Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Etter paterens død

Arnfinn Haram døde brått 10. juni. Vi satt sammen i styret for den kristne tankesmien Skaperkraft. Her er noen refleksoner, trykket som lederartikkel i Utsyn (nr 11), etter paterens bortgang.

Publisert: 22. jun 2012 / 879 visninger.

Arnfinn Haram døde brått 10. juni av et hjerteinfarkt mens han var på sykkeltur i Nordmarka. De siste årene av sitt liv var han pater i dominikanerordenen. Men han hadde sin åndelige bakgrunn fra bedehuset og var lenge sokneprest i Den norske kirke.

Selv ble jeg kjent med Haram fordi vi satt sammen i styret for den kristne tankesmien Skaperkraft. Pateren imponerte ofte – ikke minst ved frimodig tilstedeværelse i offentligheten. Han vant respekt ved en god opptreden i Skavlan på NRK i 2010, og skrev også en innsiktsfull spaltist i Klassekampen i mange år.

Slik var Haram et forbilde. Han maktet å forene tilhørighet til den gamle kirke med tydelig tilstedeværelse i vår egen tid.

Full munkeskrud

Arnfinn Haram skilte seg ut. Han møtte til alle styremøter i full munkeskrud.

En kristen er kalt til å være annerledes. Men de som verken har munkekappe, Frelsesarmeuniform eller presteskjorte, ser gjerne alminnelige ut – sånn i det ytre. Det har også en verdi. Vi signaliserer at vi faktisk er alminnelige mennesker.

Men jeg ser verdien av at Harams munkeklær sikkert fungerte som en kontinuerlig påminnelse om at han representerte sin Gud og sin kirke. Det gjaldt også på trikken eller på butikken. Tenker også jeg i slike hverdagssituasjoner at jeg er en Jesu disippel og skal vise hans sinnelag? Er du bevisst på ansvaret for å leve etter Guds vilje når du setter på tv-en, er på foreldremøte på skolen eller velger lesestoff?

Jeg tror mange kristne ville levd et mer helhjertet kristenliv hvis vår bekjennelse av troen alltid var synlig for omgivelsene …

I katolske Peru

Selv har jeg vært misjonær i katolske Peru. Jeg har fått mange impulser fra Carl Fredrik Wisløff som var en kritisk kjenner av katolsk teologi. Så hva betydde fellesskapet med pateren Arnfinn Haram? Her er det flere ting å si.

For det første er katolikker ulike. Peruanske katolikker har nok ofte et annet forhold til Maria enn mange europeiske katolikker. I vårt land tar «kjendiskatolikker» gjerne tar avstand fra offisiell katolsk teologi. Haram viste lojalitet mot kirkens lære, men var samtidig oppriktig glad for fellesskap på tvers av kirkelige skillelinjer. I en artikkel i Dagbladet for noen år siden, skrev ham:

«Det finst også stadig fleire konvertittar som ikkje har hatt trong for å distansere seg så veldig frå mørke pietistar og trasige pinsevener. Tvert om er det mange som i dag oppdagar at tradisjonell, folkeleg norsk kristendom slik du finn han i vekkingsrørslene, har mange felles trekk med den katolske trua». Selv ønsket Haram å bygge bro. Jeg merket selv at vi ofte kunne stå sammen, ikke minst om temaer som gjør det viktig at kristne har en felles front i en avkristnet offentlighet.

Det finnes viktige forskjeller mellom luthersk og katolsk kristendom. Disse skal ikke feies under teppet. Jeg tror sunn kristendom fastholder «troen alene, «nåden alene» og «Bibelen alene». Men samtidig bør vi kunne stå sammen med katolikker når det er tjenlig – og verdsette det de positivt bidrar med. Selv gledet jeg meg over Harams frimodighet på vegne av kristen tro. Og jeg vil huske hans medmenneskelighet og avvæpnende selvironi.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Randi TunIi

10 innlegg  3681 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Pater Haram var veldig dyp. Jeg leste ofte i bloggen hans, og den var interessant.

En annen pater som har gitt meg mye åndelig føde er Olav Müller som er pensjonist nå. Han skriver mye om økumenikk også. Artiklene hans er lettleste og han har skrevet mange artikler i katolsk.no. Han fikk opp øynene mine for katolisismen. Alle artiklene han har skrevet står her: http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/omueller Han har også vært protestant.

Svar
Kommentar #2

Sten André Fagermo

57 innlegg  1300 kommentarer

Takk Ottosen

Publisert rundt 5 år siden

for et varmt og godt innlegg....det gir håp om at man kan samarbeide, selv om man er uenig teologisk...tross alt er vi bare mennesker.

 

 

 

Svar
Kommentar #3

Randi TunIi

10 innlegg  3681 kommentarer

Biskop Eidsvigs preken ved pater Arnfinn Harams rekviemmesse

Publisert rundt 5 år siden
Svar
Kommentar #4

Bente Haukaas

48 innlegg  1442 kommentarer

Re: Etter paterens død.

Publisert rundt 5 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.

Haram viste lojalitet mot kirkens lære, men var samtidig oppriktig glad for fellesskap på tvers av kirkelige skillelinjer.

Som konvertert (fra Dnk til DKK), så opplever jeg at jeg virkelig er kommet hjem. Det er ikke en floskel, noe som bare sies fordi det er "vanlig" å kalle DKK for hjem. Jeg opplever at den kristentro som ble sådd  familien, i flere generasjoner fra mine foreldre til den ene oldemoren min som var i live da jeg var barn, slår ut i full blomst innen den katolske ramme. Veien dit var ikke enkel fordi skolen hadde ikke gitt meg et fullstendig bilde av den katolske kirke. Min første reaksjon, da jeg oppdaget hvor det bar, var faktisk å bli redd. Jeg er dog en for nysgjerrig type til å la meg avfeie med litt redsel. Så jeg nådde frem til den katolske kirke til slutt.

For meg er det helt umulig å gi et løfte uten å gjøre mitt beste for å holde det. Jeg forstår ikke  de som først lover og så deretter finner ut at de kan velge vekk det de ikke liker og beholde det de liker best. For meg vil min tro alltid være forankret i hele Kirkens lære.

Det at troen er forankret i hele Kirkens lære, betyr likevel ikke at jeg har glemt hvor jeg kommer fra. Jeg har faktisk sansen for både bedehusmiljøene, frikirker og Dnk (selv om jeg ikke liker uenigheten innen Dnk og selvsagt ikke kan støtte 100% alt innen andre protestantiske miljøer). Jeg har heller ikke kuttet min ikke-troende periode ut av av min livshistorie. Kan man ikke vedkjenne seg hele seg, så er man ikke et fullverdig menneske. Jeg bringer med meg erfaringer fra både her og der. Som kristen er det også verdifullt å forstå hvordan ateister tenker.

Jeg forstår at enkelte protestanter kan være skeptiske til den katolske kirke. Det var jeg jo selv. Jeg forteller jo at min første reaksjon, da jeg forsto hvor veien bar, var redsel. Jeg tror at disse som bærer på så mange "vrangforestillinger" om den katolske kirke, ville komme mye bedre ut av det om de vedkjenner seg at de ikke er grundig opplærte i katolsk tro og dermed slett ikke kan være sikker på at de forstår det katolske så godt som de gjerne burde.

Vi behøver ikke stikke under en stol at vi (protestanter og katolikker) er uenige på vesentlige punkter, men disse uenigheter til tross, så er vi alle ett i Kristus.

Jesu bønn var at vi alle skulle være ett ( "Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg". (Joh 17:21).

I en tid som mange opplever som en avkristningstid, skylder vi både ungdommen og våre etterkommere et visst samarbeid ...

Det siste jeg husker av pater Haram var at han gikk mot utgangen i kirken. Jeg hadde nettopp snakket med ham i sakristiet fordi jeg trodde det var han som skulle feire Messen. Det var det ikke. Han skulle holde forelesning for ungdommen og det var det min oppgave å kunngjøre som den som sto for lesningene i søndagens kveldsmesse den dagen. Før Messen sto jeg ved lesepulten for å lese gjennom dagen tekst, slik at ikke noe var ukjent for meg før selve lesningen skulle begynne. Jeg så altså pateren gå nedover kirkegulvet. Mens jeg kikket ned i Skriften, var han plutselig forsvunnet. Jeg husker godt at jeg tenkte: "Hvor ble det av ham? Gikk han ut i regnet eller gikk han på "loftet"?"

Nettopp dette minnet om en rygg som forsvant ut av bildet og mitt eget spørsmål: "Hvor ble det av ham"? sitter som spikret, nå som han ikke lenger vandrer rundt på jorden. I tillegg kommer det et nytt spørsmål: "Hvordan kan vi bringe arven videre"? Jeg tillater meg å svare på mitt eget spørsmål: "Ved å leve vår tro på best mulig måte, nær Jesus, og ved samarbeid ulike kristne i mellom, samt prøve på gode måter å gi den kristne arv videre til de generasjoner som kommer etter oss".

Svar
Kommentar #5

Bente Haukaas

48 innlegg  1442 kommentarer

Kanskje det tar tid ...

Publisert rundt 5 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.

Slik var Haram et forbilde

... å få protestanter til å skjønne? Jeg vet ikke om protestantene på verdidebatt er representative for det protestantiske Kristen-Norge. Jeg vet imidlertid  jeg aldri i hele mitt liv har fått så mye pepper fra medkristne som vi katolikker fikk da VD åpnet (Vi var kun tre stykker mot det tunge og massive presset).

Sitat fra VD's presentasjon av Espen Ottosens «Etter paterens død»: «Vi bør kunne stå sammen med katolikker når det er tjenlig – og verdsette det de positivt bidrar med.»

Det er to døgn siden du la ut åpningsinnlegget, Ottosen. Responsen har vært laber. Kanskje betyr det at de protestantiske skriverne på VD ikke er så interessert i samarbeid med katolikker, eller kanskje betyr det noe annet, - ikke så godt å vite. Kanskje er du mannen, Ottosen, som kan snu synet til de hardeste antikatolske krefter i landet vårt (med unntak av SDA-erne, da, selvsagt. De har sitt eget program som de følger).

Siden jeg allerede har kommentert har jeg bare litt til å si som avslutning på hvorfor protestanter og katolikker bør kunne gå hånd i hånd til tross for ulikheter:

Jeg syns det er flott at du lar pater Harams munkeklær få en betydning for deg: Å vise troen. Det var noe av det samme jeg prøvde å si med min respons, men jeg syns ikke det kom så tydelig frem av det jeg skrev. La meg derfor få gjøre denne tilføyelsen: Mitt siste minne om p. Haram betyr noe for meg fordi det leder mine tanker i en bestemt retning: I den situasjonen jeg beskrev ovenfor, dukket han opp bak meg, nesten umerkelig, med sitt varme smil og sin utstråling, slik vi alle har sett ham. Noen minutter senere ser jeg ham gå nedover kirkegulvet mot utgangen. I de sekundene jeg holdt blikket festet på SKRIFTEN, så var han plutselig borte. Akkurat denne dagen var han på vei til ungdommen eller rettere sagt til studentene og andre interesserte. Denne tiden med ungdomen var bare ett av hans gjøremål på veien mot evigheten, slik det er for oss alle. Hva vi velger å bruke vår tilmålte tid på jorden til er ikke uvesentlig når vi kaller oss kristne.

Så til hva dette spesielle minnet har satt i sving av tanker hos meg: Jeg tenker at slik er livet for oss alle. Det begynner umerkelig. Ikke en gang våre foreldre vet at vi er påbegynt. Dét vet bare Gud. Så blir vi født. I alle fall de av oss som når så langt. En dag skal vi stå ved vår utgang av livet på jorden. Selve meningen med livet skal oppfylles. Vi skal møte vår FRELSER. Vi skal gi regnskap for vår tid her på jorden for Gud. Dette gjelder både protestanter og katolikker (lunkne som varme) og det gjelder også for de som ikke tror (i følge kristentroen). Kanskje Gud ikke blir så glad for at protestanter har vendt så og så mange katolikker ryggen i nyere tid?

Det neste som gir meg noe i den lille historien om pateren som dukket opp og forsvant en søndag ettermiddag for en tid tilbake, er hva jeg gjorde da jeg mistet ham av syne. Jeg leste i SKRIFTEN. Den har vi katolikker og protestanter felles (selv om vi katolikker har 7 flere bøker). Det er FRELSERENS komme til jorden, forhistorien og løftene vi deler. «Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø» (Joh 11:26).

Jeg tenker at «å tro» er mer enn å tro at at historien om Jesus er sann (slik vi tror våre venner når de forteller om hva de gjorde på i går).Å tro er å leve troen, dvs å praktisere den aktivt med utgangspunkt i Skriften, dessverre (sett fra mitt ståsted) «Skriften alene» for protestanter og «Skrift og Tradisjon» (med stor T) for katolikker.

Arnfinn Haram gikk foran på sin måte. Vi andre får gå foran på vår måte (dvs gjøre det beste ut av de talenter vi har fått om de nå er store eller små). Vi er alle mer eller mindre, gode eller dårlige, forbilder for andre.

Kristenheten ble splittet ved reformasjonen. Det må vi leve med nå flere hundre år senere. I et lite land som Norge har vi ikke råd til å sloss om hvem som har rett mens de ikke-kristne bereder grunnen for en fremtid uten tro. Jeg er enig med deg, uenigheter bør ikke tildekkes, men vår enighet (Kristus, vår Frelser) bør likevel forene oss mot destruktive antikristne krefter.

Som nevnt, kanskje er jobben med å myke opp harde protestantiske hjerter i forhold til katolikker din, Ottosen (ja, og selvsagt flere med deg som allerede deler ditt syn)!

Svar
Kommentar #6

Sten André Fagermo

57 innlegg  1300 kommentarer

Jeg vet ikke om

Publisert rundt 5 år siden

jeg får lov å kalle meg protestant (eller kristen?), men unitarismen regnes jo som en gren av protestantismen uansett...

Jeg tenkte når innlegget dukket opp, at det nok var litt dødfødt å legge det ut her.

Benthe, du nevner reformasjonen, og DER stod protestantene og katolikkene SAMMEN, mot for eksempel unitarene....i Romania (Transylvania) dog, men kan nevne at unitarisk dåp ikke ble regnet som kristen dåp i Norge for bare hundre år siden (samme med mormoner-dåp).

Men det jeg vil egentlig vil frem til, er at de aller fleste verdensreligioner er splittet opp i ulike retninger, og hat i mellom disse ikke er noe fremmed, heller ikke i fredsreligionen kristendommen.

Svar
Kommentar #7

Bente Haukaas

48 innlegg  1442 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.

Men det jeg vil egentlig vil frem til, er at de aller fleste verdensreligioner er splittet opp i ulike retninger, og hat i mellom disse ikke er noe fremmed, heller ikke i fredsreligionen kristendommen.

Ja, det mangler ikke på forskjellighet innen kristne trossamfunn. Det de fleste kristne har felles er imidlertid troen på Jesus Kristus som Frelser og Gud, dvs som andre person i treenigheten. Dere unitarer tror jo ikke på treenighetslæren offisielt, så litt på sidelinjen blir dere, men dere skal selvsagt ha trosfrihet som alle andre. Rett til trosfrihet er noe av det fine med Norge.

Noe av det mindre fine er at mange ikke klarer å takle den overgangen som har kommet med den norske rikdommen. Flere og flere føler at med all friheten til å velge som pengene gir, så trenger de ikke Gud. Dersom denne trenden vedvarer, så vil det ikke gå så mange årene før trosarven ikke lenger gis videre til de kommende generasjoner.

Det er i denne forbindelse jeg ser det som viktig at de som er dårlig skolerte i katolsk tro ikke får dominere debatten fra protestantenes side. Det er på tide at protestanter som skjønner at katolsk tro faktisk går ut på å elske Jesus tar ansvar for å bringe dette videre til sine mindre opplyste protestantiske brødre og søstre. Derfor kastet jeg ballen tilbake til Ottosen (og andre som tenker som han). Vil protestantene ha samarbeid for å beholde kristentroen i Norge og holde den fri fra alle mulige «utglidninger» (f.eks at kirken skal la sammekjønnede få gifte seg i kirken), så må de nesten selv ta ansvar for tilnærminger. På offisielt plan foregår det allerede et samarbeid, ...

Nå som en så sterk kristen personlighet som Arnfinn Haram nettopp er død, så er det naturlig å tenke nettopp på at veien videre bør foregå i samarbeid og ikke i kamp mellom kristne.

Du har muligens rett i at VD ikke var det rette stedet og bringe dette «til torgs», men det står nå her, slik at de som har vanskelig for å fatte Ottosens budskap kan lese det så ofte de ønsker og langsomt la det synke inn.

Mitt eget lille bidrag fant jeg det naturlig å gi, fordi jeg faktisk er opptatt av dette med vår inngang og vår utgang. Jeg syns det er et svært fint siste møte Gud lot meg få med pater Haram. Jeg syns ikke jeg lyktes med å formidle dette med mitt andre forsøk heller. Jeg forsøker ikke en tredje gang.

Det jeg imidlertid har lyst å si er at ut av denne verden skal vi alle. Dersom det er viktig for oss at flest mulig når frem til himmelen og ikke ender i det andre alternativet som betyr å være borte fra Gud i all ettertid, så må protestanter og katolikker (som sammen tror på Den Treenige Gud) nesten kunne stå sammen om å formidle at man fint kan tro på Gud selv om man er vitenskapelig interessert og selv om pengene flyter i landet vårt.

Det er når man har det godt at troen settes på en av de største prøver. Trenger man Gud eller trenger man Ham ikke? Skal man bare gå gjennom dette livet for så å ende opp som jord eller kan man vente seg noe mer? Svar på slike og lignende spørsmål blir svært ensidige dersom kristne ikke klarer og stå sammen om å gi sitt budskap videre. Dersom det sekulære budskapet blir stående igjen som det eneste om noen generasjoner, så har ikke lenger menneskene muligheter for annet enn å godta den platen om at Gud ikke fins. De vil miste alternative valgmuligheter.

Gud hører hjemme i det vi ikke kan forstå fullt ut. Vitenskapen prøver å gi oss sikker og relevant kunnskap om det vi trenger å forstå om sammenhenger innenfor tiden.

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 232 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 232 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
10 minutter siden / 2646 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
15 minutter siden / 2646 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 234 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2646 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2646 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 232 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2646 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2646 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 231 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 6 timer siden / 234 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2646 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 231 visninger
Les flere