Ståle Halsne

50    1177

Sykdomstegn

Vårt vestlige, demokratiske, opplyste, tolerante og kjærlige samfunn er sykt. Det er i ferd med å råtne opp innenfra. Abort er et av de sterkeste sykdomstegnene.

Publisert: 3. jul 2012 / 1506 visninger.

Abort – hva tenker du på når du hører eller leser ordet abort?

Toleranse – hva tenker du på når du hører eller leser ordet toleranse?

Egoisme – hva tenker du på når du hører eller leser ordet egoisme?

Vårt Land har de siste dagene hatt en artikkelserie om tidlig ultralyd for gravide, og abort på barn med Downs-syndrom i Danmark. Statistikken er virkelig skremmende, og ikke til å ta feil av. I 2003 ble det født 64 barn med Downs syndrom i Danmark. I 2004 ble det innført tidlig ultralyd for gravide. Og i 2011 ble det født bare 20 barn med Downs syndrom. Over 2/3 er sortert bort.

I Norge har debatten om temaet gått, men helsemyndigheter har ikke villet diskutere kjernen i saken. I stedet har de holdt seg på betryggende avstand fra grøten, og nærmest fornektet at sortering vil skje. Det blir snakket om rådgivning og morens suverenitet i valget. Og suvereniteten til moren blir det endelige trumfkort. For hvem av oss kan vel mene noe om hva som er riktig for den enkelte mor som står overfor valget mellom å føde et barn med Downs syndrom, eller å få det fjernet. Storsamfunnet og abortforkjemperne er fulle av forståelse.

Men så skjer det noe. Det viser seg at indiske kvinner tenderer til å abortere jentebarn. I deres kultur er det nemlig viktigere å få guttebarn. Hva skjer her i vår vestlige kultur når vi hører dette? Vi raser! “Det går ikke an. Slikt kan vi ikke godta, rett og slett. Alle er like mye verdt!” Forståelsen er borte.

Vårt samfunn har møtt seg selv i døren. Argumentene som er brukt for å forsvare abort på barn med Downs syndrom holder ikke lenger uten en viss innrømmelse. For hvor er det blitt av suvereniteten til moren? Moren er jo suveren i valget. Problemet er bare at vi i vår vestlige kultur ikke godtar at jentebarn ikke er like mye verdt som guttebarn. For vi er kommet så mye lenger, at vi forstår og vet at jentebarn er akkurat like mye verdt som et guttebarn. Så dermed er ikke valget riktig. Og i det øyeblikk vi sier det, beviser vi at vårt samfunn er sykt. Knefall.

Vårt samfunn sier at jentebarn er like mye verdt som guttebarn, derfor er det å velge abort på jentebarn ikke riktig. Å velge bort barn med Downs syndrom er greit, fordi barn med Downs syndrom ikke er like mye verdt som barn som ikke har det. Vi kan like gjerne si det som det er. Innrømmelsen ligger der, rett under overflaten. Vårt opplyste samfunn har kommet til denne konklusjonen, men det er fortsatt litt vanskelig å si det rett ut.

Så kan man diskutere side opp og side ned alle bekymringene og belastningene et barn med Downs syndrom fører med seg. Du må gjerne kjefte på meg og fortelle meg at jeg ikke vet noe om hvor vanskelig det er å få et barn med Downs syndrom.  Men jeg svarer at det har ikke noe med saken å gjøre. Hvem har sagt at vi skal gå gjennom livet uten bekymringer, belastninger, sorg og savn? Hvem har sagt at vi skal ha et samfunn som gjør at vi til en hver tid skal kunne kjøpe oss ut av, eller velge bort det som er vondt? Og hva vet du om hvilke bekymringer og belastninger det å føde et jentebarn i India fører med seg? Kjernen er uansett at vi godtar abort på barn med Downs syndrom fordi de ikke er like mye verdt som andre barn. Kjernen er at vi stiller mødrene overfor et valg de ikke skal ha, og ikke har forutsetning for å ta.

Vårt vestlige, demokratiske, opplyste, tolerante og kjærlige samfunn er sykt. Det råtner opp innenfra. Abort er et av de sterkeste sykdomstegnene. Vi har ikke lenger tid eller kjærlighet å gi til våre minste og svakeste. Vi vil heller velge dem bort. Vi kan nemlig risikere at de står i veien for karriere, makt, penger og lykke. Og det vil vi jo ikke. Egoismen tolererer abort.

Toleranse – et av vårt lands mest moteriktige ord. Vi kaster det rundt oss, og skryter av å være så varme. Bare se på alle vi hjelper og tar imot. Se på alt vi godtar. Men vi er ikke tolerante. Vi er kalde og kyniske. At vi ønsker å velge bort våre svakeste er et sterkt tegn på dette.

Egoisme – et av vårt lands mest fryktede ord. For det beskriver med syv bokstaver det sterkeste kjennetegnet på hvordan vårt samfunn er. Men vi ønsker det ikke, og vil det ikke. Men vi er så egoistiske at vi tolererer å sortere bort Downs barn, uten så mye som å trekke på skuldrene. Ingen skal hindre meg på veien mot karriere, makt, penger og lykke. Ingen!

Abort – et ord ingen av oss liker. Sykdomstegnet som viser vårt samfunns knefall. Det råtner.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Rune Holt

8 innlegg  10349 kommentarer

Bra!!

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Vi har ikke lenger tid eller kjærlighet å gi til våre minste og svakeste.

Dette er en av de beste og klokeste innlegg som har stått på trykk her på VD..!

Fortjener å bli satt opp som lesetips og på topp på siden.

Svar
Kommentar #2

Magnus Husøy

19 innlegg  4126 kommentarer

Strålende Ståle!

Publisert rundt 5 år siden

Et virkelig bra innlegg! Jeg er innom her i rykk og napp, både pga. tidvis travelhet (men i blant også fordi ting ofte blir for fjasete her inne), men når jeg leste dette innlegget så måtte jeg logge inn og gi honnør til deg Ståle. Jeg håper virkelig at det norske samfunnet tør å ta denne debatten nå, det er på høy tid!!!

Svar
Kommentar #3

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Takk!

Publisert rundt 5 år siden

Tusen takk for gode tilbakemeldinger Rune og Magnus, og takk Magnus, for at du tok deg bryet med å logge deg på for å gi tilbakemelding på innlegget.

Abortdebatten er utrolig viktig. Et forhold som jeg ikke fikk plass til i innlegget gjelder sènaborter. Sènaborter er en side av abortsaken som også er så grotesk og så fryktelig at det for meg er helt utrolig at samfunnet vårt bare tier det i hel. Vi er mer opptatt av pelsdyrenes rettigheter.

Svar
Kommentar #4

Ragnhild Kimo

7 innlegg  1785 kommentarer

Fint innlegg!

Publisert rundt 5 år siden
Håper mange leser dette! En skikkelig tankevekker! Takk for den, Ståle!
Svar
Kommentar #5

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Hmmm, nå ble jeg litt i stuss, gitt!

Publisert rundt 5 år siden

Vi er jo ikke så ofte enige, Ståle, og jeg kan ikke si meg helt på linje med deg her heller; jeg synes for eksempel det blir litt drøyt og kalle vårt samfunn sykt.

Imidlertid kan jeg godt se det paradokset du så godt stiller opp når det gjelder barn med Downs og jenter i India; det er godt og innsiktsfullt formulert, og bidrar til min egen evne til å reflektere over det samme.

Dessuten oser innlegget ditt av varme og ekte engasjement, og det skal man som kjent vite å sette pris på!

Så derfor, Bra-knapp fra meg!

:o)

Svar
Kommentar #6

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Den satte jeg pris på

Publisert rundt 5 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Vi er jo ikke så ofte enige, Ståle

Takker for god tilbakemelding Hans Petter. Vi er nok ikke så ofte enige, nei, men derfor setter jeg nok ekstra pris på denne tilbakemeldingen.

Jeg kan forstå at du ikke deler påstanden om at samfunnet er sykt. Det er en sterk subjektiv påstand fra meg, men jeg er glad at du oppfatter paradokset. For det er det som er viktig!

Svar
Kommentar #7

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Takker for god tilbakemelding Hans Petter. Vi er nok ikke så ofte enige, nei, men derfor setter jeg nok ekstra pris på denne tilbakemeldingen.

Derfor satte jeg også ekstra pris på å gi den!

Svar
Kommentar #8

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Noen refleksjoner

Publisert rundt 5 år siden

Kommentar til Halvorsen
Halvorsen sier i kommentar #5 at han ikke vil gå så langt som å kalle samfunnet vårt sykt. Jeg innrømmet i kommentaren etter at dette er en sterkt subjektiv påstand fra min side.

Jeg har tenkt mye på dette etterpå, og ønsker å komme med noen refleksjoner om hvorfor jeg mener at samfunnet kan kalles sykt.

For det første er det slik at innføringen av abortloven medførte at vi trådte over en grense. Å krysse denne grensen medførte konsekvenser som vi ikke var i stand til å se følgene av. Det ene diskuterer vi nå; muligheten til å sortere.

Vi kan egentlig si at vi står overfor en ny grense med denne muligheten. Mye tyder desverre på at vi kommer til å krysse denne også. Men det som er i ferd med å skje er virkelig alvorlig, og er en av grunnene til at jeg kaller samfunnet vårt sykt. Husk også at dette er en realitet i Danmark.

Det som skjer er at vi tillater å fjerne barn som ikke er "perfekte". Vi er i ferd med å definere en standard. Barn med Downs syndrom oppfyller ikke kravene vi stiller til det barnet vi ønsker oss, fordi det vil medføre belastninger og bekymringer. Vi går altså rett inn i et samfunn som helt plutselig sier at dersom du ikke er perfekt, ja så er du ikke ønsket. Du er en belastning.

Dette er svært alvorlig, og i mine øyne; sykt. Men det å krysse denne grensen gjør at vi snart vil møte nye problemstillinger der argumentene i denne saken vil kunne brukes med samme tyngde. Jeg tenker her spesielt på passiv eller aktiv dødshjelp. Men det kan like gjerne dukke opp problemstillinger i helsevesenet der enten økonomiske regnestykker eller psykologiske regnestykker vil avgjøre om vi skal berge liv eller ikke.

Vi aner ikke hvor dette vil ende! Problemet er at utviklingen går i feil retning, og den går passe sakte. Sakte nok til at vi ikke blir overrasket og stopper, men heller lar oss svelge etterhvert.

 

Kommentar til Johannes Morken
Johannes Morken skriver om dette temaet i dagens papirutgave av Vårt Land under overskriften "Dansk syndrom". Kommentaren er god, men det er et par ting jeg reagerer såpass kraftig på at jeg ikke klare å la være å kommentere det.

Morken skriver: "Rett nok er det ikkje gitt at utviklinga i Noreg vil bli akkurat som i Danmark dersom vi tek i bruk teknologien."

Det blir for enkelt. Hva i all verden skulle tilsi at vi Norge skulle få en annen utvikling enn den i Danmark? Det er dette som er virkeligheten, og vil bli virkeligheten også her i landet om dette gjennomføres. Og uansett er dette så alvorlig at vi ikke har råd til å tro at det kanskje vil bli annerledes.

Morken skriver videre: "Det er ingen grunn for menneske som ikkje har fått ansvaret for eit barn med Downs syndrom, til å uttale seg skråsikkert om korleis eit slikt liv er. Det kan variere fra tilfelle til tilfelle. Somme par kan få tyngre omsorgsbører enn vi kan vente at dei skal bera."

Kan Morken vennligst forklare meg hva dette har med saken å gjøre? Eller mener Morken å si at dersom det kan påvises at byrdene blir større enn foreldrene kan bære, ja så er abort greit? Hva skal man da ha som grenser? Eller er det slik at morens suverenitet også skal gjelde i dette spørsmålet?

Jeg klarer ikke å forstå hva dette har med saken å gjøre. Det er en holdning som er livsfarlig. Bokstavelig talt. For det vi gjør er å si at dersom man påføres byrder så er det bare å fjerne problemet. Igjen har vi sagt at Downs barn er et problem.

Jo, samfunnet vårt er sykt. Hvem er de neste vi ikke ønsker å ha blant oss tro? Når har vi funnet det "perfekte"?

Svar
Kommentar #9

Johannes Morken

403 innlegg  906 kommentarer

Spørsmål 1 frå Halsne

Publisert rundt 5 år siden

Ut frå den holdninga eg prøvde å vis ei denne kommentaren, forstår eg litt lite av Halsnes krasse motspørsmål. Dersom du faktisk les alt eg skreiv, står det at dei som ivrar for å ta i bruk den same teknologien som Danmark verkeleg må godtgjere at vi ikkje får same utviklinga som i Danmark. At eg tok eit atterhald får altså Halsne til å reise bust. Det går an å dra fram at på fleire felt er utviklinga i Noreg og Danmark IKKJE parallell, det er berre å sjå på bruken av all fosterdiagnostikk gjennom 20 år. I omfang har Danmark ligge langt føre oss - i tilbod og etterspørsel. Men eg legg ansvaret for å godtgjere at utviklinga blir ulik på dei som ivrar for å kopiere tilbodet.

Men eg registrerer at Halsne ser på jamvel alle små atterhald og nyansar i debatten som ein del av sjukdomsteiknet...

Svar
Kommentar #10

Johannes Morken

403 innlegg  906 kommentarer

Spørsmål 2

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Morken skriver videre: "Det er ingen grunn for menneske som ikkje har fått ansvaret for eit barn med Downs syndrom, til å uttale seg skråsikkert om korleis eit slikt liv er. Det kan variere fra tilfelle til tilfelle. Somme par kan få tyngre omsorgsbører enn vi kan vente at dei skal bera."

Kan Morken vennligst forklare meg hva dette har med saken å gjøre?

Eg har ikkje skrive eit einaste ord om at dette har noko med abort å gjere, poenget var å få fram evne til å forstå andre menneske sitt liv - men det treng ikkje handle om abort, det kan godt handle om hjelpetiltak. Poenget mitt var ikkje å gå inn i den delen av saka. Eg brukte dette derimot som inngang til sterkt å reservere meg mot at legane frå motsett kant fortel at alt blir uutthaldeleg for alle, slik blir bodskapen fort oppfatta. Men denne koblinga gjekk Halsnes skråsikre hus forbi. Eg vil oppmode Halsne om å lese i samanheng.

Svar
Kommentar #11

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Men vi kan ikke tape dette...

Publisert rundt 5 år siden

Jeg skal gjøre et forsøk på å "greie busta ned", Morken, og beklager samtidig at tonen ble noe krass. Innlegget i Vårt Land er lest på nytt.

Punkt 1: Det er riktig at det ikke er sikkert at vi her i Norge, om vi innfører tidlig ultralyd, vil få samme utvikling som i Danmark. Men mitt poeng er at vi går i samme retning. Om vi her i Norge opplever at færre Downs barn blir adoptert enn i Danmark, så er det likevel galt. Ett barn er ett for mye.

Samtidig ser jeg ikke hvordan tilhengerne skal kunne godtgjøre at vi ikke skal kunne få samme utvikling? Man kan selvsagt basere seg på utviklingen i fosterdiagnostikk som Morken nevner, men det vil likevel dreie seg om antagelser. Poenget er at retningen er helt gal. Den er forkastelig. Det er derfor jeg kaller det et sykdomstegn. For vi kan ikke være så naive og tro at innføring av tidlig ultralyd i Norge ikke vil føre til at flere Downs barn vil bli adoptert.

Punkt 2: Her ser jeg poenget til Morken, men forstår likevel ikke hvorfor det nevnes. Det jeg prøvde å si var at ved å nevne foreldrenes belastninger sier man samtidig at dette er et argument i debatten. Man kan saktens trekke frem de gode historiene for å balansere. Men det hører ikke med i debatten, fordi man ender opp med enten å måtte trekke en grense for hva som er aksepterte belastninger og hva som ikke er det, eller å måtte godta mødrenes suverenitet i vurderingen av hva den enkelte mor kan takle. Slik abortloven er, vil det bli det siste som er avgjørende.

Uansett er dette en farlig linje, og helt umulig å diskutere. Ingen av oss kan mene noe om hva den enkelte mor måtte bestemme seg for. Mødrene settes overfor et valg de ikke skal ha, ikke har forutsetning for å ta, og som de ikke skal være ansvarlige for. Å skulle velge det ene eller andre på bakgrunn av hvordan dette vil påvirke livet til den enkelte blir feil. Det fører oss i en helt gal retning. Man tar valg på helt feil premisser, og dette er årsaken til at jeg mener det er feil å dra det inn i debatten. Og ja, jeg ser koblingen til Morken, men jeg håper Morken ser at med dagens abortlov og innføring av tidlig ultralyd så vil det være dette som avgjør skjebnen til svært mange Downs barn i Norge.

Til slutt: Jeg vil trekke frem Morkens sluttkommentar i innlegget i Vårt Land, og gi ros for denne:

"Det samla trykket på par som ventar barn med Downs syndrom, er vanskeleg å gje noko anna namn enn sorteringssamfunn."

Veldig bra, Morken. Og dette er grunnen til det sterke engasjementet som gjør at busta reiser seg på undertegnede. Så beklager jeg igjen, Morken, at tonen ble noe krass. Innlegget ditt er meget bra, og viktig. Denne saken er alvorlig og kan ikke tapes.

Svar
Kommentar #12

Leif Lohne

13 innlegg  353 kommentarer

Et særdeles viktig innlegg, men hvorfor...

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Dette er en av de beste og klokeste innlegg som har stått på trykk her på VD..!

... ble det plutselig helt stille blant alle som forsvarer regjeringens politikk på området "abort" og det opplagte i det som dette innlegget så tydelig avdekker: At vårt samfunn råtner på rot om vi ikke er i stand til å ta denne debatten og erkjenne situasjonen vi befinner oss i?

Hvor ble det av debatten?

Håper ikke at det som skrives i denne tråden bare dør hen. Det som skrives i startinnlegget er for viktig til det.

Tenk over det, og gi din kommentar på et saklig og ærlig grunnlag.

Svar
Kommentar #13

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Stort problem at det er så stille

Publisert rundt 5 år siden

Takk for kommentar og tilbakemelding Lohne.

Det er et stort problem at debatten bare dør hen, som du sier. Det er bemerkelsesverdig hvordan abortforkjemperne holder seg på trygg avstand fra denne debatten. Det kan nesten virke litt mistenkelig...

Men det alvorlige er at de mest sannsynlig vil vinne - uten å ta debatten.

Svar
Kommentar #14

Ragnhild Kimo

7 innlegg  1785 kommentarer

Nesten litt mistenkelig....

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Vårt samfunn har møtt seg selv i døren. Argumentene som er brukt for å forsvare abort på barn med Downs syndrom holder ikke lenger uten en viss innrømmelse. For hvor er det blitt av suvereniteten til moren? Moren er jo suveren i valget. Problemet er bare at vi i vår vestlige kultur ikke godtar at jentebarn ikke er like mye verdt som guttebarn. For vi er kommet så mye lenger, at vi forstår og vet at jentebarn er akkurat like mye verdt som et guttebarn. Så dermed er ikke valget riktig. Og i det øyeblikk vi sier det, beviser vi at vårt samfunn er sykt. Knefall.

Vårt samfunn sier at jentebarn er like mye verdt som guttebarn, derfor er det å velge abort på jentebarn ikke riktig.

...at abortforkjemperene holder seg borte!

Innlegget ditt er så alvorlig, gjennomarbeidet og direkte at det skal nok litt mot til for å ta opp abortdebatten her!

Alle må se hvor rett du har! For plutselig er aborterte fostere blitt jenter (og gutter).

Alle må se at abort er abort uansett grunn.

Grundigheten i innlegget er slik at jeg egentlig ikkehar  noe nytt å komme med, eller tilføye, men jeg vil gjerne at flere skal lese det :-)

Mvh Ragnhild

Svar
Kommentar #15

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Grundigheten i innlegget er slik

Tusen takk for tilbakemelding Ragnhild. Jeg setter alltid stor pris på dine tilbakemeldinger, kommentarer og innlegg!

Kampen er viktig! Den er på liv og død!

Svar
Kommentar #16

Dagfinn Stenberg

0 innlegg  47 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Og hva vet du om hvilke bekymringer og belastninger det å føde et jentebarn i India fører med seg?

Etter å ha lest innlegget ditt er jeg litt usikker på om du har tenkt over hvordan det er å vokse opp som et uønsket barn, enten det er et barn med downs i norge eller et jentebarn i india. Er det ikke en fordel at flest mulig av de barna som blir født er ønsket av foreldrene?

Jeg har også problemer med å forstå hvorfor de som kaller seg kristne er så sterkt imot abort. Tror dere at de aborterte fostrene havner i helvete? Hvis dere tror at de havner i himmelen så må vel det være en grunn til å godta abort, spesielt hvis det er barn som ville vokst opp uten å tro på jesus og dermed ville vært garantert en plass i helvete.

Når det gjelder abort av jentefostre i india så tror jeg at det på lengre sikt kan ha en positiv effekt. Når det blir et underskudd av jenter så ville det vært rart dersom det ikke ble satt mer pris på de jentene som ble født. Kanskje det er det som må til for at jentene skal bli like mye verd som guttene i india. Dersom det blir født færre jenter vil det også være med på å motvirke problemet med overbefolkning.

Svar
Kommentar #17

Arne Husveg

5 innlegg  23 kommentarer

Utrolig bra innlegg

Publisert rundt 5 år siden

Fortsett! du har poenget.

Svar
Kommentar #18

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

@Stenberg

Publisert rundt 5 år siden

Stenberg: "Er det ikke en fordel at flest mulig av de barna som blir født er ønsket av foreldrene?"

Jeg vil tro at svært mange aborter skjer fordi foreldrene ikke ønsker seg barnet. En fryktelig realitet, men slik er det nok. Poenget med mitt innlegg er at vi nå er i ferd med å strekke dette enda litt lenger idet vi legger til rette for å kunne se om barnet har Downs syndrom. Og samfunnet sier dermed at det er greit å ta abort fordi en ikke ønsker seg et barn med Downs syndrom. 

I India ønsker man seg guttebarn. Jentebarn blir dermed valgt bort.

Abort er grotesk og forferdelig i seg selv. Men vi er i ferd med å trå over en ny grense, Stenberg. Vi ønsker å kunne sortere ut de barna som ikke er slik vi egentlig ønsker at de skal være. Vi er i ferd med å sette en standard for hva som er et fullverdig menneske, og hva som ikke er det. Det er dette som er sykt med vårt samfunn. 

Stenberg: Jeg har også problemer med å forstå hvorfor de som kaller seg kristne er så sterkt imot abort. Tror dere at de aborterte fostrene havner i helvete? Hvis dere tror at de havner i himmelen så må vel det være en grunn til å godta abort, spesielt hvis det er barn som ville vokst opp uten å tro på jesus og dermed ville vært garantert en plass i helvete.

Dette vet jeg ærlig talt ikke om jeg skal ta seriøst. Skal vi gjøre de ufødte barna en tjeneste ved å drepe dem, slik at de unngår å evt. velge bort Himmelen? Burde vi kristne derfor gå inn for så mange aborter som mulig?

Livet er en gave, Stenberg. Hvert enkelt menneske har en helt unik verdi!

Stenberg: Når det gjelder abort av jentefostre i india så tror jeg at det på lengre sikt kan ha en positiv effekt. Når det blir et underskudd av jenter så ville det vært rart dersom det ikke ble satt mer pris på de jentene som ble født. Kanskje det er det som må til for at jentene skal bli like mye verd som guttene i india. Dersom det blir født færre jenter vil det også være med på å motvirke problemet med overbefolkning.

Dette, Stenberg, er et menneskesyn jeg ikke kan dele. Jentefostre i India er ikke det samme som en kuflokk. Det er enkeltmennesker som hver og en ville fått sitt eget navn etter fødselen. Som hver og en ville hvert helt unike. Jeg kan ærlig talt ikke forstå at man faktisk ønsker å ville regulere befolkningssammensetningen på en slik måte.

Til slutt: Hva vil skje, Stenberg, om noen fant på at èn bestemt befolkningsgruppe eller rase ikke er ønsket lenger? Hva om flertallet bestemmer seg for at vi bare ønsker at det skal fødes mennesker av ekte arisk rase? For dersom de ikke er ønsket, så ville det vel bare være det beste å få dem fjernet? Har vi vært borti noe lignende før?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere