Jeg ble krenket

Det dukker opp over alt. Det du sa der krenket mine føleser, det bilde krenker meg, det menneskesynet er krenkende, den oppførselen krenker og så videre. Hva er det egentlig man mener og sier med dette? Hva er konsekvensen av å bli krenket? Er det en sykdom, noe man kan få piller mot? Er krenkelser objektive eller må man se det i lys av individets subjektivitet?

Hva vil det si å krenke og hva vil det si å bli krenket. Når en kristen sier at gud bryr seg om oss alle, er det da krenkelse av en som ikke tror på noen gud? Noen vil sikkert trekke på skulderne og si "religiøse tullinger" inne i seg. Andre vil ta det som en krenkelse av deres syn om at det ikke finnes guder. De kristne vil si at det er deres syn og det er krenkende om de ikke får lov til å si det. Vi ender da opp med en situasjon hvor alle er krenket men hvor alle også vil hevde at det er galt å krenke noens følelser eller livssyn. Med andre ord en helt håpløs tilstand.

Blir man krenket så bør man stille seg noen spørsmål. Er den som krenket meg værd å bli krenket av? Hvorfor bryr jeg meg og blir krenket at andres syn mer enn jeg bryr meg om tryggheten for eget syn? Er det å bli krenket farlig for meg eller er det jeg som råder over om det er en krenkelse eller ikke.

Har vi ikke noen valg selv? Er vi kommet så langt at vi går rundt som krenkede idioter hele gjengen. Vil vi ende med at vi ikke lenger kan si noe som helst i redsel for å krenke noen. Mennesket sies å ha intelligens men noen ganger kan man lurer. Ved å si dette krenket jeg sikker noen, jeg beklager det ikke.