Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Diagnose og ansvar

For tre måneder siden skrev jeg om psykiske diagnoser og ansvar. Nå kommer omsider denne viktige debatten opp.

Publisert: 23. jun 2012 / 1539 visninger.

Publisert: 16.03.2012

«Tilregnelighet» er et juridisk begrep. For å kunne dømmes må du være i stand til å ta ansvar for handlingene. Det er derfor barn ikke er strafferettslig tilregnelige.

I straffeloven av 1902 het det at en handling ikke er straffbar når den handlende var sinnssyk.

Dermed kom psykiatrien inn i rettsprosessen. Å avgjøre om den tiltalte var sinnssyk, var en sak for fagfolk. Utviklingen innen psykiatrien med stadig mer finjusterte diagnoseskjemaer gjorde begrepet «sinnssyk» mindre anvendelig, og fra 1997 har man i stedet brukt «psykotisk».

Dermed flyttes oppmerksomheten fra handlingen til personen. Det blir snakk om egenskaper ved personen mer enn hva han har gjort. Til grunn ligger et syn på psykisk syke som personer som ikke kan tillegges ansvar for sine liv.

Sårende. Men er det slik psykisk syke ser på seg selv? Fra min egen tid med psykiatrisk diagnose vet jeg hvor sårende det var når noen ikke tok meg helt alvorlig, med begrunnelsen «han er jo syk». Angst og depresjon hører riktig nok ikke inn under diagnosen psykotisk. Men jeg tror at pasienter også med andre diagnoser opplever det vondt å bli redusert til personer man ikke kan regne med.

De siste årene er det kommet flere skjønnlitterære bøker som beskriver psykisk sykdom fra innsiden. Jeg har lest Karin Fossums «De gales hus», som også har kommet i en sterk filmversjon, Beate Grimsruds «En dåre fri» og Arnhild Lauvengs «I morgen var jeg alltid en løve» - som også er blitt til teater. Det som slår meg i disse bøkene er hvilken innsikt de syke har i egen situasjon og hvor rasjonelt de oppfører seg innenfor sin virkelighetsforståelse.

En av de mest rørende scener er Arnhild Lauvengs besøk hjemme hos moren, som har dekket på med sitt fineste og skjøreste porselen. Vel vitende om at datteren i institusjonen knuser alt hun kommer over av glass og porselen. Tilliten til at hun vil oppføre seg normalt gjør at hun ikke knuser noe.

Umyndiggjøres. «Det glade vanvidd har som regel vett i massevis», står det på vaskeseddelen for «De gales hus». Å være psykotisk er ikke uforenlig med å oppføre seg rasjonelt og planmessig - hvis man først godtar de forståelsesrammene den psykotiske har.

Dermed reiser det seg også et spørsmål om psykisk syke i altfor stor grad umyndiggjøres. For ikke så lenge siden kom det en rapport som anbefalte mindre bruk av tvangsbehandling og strengere regler for det. Nå kan det se ut som en av følgene av Breivik-saken blir et klima for mer tvang i psykiatrien.

Tar vi i altfor stor grad ansvaret for eget liv fra psykisk syke? Det kan virke som en barmhjertig handling å la dem slippe byrden. Men for meg framstår det som at vi tar fra dem noe av verdigheten som ligger i å bære ansvaret for sine handlinger. Selvsagt finnes det tilfeller der sykdommen har drevet folk til å foreta seg horrible ting de ikke kan bære ansvaret for. Men den automatiske koblingen mellom diagnose og utilregnelighet som dagens system innebærer, virker urimelig på meg.

Ikke som Breivik. Tilregnelighet handler om jus. Ansvar og skyld handler om moral. Psykose er et begrep fra psykiatrien. Når Breivik-saken kommer opp, blir det viktig at vi holder disse tre fra hverandre - selv om de er sammenfiltret.

Ikke minst er det viktig for dem som eventuelt må dele diagnose med Breivik. Det betyr ikke at de er som han.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hans Aage Gravaas

46 innlegg  148 kommentarer

Gode refleksjoner

Publisert rundt 5 år siden

Jeg har ikke så mye mer å si enn at dette er gode refleksjoner. Umyndiggjøring av mennesket er dehumanisering av mennesket, i realiteten en krenkelse av menneskeverdet. Din distinksjon mellom jus, moral og psykiatri er klok. Terningkast 6 dette, Rimehaug!

Svar
Kommentar #2

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Innsikt og ansvarsevne

Publisert rundt 5 år siden

I møte med det annet menneske, enten det framstår som friskt eller det har fysisk eller sykdom, bør vi prøve å vise respekt og behandle vedkommende som et helt menneske, med sanser og tanker, vilje og ansvar. Det er derfor både vakkert tenkt og rett og slett riktig handling, om vi også i møtet med alvorlig psykisk syke mennesker forsøker å bygge opp under deres evne til autonomi, mest mulig behandle dem som vi ville ønsket å bli behandlet selv.

Men. Problemet med noen av de alvorligste psykiske lidelser er at de bl.a. går hardt ut over nettopp personens evne til innsikt og det å forholde seg rasjonelt - også bedømt ut fra hva som er personens virkelighet. Et annet problem er at for å oppnå velbefinnende, for å redusere konflikt med andre, for å oppnå andre menneskers støtte og omsorg, så er individet avhengig av å forholde seg til en virkelighet som også de andre menneskene kjenner igjen.

Tankene du formidler i dette innlegget er flotte og kan tjene som ideal for oss alle, ikke minst de som daglig omgås personer med alvorlig psykisk sykdom. Særlig de siste bør jevnlig granske seg selv kritisk - fratar vi den syke mer ansvar og autonomi enn nødvendig? Kan vi komme personen mer i møte enn vi gjør?

Men som alle pendler kan også denne svinge for langt. Dersom vi begynner å gi syke mennesker et ansvar de ikke kan bære, med henvisning til at "det er en menneskerett å stå til ansvar" - da nekter vi å ta hensyn til at de faktisk er syke, og at denne typen sykdom nettopp går ut over ansvarsevnen. Dersom noen har brukket beinet tvinger vi dem ikke til å gå videre bare fordi det er deres rett å gå som alle andre.

Jeg vet ikke om Breivik er å anse som utilregnelig etter norsk lov eller rettsmedisinske termer. Men jeg synes tanken om umyndiggjøring blir feil i denne sammenhengen, eller Lippestads påstand om at det er en menneskerett å stå til ansvar for sine handlinger. Breivik har nå gjennom 10 uker blitt stilt til ansvar for det han har gjort. Vi har sett ham på TV - han har ikke latt seg prege av dette overhodet - det går ikke inn. Selv ikke etter at hvert dødsoffer er listet opp og skadene beskrevet, har han vist anger eller fortvilelse. Konfrontasjonen gjennom selve rettssaken er det avgjørende i å bli stilt til ansvar - dommen vil bli en trivialitet i denne sammenhengen.

Uansett hvilken medisinske diagnose som foreligger, eller hvor han plasseres i tilregjenlighetsspørsmålet - det er åpenbart at Breivik mangler innsikten og evnen til å føle seg ansvarlig for det han har gjort. Denne mangelen hos ham er abnorm, og den har ført til en grufull funksjonssvikt. Det er dette vi kaller sykdom.

Jurister og rettspsykiatere får diskutere hvilken grad av sykdom som kvalifiserer for rettslig utilregnelighet. Jeg synes ikke det er unaturlig dersom Breivik anses som utilregnelig. Han vil uansett aldri - selv ikke om vi gjeninnførte middelalderske tortur- og henrettelsesmetoder - noen sinne fullt ut kunne ta på seg ansvaret for de grusomme handlingene kroppen hans har utført.

Svar
Kommentar #3

Erling Rimehaug

531 innlegg  589 kommentarer

Det finnes grenser

Publisert rundt 5 år siden

Jeg er selvsagt enig i at det finnes tilstander som gjør at mennesker ikke kan tillegges ansvar for det de har gjort. For å sitere mitt eget innlegg: "Selvsagt finnes det tilfeller der sykdommen har drevet folk til å foreta seg horrible ting de ikke kan bære ansvaret for."

Men mitt anliggende er at vi i våre dagers diagnostiseringskultur går altfor langt i å ta fra psykisk syke ansvar og i altfor stor grad ser med mistro på deres evne til selvinnsikt (der kan det jo skorte for noen hver av oss). Der har Breiviksaken stått i fare for å bli et bidrag både til ytterligere sykeliggjøring og stempling av folk med diagnoser som farlige - og for å bli et argument for mer tvang i psykiatrien (slik Lex Breivik kan bli brukt).

Dette er et anliggende uansett hvor dommen ender opp når det gjelder Breiviks tilregnelighet. Det var ikke den debatten jeg ville ta opp her - men når det først er nevnt, så stiller jeg meg tvilende til at hans manglende evne til å angre handlingene sine skal være et argument for utilregnelighet. 

Svar
Kommentar #4

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Industrialisering og klientifisering

Publisert rundt 5 år siden

Jeg skjønner, og det fikk du jo egentlig godt fram i hovedinnlegget Rimehaug. Men likevel tviler jeg litt på om det er dette som er hovedproblemet i vår tid. For all del - jeg er ikke psykiater eller psykiatrisk pasient. Så det hadde vært fint med flere innspill rundt dette temaet fra de som har skoen på.

Jeg tror gjerne på at syke mennesker av alle slag kan føle seg umyndiggjort og tingliggjort i dagens helsevesen, men jeg er usikker på om det er dette med diagnostiseringen og sykdomstenkningen som er hovedproblemet. Da tror jeg det like mye handler om "industrialiseringen" av helsevesenet; en økende grad av systematisering, profesjonalisering, institusjonalisering, klientifisering - kort sagt samlebåndsmedisin. Helsearbeiderne blir så bundet opp i rutiner, rapporteringer og føringer samt effektiviseringspress at de blir hindret i å sette seg rolig ned og være fagmann og medmenneske i møte med pasienten. Da klarer man ikke, rekker ikke, å se de evner og muligheter den enkelte pasient har. Det blir enklere og mer strømlinjeformet å gi en standardpakke, heller enn å skreddersy behandlingen - og væremåten - til det enkeltmennesket man har foran seg.

Innlegget ditt kommer jo i en spesiell setting - der vi alle snakker om hvorvidt et menneske kan bli så psykisk sykt at det kan miste evnen til å ta ansvar for egne handlinger. Jeg mener man gjør feil dersom man, som et i og for seg prisverdig forsøk på å vise respekt for individet, lukker øynene for at noen mennesker faktisk er syke i ansvarsevnen, syke i innsikten sin. Det får bli tipping fra min side - men jeg tror at dersom man spør legene, de psykiatriske sykepleierne, sosialarbeiderne, de pårørende som faktisk jobber med de aller sykeste pasientene, så vil man få høre mange, mange triste eksempler på mennesker hvis sykdom består at i de ikke kan ta ansvar, ikke kan stilles til ansvar, for sine gjerninger. Skal man virkelig møte det enkelte menneske der det er, så må man akseptere også dette.

Nå som Breivik er eksemplet vårt på dette å "stilles til ansvar" - så savner jeg en større refleksjon fra "tilregnelighetsfløyen": Hvordan ser man for seg at Breivik egentlig skal stilles til ansvar for det han har gjort? 10 uker i rettssalen ser ikke ut til å ha hjulpet. Er tanken at 30 år bak murene skal få ham til å skjønne at det kanskje var litt drøyt, det med de 77 døde menneskene? Jeg tror i hvert fall ikke det vil ramme ham så hardt, det dommer Arntzen måtte lese opp om noen måneder.

Svar
Kommentar #5

Randi TunIi

10 innlegg  3684 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Er tanken at 30 år bak murene skal få ham til å skjønne at det kanskje var litt drøyt, det med de 77 døde menneskene? Jeg tror i hvert fall ikke det vil ramme ham så hardt, det dommer Arntzen måtte lese opp om noen måneder

Det vil vel være som å komme tilbake til gutterommet sitt hvor han får servert mat og kan spille dataspill eller skrive en bok.

Jeg skulle ønske han måtte gå i terapi hvor han kanskje kunne bli omprogramert i hodet sitt over vrangforestillingene eller hva man skal kalle den galskapen han går å bærer på. Uansett om han blir dømt tilregnelig eller utilregnelig så syns jeg han trenger terapi over norsk folkeskikk.

Svar
Kommentar #6

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.

Uansett om han blir dømt tilregnelig eller utilregnelig så syns jeg han trenger terapi over norsk folkeskikk.

Dette høres fornuftig ut. Helt enig. Om man mener det er personlighetsforstyrrelse, spillforstyrrelse, psykopatisk forstyrrelse, voldsproblematikk etc, så er ikke det nok for å gjøre han utilregnelig i strafferettslig forstand - men behandling - forsøk på rehabilitering - det har han en rett til i vårt rettsvesen.

Svar
Kommentar #7

Randi TunIi

10 innlegg  3684 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.

men behandling - forsøk på rehabilitering - det har han en rett til i vårt rettsvesen.

Vi får håpe at han får terapi da, og at han etterhvert forstår hva galt han har gjort.

Svar
Kommentar #8

Lars Gule

83 innlegg  3840 kommentarer

Om å stå til ansvar

Publisert rundt 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Nå som Breivik er eksemplet vårt på dette å "stilles til ansvar" - så savner jeg en større refleksjon fra "tilregnelighetsfløyen": Hvordan ser man for seg at Breivik egentlig skal stilles til ansvar for det han har gjort?

Behring Breivik har stått til ansvar for det han har gjort. Å stå til ansvar vil si å svare for seg. Behring Breivik har forklart hvorfor han gjorde det han gjorde. Intet av det han har sagt, har møtt noen forståelse, det har ikke virket unnskyldende eller formildende. Han har blitt hørt.

Og han vil bli fordømt - dersom han er tilregnelig. Blir han funnet tilregnelig av dommerne, vil han også bli holdt til ansvar ved å få en straff for det han har gjort, i tråd med våre normer og vår straffelov. Akkurat slik skal det være.

Jo, Behring Breivik har stått til ansvar på den måten det skal skje i et sivilisert samfunn. Dette vil bli bekreftet gjennom en dom om at han er tilregnelig.

Dersom han ikke er tilregnelig, har han intet å stå til ansvar for. Da har vi ikke hørt et menneske som kan ta ansvar uttale seg i retten (eller gjennom sitt kompendium). Da står vi overfor en "gjenstand", en naturkraft, noe som ikke har mening - et jordskred, et jordskjelv eller en tsunami. Da kan man bare klandre Gud - om man tror det finnes en.

Lars Gule

PS: Litt mer om å stå til ansvar, har jeg presentert i boka Ekstremismens kjennetegn.

Svar
Kommentar #9

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Dyssosial narsissist

Publisert rundt 5 år siden

Siden A be Br er dyssosial narsissist vil han ikke kunne ta inn over seg eller forstå sine handlinger nettopp fordi han mangler evne til empati og har et stort ego.

Disse personene har dessverre et annet tennings/reaksjonsmønster er vanlige mennesker.

Når vi blir såret og lei oss for det den dyssosiale hevder og handler, ler de og skylder på andre. De ser ikke seg selv utenfra eller kan justere sine frustrasjoner i særlig grad.

Vond og vanskelig, men sant. 

Svar
Kommentar #10

Leif Halvard Silli

68 innlegg  589 kommentarer

Behring Breivik har forklart …

Publisert rundt 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Behring Breivik har forklart hvorfor han gjorde det han gjorde.

Dersom eg tolkar Gules fyrste setning rett, so er han usamd med Rimehaug: Behring Breivik har vorte stillt til andsvar i og med at han har gjenomførd ei rettssak, og det at han har vore vurdert av psykiatrane innverkar ikkje på dette. (Då ser eg bort ifrå at Gule i siste avsnitt seier at «Dersom han ikke er tilregnelig, har han intet å stå til ansvar for.»)

Gule seier at Behring Breivik «har forklart» utan å møta «forståelse, det har ikke virket unnskyldende eller formildende».

Men det er akkurat det Behring Breivik «har forklart» — samanhalde med handlingane (manifest, video, forhøyr, observasjon) som er grunnlaget for at han er vurdert psykotisk (av Husby/Sørheim og aktoratet). Og grunnen til denne konklusjonen ikkje at han har gjeve forklåringar som har vekt forståing eller verke orsakande eller formildande, men rett og slett at det han har sagt har verka meiningslaust, platt, banalt og utan indre samanheng.

Det er på det same grunnlaget — det han har sagt-i-retten, skrive-på-nett-og-i-ei-word-fil, limt-inn-i-ei-Word-fil, sydd-saman-til-video, sagt-i-forhøyr, gjort-den-22.-juli — at mange andre har kome fram til same hypotese — at mannen er utilrekneleg. Husby/Sørheims observasjon er det faglege provet for at so er tilfelle. Og utifrå det som er kome fram i retten tvilar eg på at t.d. avhøyrspolitiet har problem med ein slik konklusjon.

Spørsmålet, etter norsk rett, er om Behring Breivik var psykotisk. Punktum. Det er mogeleg at ein burde strekkja seg lenger enn det, slik t.d. Grøndahl har peika på i Dagbladet. Og det er vel det Rimehaug i røynda tek opp her. Men dermed er det òg klårt at evne til å uttrykkja kvar for seg meiningsfulle setningar, under gjeldande rett ikkje ikkje er eit kriterium på at ein er tilrekneleg.

Dermed er det ikkje so lett som at for di Behring Breivik er utilrekneleg, so er han berre ein uforståeleg «tsunami». Her er det mange å klandra: Regjeringsblokka var for dårleg tryggja og evnen til å svara på det han sette igang på Utøya var for dårleg. Og korleis kunne han gå med ein uhandsama schizofreni i (no snart) seks år — eller gjenomleva den barndomen han visst nok har hatt (dette var dårleg opplyst i retten) utan at samfunnet greip inn?

Vår evne til svar og ansvar kan vera det som hindrar eit annat medmenneske frå å verta drapsmann.

Korrekt dom og korrekt forståing av kva det var som hendte er difor avgjerande for hindra liknande hendingar i framtida.

Problemet er at me i denne saka er veldig usamde om kva det er me har høyrt og sett.

Svar
Kommentar #11

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Et hjertesukk

Publisert rundt 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Dermed flyttes oppmerksomheten fra handlingen til personen. Det blir snakk om egenskaper ved personen mer enn hva han har gjort. Til grunn ligger et syn på

Dette innlegget burde vekke mye mer oppmerksomhet. I debatten omkring denne tragedien er det fokusert på rettssystemet, psykiatrien og - noe på siden? - på politikk. Det viktigste burde imidlertid være en diskusjon om menneskesyn.

Vil det så være mulig med en slik diskusjon uten å ende opp med krangel om teisme, tro og ikke tro? Hvor går grensen for et "sykt" sinn? Og hvem setter denne grensen? Er vi i det hele tatt tilregnelig, noen av oss? Hva betyr å ville? Kan vi ville hva vi vil? Er vi ikke alle begrenset av våre forutsetninger? Hvem har selv valgt å komme inn i denne verden, og hvem har valgt sin håndbagasje, med diverse gener og eventuelle syndromer? Hvem har selv valgt sitt mottaksmiljø?

Det var noen spørsmål. Skal ikke invitere til en sådan diskusjon her og nå, men den bør snart komme med full styrke, med et helt nytt grunnlag. Metafysikk og religion må ses i nytt lys, i vår opplyste tid. Men tradisjonell religion må ikke byttes ut med all verdens bedrag, drevet fram av destruktive krefter.

Verdens øyne rettes i denne tiden mot Norge når det gjelder syn på, og behandling av mennesker. Her har vi en stor utfordring. Tør vi ta den fullt ut? Disse spørsmålene reiser selvfølgelig mange nye spørsmål. Men kan vi høre på Bøygen?

Svar
Kommentar #12

Njål Kristiansen

140 innlegg  18027 kommentarer

Revise 65

Publisert rundt 5 år siden

Psykiatri kan være så mangt. Sexualitet også. I fjor fjernet man bare med pennestrøk diagnosen på en del parafilier. Ikke fordi symptomene forsvant, men fordi man ikke ser seg i stand til å gjøre noe med dem. Dvs. det finnes ikke behandlingsmetoder som virker på sadomasochister og andre avvik. Tidligere definerte man det som personlighetsavvik å ville slå noen til blods eller bli slått til blods. Om dette kan man mene at så lenge det ikke går ut over andre har det ingenting å si, men det kan likevel sees som et personlighetsavvik at man har det slik eller slik uansett hvilken side man deltar fra. Dypere sett har man ingen forklaringsmodell på hvorfor parafilier oppstår, i det minste ikke særlig mange, og det kan tenkes at veiene frem dit er varierte og sammensatte.

Det som opptar meg er at man bare med et pennestrøk kan sette strek over diagnostiseringen. Symptomene består, men diagnosen forgår. Jeg ville trodd at det må være greiere å ha et navn man kan relatere seg til fremfor ignorering eller likegyldighet mht diagnostisering selv om det ikke kan behandles. Med tiden kan ting se anderledes ut og man kan lete etter forklaringer å leve med langs andre stier og kanskje finne måter å leve med eller behandle. Når det ikke lenger finnes diagnoser å knytte en lidelse opp til forsvinner også fokuset på det, og samfunnet kan pådra seg en rekke ubehandlede mennesker som kommer under radaren for hva som skjer i samfunnet og hvilke samfunnsmedisinske emner man skal befatte seg med.

Trenden startet i USA og har gått videre rundt i verden. I Norden var danskene og svenskene først ute, men i fjor altså også Norge. Vi lukker øynene og de vanskelige forsvinner.

Svar
Kommentar #13

Georg Bye-Pedersen

17 innlegg  4414 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Tilregnelighet handler om jus. Ansvar og skyld handler om moral. Psykose er et begrep fra psykiatrien. Når Breivik-saken kommer opp, blir det viktig at vi holder disse tre fra hverandre - selv om de er sammenfiltret.

Mord mot ukjente personer må gjerne bli diagnostisert som utilregnelig adferd. Mord mot en fiende eller folk en avskyr kan ikke sees på som utilregnelighet.

Breivik var seg bevisst det han gjorde, det tror jeg de fleste vil være enig med.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Godt og blandet
33 minutter siden / 270 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 775 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 2 timer siden / 420 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 2 timer siden / 5229 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 2 timer siden / 5229 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 2 timer siden / 420 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 3 timer siden / 5229 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 3 timer siden / 1815 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Les flere