Kommentator Johannes Morken

Redaktør

Har kirken gjemt bort ondskapen?

For meg virker det som om Den norske kirkes liturgi uttrykker et annet syn på ondskap enn tidligere, mener Tom Egil Hverven. Kirkerådets leder er ikke enig.

Publisert: 26. jun 2012 / 1895 visninger.

I essayet «Troens og tvilens rom», om rettssaken mot Anders Behring Breivik (Klassekampen 16. juni), skrev Tom Egil Hverven: «Hvorfor ble formuleringen ‘kjenner lysten til det onde i mitt hjerte’ tatt ut av gudstjenesten i Den norske kirke samme år som samfunnet strevde med å forstå voldshandlingene 22. juli? Ikke vet jeg. Men jeg funderer på det, mellom Oslo tingretts behandling av den første og den andre rettspsykiatriske rapporten.» Og han la til:

«Formuleringen om ‘lysten til det onde’ er, så langt jeg vet, den mest brukte syndsbekjennelsen i norske gudstjenester fra 1887 til 2011. Den sier noe om hva som var mulig å tenke på norsk. Og dermed om hva som kanskje ikke lenger er mulig å tenke, når formuleringen, etter flere tiårs debatt i en stadig mer demokratisk norsk kirke, er blitt stemt ut.»

Avviste. I et innlegg i Vårt Land lørdag 23.06. skrev Kirkerådets leder Svein Arne Lindø at formuleringen «lysten til det onde» ikke er ute:

«I den nye ordningen for hovedgudstjenesten er den gamle syndsbekjennelsen fortsatt med. Fortsatt kan man på gudstjenester bekjenne høyt sammen: ‘
Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, syndige menneske,
 som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger, 
og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.
 For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg.
Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.

’»

Lindø forklarte at det som er nytt er at denne syndsbekjennelsen er satt opp sammen med 5 andre alternativer menigheten kan velge mellom i sine hovedgudstjenester. «Og dette er syndsbekjennelser som også understreker det ondes realitet, om enn med andre formuleringer enn ‘lysten til det onde i mitt hjerte.’ Dette gjelder blant annet det første alternativet, som i den gamle gudstjenesteordningen (1977) er med under «Ordning for kveldsbønn»:
 ‘Gud, vær meg nådig! 
Jeg har syndet mot deg og sviktet min neste
 – med tanker og ord,
 med det jeg har gjort og det jeg har forsømt.
 Tilgi meg min synd for Jesu Kristi skyld. 
Skap i meg et rent hjerte,
 og gi meg kraft til nytt liv ved din hellige Ånd.‘»

Han la til at syndsbekjennelsen har fått en større plass i gudstjenesten i den nye ordningen enn i den gamle.

Annerledes. I et innlegg i Vårt Land 26.06. svarte Hverven. Han skrev at Lindø har rett i at formuleringen «tatt ut» var upresis. «‘Redusert’, som jeg også brukte, er bedre. Jeg burde nevnt at syndsbekjennelsens gamle formulering ‘lysten til det onde i mitt hjerte’, som har vært i bruk i norske gudstjenester siden 1887, fortsatt fins som det siste av seks alternativer i den nye ordningen, i tillegg til at menighetene kan utforme bønnen lokalt.»

Men Hverven mente at han tviler på at dette svekker resonnementet. Han noterte seg at ingen av de andre alternativene i den nye gudstjenesteordningen nevner «det onde». «Og det gjenstår å se om den gamle syndsbekjennelsen blir brukt i særlig mange norske kirker etter 2011. For meg virker det som Den norske kirkes liturgi uttrykker et annet syn på ondskap enn tidligere.»

Lindø skrev at det ikke er «dekning for å hevde at Den norske kirke med sin nye gudstjenestereform bidrar til å styrke tendensen […] til å bagatellisere ondskap». Hverven svarte: «Kirken trenger kanskje en avklaring av forholdet mellom ‘det onde‘ og ‘synd’? «For de fleste norske språkbrukere er nok ‘synd’ mer knyttet til en indrekirkelig forståelse av brudd på Guds vilje enn til det mer mellommenneskelige ‘ondskap’. Derfor er Lindøs eksempler ikke særlig opplysende i forholdet til mitt emne: Forståelsen av ‘det onde’ i rettssaken mot Breivik.»

Hverven mente at debatten om denne formuleringen så langt han skjønner har pågått utenfor allmenn offentlighet fram til den nye reformen.

SNAKKER KIRKEN ANNERLEDES OM ONDSKAP ENN FØR? BRUKES UTGAVEN AV SYNDSBEKJENNELSEN DER ‘LYSTEN TIL DET ONDE’ ER MED, FORTSATT?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

"Den vonde lyst" eller "lysten til det onde"?

Publisert rundt 5 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.

I et innlegg i Vårt Land lørdag 23.06. skrev Kirkerådets leder Svein Arne Lindø at formuleringen «lysten til det onde» ikke er ute:

Eg har stødt reagert når eg har høyrt bokmålsversjonen i kirker.

 "Den vonde lyst" er vel noko anna enn "lysten til det onde" ??

Svar
Kommentar #2

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.

Lindø skrev at det ikke er «dekning for å hevde at Den norske kirke med sin nye gudstjenestereform bidrar til å styrke tendensen […] til å bagatellisere ondskap».

Noen refleksjoner fra meg

Hva hjelper det å fremheve det onde, når mennesket selv ikke evner å se sin egen ondskap, da det nettopp ligger i det synsfeltet som er ukjent for en selv? Vi ser ikke vår egen ondskap. Hvorfor da fokusere på den? Er det ikke nettopp dette som har rammet kirken med stor kraft?

Er det ikke nettopp dette lignelsen om flisen og bjelken handler om? Vår manglende evne til å se bjelken i eget øye, i egen kultur, i egen sivilisasjon?

Retter vi fokuset mot "det onde", ser vi flisene i vår neste og alt som er mer eller mindre ukjent for oss selv? Som mennesker i andre trossamfunn, kulturer, sivilisasjoner etc.

Det onde blir ikke borte uten at vi øker vår kunnskap om hverandre, og lærer å kjenne hverandre på en en bedre måte. Jeg har hatt rik anledning til å studere våre reaksjoner ved å være norsk i Norge, med kristendom og norsk kultur i bagasjen. Men opplevde at jeg nærmest ble fremmed både i familie, arbeid og samfunn på grunn av at jeg fant den største glede i noe utenfor den rammen jeg tilhørte?  Det er ikke fritt for at mange har plassert "det onde" på meg, nettopp fordi jeg med ett skritt trådde utenfor det vi aksepterte som norsk. - For vi ser "det onde" ALLTID utenfor oss selv.

ABB vil være ond for oss, fordi vi ikke evner å forstå hvordan han har tenkt. Handlingene vil uansett fremstå som onde. Men kan han ha hatt større tanker inni sitt eget hode? Han har jo formidlet den smerten han måtte overvinne for å drepe? Svaret med to streker under har ikke jeg. - Jeg tror altså ikke Anders BB utførte disse handlingene fordi: "han kjente den onde lyst i sitt hjerte", som det het.

Jeg tenker bare at det må være en livsviktig vri, å ikke rette fokuset mot "det onde", men heller mot vår evne til å se etter "det gode" i hverandre? - Det tror jeg også er den kjærlighet Jesus talte om, hvor tiltrekningskraften mellom oss øker, ved at vi ser den andres skjønnhet, ulik min. Det er jo sammen vi skal fungere, med våre ulikheter.

"Synd" er å "bomme på målet";, - det handler vel om å være arbeidere i "Guds hage" med sine evner og anlegg? Da hjelper det nok å se det gode i hverandre.

vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #3

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Kirkens bevissthet om bibelske sannheter.

Publisert rundt 5 år siden

Men Hverven mente at han tviler på at dette svekker resonnementet. Han noterte seg at ingen av de andre alternativene i den nye gudstjenesteordningen nevner «det onde».

::::::::::::::::::::::::::::

Hverven skal ha ros fordi han har mot nok til å ta opp  dette, og det burde blitt mer debatt om det på et tidligere stadium.  Dette kan virke som snikinnføring av nye formuleringer som skal tilfredsstille den store hop.

Det kan virke som flisespikkeri, men er nok mer  enn som så.  Den nylig avsluttede rettsaken viste oss, at selv lærde folk ikke greier å skille mellom ondt og vondt.  Og når de snakker om "ondskap" er det vanskelig å forstå om de skjønner fullt ut hva ondskap egentlig er for noe.

Derfor er det vel kanskje betimelig å få det ut av kirkens vokabular etterhvert også, med foreløpig en femtedels mulighet til å bruke formuleringen; "lysten til det onde"

 

"- og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte" er en god pedagogisk formulering som hjelper til med å holde bevisstheten våken for en åndelig dimensjon i og rundt oss som vi må være på vakt  mot, og unnfly, med de hjelpemidler som evangeliet gir oss.

Det ser jo ut til da at kirkens ledelse ikke  har denne bevisstheten lenger.  Jeg vil ikke spå, men hva blir neste trekk ?

 

Svar

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
36 minutter siden / 18 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 3 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2165 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
36 minutter siden / 18 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 3 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2165 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Bråtveit kommenterte på
Hellig krutt-tønne
24 minutter siden / 2977 visninger
Bjørn Bråtveit kommenterte på
Mdg har vokst fra ensidig fokusering på "oljen"
36 minutter siden / 67 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når politikken blir grå
43 minutter siden / 48 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2977 visninger
Hans Torvaldsen kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 1 time siden / 2165 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Hjertet trumfer fornuften
rundt 1 time siden / 662 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 1 time siden / 68 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2977 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2977 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 4 timer siden / 2165 visninger
Les flere