og der er mange, der går ind ad den. Hvor snæver er ikke den port, og hvor trang er ikke den vej, der fører til livet, og der er få, som finder den! Tag jer i agt for defalske profeter. .. « (Matt 7,13-15).

Det, der kendetegner de falske profeter, er, at de forsøger at gøre den smalle vej bred! De er, hvad vi med et moderne begreb kalder antinomister, dvs. fjender af Guds lov. Af Jesu endetidstale forstår vi, at netop dette vil være et fremtrædende træk ved verdenshistoriens afslutning: »Fordi lovløsheden tager overhånd, skal kærligheden blive kold hos de fleste« (Matt 24,12). Det samme peger Peter og Judas på i deres breve: »De er ugudelige, de misbruger vor Guds nåde til tøjlesløshed

Så omvendelse fa synden blir det lite forkynt i dag men man ser på, det er våre liv som står på spill, vi må ikke lure oss selv til å tro på det falske lys som ikke gir livet.men død.

MVH

Rune

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt