Sveinung Rotevatn

10    2

Må vi forby alt vi mislikar?

Når ein norsk politikar for ein gongs skuld tek til orde for å tillate noko, ikkje forby endå meir, blir ein fort stempla som «ekstrem liberalist». Det seier det meste om norsk politisk debatt.

Publisert: 30. jun 2012 / 2662 visninger.

27. juni presenterte eg ei 21-punktsliste i Dagens Næringsliv, som ein reaksjon på ein lang vår med forslag om å forby alt frå kartongvin til kinderegg. Lista inneheldt 21 forslag til ting vi kan legalisere i Noreg. Alt frå rimeleg kurante forslag som å la asylsøkjarar jobbe, til vanskelege etiske spørsmål som surrogati og aktiv dødshjelp.

Eirik Lunde, leiar i Oslo KrF, skriv på verdidebatt at «Sveinung Rotevatn er liberal. Eller en liberalist. Eller en ekstrem liberalist, vil noen kanskje si». Det seier mykje om norsk politisk debatt, eller moglegvis mest om Oslo KrF, at forslag som alle har blitt legalisert andre stadar – mange i våre næraste naboland – blir stempla som «ekstreme».

LES ERIK LUNDES OPPFØLGER: Om friheten og Rotevatns liberalisme

Å skade andre

Lunde skriv at eg «vil ha» happy hour, at eg «ikke vil ha» skjenkestopp klokka tre osb. For det første trur eg det er sunt for debatten at vi som politikarar lærer oss å skilje mellom å «ville ha» noko og å «ikkje ville forby» noko. For det er faktisk to svært ulike ting. Det er mange ting eg ikkje «vil ha», herunder utruskap, banning, løgn og kommunisme, utan at av den grunn vil nedlegge statleg forbod mot det. Eller som vi brukar å seie i Venstre: Vi må skilje mellom det vi mislikar, og det vi vil forby.

Det betyr ikkje at eg avviser alle statlege forbod. Openbart. Men eg forsøker å avgrense bruken av forbod til dei tilfella der vi skadar andre menneske – noko som etter mitt syn er kjerneområdet av kva staten legitimt kan bruke valdsmonopolet sitt til å gripe inn mot. Eksempelvis er eg for forbod mot menneskehandel, tvang og påtrengande oppførsel. Men eg er for eit forbod mot tigging som sådan. Med andre ord er mitt prinsipielle utgangspunkt heilt i tråd med synet til John Stuart Mill, som mellom anna var ein kraftig motstandar av alkoholforbod. Erik Lunde, derimot, ser ut til å lese Mill på ein svært kreativ måte.

Har eg tenkt over konsekvensane?

Eg vil i tillegg få lufte ein aldri så liten frustrasjon eg har tenkt på ei stund. Det er nemleg slik at vi som inntek progressive standpunkt i det offentlege ofte blir møtt ei haldning frå konservative meiningsmotstandarar som irriterer meg. Nemleg at vi «umogleg kan ha tenkt over konsekvensane».

Eg kan betrygge både Lunde og andre med at jo, det har eg. Eg har tenkt nøye over konsekvensane av å legalisere cannabis. Og av å legalisere aktiv dødshjelp. Og av å la folk kunne ta seg eit glas vin i parken. Og kva meir er: Eg forstår motargumenta. Ja, somme av dei meiner eg til og med bør vege svært tungt.

Men eg har også satt meg inn i argumenta som talar for legalisering. Og i mange tilfelle har eg latt meg overbevise. 21 av dei tilfella har eg lista opp i Dagens Næringsliv. For det er ikkje slik at berre fordi det finst motargument mot eit standpunkt, ja, til og med gode motargument, så skal ein ikkje våge å konkludere på det ein er overbevist om er det mest riktige svaret. Det svaret som har mest for seg. Det svaret som samla sett vil føre til eit litt betre samfunn, med litt meir fridom for det enkelte lokalsamfunn, den enkelte familie og det enkelte menneske.

Om aktiv dødshjelp

Eksempelvis forstår eg godt motargumenta mot aktiv dødshjelp. Eg forstår at dette for mange er eit «drap», på same måte som ein kan argumentere for at abort er eit «drap». Eg forstår at mange er redde for at å opne opp for dette kan føre til eit utilbørleg press på somme menneske - ei frykt som nok er overdriven, men neppe urealistisk. Og eg forstår frykta for at somme vil kunne ta «feil» val – utan nokon form for angrerett.

Men samstundes forstår eg alle dei menneska som er redde – redde for å gå ei pinefull livsavslutning i møte utan moglegheit til å ta kontroll. Eg forstår dei som er redde for å miste sjølvråderetten over eigen kropp, og som ikkje ønskjer det dei sjølv meiner er ein uverdig utgang på livet. Og eg forstår at mange som er i terminalfasen diverre vel å gjere slutt på livet sjølve, i mangel på meir verdige alternativ.

Difor har eg vald å konkludere med at vi bør legalisere ein praksis som allereie eksisterer i dag, men som på grunn av forbodet må foregå i mørket – utan gode kontrollrutinar eller skikkeleg verdigheit. Det betyr som sagt ikkje at eg ikkje anerkjenner motargumenta. Det betyr at eg har vald å konkludere med det eg meiner er den beste løysinga, alt tatt i betraktning.

Kva vil KrF legalisere?

Konklusjonen er ikkje det viktige – heller ikkje rundt mine andre 20 punkt – det viktige er at fleire politikarar av og til burde stille seg sjølve nokre grunnleggjande spørsmål. Og ta dei vanskelege debattane. Det er fristande å utfordre Lunde og Oslo KrF til å kome med si liste over statlege forbod dei ønskjer å fjerne. Eg mistenkjer at den vil bli skuffande kort.

For av alt det som tidlegare var forbode, det vere seg skateboard, homofili, blasfemi eller pornografi, var det sjeldan KrF som gjekk i front for å ta dei vanskelege men nødvendige debattane. Det ser dei ikkje ut til å ville gjere denne gongen heller.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Knut Nygaard

483 innlegg  6637 kommentarer

I påvente av sharia kan jo dette være noe å "kose" seg med...

Publisert rundt 5 år siden
21 ting å legalisere

1 Aktiv dødshjelp

2 Vin i butikk

3 Vin i park

4 Cannabis

5 Poker

6 Majestetsfornærminger

7 Asylsøkere i arbeid

8 Proffboksing

9 Rasistiske ytringer

10 Alkoholreklame

11 Eggdonasjon

12 Surrogati

13 Genmodifisert mat

14 Happy hour

15 Mer enn 100 ml væske i håndbagasjen

16 Vannpipetobakk

17 Skjenking etter kl 03.00

18 Friskoler uten religiøst grunnlag

19 Salg av seksuelle tjenester

20 Søndagsåpne butikker

21 Dobbelt statsborgerskap

For egen del undres jeg over om hvem det er Venstre argumenterer med når de ender opp med at dette er "goder" for endringssamfunnet Norge?  Er det slik at en oppsøker noen utenfor partikorridorene - går en i dybden på temaene - tenker en lenger enn eget forgodtbefinnende - tenker en på samfunnet som helhet o.s.v.?

Det å legalisere er oftere en mer populistisk enkel oppgave enn å stramme inn og forby.  Ser at salg av seksuelle tjenester skal bli Venstre akseptert butikk.  

Som barneverner vil jeg anbefale Venstre å ta en tur innom barnevernet før de kvekker mer om legalisering av cannabis.

Og - hvem ser Venstre som de naturlige samarbeidspartnere med en slik liste som grunnlag for det videre endringsprosjektet?  Det er jo disse 21 punktene Venstre mener har mest for seg.

Hvem er det Venstre diskuterer med når de åpner opp for å legalisere "rasistiske yttringer"?

Og- hvorfor stoppe på "dobbelt statsborgerskap"?  Er ikke det å være noe prippen?

Hvem av disse legaliseringspunktene som fører til konklusjonen til Rotevatn og Venstre om "Det svaret som samla sett vil føre til eit litt betre samfunn, med litt meir fridom for det enkelte lokalsamfunn, den enkelte familie og det enkelte menneske." - er for meg vanskelig å se - er det poker? - er det salg av seksuelle tjenester? - er det at det endelig blir lov å bruke gamle rasistiske yttringer igjen? - er det at poden på 15 jo må få lov å sitte på rommet med vannpipa si? - er det at de som sliter med suicidale tanker har fått aksept for å senke sperrene noen hakk og stå i kø ... her lokalt ... på Askøybrua? ... o.s.v.

Ja, her var det mangt å "glede" seg over ... i påvente av .... sharia..

Svar
Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

50 innlegg  1283 kommentarer

Leggje ut originalartikkelen?

Publisert rundt 5 år siden

Hei, Sveinung, takk til deg - og til Erik - for ein spennande og viktig debatt. Kunne det vere mogleg å leggje ut originalinnlegget ditt her på VD, til dømes som ein kommentar i tråden her? 

Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

140 innlegg  18007 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Vi lever i liberalismens tid, men vi frigjør oss ikke i samfunnet. Dette er et paradoks. Vi mangler viljen til å opptre som moralske vesener som ikke bare gjør vår rett til å ivarta oss selv, men som også gjerne tråkker over til andre. Vi er ikke redde for å begå urett mot andre i vår søken etter egen lykke. Her er det en mangel i den enkeltes samfunnskontrakt. Problemet er muligens ikke noe som gjelder for alle, men for mange nok til at for hver liberalisering ser det ut til å vokse frem en skog av anti-regler for å regulere og sikre friheten gitt i paragraf 1.

Rotevatns utspill er relevant i forbindelse med at rundt omkring i regjeringspartiene lurker det politikere som åpenbart tenker på nivået fra åttitallet, når de vil forby Kinderegg og andre minimale pekere på samfunnets tilstand. Det er lenge siden en slik formynderholdning har kommet til uttrykk så nakent som det siste halvåret med flere detaljer man gjerne ser forbudt.

Vi trenger nytenkning rundt å tillate mer, å åpne mer og la folk være frie. Vi trenger også at vi alle tar et tak og kjenner både våre muligheter og begrensninger slik at det blir balanse i samfunnsregnskapet mht hva vi kan/bør gjøre og ikke. Vi må finne frem til grenselinjene igjen så vi ikke utfolder oss maksimalt, men optimalt mht samvirket med andre mennesker.

Svar
Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Demokrati på alle arbeidsplasser

Publisert rundt 5 år siden

Jeg ønsker meg demokrati på alle arbeidsplasser.

Spill på frykt, trusler, diskriminering av kjønn og yrkesskader, manglende fulltidsstillinger til kvinner, tvang, krenkelser, mobbing og urettferdig lønnsfordeling, skal ikke utøves under noen omstendighet.

 

 

Svar
Kommentar #5

Jan Harsem

81 innlegg  203 kommentarer

Pussige paradokser

Publisert rundt 5 år siden

Betyr listen en revisjon av tidligere forbudslinje?

Personlig er jeg for å forby panelovner og engangsgriller, men her kan man jo kjøre på med en stor avgift.

Tidl. UV leder Anne Solsvik i 2008

http://www.liberaleren.no/2008/08/17/f%C3%B8r-h%C3%B8sten-idag-anne-solsvik/

Den gang fikk jeg dette korte innlegget inn i en rekke lokalaviser. Hva sier Rotevatni dag? Jeg fant ikke elektriske panelovner på listen. Er panelovner rehabilitert i Unge Venstre?

http://www.kraftnytt.no/default.asp?page=18002&article=49241

Svar
Kommentar #6

Hallvard Jørgensen

50 innlegg  1283 kommentarer

Rotevatns innlegg

Publisert rundt 5 år siden

Såg at Rotevatns innlegg er å finne her

Svar
Kommentar #7

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2246 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Har nå lest innlegget Jørgensen linket til.

 

Det står seg ikke bedre etter det... Litt typisk ung politiker som vil mye og ønsker å markere seg. Det er ikke nødvendigvis noe galt idet, prøving og feiling her som de fleste steder.

Det som jeg reagerer mest på, er den "flørtingen" med sterke individers såkalte frihetsbehov kontra det å leve i et samfunn hvor vi også har sårbare mennesker, så som barn og unge. Thatcher mente at det ikke finnes noe samfunn, bare individer. Er det i den retningen UV ønsker å gå?

Noe av spørsmålet er vel også om vi skal tilby alt vi ikke aner konsekvensene av å tilby?

Svar
Kommentar #8

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Menneskerettsloven og frihetsidealet

Publisert rundt 5 år siden

Iflg. menneskerettsloven av 1999 er ulike menneskerettskonvensjoner inntatt som del av norsk lov. Iflg. §3 i denne skal menneskerettskonvensjonene gå foran når det oppstår konflikt med øvrig norsk lovgivning.

EMK er dermed del av norsk lov.  Iflg. EMK  art. 5  " Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:(Liste pkt a-f)"

Hva legger vi egentlig i at enhver har rett til personlig frihet, ingen må bli berøvet sin frihet?  Kan vi da forby ulike handlinger fordi vi ikke liker dem?  Strider ikke det i seg selv mot EMK art 5?  Gir art. 5 føringer om at vi kan ikke forby annet enn handlinger som strider mot EMKs frihetsideal dvs. vi kan bare forby handlinger som frarøver andre mennesker deres frihet f.eks. tyveri, svindel, ran osv.?

Eksempelvis er ditt valg av forbruk av ulike varer og tjenester en privat sak og skal ikke reguleres annet enn når forbruket kan hindre andre menneskers frihet.  Det gjelder ikke for forbruk av alkohol, narkotika, seksuelle tjenester.  Men det oppstår helt klart et dilemma når forbruket bidrar til å ødelegge en selv.  Hvor langt skal vi strekke friheten?

Jeg har ikke noe generelt patentsvar. Rotevatn peker definitivt i riktig retning.  Det er rom for langt mer frihet på ulike arenaer i forbudsnorge. Med menneskerettsloven kan vi jo også spørre om vi ikke allerede har innført langt mer frihet enn ulike enkeltforbud kan gi inntrykk av.

Svar
Kommentar #9

Njål Kristiansen

140 innlegg  18007 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Jan Harsem. Gå til den siterte teksten.

Den gang fikk jeg dette korte innlegget inn i en rekke lokalaviser. Hva sier Rotevatni dag? Jeg fant ikke elektriske panelovner på listen. Er panelovner rehabilitert i Unge Venstre?

Det er så mye å forby. Det er så mye som kan være usundt også. Slik som gulerøtter. Det er ikke godt å vite. Spis gulerøtter mens det ennå er sundt! Er det usundt eller "usundt" må det forbys.

Svar
Kommentar #10

Sten André Fagermo

57 innlegg  1300 kommentarer

Her i nord

Publisert rundt 5 år siden

har en frisørsalong fått skjenkebevilling!....

Så nå kan man drikke seg dritings, mens man klipper håret....

Tar man en sigarett UTENFOR salongen, ja så blir man nesten hundset med stygge blikk.

Men jeg vedder på hvis sneipen hadde inneholdt cannabis, ja så hadde nok Venstre ikke brydd seg.

Og kom ikke her å si at det er vel ingen som drikker seg dritings på en frisørsalong.....når folk gjør det på andre skjenkesteder uten konsekvenser, ja så hvorfor ikke hos frisøren også?

Svar
Kommentar #11

Torill Born

295 innlegg  1290 kommentarer

SEGRESJON - for å beholde vett og forstand

Publisert rundt 5 år siden

GJØR HVA DERE VIL dere som mener samfunnet er all right FOR DERE.

Men det gjør at andre  VIKER FRA DERE og med hele deres meningsvelde OG faktisk - det er ikke noe problem for oss å holde oss FRA dere.

 

Mange kristen-samfunn lever sine egne liv. Og det sier jeg GUD SKJE LOV OG TAKK I JESU NAVN til. Det skulle bare mangle. Vi lever ikke i en TOTALITÆR stat. Det ber jeg til Jesus om at vi IKKE må. Men det er ikke godt å vite hva visse mennesker i dette samfunnet finner på. Det står også om dem i Bibelen. "Menneskene legger onde råd og har onde planer - men Gud råder". Er det rart jeg forliter meg på Bibelens og Guds ord. Iallefall for MEG er det viktig. Ellers skulle jeg gå rundt som et forvirret FJOLS.

 

TAKK TIL JESUS KRISTUS for at NOE er dyp visdom i verden og at vi kan leve etter den visdommen i STOR LYKKE. Nok en gang. Gud takk og lov. Sukk - ellers har jeg det bra - ja, faktisk utmerket - men KUN med Jesus Kristus som Far, Mentor og Rådgiver. Fri meg ellers fra all verdens profane lederes synser og meninger, inklusive enkelte andre synsere som liker å syns.

Svar
Kommentar #12

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Aktiv dødshjelp

Publisert rundt 5 år siden
Sveinung Rotevatn. Gå til den siterte teksten.

Difor har eg vald å konkludere med at vi bør legalisere ein praksis som allereie eksisterer i dag, men som på grunn av forbodet må foregå i mørket – utan gode kontrollrutinar eller skikkeleg verdigheit.

@Sveinung,

Jeg har kommentert ditt utspill om aktiv dødshjelp også på bloggen din: http://sveinung.ungevenstre.no/2012/06/21-ting-vi-kan-tillate/#comments

I utgangspunktet er jeg enig med deg: Vi må ikke nødvendigvis forby alt vi misliker. Det å innføre et forbud mot noe bør politikerne ta serrriøst. Et forbud må ha en skikkelig begrunnelse (det må være et realt problem vi skal løse), inngrepet må stå i forhold til problemet, forbudet må kunne håndheves, og det bør ikke ha bivirkninger/paradoksale effekter som overstiger de positive effekten av forbudet. Jeg har bl.a. deltatt i debatten omkring forbud mot mannlig omskjæring på Humanetisk forbunds nettsider, der poenget er at selv om jeg og endel andre humanetikere er sterkt mot omskjæring av gutter, så er vi av flere grunner skeptiske til om et forbud er rett vei for å nå dette målet. Jeg kan ikke mye om prostitusjon, men har registrert at lignende argumenter har vært brukt mot sexkjøpsloven.

Det er godt kjent det vi kan gruppe-benevne som "liberalistiske ungdomspolitikere" ofte er tilhengere av legalisering av aktiv dødshjelp (dog med Unge Høyre som viktig unntak), og ditt utspill kan være ett eksempel på dette. Jeg forstår den liberalistiske tenkningen som ligger i bunn for dette - og det kan godt tenkes at "ja" til aktiv dødshjelp er en uunngåelig følge av en slik grunnholdning. Men det forvirrer meg litt at mange av disse unge liberalistene ser ut til å ha dårlige faktakunnskaper om hva aktiv dødshjelp innebærer, hvordan det evt. praktiseres idag, og hvordan det evt. kan legaliseres. Uten at faktagrunnlaget er bunnsolid - hvordan blir da det ideologiske byggverket som skal stå oppå?

Du skriver her at aktiv dødshjelp er "ein praksis som allereie eksisterer i dag, men som på grunn av forbodet må foregå i mørket". Hva bygger du påstanden på?

Vi vet lite om omfanget av aktiv dødshjelp i Norge idag. Det mest solide er Reidun Førdes 10 år gamle undersøkelse, som viste at 1% av norske leger (nesten 10% deltok i den anonymiserte undersøkelsen - det er virkelig ganske bra grunnlag) hadde gitt aktiv dødshjelp, og da bare en eller noen få ganger i løpet av karrieren. I Norge har vi kun 2 tilfeller der aktiv dødshjelp har blitt "avslørt" og påtalt - og begge tilfellene (Stein Husebø og Christian Sandsdalen) meldte legen seg selv til politiet. Norske leger forteller at de i liten grad observerer/fatter mistanke om aktiv dødshjelp, selv om dét kan jo skyldes sløvhet.

Jeg har gjennom flere år vært aktiv i nettdebatter om aktiv dødshjelp, og nesten alle tilfellene der folk beskriver "min mor fikk aktiv dødshjelp" handler ikke om dét, men om noe annet. Stort sett to typer: Enten "passiv" dødshjelp, altså behandlingsbegrensning. Eller misforståelser om at "en overdose morfin" har tatt livet av pasienten. Realiteten er at problemet med "dobbelteffekten" (at litt for mye morfin kan ta livet av pasienten) er overdrevet; det kan være mer dødelig å ha underbehandlede smerter enn å få god smertelindring, og selv den mest invasive smertebehandlingen (lindrende sedering til døende) vil like gjerne forlenge livet som framskynde døden.

Dette er de medisinske fakta - så i hvilket monn mener du aktiv dødshjelp pågår i Norge i dag? Er det bare en antagelse fra din side, eller har du noe fundament for påstanden? Dette har jo betydning, for dersom JEG har rett (ja, aktiv dødshjelp foregår, men i svært liten utstrekning, og oftest hos terminale pasienter der den døds-framskyndende effekten er liten og usikker) så er jo for det første problemet en dødshjelpslov skal løse - ganske lite. For det andre: Vi må være klar over at i land der dødshjelp er tillatt, så er omfanget mye større enn dette muligens skjulte omfanget i Norge idag:

I Nederland får oppunder 3000 personer aktiv dødshjelp (eutanasi) årlig - det tilsvarer omtrent 700 nordmenn årlig. Belgia har en kortere historie med legalisert eutanasi enn Nederland, men er på god vei i å ta igjen nederlenderne i antall. I Oregon, som har en svært restriktiv og urettferdig dødshjelpslovgivning (de tillater kun legeassistert selvmord, ikke eutanasi ved injeksjon - så de som har mistet svelgevnen får bare ligge der og lide. Det blir litt "ingen armer - ingen kake") er forekomsten jevnt og trutt stigende fra 1997, i fjor døde tilsvarende 90 nordmenn i Oregon. Igjen langt over det vi må tro foregår i Norge.

Fra Oregon vet vi hvilke motiver dødshjelps-søkende pasienter angir: Først og fremst følelse av hjelpeløshet, avhengighet, tap av autonomi og verdighet. Smerter, derimot, kommer langt ned på lista. Først og fremst fordi smerter stort sett lar seg behandle, eller de svinger på en slik måte at det ikke gir et godt beslutningsgrunnlag for pasienten. Hvorfor vil du da tilby aktiv dødshjelp "...når smertene vert for tunge å bere i livets siste fase"? Jo, her er min fortolkning av deg: Jeg tror du, som svært mange andre dødshjelpstilhengere, henger fast i sinnbildet av en pasient som vrir seg i uutholdelige smerter, og hvor det eneste humane later til å være å "gi ham en kule", gi en sprøyte som kan befri ham fra lidelsene.

Jeg er jo på et vis enig i dét - og heldigvis har vi idag medisiner som kan oppnå nettopp dette: stort sett lindre smerter av denne intensiteten - uten å ta livet av pasienten. Dessverre underbehandles mange døende - nettopp pga. myten om at litt for mye morfin kan ta livet av pasienten. Men løsningen på dét problemet er jo først og fremst bedre opplæring av leger og sykepleiere - ikke å ta i bruk doser som virkelig tar liv. Det passer å nevne at i Nederland, "dødshjelpens hjemland", så fraråder myndighetene å bruke morfin til eutanasi - delvis fordi det er lite effektivt og pålitelig mtp. å framkalle døden.

Nederland og Oregon har bidratt med eksempler på hvordan aktiv dødshjelp kan reguleres - dette du kaller "gode kontrollrutiner". Men de er langt fra gode - i begge land baserer "kontrollen" seg på at legen selv rapporterer om hva han har gjort, i ettertid, og uten at myndighetene overprøver hans vurdering. Knapt noen leger har blitt rettsforfulgt, selv ikke i tilfeller der de åpenbart har brutt loven (bl.a. har nederlandsk forskning vist at kravet om at pasienten selv skal be om å få dødshjelp blitt brutt i omlag 20% av tilfellene...). Det kan ikke overraske - når det altså er legen selv som legger grunnlaget for bedømmelsen. Nettopp de dårlige kontrollrutinene er grunnlaget for at Nederland har blitt kritisert av FNs Menneskerettighetskommisjon, fordi landet ikke i tilstrekkelig grad beskytter sårbare individer mot overgrep.

Dersom aktiv dødshjelp skal innføres i Norge, må "noen" påta seg å utforme lover som avgrenser dette på en entydig, rettferdig og forsvarlig måte. Det kan godt være at dette er en naturlig oppgave for Unge Venstre. Men først bør man få faktagrunnlaget på plass, og så må man bevege seg fra luftig frihetsideologi og over til konkret og jordnært lovarbeid.

Svar
Kommentar #13

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

Det er påfallende

Publisert rundt 5 år siden

at når Rotevatn vil ha frihet, er det frihet til å ødelegge seg selv og samfunnet han gir prioritet. Som politiker bør han vite at en frihet ofte går på bekostning av en annen. Hva med å legge større vekt på frihet fra frykt f.eks.

Svar
Kommentar #14

Terje Bertelsen

0 innlegg  32 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Sveinung Rotevatn. Gå til den siterte teksten.

forslag til ting vi kan legalisere i Noreg.

De 21 tingene "vi" kan legalisere i Norge. Da jeg leste listen mintes jeg denne sangen:

"Om jeg er liten eller stor, så er det best for meg på jord, å høre Jesus til, og gå den vei han vil, det er det som gjør meg lykkelig."

Dere politikere får bare legalisere så mye dere orker, husk bare at dere høster som dere sår. Vi som hører Jesus til vil likevel ikke applaudere på alt mulig. For oss er Herren vår hyrde, og Hans ord er en lykt for vår fot og et lys på vår sti. Er den offentlige godkjenning av mye som er ondt i Herrens øyne skritt på veien mot det totalt lovløse samfunn? "Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste." (Matt. 24:12)

Svar
Kommentar #15

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3150 kommentarer

tror nok dette ikke er mulig

Publisert rundt 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Jeg er jo på et vis enig i dét - og heldigvis har vi idag medisiner som kan oppnå nettopp dette: stort sett lindre smerter av denne intensiteten - uten å ta livet av pasienten. Dessverre underbehandles mange døende - nettopp pga. myten om at litt for mye morfin kan ta livet av pasienten. Men løsningen på dét problemet er jo først og fremst bedre opplæring av leger og sykepleiere - ikke å ta i bruk doser som virkelig tar liv. Det passer å nevne at i Nederland, "dødshjelpens hjemland", så fraråder myndighetene å bruke morfin til eutanasi - delvis fordi det er lite effektivt og pålitelig mtp. å framkalle døden.

jeg har brukt en smertepumpe en gang for kort tid siden, og den hjalp mot det området som ble operert, men den ga selv smerter i ryggen, noe jeg fortsatt sliter med, men ikke like mye.

jeg prøvde å si i fra, men siden jeg er diagnosert med en shizoaktiv lidelse, kunne legene gi blanke i hva jeg sa.

bedre opplæring vil sikkert hjelpe, men vi snakker om også endre en kultur, og det kommer til å ta veldig lang tid.

Svar
Kommentar #16

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.

bedre opplæring vil sikkert hjelpe, men vi snakker om også endre en kultur, og det kommer til å ta veldig lang tid.

Dersom vi har en kultur der legene ikke tar hensyn til hva pasientene sier, ikke bestreber seg på å gjøre godt klinisk arbeid, ikke er opptatt av hvordan pasientene egentlig har det - da må det virkelig være et risikoprosjekt å utvide legenes myndighet til også å gjelde dette å ta livet av sine pasienter, basert på legens skjønnsmessige vurdering.

Det er forøvrig en viktig forskjell på behandling av akutte, f.eks. postoperative, smerter, og behandling av smerter ved livets slutt.

Svar
Kommentar #17

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3150 kommentarer

neppe

Publisert rundt 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Dersom vi har en kultur der legene ikke tar hensyn til hva pasientene sier, ikke bestreber seg på å gjøre godt klinisk arbeid, ikke er opptatt av hvordan pasientene egentlig har det - da må det virkelig være et risikoprosjekt å utvide legenes myndighet til også å gjelde dette å ta livet av sine pasienter, basert på legens skjønnsmessige vurdering.

Det er forøvrig en viktig forskjell på behandling av akutte, f.eks. postoperative, smerter, og behandling av smerter ved livets slutt.

er ikke snakk om å gi leger myndighet til å ta liv på egen hånd, men å gi pasienter rett til å bestemme over eget liv, videre så slipper man ikke unna legers skjønnsmessige vurdering, de kan ikke foreløpig måle smerte hverken av fysisk eller psykisk art, dermed står vi tilbake med hva nå enn legene har av skjønn.

hverken ved livets slutt, eller ved postopertative smerter, er det meningen at man skal lide, det er nok noe forskjell siden man ved livets slutt kommer til å dø uansett.

Svar
Kommentar #18

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.

er ikke snakk om å gi leger myndighet til å ta liv på egen hånd, men å gi pasienter rett til å bestemme over eget liv,

Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente. Det det nettopp er snakk om, i de eksisterende og foreslåtte lovgivninger for aktiv dødshjelp, er å gi leger myndighet til å ta liv på egen hånd, uten andre forholdsregler enn at de må konsultere en annen lege på forhånd. Myndighetene gir ingen klare rammer som legene må holde seg innenfor. Og kontrollen med legens skjønnsutøvelse skjer altså i ettertid, etter at pasienten er død, og i hovedsak basert på legens egen rapport om det han har gjort. 

Når det gjelder pasientene - så har de ingen "rett" til å bestemme over eget liv i de landene som tillater aktiv dødshjelp. De har rett til å spørre legen som om hjelp til å dø (slik også norske pasienter kan). Dersom legen sier nei (slik han har rett til, uten å måtte forsvare avgjørelsen sin), så har de rett til å gå til en annen lege, og en annen en, og en annen, inntil de finner en lege som vil oppfylle ønsket om å få dø.

Dersom pasienter skal få "rett til å bestemme over eget liv" - i betydningen rett til å bestemme når og hvordan de skal dø, og rett til å få bistand med å gjennomføre et selvmord eller bli tatt livet av - så må også "noen" få en plikt til å bistå pasienter som ber om dette. Denne plikten tilligger lovgiverne som vedtar denne retten, for de kan ikke gi noen en rett uten å sørge for at "noen andre" får en plikt. F.eks. ville myndighetene måtte etablere ordninger som sørger for at alle pasienter som ønsker kan få utført aktiv dødshjelp, dersom dette skulle være en reell rettighet.

Dette kan ordnes på ulike måter. En løsning kunne være å gi pasientens fastlege plikt til å utføre aktiv dødshjelp. Jeg er i mot å trekke for mange paralleller mellom aktiv dødshjelp og abort - men vi kan jo huske nå at staten gir fastlegene plikt til å henvise abort. Det kunne vel innvendes at det å skrive ut en resept på gift (slik man gjør ved legeassistert selvmord) er en så lite fysisk og konkret handling, at man ikke kan motsette seg dette, om man påtar seg fastlegerollen. Innvendingene mot en slik ordning er mange, selvsagt, ikke minst for Norges vedkommende siden svært mange av de som idag er praktiserende leger ikke vil godta å gi aktiv dødshjelp.

En annen løsning kunne være å etablere et statlig apparat med leger som var villige til å utføre aktiv dødshjelp, som evt. var mobile og kunne reise rundt i hele landet og serve pasienter som ønsket å dø. Dette minner om det man nå er i ferd med å etablere i Nederland; mobile dødshjelpsteam. Motargumentet er dels at slike team sjelden vil ha mulighet til å oppnå den langvarige kontakt med pasienten, innsikt i hans sykdom og livssituasjon, som mange mener er en forutsetning for å kunne fatte en korrekt beslutning om aktiv dødshjelp. Et annet motargument er dette at slike dedikerte dødshjelpsteam høyst sannsynlig ville bli bemannet av leger med bias i retning av å akseptere aktiv dødshjelp, og lavere sperrer mot å ta andres liv.

Vedr. postoperative og terminale smerter: Tanken om "dobbelteffekten" (at dosen som var ment å lindre smerter også kan medføre døden som en slags "bivirkning") er relevant i forhold til terminale smerter, der pasienten uansett er døende. Men for ikke-terminale pasienter er det ikke legitimt å henvise til "dobbelteffekten". Uansett hvor vondt en postoperativ pasient har det, så er det ikke legitimt å dosere smertestillende slik at han dør.

Selvsagt bør alle leger og sykepleiere bestrebe seg på å gi optimal og tilstrekkelig smertelindring til alle pasienter, også de postoperative - og uavhengig av eventuelle tilleggsdiagnoser.

Svar
Kommentar #19

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3150 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente. Det det nettopp er snakk om, i de eksisterende og foreslåtte lovgivninger for aktiv dødshjelp, er å gi leger myndighet til å ta liv på egen hånd, uten andre forholdsregler enn at de må konsultere en annen lege på forhånd. Myndighetene gir ingen klare rammer som legene må holde seg innenfor. Og kontrollen med legens skjønnsutøvelse skjer altså i ettertid, etter at pasienten er død, og i hovedsak basert på legens egen rapport om det han har gjort.

slik jeg tolker begrepet myndighet til å drepe, er at legen kunne uten å bli forespurt av pasienten drepe pasienten, og det er ivertfall ikke slik jeg tolker noen av de som er for dødshjelp.

at en lege skulle kunne si at de ikke ville utføre dette, er for min del greit nok, men det forandrer ikke at dødshjelp eventuelt blir tillatt om pasienten ønsker det.

jeg ser ikke at det er nødvendig med en plikt til å utføre dødshjelp, siden jeg tror dette fint kan bli gjort på frivillig basis.

dette blir mye, så deler ting opp litt

--------------

Dette kan ordnes på ulike måter. En løsning kunne være å gi pasientens fastlege plikt til å utføre aktiv dødshjelp. Jeg er i mot å trekke for mange paralleller mellom aktiv dødshjelp og abort - men vi kan jo huske nå at staten gir fastlegene plikt til å henvise abort. Det kunne vel innvendes at det å skrive ut en resept på gift (slik man gjør ved legeassistert selvmord) er en så lite fysisk og konkret handling, at man ikke kan motsette seg dette, om man påtar seg fastlegerollen. Innvendingene mot en slik ordning er mange, selvsagt, ikke minst for Norges vedkommende siden svært mange av de som idag er praktiserende leger ikke vil godta å gi aktiv dødshjelp.

svar, er alltids mulig å bytte lege, eller man kunne ha et system med bestemte leger til dette, for min del kunne gjerne fastleger nektet for å henvise til abort, men dette er ting som jeg mener en pasient bør bli informert om, og at dette ikke i slike tillfeller kan gi store ulemper for en pasient, fx ved at legen er eneste lege innen en times reisevei.

----------------------------------------------------------

En annen løsning kunne være å etablere et statlig apparat med leger som var villige til å utføre aktiv dødshjelp, som evt. var mobile og kunne reise rundt i hele landet og serve pasienter som ønsket å dø. Dette minner om det man nå er i ferd med å etablere i Nederland; mobile dødshjelpsteam. Motargumentet er dels at slike team sjelden vil ha mulighet til å oppnå den langvarige kontakt med pasienten, innsikt i hans sykdom og livssituasjon, som mange mener er en forutsetning for å kunne fatte en korrekt beslutning om aktiv dødshjelp. Et annet motargument er dette at slike dedikerte dødshjelpsteam høyst sannsynlig ville bli bemannet av leger med bias i retning av å akseptere aktiv dødshjelp, og lavere sperrer mot å ta andres liv.

svar. sikker på at man finner en løsning her også, dette med bias synes jeg ikke holder, hele debatten går ut på bias, hva er livsverdi? for meg er dette noe langt mere enn det å kun puste.

----------------------------------

Vedr. postoperative og terminale smerter: Tanken om "dobbelteffekten" (at dosen som var ment å lindre smerter også kan medføre døden som en slags "bivirkning") er relevant i forhold til terminale smerter, der pasienten uansett er døende. Men for ikke-terminale pasienter er det ikke legitimt å henvise til "dobbelteffekten". Uansett hvor vondt en postoperativ pasient har det, så er det ikke legitimt å dosere smertestillende slik at han dør.

Selvsagt bør alle leger og sykepleiere bestrebe seg på å gi optimal og tilstrekkelig smertelindring til alle pasienter, også de postoperative - og uavhengig av eventuelle tilleggsdiagnoser.

svar. nå er jeg ikke noen lege, men all behandling med medikamenter har nok sine farer, men de går nok ut i fra andre skjemaer ved de forskjellige smertebehandlingene, og det burde i teorien være mulig å gi bedre smertebehandling uten å drepe pasienten, for min del var problemet at jeg fikk epidural, som jeg lå på i 3 uker, at dette skulle være den beste måten tviler ivertfall jeg på.

Svar
Kommentar #20

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.

dette blir mye, så deler ting opp litt

Fortsetter oppdelingen...

slik jeg tolker begrepet myndighet til å drepe, er at legen kunne uten å bli forespurt av pasienten drepe pasienten, og det er ivertfall ikke slik jeg tolker noen av de som er for dødshjelp.

Helt enig - drap uten forespørsel er ikke definert som aktiv dødshjelp. Men de landene som legaliserer aktiv dødshjelp har ingen kontrollrutiner som virkelig sikrer at det foreligger en forespørsel, og at dette er pasientens virkelige, faste og selvstendige ønske. Spesielt dårlige er rutinene for å sikre at pasienten ikke er utsatt for utilbørlig press - og noen av oss mener at bare dette å tilby/åpne for aktiv dødshjelp innebærer et press mot å velge dette, særlig i et samfunn (som vårt) der vi sliter veldig med å tilby gode helsetjenester til alle borgere.

Når det gjelder dette med "fast overbevisning" er det også vanskelig å ta stilling til - fordi all vår kunnskap taler for at de aller, aller fleste pasienter vakler i sitt ønske om å få dø. De få som har en virkelig fast overbevisning om at de ønsker å dø er, i hvert fall i noen medieomtalte tilfeller, så fiksert på dette at det minner mer om en fiks idé enn en dyp overbevisning. Noen av disse er sterkt funksjonshemmede, hjelpeavhengige - og med sterkt beskåret kontroll over eget liv. Man kan få inntrykk av at kampen for aktiv dødshjelp for disse få personene jeg snakker om mer handler om å gjenvinne et monn av kontroll over egen situasjon, enn at de egentlig ønsker å dø. Det er da heller ikke alle disse som faktisk velger døden, dersom de får ønsket sitt innfridd.

--------------------------

jeg ser ikke at det er nødvendig med en plikt til å utføre dødshjelp, siden jeg tror dette fint kan bli gjort på frivillig basis.

Ja da er du optimist. Du får huske at i Norge må det være et krav at dersom vi først innvilger innbyggerne en rett eller mulighet til å få helsevesenets hjelp til å avslutte sitt eget liv, så må vi kreve at alle innbyggere uansett bosted og økonomi skal kunne få et nogenlunde likt tilbud. Dét vil være svært krevende dersom legen ikke skal ha plikt til å utføre aktiv dødshjelp, og enda vanskeligere dersom det skal være lov å reservere seg mot deltagelse i dødshjelpsprosessen.

--------------

svar, er alltids mulig å bytte lege, eller man kunne ha et system med bestemte leger til dette, for min del kunne gjerne fastleger nektet for å henvise til abort, men dette er ting som jeg mener en pasient bør bli informert om, og at dette ikke i slike tillfeller kan gi store ulemper for en pasient, fx ved at legen er eneste lege innen en times reisevei.

Nettopp her ligger store utfordringer: Ta reisevei først: for svært mange pasienter i distrikts-Norge er det nettopp slik at det er lang reisevei til nærmeste lege, og bare noen få leger per legesenter. Nettopp utfordringen med å skaffe en dødshjelps-villig lege i akseptabel reiseavstand, med geografisk lik tilgang til denne helt grunnleggende tjenesten, vil være et problem i Norge. Det er åpenbart atskillig enklere i Belgia og Nederland, der man (nærmest) kan nå selv de fjerneste avkroker med trikk eller T-bane. Dette argumentet med få tilgjengelige leger i distriktene var også et viktig moment da Skottland debatterte (og stemte ned) et forslag om aktiv dødshjelp i 2010. Også de har slike distrikts-utfordringer som vi i Norge har i enda større grad. Dette med få leger i distrikt er også et viktig moment ift. legenes reelle reservasjonsrett. Dersom legen vet at han er den eneste i mils omkrets, så vil presset øke for at han skal gi aktiv dødshjelp til  pasienter som ber om det - også i tilfeller som av legen oppleves som tvilsomme. 

En løsning kunne vært disse mobile teamene man nå har fått i Nederland (nettopp fordi det - selv der! i tekkpakkede, paddeflate Nederland! - kan være vanskelig for pasientene å nå fram til lege som vil hjelpe dem med å dø). Men da frasier man seg som sagt kravet om at en lege som har kjent pasienten over lang tid skal stå for vurderingen. Eller - man kan kreve at fastlegen/annen lege som kjenner pasienten skal bistå med den kliniske vurderingen, selv om en egen dødshjelper skal forestå selve injeksjonen. For meg ville dette vært uakseptabelt - da ville man uansett inntatt en så sentral rolle i dødshjelpsprosessen at det blir irrelevant hvem som fysisk trykker inn stemplet.

Av samme grunner er det problematisk å hevde at "pasienten kan bare bytte lege" dersom de ønsker en som vil gi dødshjelp. En slik lege vil neppe kjenne pasienten like godt. Og det er en tung bør å legge på svært syke og svekkede pasienter, at de skal starte prosessen med å finne fram til en lege som er villig til å gi aktiv dødshjelp. Dessuten risikerer pasienten at legen som er "god" på dette - altså han som vil gi dødshjelp - er "dårlig" på andre viktige områder. Rent konkret er det fortsatt slik at de legene som har mest erfaring med og kunnskap om palliativ behandling/behandling av døende, er de som er mest motvillige til å gi aktiv dødshjelp. 

---------------

Det er for så vidt fint å være optimist og tenke at "vi finner sikkert en løsning". Men dette handler om svært syke, svært sårbare, ofte fortvilte mennesker. Vi skylder dem at vi gjør dette skikkelig, dersom vi i det hele tatt skal innføre dette.

Svar
Kommentar #21

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3150 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

skulle likt å tatt dette i en newsgruppe, men for vel prøve å dele dette inn uten for mye rot.

Fortsetter oppdelingen...

slik jeg tolker begrepet myndighet til å drepe, er at legen kunne uten å bli forespurt av pasienten drepe pasienten, og det er ivertfall ikke slik jeg tolker noen av de som er for dødshjelp.


Helt enig - drap uten forespørsel er ikke definert som aktiv dødshjelp. Men de landene som legaliserer aktiv dødshjelp har ingen kontrollrutiner som virkelig sikrer at det foreligger en forespørsel, og at dette er pasientens virkelige, faste og selvstendige ønske. Spesielt dårlige er rutinene for å sikre at pasienten ikke er utsatt for utilbørlig press - og noen av oss mener at bare dette å tilby/åpne for aktiv dødshjelp innebærer et press mot å velge dette, særlig i et samfunn (som vårt) der vi sliter veldig med å tilby gode helsetjenester til alle borgere.

Når det gjelder dette med "fast overbevisning" er det også vanskelig å ta stilling til - fordi all vår kunnskap taler for at de aller, aller fleste pasienter vakler i sitt ønske om å få dø. De få som har en virkelig fast overbevisning om at de ønsker å dø er, i hvert fall i noen medieomtalte tilfeller, så fiksert på dette at det minner mer om en fiks idé enn en dyp overbevisning. Noen av disse er sterkt funksjonshemmede, hjelpeavhengige - og med sterkt beskåret kontroll over eget liv. Man kan få inntrykk av at kampen for aktiv dødshjelp for disse få personene jeg snakker om mer handler om å gjenvinne et monn av kontroll over egen situasjon, enn at de egentlig ønsker å dø. Det er da heller ikke alle disse som faktisk velger døden, dersom de får ønsket sitt innfridd.

at noen ikke har kontrollrutinene, sier igrunnen litt om helsevesenet, hvis de ikke engang i den situasjonen greier å ha kontrollrutiner, hvordan kan vi stole på noen rutiner som sykehus har? inkludert smertebehandling, behandling for psykiske problemer, det at dødsprosessen skal føles å ha et minimum av verdighet for den døende?

til det siste du sier i dette avsnittet om at noen igrunnen heller ønsker å gjennvinne kontroll, kan jeg nok være enig i, men man greier ikke i dette helsevesenet å gi dem det, andre grunner kan være utilstrekkelig smertebehandling.

med andre ord, det du oppgir, er grunnene til at man ønsker å avslutte livet.

--------------------------

jeg ser ikke at det er nødvendig med en plikt til å utføre dødshjelp, siden jeg tror dette fint kan bli gjort på frivillig basis.


Ja da er du optimist. Du får huske at i Norge må det være et krav at dersom vi først innvilger innbyggerne en rett eller mulighet til å få helsevesenets hjelp til å avslutte sitt eget liv, så må vi kreve at alle innbyggere uansett bosted og økonomi skal kunne få et nogenlunde likt tilbud. Dét vil være svært krevende dersom legen ikke skal ha plikt til å utføre aktiv dødshjelp, og enda vanskeligere dersom det skal være lov å reservere seg mot deltagelse i dødshjelpsprosessen.

nja, har vel et lite håp at noe må det være mulig å få til, det er sikkert mulig å få til både dette, og kunne få til et system hvor leger kan nekte å henvise til abort, stort sett er dette snakk om å vite hvilke leger som vil reservere seg mot hva, hvilke leger som er hvor, og litt databehandling.

skjønt data er noe statlige etater alltid sliter med.

--------------

svar, er alltids mulig å bytte lege, eller man kunne ha et system med bestemte leger til dette, for min del kunne gjerne fastleger nektet for å henvise til abort, men dette er ting som jeg mener en pasient bør bli informert om, og at dette ikke i slike tillfeller kan gi store ulemper for en pasient, fx ved at legen er eneste lege innen en times reisevei.

Nettopp her ligger store utfordringer: Ta reisevei først: for svært mange pasienter i distrikts-Norge er det nettopp slik at det er lang reisevei til nærmeste lege, og bare noen få leger per legesenter. Nettopp utfordringen med å skaffe en dødshjelps-villig lege i akseptabel reiseavstand, med geografisk lik tilgang til denne helt grunnleggende tjenesten, vil være et problem i Norge. Det er åpenbart atskillig enklere i Belgia og Nederland, der man (nærmest) kan nå selv de fjerneste avkroker med trikk eller T-bane. Dette argumentet med få tilgjengelige leger i distriktene var også et viktig moment da Skottland debatterte (og stemte ned) et forslag om aktiv dødshjelp i 2010. Også de har slike distrikts-utfordringer som vi i Norge har i enda større grad. Dette med få leger i distrikt er også et viktig moment ift. legenes reelle reservasjonsrett. Dersom legen vet at han er den eneste i mils omkrets, så vil presset øke for at han skal gi aktiv dødshjelp til  pasienter som ber om det - også i tilfeller som av legen oppleves som tvilsomme. 

En løsning kunne vært disse mobile teamene man nå har fått i Nederland (nettopp fordi det - selv der! i tekkpakkede, paddeflate Nederland! - kan være vanskelig for pasientene å nå fram til lege som vil hjelpe dem med å dø). Men da frasier man seg som sagt kravet om at en lege som har kjent pasienten over lang tid skal stå for vurderingen. Eller - man kan kreve at fastlegen/annen lege som kjenner pasienten skal bistå med den kliniske vurderingen, selv om en egen dødshjelper skal forestå selve injeksjonen. For meg ville dette vært uakseptabelt - da ville man uansett inntatt en så sentral rolle i dødshjelpsprosessen at det blir irrelevant hvem som fysisk trykker inn stemplet.

Av samme grunner er det problematisk å hevde at "pasienten kan bare bytte lege" dersom de ønsker en som vil gi dødshjelp. En slik lege vil neppe kjenne pasienten like godt. Og det er en tung bør å legge på svært syke og svekkede pasienter, at de skal starte prosessen med å finne fram til en lege som er villig til å gi aktiv dødshjelp. Dessuten risikerer pasienten at legen som er "god" på dette - altså han som vil gi dødshjelp - er "dårlig" på andre viktige områder. Rent konkret er det fortsatt slik at de legene som har mest erfaring med og kunnskap om palliativ behandling/behandling av døende, er de som er mest motvillige til å gi aktiv dødshjelp. 

---------------

Det er for så vidt fint å være optimist og tenke at "vi finner sikkert en løsning". Men dette handler om svært syke, svært sårbare, ofte fortvilte mennesker. Vi skylder dem at vi gjør dette skikkelig, dersom vi i det hele tatt skal innføre dette.

saken er at jeg nok ikke er mere optimist enn deg, vi ser begge at systemet ikke er perfekt, men du bruker det som grunn mot dødshjelp, og jeg for dødshjelp, smertebehandling må gjerne gjøres på et sykehus, og ikke på et lokalt sykehus, og det går neppe å få noen god nok smertebehandling på et sykehus med 4 leger, dermed krever begge deler en lang reise i de tillfellene.

problemet er at selv ikke store sykehus greier i dag god nok smertebehandling, og det er ikke bare snakk om smerter, men om verdighet.

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 3 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 13 timer siden / 161 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 17 timer siden / 484 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 17 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 20 timer siden / 205 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 21 timer siden / 144 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 23 timer siden / 199 visninger
2 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 24 timer siden / 507 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 3 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 13 timer siden / 161 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 17 timer siden / 484 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 17 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 20 timer siden / 205 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 21 timer siden / 144 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 23 timer siden / 199 visninger
2 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 24 timer siden / 507 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
18 minutter siden / 2590 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2590 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 1 time siden / 161 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2590 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2590 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 2 timer siden / 186 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 4 timer siden / 199 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2590 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 186 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 5 timer siden / 199 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 5 timer siden / 4261 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 11 timer siden / 903 visninger
Les flere