Jeg tror på tvilen.........

Når jeg skriver om storheten i det å føle meg innkludert i et LYS gjennom meditasjon, er det først og fremst et uttrykk for at jeg trenger så sårt et sted å hente inspirasjon til stunder som oppleves som meningsfylte i et liv som så ofte føles for mye, for et støvkorn av et menneske.

En lengsel et etter å kunne be et " Fader vår ", når det røyner på.

En trang til å juble et " Takk, Gud ", når jeg tolker et lite tegn i hverdagen som et signal om at jeg blir SETT og passet på fordi det er så mye å være redd for.

Men mest rår tvilen.

Nei, dette er ikke et ønske om å debattere med deg som eier alle svarene om den " sanne tro".

Dette er ment som et ærlig hjertesukk til dere som tør fortelle om denne tvilen over bibelen som en bok ment som Guds direkte tale til de mennesker han skapte.........

For det er ikke harmoni i det.

Hvis Gud skapte meg i kjærlighet og visdom, må han erkjenne og elske ALT som er meg!!!!!!

Ikke holde meg nede i synd og skam hver gang jeg lever ut sider ved meg som kristenfolk tolker og definerer med bibelord som lar meg forbli i ensom undring og skyld over at jeg er skrudd så annerledes og " galt " sammen!

Hvis Gud, eller dette levende LYS, som er blitt mitt håp og min redning, virkelig er stråler fra en kilde hinsides all min forståelse, men med en mulighet til å få tak i, gjennom ærlig tvil og evig leting etter mening, ment for å hjelpe meg ut av motløshet over egen rundgang i forvirret hode, vingeskutt sinn og likefullt ønske om å LEVE ut alt det som er akkurat MEG!!!!

Eller akkurat DEG!!!!!

Ja da nærmer jeg meg en FRIHET som burde forene oss i glede og godhet for hverandre, og ikke minst

RAUSHET over forskjelligheten vi alle bærer!

I steden for å gi etter trangen til å bruke Gud som et maktmiddel, i et behov for kontroll. En redsel for at Guds ord skal miste makten over det liv som for meg, bare er fritt når jeg erkjenner at tvilen har vist meg veien til den jeg virkelig er.

Det er ikke bare behagelig å SE.

Det er ikke lykke annet enn i disse små velsignende stunder av det nærværet av LYS og inspirasjon som i øyeblikk gir meg HÅP til å vandre videre.

Men disse strålene gir meg det eneste som til syvende og sist er nok for et lite menneske, som får en underlig fornemmelse av trygghet når jeg i glimt ser hvor jeg skal sette foten ned for å gå mitt neste ustøe skritt.

Jeg kjenner meg i slekt med alle dere som også LETER etter veier der det er mening i å være.

Jeg kjenner at jeg er glad i alle dere som tør være ærlige uten å sitere bibelvers som står i veien for en naken og ærlig erkjennelse.

Vi kan, tviler jeg, håpe på en tid der vi kan nærme oss hverandre i en individuell sannhet,

fordi, hvis denne Gud finnes, skapte han oss så vidunderlig HELE og FORSKJELLIGE!!!

Vil du kommentere dette jeg har skrevet til deg som også ser litt av universets altfor store rekkevidde for støvpartikler som oss, men som likevel lengter etter å VÆRE FRI I EGET UNIVERS?

Jeg håper det.

For jeg samler på møter med frie sjeler!

Jeg har ikke tid til å lytte til flere løgner som hviler på annet enn den oppriktige visdommen som er lagt ned i hver og en av oss!

Som lever i takt med vår avslørende hjerterytme.

Mvh.Ragnhild Elise.