Raag Rolfsen

4    5

Lær av Mette-Marit

Kronprinsesse Mette-Marit har hatt samtaler med en buddhistisk veileder. Det er bra. I samtaler på tvers av religioner kan vi lære noe, også om vår egen tro. En sivilisasjon som er grunnlegende preget av utilfredshet har mye å lære av buddhismen.

Publisert: 2. jul 2012 / 3755 visninger.

«Dette rimer ikke,» sier informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen om kronprinsesse Mette-Marit sine samtaler med den buddhistiske meditasjonsguruen Sharon Myoshin Kelley.

Der tar Ottosen feil. Den som er trygg på sin tro, og på den Gud en tror på, kan gå inn i samtaler og dialog med mennesker av annen tro enn den kristne. Det bibelske vitnesbyrd forteller om én treenig Gud som har satt sine fotavtrykk i andre menneskers historie, kultur og religioner. En slik tro ser den visdom som er samlet og tilegnet innefor kontekster som er forskjellig fra våre egne som en berikelse.

Særstilling. Det er nok ikke tilfeldig at Mette-Marit oppsøker en buddhistisk veileder. Buddhismen ser ut til å stå i en særstilling når det gjelder å kunne svare på noen av de mest grunnleggende spørsmålene i vår egen tid. Et eksempel kan være den utilfredshet som har preget europeisk og amerikansk kultur, politikk, økonomisk system og livsstiler. Ikke upåvirket av en kristen forestillingsramme har fremskritt, vekst og en viss form for grådighet blitt nødvendige og normative elementer.

I vår sivilisasjon er det få begrensninger som verner om rettferdighet og om jordens bærekraft. I buddhismen er det samlet visdom fra 2.500 år som ser utilfredsheten (dukkha) som det viktigste karaktertrekket ved en uopplyst tilværelse. Å ville stenge seg ute fra en slik visdom, både som enkeltmennesker og som kultur, er uklokt.

Dialog handler om å lytte. Det handler også om en åpenhet for å forandres i dialogen. Kronprinsessen har gjennom mange år vært tydelig på sin kristne tro. Når hun trygg på denne troen velger å gå inn i samtale med en buddhistisk veileder, er hun et forbilde for andre kristne.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Morten Christiansen

17 innlegg  10265 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Raag Rolfsen. Gå til den siterte teksten.

Det er nok ikke tilfeldig at Mette-Marit oppsøker en buddhistisk veileder. Buddhismen ser ut til å stå i en særstilling når det gjelder å kunne svare på noen av de mest grunnleggende spørsmålene i vår egen tid. Et eksempel kan være den utilfredshet som har preget europeisk og amerikansk kultur, politikk, økonomisk system og livsstiler. Ikke upåvirket av en kristen forestillingsramme har fremskritt, vekst og en viss form for grådighet blitt nødvendige og normative elementer.

En del av buddhistisk tankegods som i og for seg handler mer om menneskets måte og fungere på enn om religiøsitet handler mye om og forholde seg til livet slik det er. I vesten er det en større trang til å se på virkeligheten som noe vi kan påvirke og endre slik at vi blir lykkelige. Jeg har ett problem, det finnes en løsning på problemet. Man behandler følelser på samme måte som man takler utfordringen om å dra til månen. Målet er evig lykke, hvis jeg ikke er lykkelig er noe galt, det må fikses av noen. Mer penger, flere ting, fravær av sorg, fravær av uro. Hvordan få ett lykkelig liv?

For mange fører det til ett liv hvor man paradosalt nok ikke har det bra, da man ikke klarer å forholde seg til ting som er vanskelig.

Buddhismen går inn med ett perspektiv om at ting er som de er, og vanskelige følelser er like naturlige som gode følelser. Vi må akseptere at det er slik, og klare å kjenne på og leve med vanskelige følelser. Når man klarer det, så blir ikke de vanskelige følelsene så sterke. Man registerer at de er der, man registerer hva de gjør, og man forholder seg til både det som er vanskelig men også de gode følelsene man har imellom alle de vanskelige. Jeg tror at en del av det stresset, den angsten, følelsen av misslykkethet mange føler skyldes en tro på at en kan ha det bra hele tiden, og har man det ikke bra, har man ikke nok ting, så er det noe galt som må fikses.

Det handler slik jeg ser det om hvordan vi mennesker biologisk fungerer, og noe kristne fint kan forholde seg til uten å føle at de gjør noe buddhistisk.

Svar
Kommentar #2

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Så velsignet forfriskende å få lese innlegget fra Rolfsen!  Når man leser kristnes fordømmelse av Mette-Marit, og forsåvidt av Märtha også, så sitter en igjen med inntrykket av at kristne er en gjeng intolerante, surpompede sutrepaver.  Rolfsen viser at det blant de kristne heldigvis finnes mennesker som er åpne for at verden er mer enn kirke, nattverd og eldgamle Paulusbrev.

Det er nesten så det har utviklet seg en automatikk hos meg: Nesten alt (konservative) kristne advarer mot, blir jeg nysgjerrig på.  Buddhisme er såvisst intet unntak.  Kanskje jeg skal bli buddhist?  Kanskje jeg allerede er buddhist?

Svar
Kommentar #3

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

helt sikkert

Publisert rundt 5 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Kanskje jeg allerede er buddhist?

siden det er et tankesett mer enn en religion

Svar
Kommentar #4

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

siden det er et tankesett mer enn en religion

En ting er sikkert: Kristnes advarsler mot Mette-Marits interesser og buddhisme har gjort meg veldig nysgjerrig på nettopp buddhisme!

Svar
Kommentar #5

Rune Holt

8 innlegg  10348 kommentarer

Ditt reaksjonsmønster

Publisert rundt 5 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Det er nesten så det har utviklet seg en automatikk hos meg: Nesten alt (konservative) kristne advarer mot, blir jeg nysgjerrig på.

Er et typisk eks på umodenhet,opposisjon og usikkerhet.Noe som er vanlig hos fjortiser.

Svar
Kommentar #6

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

mens du

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Er et typisk eks på umodenhet,opposisjon og usikkerhet.Noe som er vanlig hos fjortiser.

dyrker gammel gubbe syndromet?

Svar
Kommentar #7

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

eller

Publisert rundt 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

dyrker gammel gubbe syndromet?

som sørlendingen sier

mi har hørt om buddha

men mi lier det ikkje

Svar
Kommentar #8

Knut Nygaard

483 innlegg  6642 kommentarer

Raag

Publisert rundt 5 år siden

Jeg er en troende og jeg er enig med deg i følgende - tatt fra ditt innlegg:  "Den som er trygg på sin tro, og på den Gud en tror på, kan gå inn i samtaler og dialog med mennesker av annen tro enn den kristne."

Ja, selvsagt kan vi gå i dialog med mennesker av en annen tro når vi er grunnfestet og trygge på vår tro. Problemet er gjerne at mange har ikke latt seg innpode i Ordet - åpnet seg opp for og tatt i mot Talsmannen - Den Hellige Ånd - og heller ikke er i dialog med det guddommelige.

Jeg, som troende ville aldri hverken søke veiledning eller ta imot veiledning fra en annen kilde enn den som er meg gitt.

Den første gang vi støter på ordet "veilede" i Ordet er i 2. Mos. kap. 24:12:  "12 Siden sa Herren til Moses: «Kom opp på fjellet til meg og bli der en stund, så skal jeg gi deg steintavlene med loven og budene, som jeg har skrevet opp for å veilede folket.»   Moses fikk folkets veiledning direkte fra Herren.

Jesus forkynte at når han ikke lenger var iblant disiplene, så ville Talsmannen - Sannhetens ånd - den Hellige Ånd - komme for å veilede de troende til den fulle sannhet.. Joh. 14 fra v. 13: " 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.  Dette er vår kilde som troende - dette er rent og hellig farevann som det er mitt ansvar å ikke grumse til med "enhver lærdoms og sannhets vær".  Vi lever nå i en tid der det er "in" med påfyll av grums  som gjerne fører til frafall.....

Det er stor forskjell å være i samtale med en annerledes tenkende eller troende - det er vi daglig - og det å oppsøke en annerledes tenkende og troende for å la denne få en plass i sin åndelige hverdag og praksis .... 

Jeg vet ikke hva som foregår inne i MM, men hvis det er å gi åpning for åndelig grums og ikke dialog, så er hun for en troende intet forbilde, mens jeg kan godt skjønne at hun er det for den som ikke er det.....

Svar
Kommentar #9

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Er et typisk eks på umodenhet,opposisjon og usikkerhet.Noe som er vanlig hos fjortiser.

Og din reaksjon på mitt innlegg er et eksempel på pompøst hovmod, arroganse og liten respekt for annerledes tenkende.  Det er ganske vanlig hos eldre menn av din generasjon, spesielt de som stemmer Frp.

Det var en film jeg så engang som het "Gretne gamle gubber".  Når jeg leser dine kommentarer så minnes jeg denne filmen.  Det er interressant.

Svar
Kommentar #10

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Kanskje jeg skal bli buddhist?

Ja, hvorfor ikke? Kanskje du allerede er? Utfra det jeg har lest av deg så er du muligens ikke så langt unna :)

PS: Jeg sender deg en personlig melding her på VD. 

MVH Elisabeth 

Svar
Kommentar #11

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Den som er uten tro,

Publisert rundt 5 år siden
Raag Rolfsen. Gå til den siterte teksten.

Den som er trygg på sin tro, og på den Gud en tror på, kan gå inn i samtaler og dialog med mennesker

og er utrygg på den han tror han har vil vel også ha stor fordel av å kommunisere med mennesker som har høyere verdier enn materielle goder og ikke hevder frelsen kun er oppnåelig på den måten en selv tror?

Svar
Kommentar #12

sigbjørn killerud

0 innlegg  25 kommentarer

Lær av Mette-Marit

Publisert rundt 5 år siden

Jeg bet meg merke i hva Hr. Nygaard sier her: Sitat : ”Problemet er gjerne at mange har ikke latt seg innpode i Ordet - åpnet seg opp for og tatt i mot Talsmannen - Den Hellige Ånd - og heller ikke er i dialog med det guddommelige.Jeg, som troende ville aldri hverken søke veiledning eller ta imot veiledning fra en annen kilde enn den som er meg gitt." 

Det er Nytt Liv det snakkes om! Og Livet er Kristus. Alene Han er Veien til Gud.

Dette jeg nå referer til har ligget lagret lenge på maskinen min. Men jeg mener bestemt at det er fra Asbjørn KvalbeinsNorea.no. FOr lenge siden. Jeg har blitt berørt så mange ganger av det han skriver. Og les og gråt sammen med meg, gråt av glede over hva Kong Jesus gjør! Det er KUN Jesus Kristus som kan løse fanger og sette bundne fri. Det kan jeg selv vitne varmt om. Trassig og egenrådig som jeg i alle år var. Men Gud vet hvordan man bøyer en stiv nakke og et gjenstridig sinn. Det gjør Han med alle dyrebare sjeler som VIL bli fri og som tidligere var bundet av Satan. Jeg beundrer mennesker som Gud vil bruke og som har fått kallet og lyder Herren. Som våger liv, helse og velvære fremfor å se mennesker gå fortapt. Jeg har selv en svoger og søster som lever som de lærer. Reiser ut med småunger på slep, og gir jernet for Jesus. Å hvilken glede Navnet Jesus bringer, der forvandlingen av menneskers liv blir radikalt diametralt motsatt slik det tidligere var. Det er ikke noen avgud som kan det nei! Jeg tror ikke på dialog, men klar forkynnelse av evangeliet! Lov og evangelium - Synd og nåde. Tenk om vi som elsker Herren hadde vært mer stolte og nidkjære for Hans sak som døde for oss. Tenk bare litt over hva dette har gitt landet vårt av goder opp gjennom tidene!!

Men slik skal det bli i den siste tid vi nå lever i; Kjærligheten skal kjølne og verdslighet og kvalmende lunkenhet skal råde. Men det er fremdeles mulig å vende om, for HØR:

”Jeg” - Jesus sier om seg selv ”er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.

Ånden og bruden sier: Kom!

Og den som hører det, la ham si: Kom!

Og den som tørster, han får komme!

Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!” Åp.22,16b-17.

VEND ØRET HIT OG KOM TIL MEG! HØR!

”Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene!

Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!

Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette?

Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg ved de fete retter.

Vend øret hit og kom til meg! Hør!

Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.” Jes.55,1-3.

 

 Her kommer "Godbiten" :

 

”Marit og Leif Thingbø fra Rogaland er ute som misjonærer i Øst-Afrika. Hun har slitt med alvorlig sykdom, de har store barn hjemme i Norge, de ofrer virkelig noe for at evangeliet skal nå ut.
 
Her er en e-post jeg nylig fikk lese: 

«Den første helga var vi i Karapokot, i Korokow. Vi hadde med oss elever fra bibelskolen og humpet av sted. Veien hit er veldig dårlig. På grunn av lang ventetid ved et elveleie, (en bil sperret veien), ble vi veldig forsinket opp til Korokow. Vi hadde lovet film og møte, men regnet vel ikke med at noen var der og ventet på oss. Men vi ble gjort til skamme. Da vi halv ti toget inn på kirketomta ble vi møtt med stor glede og sang fra flere hundre mennesker. Det ble i sannhet både film og møte. 

Gudstjenesten søndag måtte vi ha utendørs da kirka ble for liten. Med oss fra Kapenguria var også evangelist Paulo. Han er kalt av kirka til å jobbe her, og det er en utfordrende arbeidsplass. Veien til Korokow er lang. Her er ingen offentlig transport – eller bussruter. Tilfeldig skyss og til fots er alternativer. Men det var allikevel ikke den utfordringen som var tyngst for Paulo. Det er for mange som blir kristne her. Det er så mange som tar imot Jesus. Hvordan skal jeg klare følge de opp? De trenger både opplæring og dåp. Nesten hver uke er det nye som vil tro. Be for meg. Yes, den satt!» 

Hvilken rett?

Av og til blir det sagt: Hva slags rett har dere kristne til å reise hit og dit og plage disse menneskene med religionen deres?
 
Svaret vårt er: Det er rett å gi til andre det som er for godt til å beholde for seg selv.
 
Tenk på hvordan verden ville ha vært om ikke Guds egen Sønn var blitt født for å seire over synden, døden og Satan! 
 
Hvis Jesus ikke var blitt født, hadde verden vært kjent med bare én ting: Lov og krav. Religionene legger ofte tunge byrder på folk: Gjør det og gjør det, så kan du kanskje vinne velvilje hos Gud.
 
Ingen blir frie og glade bare av å høre om bud og regler. Men Guds nåde og velvilje er åpenbart for oss som en gave i og med Jesus Kristus. 
 
Jeg må få ta med et lite glimt til fra mailen fra Marit Thingbø:

«Den andre helga var vi i Sekerr. Denne verdens utpost oppe i fjellene. På grunn av regntunge skyer satte vi bilen fra oss, og gikk den siste mila inn Sekerr-dalen til fots. Dalen er vakker, og vi mimret mens vi gikk. Her hadde vi bodd i seks år, og guttene våre har alle hatt viktige barneår her. Evangelist Thomas gikk sammen med oss. 

– Dere er ventet sa han, og det skjønte vi fort. Mens vi enda var et godt stykke fra stasjonen hørte vi sang. Sang fra kvinner og menn … og de var der alle sammen. Jenter som jeg hadde lært å strikke og sy (for 20 år siden) … nå mødre og kristne kvinneledere. Menn som hadde møtt Jesus og blitt fri fra alkohol og elendighet … nå ledere med visjoner og vitnesbyrd. Ja, kirka var under ombygging og utvidelse. Klinikken er nesten ferdig omlagt til helsesenter. På skoletomta begynner planer og tegninger til videregående skole å ta form. 

– Det er sangen, sier evangelist Thomas. – Sangen om Jesus har denne forvandlingens kraft i seg. Jesus sangen skaper Liv og Frelse. Bare hør. De synger en sang som aldri tar slutt … den varer like inn i evigheten! Og vi hører. Og vi undrer oss på Gud. Evangeliet om den oppstandne er i sannhet en Guds kraft til Frelse for hver den som tror.

Tilbake i Tanzania gleder vi oss over alt dette som vi får være en del av. Både i Kenya og også her i Datoogaland. På søndag var vi i Gasaboy. Vi møtte glade evangelister og medarbeidere. En av landsbyeldstene i Gasaboy har bedt om undervisning og dåp. Hvor evangelistene strålte. Hvor vi ble glade, og hvor Jesus må fryde seg. Det kan dere også få gjøre. Glede dere over det veldige dere får være med på. At mennesker blir frelst!»
 
Derfor er det så viktig for Guds folk – du og jeg – å være modige og bekjenne at vi hører Jesus Kristus til, og at vi setter vår lit til ham.
 
Verden prøver å bringe til taushet ordet om Jesus. Noen kristne er i ferd med å miste frimodigheten og sier: Det er best vi tier stille. Vi må ikke påtvinge andre de overbevisningene vi har fått.
 
Men har Gud bedt oss tenke slik? Er dette i samsvar med Jesu tanker?
 
Nei, han sa til disiplene sine: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt» (Mark 16,15–16).
 
Her i Vesten later vi som vi ikke trenger en Frelser. Her gjemmer vi oss i en tykk tåke av såkalt nøytralitet. 
 
Ingen har bedt oss om å tvinge seg på noen. Men som andre har vi frihet til å fortelle og vitne, påvirke og dele det beste vi har, med andre.
 
Da må du og jeg gå imot sterke vinder og trender i tiden. Vi må våge å stå for sannheten og vitnesbyrdet. Det er ingen grunn til å gi opp overfor vantroen og alt som følger i kjølvannet av den. For Jesus har lovet å være med dem som går ut og bekjenner navnet hans i denne verden.
 
Det fortelles om en hendelse i en krigssituasjon. En offiser skulle ut på en livsfarlig nattekspedisjon for å kutte ledninger i ingenmannsland. Han sa til feltpresten: «Be for meg, at jeg må komme trygt tilbake!» Presten svarte: «Jeg vil ikke bare be for deg, jeg vil gå sammen med deg.»
 
Det samme sa Jesus, og da han sa det, betyr det jo så mye mer enn om bare et menneske lovte det: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt 28,20).
 
Kjære venn, Gud gjør storverk ved hjelp av vitnene og misjonærene. Frykt, elendighet og håpløshet gjør seg gjeldende i alle land og miljøer. Men Gud har sendt ut vitner. Han kaller nye til å krysse grenser. Han følger sine også i dag, og han åpner troens dør blant hedningene. Vær med i gleden over dette!

 

 

Sigbjørn Killerud

Svar
Kommentar #13

Espen Ottosen

111 innlegg  293 kommentarer

Gud og andre religioner

Publisert rundt 5 år siden
Raag Rolfsen. Gå til den siterte teksten.

Det bibelske vitnesbyrd forteller om én treenig Gud som har satt sine fotavtrykk i andre menneskers historie, kultur og religioner.

Jeg undrer meg over mye av det Raag Rolfsen skriver. Hans uttalelser er i det minste svært ensidige. Slik jeg ser det er Bibelen svært tydelig på at Jesus er eneste vei til frelse. Det er derfor vi driver misjon. Men dette perspektivet nevner ikke Rolfsen med et ord i sitt innlegg. Han nøye seg med påstanden om at Gud "har satt sine fotavtrykk i andre menneskers historie, kultur og religioner". Men hva mener han egentlig med akkurat det? Hva slags type fotavtrykk har Gud satt? Hvilke bibeltekster er det han mener sier noe særlig om dette?

Det er kanskje vanskelig å avvise at Gud kan sette sine fotavtrykk også i andre religioner. Men er det virkelig noe Bibelen sier noe særlig om? Jeg er ikke så sikker på det. Men viktigere: Når dette er alt Rolfsen sier om forholdet mellom kristen tro og andre religioner, står han i fare for å skjule at buddhister trenger Jesus som sin frelser.

Rolfsen skriver: "I buddhismen er det samlet visdom fra 2.500 år som ser utilfredsheten (dukkha) som det viktigste karaktertrekket ved en uopplyst tilværelse". Her synes jeg igjen ensidigheten blir påfallende. Jeg tror at kristen kan lære av buddhister, ja, av alle mennesker med en eller annen tro. Men mer må sies om hva buddhisme er, enn at vi står overfor "samlet visdom fra 2.500 år". Vi står altså overfor en religion som forkynner reinkarnasjon og avviser at det finnes en personlig Gud. Og aller viktigst: Bibelen forteller at veien til sann fred er å bli et Guds barn gjennom å tro på Jesus. Buddhisme forkynner en annen vei.

Jeg er også litt forundret over at Rolfsen mener å vite at kronprinsessen er trygg i sin tro. La meg påpeke at jeg IKKE påstår det motsatte. Det er neppe mange andre enn Gud som kjenner kronprinsessens tro.

Svar
Kommentar #14

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
sigbjørn killerud. Gå til den siterte teksten.

Og les og gråt sammen med meg, gråt

Kjære Broder!

Så glad jeg ble for å høre fra deg her. Det berørte mitt  hjerte det du skrev, ledet av den Hellige Ånd og sendt i rette tid!

Jeg var så nedtrykt igår fordi det er så mye ugudelighet. Jeg ble redd, og jeg vet jo at Jesus sier at vi ikke skal være redde. Så jeg ba om at Herren måtte gi meg fred. Og den kom da jeg leste det du skrev og også det flere andre Bibeltro brødre og søstre skrev her i går. Så, ja, jeg gråt og gråt gledestårer over hva Jesus har gjort og over hva han gjør.

Ja, så lykkelige vi kan være over å kjenne Jesus og være Guds barn, Sigbjørn! Det finnes ikke noe bedre! Hvordan kan vi så mye som å stikke lillefingeren inn i andre guder og filosofier! Det frister ikke i det hele tatt! Jeg vokste jo opp som misjonørbarn i Hong Kong. Jeg har sett buddhismen. jeg har sett bundenheten . Har sett hvordan det trykker mennesker ned . Og så har jeg sett hvordan mennesker blir satt fri når de vender om til Jesus! :-) Det er som natt og dag!I Buddhismen skal man gå inn i seg selv og gjøre og gjøre. klatre opp stigen i egen kraft. Bli guder liksom. Tenk, ingen god hyrde- ingen til å komme til, ingen til å bære en. Det er bare mørkt, trist....

Jesus er den Gode Hyrde! Han sier disse gode ord som berører mitt hjerte som ingenting annet;

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. 30 For mitt åk er godt og min byrde lett.» Matteus 11 v 28-30

Jesus er den eneste som kan gi ekte glede og fred! 

Klart vi kan prate med andre om både Buddhisme og annen tro. Men jeg kunne aldri gjort det uten å fortelle om det beste som finnes ; Evangeliet! For det er bare Jesus som kan frelse! Jesus lever! Alle andre veier fører til fortapelse. Slik er det bare. Det kan høres fordømmende ut. Men det er sannheten.

Vi skal heller ikke blande vår tro med Buddhismen. Man kan ikke tjene to Herrer! Selv om det er små likheter mellom de to trosrettningene, står de såpass i kontrast til hverandre at en oppriktig kristen som elsker Jesus og som bare vil følge han, ville ikke finne på å ta til seg noe fra Buddhismen!

Måtte Herren være med deg, Sigbjørn, og velsigne deg! Og takk så mye for det du skrev! Håper du skriver mer!:-)  

Svar
Kommentar #15

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Guds fotavtrykk

Publisert rundt 5 år siden

er det interessant å dvele litt ved, for hva betyr det? Slik jeg tenker handler det om at hvert menneske har fragmenter av evigheten i sine hjerter som Gud har lagt ned. Dette gjør at vi søker mening, sammenheng og tilhørighet til noe som er større enn oss selv. Vi uttrykker det ulikt fordi vi er barn av vår kulturelle tilhørighet.

Jeg er svært interessert i å lytte til andres tanker om tro for å bygge mellommenneskelige broer.

Vi har mye visdom til felles med andre kulturer og mennesker. Men veien til frelse er Jesus alene om å være.

Slik jeg ser det, så mangler andre religioner det ultimate svaret på menneskets grunnleggende problem når de ikke inkluderer Jesus som Frelser. Uansett hvor mye visdom og innsikt som kommer fra andre religioner og ideologier så holder de ikke mål som evighetsgarantier.

Israelsfolket blir i historien advart mot å stille annerledes troende spørsmål om hvordan de praktiserer sin tro, fordi de kan komme til å gjøre det samme. Og det vet vi at de også gjorde.

Kunnskap både om dette og hint gjør mange ting uklart. Jeg har selv vært på gli, men en stemme i mitt hjerte minnet meg på at jeg holdt på å forlate Jesus på denne undringsferden. Jeg var i ferd med å bli min egen frelser, og det tok litt tid før jeg ante bedraget.

 

Svar
Kommentar #16

Rune Holt

8 innlegg  10348 kommentarer

Så spørs det da

Publisert rundt 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

dyrker gammel gubbe syndromet?

Om ikke du er endel gamlere enn meg...Og hvor mange sure kommentarer du har produsert blant dine over tre tusen innlegg...Men det har jo vært mot de kristne,så da blir de vel ikke regnet som sure...bare berettigede antar jeg....

Svar
Kommentar #17

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

noen få

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

.Og hvor mange sure kommentarer du har produsert blant dine over tre tusen innlegg

som regel er de humoristiske.dalai lama ler.jeg ler.jesus ler ikke

Svar
Kommentar #18

Rune Holt

8 innlegg  10348 kommentarer

Det er et uttrykk

Publisert rundt 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

som regel er de humoristiske.dalai lama ler.jeg ler.jesus ler ikke

Som sier :"Ord sagt på spøk,er egentlig alvorlig ment"  Et annet : " Ingen røk uten ild"...

Hvor du har det fra at Jesus ikke liker humor vet jeg ikke...det er 100% feil.

Svar
Kommentar #19

Raag Rolfsen

4 innlegg  5 kommentarer

Gud er ikke langt borte fra en eneste av oss

Publisert rundt 5 år siden

La meg begynne min respons til kommentartråden som er knyttet til mitt opprinnelige innlegg med et sitat fra Apostelgjerningene 17:

”Av ett menneske har Gud skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.”

Areopagosfortellingen står sentralt i det bibelske vitnesbyrdet. Den knytter forkynnelsen av evangeliet tilbake til skaperfortellingen og sier noe avgjørende om hva det vil si at kristendommen er en monoteistisk religion – en religion som lærer at Gud er en gud for alle. Bibelsitatet er hentet fra Paulus sin tale på Areopagos. Med utgangspunkt i innskriften ”For en ukjent Gud” forteller han atenerne at det er denne guden han er kommet for å forkynne.

Vi bærer alle på våre troshistorier. De er forskjellige, og det er bra. Det som er uomtvistelig, er at disse har preget oss og vår tro. Det ser vi også i kommentarene i denne tråden. Noen har latt seg skade, såre eller irritere over at mange kristne framstår som om de har en unik og ekskluderende tilgangen til sannheten, også om andres liv. Når dette oppleves som usant, så er det en naturlig og god reaksjon å undersøke det som de kristne avviser. Andre har opplevd en sterk og frigjørende omvendelse til kristen tro. Destruktiv livsførsel og forskrudde verdier er med ett borte og man løftes opp av evangeliets frelsende kraft. Hva annet kan man da gjøre enn å dele denne erfaringen med andre – si at det også har betydning for dem? Andre igjen kan ha hatt negative erfaringer med en relativistisk sekularitet, der alt blir tillatt i nøytralitetens navn, og føler derfor behov for å forsvare de kristne og deres verdier, uten nødvendigvis selv å være dypt berørt av deres budskap.

Mange andre trosfortellinger kunne vært beskrevet, til syvende og sist så mange som vi er enkeltmennesker. Disse fortellingene er ikke eneste norm for sannhet. De har bare i for liten grad har vært lyttet til. Og, kanskje enda viktigere, vi har vært for dårlige til å lytte til vår egen troshistorie. Vi er redde for at det vi tror på blir mindre sant når vi innser at en viktig dimensjon i min troserfaring er at den er unik for meg. Men, når vi skyr denne erkjennelsen står vi i fare for å gjøre en sammenblanding mellom det allmenne og det individuelle som kan være fatal, ikke minst i formidlingen av evangeliet. Hvis vi ikke bruker tid og tålmodighet på å lytte oss inn både på vår egen og på den andres tros- og livsfortelling, vil evangelieformidlingen overfor mange virke enten som et overgrep eller irrelevant. I stedet skulle den vært frigjørende.

Troen er ikke bare farget av den enkeltes historie. Den er også farget av sosial bakgrunn, religiøs tradisjon, historie, kultur osv. Fra historiens begynnelse har Gud virket i og talt til disse forskjellige kontekstene. Bevisstheten om dette er frigjørende. Gud er stor, Gud er raus og ”Gud er løs”, for å bruke tittelen på en bok om kirke og kultur som kom for noen år siden. Som kristne får vi lov til å lete etter Guds forskjellige fotavtrykk, for slik å få et rikere bilde av verden, andre mennesker, Gud og av oss selv. Både skapelsesfortellingen, fortellingen om at Gud ble et menneske blant mennesker og fortellingen om at Ånden er virksom i Guds verden blir romsligere og mer meningsfull ut fra en slik erkjennelse.

Buddhismen er en svært mangeartet religion, kanskje mer mangeartet enn kristendommen til og med. Når det gjelder hovedstrømninger kan vi skille mellom theravada, mahayana og tantrisk buddhisme, og innenfor hver av disse kan vi skille mellom folkelig, kloster- og filosofisk buddhisme. Selv dette nettet er alt for grovmasket til å fange opp mangfoldet. Kinesisk buddhisme, for eksempel, er i mange av sine uttrykk dypt preget av taoismen. I tillegg til dette må vi operere med flere former for vestlig buddhisme, som i mange tilfeller er påvirket av en kristen forestillingsverden, og som har et mer selvrealiserende og terapeutisk preg.

Det sier seg selv at det er mye i dette komplekse bildet som ikke lar seg innpasse i kristen tro. Men, uten et åpent, nysgjerrig og respektfullt møte med dette mangfoldet, og ikke minst med de menneskene som finnes der, så vil vi lukke oss ute fra Guds virke i verden, som går langt ut over det vi mener og tror. Uten en tillitsfull samtale blir vi fattigere, både som enkeltmennesker og som kirke. Kun som dialogisk kan kirken være meningsberettiget.

Da misjonæren Karl Ludvig Reichelt kom til Kina i begynnelsen av forrige århundre ble han rystet av hvor vanskelig det var å kommunisere evangeliet i en buddhistisk kontekst. Oppdagelsen av at han måtte sette seg inn i denne religiøsiteten ble skjellsettende. Både hans teologi og fromhetsliv ble fornyet i møte med noen spesifikke uttrykk for buddhistisk tro og praksis. I denne fornyelsesprosessen stod Areopagosfortellingen sentralt. Bevisstheten om at den treenige Gud hadde preget den religiøsitet han møtte gjorde ham trygg på at evangeliet kunne gi mening også innenfor denne konteksten.

Kommentartråden til dette innlegget er uttrykk for forskjellige troserfaringer. Min egen erfaring er at det å ta skrittet tilbake for å forstå og respektere de enkelte trosfortellingene, både andres og min egen, faktisk er et skritt fremover når vi nå skal være kirke midt i et religiøst og kulturelt mangfold. Det gir oss mulighet for berikelse. Jeg føler meg på trygg evangelisk grunn når jeg står for det.

Svar
Kommentar #20

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Takk til Raag for interessant oppklaring

Publisert rundt 5 år siden

Vi lever i en merkelig og interessant tid hvor endringer skjer i rakettfart på alle områder. Jeg opplever at det du formidler er utrolig viktig, og jeg ønsker av hjertet at våre kirker skal være møteplasser for samtale om tro og liv slik det arter seg for mennesker idag.

På min trosvandring har jeg opplevd det som svært gripende da jeg oppdaget at det fantes en organisasjon som kaller seg Areopagos, og som jeg opplever er en viktig nøkkel til døren som kan åpne for evangeliet i vår sekulære og multireligiøse tid.

Men det gjenstår et grundig informasjonsarbeid i menighetene våre, for at prestene og de andre menighetsarbeiderne skal ha tillit til denne nye måten å drive "misjonsvirksomhet" på. Og begynn gjerne i Drammensmenighetene.

Jeg tror på menighetsvekst og et pulserende evangelisk trosliv, dersom det er mulig å få bidra på flere nye måter som folk kan brenne for. Men jeg frykter at jeg og andre ikke får slippe til. 

Lykke til med arbeidet.

 

Svar
Kommentar #21

Randi TunIi

10 innlegg  3684 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

På min trosvandring har jeg opplevd det som svært gripende da jeg oppdaget at det fantes

Jeg leste litt på siden til Areopagos og jeg syns det var veldig interesant. Jeg leste også igjennom siden hvor det står om bønn og det likte jeg. :)

 Jeg tror at de som liker bønn blir mer åpne for andre mennesker med annen tro, fordi de blir tryggere på Gud og blir kjent med Gud personlig. Det er ihvertfall slik jeg opplever det selv. Men jeg opplever også at konservative kristne er redde for bønn (og alt mulig annet ) og helst bare skal ha alt gjennom deres tolkning av bibelen. Kan bibelen bli en avgud om den står imellom mennesket og Gud? Jeg bare lurer... Var det ikke så med fariseerne?

Leste også litt om jesuitten fr. Paolo Dall'Oglio også, og det står om han på katolsk.no http://www.katolsk.no/nyheter/2011/11/syria-utviser-jesuitt-og-fredsaktivist og har lest litt om hvordan jesuitter har gått fram med evangelisering, som jeg syns er bra. Litt misjons historie her: http://www.katolsk.no/biografier/historisk/120kina for den interesserte.

Det å leve i stille bønn høres litt verdensfjernt ut. I virkeligheten er det stikk motsatt. Når vi lever i enhet med den kjærlige Gud, i hvert fall i stadig kontakt med Ham, vil det vise seg i at vi lever ut hans kjærlighet til alle mennesker. Gud elsker alle. Hva annet kan vi gjøre hvis vi finner inn til Hans kjærlighet? Da gir Gud oss sin kjærlighet.

”Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet. Amen.”
Romerne 11, 36.

Fra: http://www.areopagos.no/pages/stillerommet.aspx?nr=225

Svar
Kommentar #22

sigbjørn killerud

0 innlegg  25 kommentarer

Lær av Mette-Marit

Publisert rundt 5 år siden

Tusen takk for hilsenen Hildegunn!

 

Ja, jeg kjenner i Ånden at du brenner for Kristus av hele ditt hjerte, og ønsker å spre det gode budskap i ord og vakre toner. Du er så flink til å ordlegge deg, Hildegundn! Og du gjør det med ett oppriktig ydmykt hjerte. Fordi du, i likhet med Jesus, ikke i første rekke er opptatt med hva mennesker definerer som fint språk og vel uttenkte formuleringer, Nei fordi du vet Jesus er fremfor alt opptatt med hva som uttrykkes med hjertespråket!

Og der er det at du har gaven. Fortsett og herliggjør vår elskede Frelser og Herre igjennom musikk og det apologetiske forsvar for troen her på bloggen og ellers hvor Gud leder! Du gjør det exellent! Og du gjør din tjeneste som god lærer på søndagsskolen også, og de Gud har vist deg. Merker så tydelig i Ånden hva du og fru Ragnhild Kimo er i besittelse av: Nemlig Vørnad og ærbødighet for Guds Ord samt nidkjærhet for Sannheten, i dette enkle, dog så tveeggede sverds, evangelium!

Takk for at Du og mannen er sammen for Guds sak på jord. Så viktig å vise utad at det nytter å jobbe med ting som oppstår i et ekteskap og være gode forbilleder for andre.  Sammen med søster og svoger (Nå ledere i familiearbeid UIO) er det er behov for mange nye arbeidere som kan legge sitt liv i Guds Hånd, og la Han trekke opp linjene. Vise barna at mamma og pappa lever sammen i kjærlighet til tross for ulikheter og forskjellige måter å reagere på. Godt at Gud viser stor overbærenhet med våre skrøpeligheter, Hildegunn! For det var først da ALT kom på plass for meg. Da jeg forstod at Han virkelig elsket en skittstøvel som meg. Han etterjaget meg i Sin kjærlighet i alle de årene jeg trodde jeg skulle fikse det selv. Da jeg regelrett møtte "veggen" kom LYSET. Og først Da kom FREDEN, den som overgår ALL FORSTAND!! Tenk å bli Fri fra all angst og de sykdommer som følger derav, i alle år. Å for et liv kong Jesus, min eldstebror, Ja, tenk det er han,  har gitt meg av det jeg i alle år drømte om. For den Herren setter fri, BLIR VIRKELIG FRI Joh, 8,36.

 Jesus snakker ikke bare om frihet fra noe. Det handler om frihet til noe. Det handler om frihet til et liv som oppleves som meningsfullt. En blir ikke arbeidsledig i Guds Rike nei. Ting Gud har ment for nettopp oss dukker plutselig frem og det legger seg til rette så suverent at det bare må være Jesus som kan tenke ut  slikt! Du som er søkende og ennå ikke helt vet om Du tør: (Bare prøv; legg ALT eget ned, og GI ALT DITT til Ham) For først da eget ego blir brutt ned og lydighet og kjærlighet til Guds Ord og Hans plan for ens liv blir virkelighet, er det man opplever denne ubeskrivelige Friheten Jesus snakker om. Men religion og relasjon er to vidt forskjellige begrep.  For det gikk mange år i et ytre sett fromt liv, men det holdt bare så langt og ikke lenger, takk og lov! Livet i de siste12 år har vært ubeskrivelig. Etter å ha blitt skikkelig frelst og døpt, ikke bare i vann, men i Ånd og ild, er det vær dag å glede seg til en ny dag! Tenk det! Herren er så god mot oss. Når vi bare legger ned vårt eget ego og vår egenrettferdighet. Alle kan vi ha samfunn med Han som har skapt oss, frelst oss og  elsket oss. Det er et liv der vi blir akseptert som den vi er. Tenk bare å oppleve å være elsket, til tross for så mye som skorter og burde vært gjort annerledes. Ja det er som Hr. Rune så varmt og ekte skriver vedrørende Kristi Blods rensende kraft og menneskets barnlige tillitsfulle tro til Hans tilgivende kjærlighet når synden er bekjent inn for Nådestolen i Jesu Navn. For det er denne holdning som går rett ”hjem” i Guds hjerte. Om noen blir støtt av en slik tale, det får så være. Gud lefler ikke med avguder. Han er alene på tronen. Og Sønnen Sitter ved Hans Høyre Ånd. NÅ! Han er nidkjær for den Ånd Han har latt bi i oss. Og Den gjør jeg ikke sorg ved å kompromisse på noen område. Vi skal hates av alle. En skikkelig pris å betale er det. Men tenk hva Jesus led da. Led for at Skriftens Ord skulle oppfylles, og goså vi hedninger få mulighet til bli frelstTakk at Jesusgår i forbønn for alle sine. Gud har liv å gi, i overflod, Liv i Guds omsorg som fører til hjelp for andre, i denne siste tid. Omsorg som fører til mange gode gjerninger som legges foran oss, bare vi er villige til å lytte og lyde. Da gir Gud vekst i Sin tid.

 Schibboleth

 

526

 

Han søkte meg i nåde, Som gikk på syndens vei; Han fant meg trett og såret Og bar meg hjem til Seg. Mens engler for Guds trone sang, Og himlens harper liflig klang. Rom. 10,20

 

Kor.: Nåde, at Han fant meg. Nåde, at Han vant meg, Nåde, at Han bar meg hjem til Seg.

 1. Kor. 15,16.

 

Han renset mine vunder, Gjød olje ren og vin i syndens sår og hvisket: ”Nu er du evig Min!”

Hvor liflig var Hans stemmes lyd, Min bange sjel ble fylt med fryd. Luk. 10, 30-35.

 

Han pekte på de merker, Hans hånd og side bar. Det var min synd, Han sonet – Å hvor Han elsket har! Jeg tror det, dog jeg fatter ei, Han elsker sådanne som meg! Joh. 19,34.

 

Nu bor jeg for Hans åsyn i dyp og stille fred, Og daglig jeg erfarer På ny Hans kjærlighet; En evighet ei synes lang, Til å lovprise Ham med sang. Sal. 25,12-13.

 

Og som nu dager skrider Og hastig iler hen, Jeg venter på de tider, Han komme skal igjen. Og hente hjem meg, som Sin brud, Å leve evig hos vår Gud. Fil. 3,20-21.

 

Hilser med

1.Tim 6, 11-16

 

 

Sigbjørn Killerud

 

Svar
Kommentar #23

Rune Staven

401 innlegg  12005 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
sigbjørn killerud. Gå til den siterte teksten.

Kjære venn, Gud gjør storverk ved hjelp av vitnene og misjonærene. Frykt, elendighet og håpløshet gjør seg gjeldende i alle land og miljøer. Men Gud har sendt ut vitner. Han kaller nye til å krysse grenser. Han følger sine også i dag, og han åpner troens dør blant hedningene. Vær med i gleden over dette!

Hei Sigbjørn

 

 

Det gledet meg å lese disse historiene du kom med, Troen blir så levende gjort igjennom disse historiene. der man gleder seg over hva GUD GJØR. Ingen ting er umulig for Gud ,Jeg lurer på om du har vert på kristenbloggen noen ganger før?. i såfall har jeg hørt mye positivt om deg kjære broder. om det gamle som ble nytt. det er en glede å se deg skrive litt på Vd må Gud velsigne deg Sigbjørn, og bruke din frimodighet. på de felter ikke andre er så frimodige:)

 

 

MVH

Rune

Svar
Kommentar #24

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
sigbjørn killerud. Gå til den siterte teksten.

Ja, jeg kjenner i Ånden at du brenner for Kristus av hele ditt hjerte,

Ja, det kjenner i Ånden at du gjør, kjære broder!
Det er så godt å lese det du skriver! Du har virkelig gaven å oppmuntre og å spre det glade Evangeliet!

Jeg takker Herren og ber for alle mine søsken, som jeg har blitt kjent med på nettet, som brenner for Jesus og for sannheten! Selv om vi aldri har sett hverandre, merker man at vi er ett i Kristus!
Tenk hvor herlig det skal bli en gang i himmelen sammen med Jesus og sammen med alle våre brødre og søstre fra alle folk og stammer!

Jeg tror at vi, som bibeltro, vil få møte mer og mer motstand framover.Måtte det gjøre at vi klamrer oss enda fastere til Jesus og ikke blir redde for å tale sannhet samme hva det vil koste oss! Vi eier jo den fineste skatten!:-)

Hils såå mye til din søster og svoger fra oss her i Sveits, hvis du ser dem. De gjør et fantastisk arbeid! Jeg har lest og blitt velsignet av det din svoger har skrevet i avisen.

Nå skal vi, om ikke så mange timer, en tur til Norge. Skal bli kjekt å treffe familie,slekt og venner.

Ønsker deg guds rike velsignelse i alt du gjør, Sigbjørn!

Vennlig hilsen Hildegunn

Svar
Kommentar #25

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Hei Rune

Publisert rundt 5 år siden

Så glad jeg ble over å se deg her nå!:-) Jeg tenkte og ba for deg. og så tenkte jeg på det fine profilbildet ditt, Rune, og så ble det så klart for meg hva det betyr:-)Det står i Matt. 5 v 14-16;

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Jeg takker deg, Rune, for at du lar ditt lys skinne i mørket!!Jeg ser flere slike lys både her og der. Vi trenger å skinne for Jesus og dele Evangeliet i denne mørke verden, koste hva det koste vil!

Vår kjære broder, Sigbjørn, var også av og til på Kristenbloggen. Jeg kjenner søstera og svogeren, som var på besøk hos oss for endel år siden. Verden er ikke så stor:-)

Jeg tenkte på hvor fint det hadde vært om dere kunne kanskje fått litt kontakt med hverandre. Geir Rune og Sigbjørn kjenner også hverandre.

Vet ikke om jeg får skrevet så mye mer nå og i de neste dagene. Kanskje litt når vi er hos mine foreldre i Norge.

Ønsker deg og dine Guds rike velsignelse og fred, kjære broder, og ha en god sommer!


Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Godt og blandet
35 minutter siden / 271 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 775 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 2 timer siden / 420 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 2 timer siden / 5232 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 2 timer siden / 5232 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 2 timer siden / 420 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 3 timer siden / 5232 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 3 timer siden / 1815 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Les flere