Å tolke skriften

... en forutinntatt mening.

Alle tolker vi skriften selv fra tid til annen, og da brukes stort sett, om ikke alltid, et sett med hjemmelagede fortolkningsnøkler. Den beste måten å tolke skriften på er å la den tolke seg selv, ja, Bibelen gjør faktisk det, og så må man sette det hele inn i riktig kontekst. Det hjelper fint lite å tenke «norsk» når man skal prøve å finne meningen med et vanskelig vers, da må man prøve å sette seg inn i tankemønsteret på den tiden det ble skrevet, og andre språklige finurligheter.

To eksempler:

1) Vi har en tallrekke, og vi ønsker å finne neste tall. Tallrekken er: 7-11-17-22-29-35-43. Hva blir neste tall?

2) Jeg gir følgende opplysninger til en svenske (eller en annen utlending): «Når den første er dobbel er den også den siste». Hva mener jeg med dette?

Den første er relativt enkel å løse, men det kreves at man studerer tallrekken for å finne et mønster. Denne parallellen er ikke direkte overførbar, men det illustrerer det at man må gå i dybden for å finne svar, også i Bibelen. Det er som sagt fullt mulig og relativt enkelt å løse denne oppgaven ved å ta alle tallene til hjelp. Det nytter ikke å ta bare et, eller tre-fire tall for å finne hvilket som skal komme etter tallet 43, man må ta med alle tallene for å finne svaret.

Den andre er fult mulig for nordmenn å løse, men en svenske (eller en annen utlending) vil mest sannsynlig ikke klare å løse den uten at vedkommende setter seg inn i «norsk tradisjon» og «min tenkemåte», fordi det jeg spør etter på norsk, «den siste», er nødvendigvis ikke den siste på svensk eller på et annet språk. Om en svenske da skulle løse oppgaven uten å ta hensyn til «norsk tradisjon» og «min tenkemåte» så vil svaret utvilsomt bli riv ruskende galt. Slik er det også når man selv lager seg regler for hvordan Bibelen skal tolkes. For at svensken skal kunne løse oppgaven rett må simpelthen vedkommende vite om mine (andre) tradisjoner, regler, og spesielle uttrykksformer som er særegne for sted og tid (tidsepoken). Først når alt dette er på plass vil svensken ha mulighet til å løse oppgave 2 riktig.

For å hjelpe seg med å finne den riktige løsningen bør man også bruke «kryssordmetoden». Man får et oppgaveord som har flere løsninger, og finner et ord som kan passe vannrett med både mening og riktig antall bokstaver, men det passer ikke med noen av ordene som krysser loddrett og som igjen harmonerer med sin egen sammenheng. Dette ordet ser riktig ut når sammenhengen ignoreres, men blir helt galt i sin sammenheng med resten av kryssordet. «Kryssordmetoden» i denne forbindelse vil da være å sjekke den løsningen man kommer fram til med andre skriftsteder for å se om de harmonerer med hverandre. Alle løsninger vil jo se riktige ut på papiret dersom de står alene, men det er harmonien med resten av Bibelen som er avgjørende om løsningen er riktig eller ikke.

Det finnes mange vers og avsnitt i Bibelen som kan tolkes på mer enn en måte, mens det bare er en riktig fortolkning. Det er derfor i høyeste grad veldig viktig å sette alt inn i riktig kontekst, både når det gjelder forholdet mellom det aktuelle verset og andre vers som omhandler det samme tema, slik som tallrekken må være intakt for å få løsningen, og de øvrige parameterne som er avgjørende for å finne riktig mening slik som språk, tradisjon, tenkemåte m.m. De som ikke tar høyde for slike prinsipper vil aldri få den rette forståelsen av Bibelens budskap. Noen bruddstykker her og der, ja, men helheten blir feil og da spesielt når det gjelder vanskelige skriftsteder.

Er det noen som tar utfordringen til å løse de to oppgavene, selv om det ikke er tema?