Ragnhild Mestad

11    15

Hvis nissen flytter med på lasset

Selv om kirken skal være et sted for ufullkomne mennesker, er det ikke nødvendigvis greit at kirken eller moskeen blir et samlingssted for konfliktmakere som ikke finner seg til rette noen steder.

Publisert: 29. jun 2012 / 1871 visninger.

Mandag denne uka ble det kjent at en norsk konvertitt til islam, med norske foreldre er kommet i medienes søkelys etter at han har gjennomgått terrortrening i Yemen. 

Som kommentar til hendelsen sier Linda Alzaghari til VG at det tipper over for noen konvertitter fordi de opplever store omveltninger. ”De stopper å gjøre ting på dagen. De er ofte i konflikt med familien. De blir en del av utenforskapet, og søker da tilhørighet hos muslimske grupper”. Linda Alzaghari er daglig leder i tenketanken Minotenk. Hun konverterte selv til islam i 2005 (fra VG-nett, 27.6.2012).

Konfliktmakere. I en norsk folkesang synger vi om mannen som ville flytte, men som aldri ble kvitt nissen. Nissen hang med på lasset uansett hvor han fòr. Selv om kirken skal være et sted for ufullkomne mennesker, er det ikke nødvendigvis greit at kirken eller moskeen blir et samlingssted for konfliktmakere som ikke finner seg til rette noen steder. Det er en stor utfordring for mottagermenighetene av konvertitter å ta imot de ærlig søkende, og samtidig ikke ukritisk ta imot konfliktmakerne. Jeg vil tro at dette er et tema også blant muslimske lærde i Norge, på samme måte som vi som arbeider med kristen misjon diskuterer dette.

Samtidig er det en rekke mennesker som etter lang tids ærlig søking ender med å skifte tro eller konfesjon. En av disse ærlige søkende var broder Arnfinn Haram, som gikk fra å være en konservativ lavkirkelig teolog og prest i Den norske kirke, til å melde overgang til den katolske kirken. Han ble gravlagt i sist uke under et stort oppmøte av kirke- og organisasjonsledere fra alle leire. Begravelsen ble et vitnesbyrd om kirkens enhet fra en av Norges mest kjente konvertitter. 

Ikke hastedøpe. Når en starter misjon på et nytt sted, er det ikke sjelden at de som først nærmer seg misjonærene er folk som strever med å finne seg til rette i eget samfunn. For kirken er dette en stor utfordring fordi vi er kalt til å forkynne for de som står utenfor samfunnet. De fattige og marginaliserte har alltid vært en viktig målgruppe for kirkelig arbeid. Samtidig er det en utfordring hvis de første medlemmene av menigheten blir mennesker som er i konflikt med samfunnet de kommer fra. 

Dette, og at noen kan ønske å konvertere til kristen tro av bekvemmelighetshensyn, resulterer i at Det Norske Misjonsselskap (NMS) ikke ønsker å bidra til å hastedøpe mennesker. Vi bruker lang tid, gjerne mange år, fra en muslim viser interesse for kristen tro til vedkommende blir døpt og innlemmet formelt i kirken. NMS ønsker ikke å bidra til økt konflikt i lokalsamfunnet, og derfor føres det mange steder samtaler både med konvertitten og familien før vedkommende blir døpt. For selv om mange kristne opplever forfølgelse i muslimske land, er det ikke et poeng å bidra til å øke polariseringen og konfliktene mellom kristne og muslimer. 

Det er knyttet sterke sanksjoner til å konvertere fra islam til kristendom. Noen land praktiserer dødsstraff eller fengselsstraff mot konvertering. Minst like farlig er det når familien tar saken i egne hender og straffer familiemedlemmet som forlater islam, og det er ikke noe man kan ta lett på som misjonsorganisasjon eller kirke.

Respektfull. NMS arbeider gjennom kirker og kirkelige organisasjoner i hele verden innenfor de tre programmene Budskap, Bistand og Bygging. I Policydokumentet om muslimmisjon for Det Norske Misjonsselskap (www.nms.no) fra 1994 uttrykkes det et ønske om at mennesker skal bli kristne gjennom en fredelig og respektfull dialog. ”Do no Harm”, som er en konfliktforebyggende metodikk, brukes også i dette arbeidet. NMS var derfor aktiv deltager i arbeidet med å utvikle en Codes of conduct for misjon, initiert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som del av dette engasjementet.

Debattinnlegget ble publisert i Vårt Land fredag, 29.6.2012.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Stefanie Herm

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Dette var en interessant vinkling av spenningsfeltet misjonsorganisasjoner operer i. Jeg liker godt at du beskriver hvilke metoder som brukers for å være fredsskapende. Tror det er viktig at vi i den offentlige debatten viser at det finnes bevisthet om og kunnskap i møte med (potensielle) konfliktområder.

Svar
Kommentar #2

Leif Halvard Silli

68 innlegg  589 kommentarer

Underspeling av konfliktmaterien

Publisert rundt 5 år siden
Ragnhild Mestad. Gå til den siterte teksten.

Samtidig er det en rekke mennesker som etter lang tids ærlig søking ender med å skifte tro eller konfesjon. En av disse ærlige søkende var broder Arnfinn Haram, som gikk fra å være en konservativ lavkirkelig teolog og prest i Den norske kirke, til å melde overgang til den katolske kirken. Han ble gravlagt i sist uke under et stort oppmøte av kirke- og organisasjonsledere fra alle leire. Begravelsen ble et vitnesbyrd om kirkens enhet fra en av Norges mest kjente konvertitter.

Det kan nok liggja noko den milde kritikken din av det norske muslimske miljøet. Kan henda er ein for snare til å lata folk få konvertera.

Nokre ord om bror Arnfinn. Du skriv at han var lågkyrkjeleg. Men Arfinn var ein høgkyrkjeleg mann, òg medan han var med i Den norske kyrkja, då han var del av Kyrkjeleg fornying-rørsla. Rett nok hadde han vel òg sine lågkyrkjelege drag - dersom me tenkjer breiare enn det reint liturgiske — han var jo ein antisnobb, medan «høgkyrkjeleg» lett vert avvist som noko snobbut. Eigenleg er «høgkyrkjeleg» ein litt misvisande tittel. Men etter vanlege solemerke var det det han var.

Dette kjennest rart å kommentera Arnfinn Haram — han hadde nok sagt ting på sin eigen måte, dersom han hadde vore iblant oss. Men, ja, han vart jo ei slags økumenisk kraft. Samstundes skal ein ikkje underspela at han vart ein trugen katolikk. I det låg det både ein heimkomst — som mange har vore inne på — men òg ein protest. At han vart slik ein økumenikar (han hadde vel gjerne vridd dersom han hadde høyrd nokon omtala honom som det) det trur eg har med ei slags bråmogning å gjera: Graset var ikkje so grønt på hi sida. Han laut sanna at kyrkjene streid strid med mange av dei same problema. Ja, han kan ha sett det alt før han vart katolikk. 

Men for alle som vel ein ny religion eller ny konfesjon i vaksen alder, vil det liggja eit element av protest. Det seier eg som konvertitt — eg konverterte til Den gresk-ortodokse kyrkja nestan 10 år før Arfinnn vart katolikk.

Når det gjeld Arnfinn Haram og protesten, er det nok å lesa den siste preika hans, der han ironiserte over kva den nye grunnlovsteksten seier om kva kyrkja er for noko …

I økumenikken hans låg det vel dessutan noko anna — det var hans måte å motverka at Arnfinn Haram brått — og berre avdi han hadde vorte katolikk — skulle verta sett på som utan kraft til å fornærma dei han hadde konvertert ifrå. Dette òg seier eg som konvertitt. For dersom det var ein ting eg sjølv stridde imot til å byrja med, so var det utsegner av typen «ja, men det seier du som gresk-ortodoks, medan eg er luthersk og difor …». Norske lutheranar innbillar seg alltid at alt dei gjer er djupt rotfest i lutherdomen … 

Men som konvertitt lever ein i eit slags grenseområde: Kor mange gonger har eg ikkje forsvart norsk-lutherske kristne andsynes gresk-ortodokse tankar om kor lite religiøse dei er? Kor mange gonger gonger må eg ikkje bita i meg overlegne tankar om russarar, grekarar, serbarar — og andre som eg kjenner meg eitt med — frå nordmenn? 

Her kan eg ta fram Børre Knutsen som eit døme. Ein Arbeidarparti-politikar sa ein gong at ho hadde hatt respekt for Børre Knutsen dersom han hadde konvertert til eit anna — kanskje sitt eige — kyrkjesamfunn. Då hadde han vore parkert. Utanfor.

Når det gjeld muslimske konvertittar, so tykkjer eg ein del av dei underspelar konfliktmaterien. At det liksom skal vera so naturleg å vera norsk og muslim. Faktum er at det til nyleg ikkje har vore vanleg.  Og det må vera lov å vera imot Det norske™. Kvifor ikkje heller — utan hat — seia at ein er imot — ikkje imot «det norske», men i mot det og for det?

Eg er som sagt sjølv konvertitt. Men det undrar meg når muslimske konvertittar, no sist Linda Alzaghari som du skriv om, tek på seg å skriva om kva det vil seia at barnet ditt konverterer til islam … Vel — det er ikkje rart i seg sjølv. Ho må gjerne gjera det. Men kvifor gjer ho det som medarbeidar i MinoTenk — ein, i prinsippet, livsynsnøytral minoritetstenkjetank? Og kvifor skriv ho om det i VG? Og kvifor trykkjer VG det? Eg er uviss …

Dersom eg skal seia noko «som konvertitt», so er det det at det er viktig å sjå seg sjølv innanfrå. Ikkje utanifrå. For eg er ikkje konvertitt. Eg er gresk-ortodoks. Som alle andre gresk-ortodokse. Ikkje meir. Ikkje mindre. Og det å skriva eit innlegg i ei avis om kva norske foreldre kan venta seg dersom barnet deira vert gresk-ortodoks … ? Førebels vel eg å tru — om meg sjølv — at eg aldri kunne funne på noko slikt. Og fri og vara meg òg frå å verta med i nokon minoritetstenkjetank … Og skulle det henda at PST tek kontakt med meg fordi eg er greskt-ortodoks — slik islam-konverterte nordmenn visst nok har opplevd … Eg hadde vorte vill og gal. Aldri om eg hadde sagt eit ord til ein slik politimann.

Men det er mogeleg at «konvertittar» alltid er eit «problem». Jamvel om ingen vert fødde med ein religion,  skal ein liksom likevel helst vera «fødd» med religionen sin. Dei som vert konvertittar, vert gjerne ofte ekstra ivrige. Overivrige. Vert det sagt. Vert det tenkt.

Men mange konvertittar har gjort mykje for trua si. Det er eit faktum.

Samstundes er mange konvertittar gjerne overflatiske òg. Kan henda konverterer dei berre på grunn av kjærasten … Eller på grunn av ein slags mode. Den siste, religiøse modebylgja, var vel gjerne den som gjekk over dei tidlegare Austblokklanda då kommunismen fall: Tru om ikkje manga av muslimane, katolikkane og dei ortodokse som slæst mot einannan på Balkan for kring 15 år sidan, var nyomvende — teknisk sett konvertittar?

Just for 15 år sidan, då eg hadde vore ortodoks kristen i 5 år, møtte eg ein middeldrande russar som, etter å ha vore ortodoks kristen i — rundt rekna — 5 dagar, meinte at han hadde rett å stella spørsmål ved kvifor eg var med kyrkjelyden hans … Slik kunne han aldri tenkt dersom han hadde tenkt innanifrå. Dersom han hadde lagt same målestokk — dåpen og krismeringa («konfirmasjonen») — på meg som på seg sjølv.

Eg er konvertitt. Men eg må ha sjølvmedvit. Eg kan ikkje lata meg kasta hit og dit. Det er ei livslang læring i audmykt. Difor skjønar eg ikkje den offentlege islamdebatten. Der alt vedrørande islam skal vera vårt alles problem.

Svar
Kommentar #3

Ragnhild Mestad

11 innlegg  15 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Takk for kommentarene. Poenget med å dra broder Arnfinn inn i debatten var for å synliggjøre at jeg opplever ham som et ærlig menneske som valgte konfesjon ut fra overbevisning, og ble respektert for det i ulike deler av kirkelandsskapet.

Leif Hallvard Silli beskriver noen av utfordringene som konvertitt på en fin måte. Jeg tror det påhviler mottagermenighetene et særlig ansvar i å hjelpe konvertittene til å bli fullverdige medlemmer av menigheten. Videre bør menigheten være aktive rådgivere for de nye medlemmene. I de kristne kirkene er dette ofte en del av dåps- og trosopplæringen og samtalene som føres forut for dåp.

Til slutt, ingen av oss kan bestemme hva barna våre skal tro på. Vi lærer dem opp etter beste evne, og så må de selv ta sine egne trosvalg. Det er utfordrende for oss foreldre og besteforeldre. Vår utfordring er å elske våre barn uansett hva de velger å tro på, og alltid ha et åpent hjem slik at de vet at de alltid vil være velkomne hjem igjen. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 157 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 157 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 157 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 157 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere