Tro på friheten

Dette dreier seg egentlig om burka, og som enkelte politikere viste frem like etter at dette trådte i kraft, så ønsker man hijaben forbudt i neste omgang. Det viser med tydelighet at i hvert fall for en rekke mennesker så er argumentasjonen som føres falsk, det kan enkelt argumenteres for at det er et ønske om å ramme islam og muslimer som ligger bak.

Skal vi dermed forstå det slik at det heldekkende plagget burka ikke kan og bør problematiseres? Jo, faktisk mener jeg personlig at plagget er høyst problematisk. Jeg sliter med islamtolkningen hvor dette blir forstått som påbudt, og jeg er ganske overbevist om at mange av dem som ifører seg plagget vil ende opp med å ta det av fordi man endrer syn. 

En forståelse av hvordan dette plagget oppleves av folk i samfunnet for øvrig, og hvilke reaksjoner bruken av dette plagget skaper, er med på å gjøre at jeg mener plagget er uheldig. For min personlige del er det imidlertid den religiøse forståelsen og tolkningen som først og fremst gjør at jeg ikke støtter bruken av et slikt plagg. Jeg respekterer at disse jentene og andre tolker annerledes, på samme måte som jeg forventer at de skal respektere at faktisk de fleste muslimer er uenige med deres tolkning også. Det tror jeg også de fleste gjør. 

Uansett, dette er «interne» argumenter, og jeg tror faktisk som nevnt ovenfor at over tid vil flere av disse som velger å bruke plagget velge å ta det av. Mitt erkeargument mot forbudet som Østfold har gått inn for, er faktisk akkurat dette. Forbudet sørger ikke for at disse jentene vil ta det av. Det sørger heller for at disse jentene ender opp med å måtte velge mellom å ta sin forståelse av religionen på alvor eller droppe ut av skolen. 

Jeg er redd mange vil velge det siste, og det taper disse jentene på, og det taper vi på som samfunn. Bruk av forbud og tvang mot en handling som ikke er til skade for noen, må begrunnes godt, men begrunnelsene man bruker i Østfold virker som vikarierende. Eksempelvis snakker man om legitimasjonskrav ved eksamen. Kravet gjelder selvsagt på lik linje for alle elever, men det er faktisk ikke så vanskelig for ei jente i burka å ta vekk sløret for å vise en eksamensvakt hvem man er. Det er lov å tenke praktisk. Vi snakker om en praktisk tilnærming fra begge sider, heller enn å søke konflikt. 

Dette forbudet er altså bygget på vikarierende og svak argumentasjon og det rammer en liten minoritet i minoriteten. Hva lykkes så forbudet med? Det lykkes med å sende et veldig uheldig signal om at de ikke hører til, til enkelte dypt religiøse unge muslimer. En uheldig utvikling for samfunnet. 

Argumentasjonen om at noen kan være tvunget, er vanskelig å ta helt alvorlig når man snakker med disse jentene. Å snakke med jentene er noe flere av dem som mener ting på deres vegne, faktisk burde gjøre. I en rekke tilfeller ønsker de nemlig dette nærmest i et opprør mot familien, så det blir nærmest makabert og ganske ufyselig når argumentasjonen føres med at «vi skal hjelpe dem fordi de blir tvunget». 

Har man en tro på frihet, så må man gå med på å la folk å velge noe man ikke selv hverken liker eller har sans for. Bare slik kan man overbevise noen til å endre standpunkt. Spørsmålet og utfordringen til politikerne er om de tør dette.

Forfatter: Shoaib Sultan,

shoaib.m.s@gmail.com

© Klassekampen (23.06.12)