Verdidebatt

Mette-Marit og buddhismen

En rekke medier har fortalt at kronprinsesse Mette-Marit har oppsøkt åndelig veiledning av en buddhistisk guru. Jeg er kritisk og vil her forklare hvorfor.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Selv er jeg opptatt av misjon fordi jeg tror at Jesus er verdens eneste frelser. Med dette som utgangspunkt bør det ikke overraske at jeg beklager at kronprinsessen oppsøker en buddhistisk meditasjonsguru. For slik jeg ser det er buddhisme noe helt annet enn kristendom.

Så er det selvsagt ikke slik at jeg problematiserer kronprinsessens trosfrihet. Men det bør gå an å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg respekterer at mennesker tror noe annet enn jeg selv tror. Men jeg synes samtidig ikke det er likegyldig hva mennesker velger. Tvert i mot er jeg overbevist om at den som ikke tror på Jesus er «uten håp og uten Gud i verden», for å sitere Paulus (Efeserbrevet 2,12).

De senere år har kronprinsessen ved flere anledninger talt tydelig om sin kristne tro. Mange har vært svært takknemlige for det – og for mange har hennes frimodighet fremstått som forbilledlig. Så har jeg ikke påstått at kronprinsesse Mette-Marit har vraket sin kristne tro eller er blitt buddhist. Men jeg synes det er beklagelig at hun så tydelig gir et signal om at hun søker etter åndelig veiledning i buddhistisk kontekst. Forresten er jeg ikke spesielt rasende – selv om Dagbladet påstår at jeg «raser» mot kronprinsessen. Tvert i mot har jeg forsøkt å uttrykke meg rimelig avdempet.

Derimot mener jeg det er vanskelig å redusere dette til et spørsmål om religionsdialog. Når noen mener at det ikke er et problem at kristne snakker med buddhister, kan jeg si meg enig i det. Men er det virkelig rimelig å tenke at kronprinsessen oppsøker en buddhistisk guru fordi hun bare vil vite mer om hva vedkommende tror? Jeg mener det er langt rimeligere å se det slik at kronprinsessen faktisk oppsøker buddhistisk veiledning – og henter inspirasjon fra buddhistisk meditasjon. Men jeg skal selvsagt ta som forbehold at kronprinsessen så langt ikke kommentert sin reise i Kashmir.

Går det så an å kombinere en tydelig kristen tro med buddhistisk meditasjon? Jeg er klar over at mange vil svare ja. Slik sett vil de antagelig sette et skille mellom buddhisme som religion og buddhistisk meditasjonsteknikk – og tenke at hvem som helst, helt uavhengig av tro, kan ha nytte av meditasjon. Jeg er mer skeptisk til en slik måte å tenke på. Det skyldes flere ting.

For det første tror jeg det er lett å undervurdere hvor mye et buddhistisk verdensbilde har betydning for synes på blant annet meditasjon. For det andre er jeg skeptisk til det at religion reduseres til et spørsmål om livskvalitet. Det er og blir slik i følge Jesus at et menneske har et langt større behov for tilgivelse, nåde og frelse enn stressmestring.

Det finnes nok likheter mellom buddhisme og kristendom – og mellom kristen bønn og buddhistisk meditasjon. Men jeg tror disse likhetene er ganske bagatellmessig sammenlignet med de grunnleggende forskjellene. Kristen tro forkynner en personlig Gud. Buddhismen avviser at det finnes en Gud å tilbe. I følge Jesus er det ingen setning som er viktigere å uttale enn denne: «Gud, vær meg synder nådig» (Luk 18,13). I buddhismen finnes det ingen frelser.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt