Ole Jørgen Anfindsen

168    2026

Norsk og sveitsisk rettspsykiatri

Den sveitsiske rettspsykiateren Ramon Vettiger har kommet med uttalelser vi etter min mening ikke kan tillate oss å neglisjere.

Publisert: 20. jun 2012 / 3036 visninger.

I min forklaring i Breivik-saken (Oslo tingrett 05.06.2012) la jeg frem følgende uttalelse fra den sveitsiske rettspsykiateren Ramon Vettiger: «Bare vent og se, de kommer ikke til å gi ham noen straff, de kommer simpelthen til å få ham satt bort, hvilket etter mitt skjønn er fullkomment riktig. […] De fleste kommer etter dommen mot Breivik til å tenke: ”Hva, er de helt gale, nå gir de ham til og med en unnskyldning?”. Men det hele er en rent taktisk beslutning. Vi har snakket med den ene psykiateren [*], og denne hevdet at for det første så oppfyller han kriteriene for schizofreni og dessuten kan man på den måten få ham sperret vekk på livstid.»

[*] På dette punktet i sitatet hadde jeg lagt inn en hakeparentes med min tolkning av det Vettiger her sier, nemlig som følger: «Vi har snakket med den ene psykiateren [altså Husby eller Sørheim], og denne hevdet at ...». At dette nettopp var min tolkning, og altså ikke et sitat fra Vettiger bør ha vært innlysende, men jeg har likevel blitt kritisert for dette i ettertid. Og, som jeg har understreket tidligere (se f.eks. her og her), så har jeg sagt meg enig i denne kritikken; jeg burde ikke ha inkludert den aktuelle hakeparentesen som inneholdt min tolkning av Vettigers utsagn.

Det kan i denne sammenheng nevnes at PowerPoint-presentasjonen min hadde blitt ’godkjent’ av Team Lippestad kvelden i forveien, skjønt det hører også med til bildet at både forsvarsadvokatene og jeg jobbet under et formidabelt tidspress her (de gjennom hele rettssaken, jeg for min del fra det tidspunktet mitt mandat som sakkyndig ble endelig avklart, fredag morgen 1. juni, og frem til min forklaring tirsdag formiddag 5. juni), og at både de og jeg under litt mer normale omstendigheter nok ville ha innsett at den aktuelle hakeparentesen burde ha vært fjernet.

Det er forøvrig ikke helt uten et visst ironisk tilsnitt at noen av dem som mener jeg ikke hadde sjekket fakta grundig nok før jeg presenterte Vettiger-sitatet for retten (og dermed fremmet implisitte anklager mot norsk rettspsykiatri), selv har vært ganske så raskt ute med å anklage meg, tilsynelatende uten selv å ha brukt særlig mye tid på å sjekke fakta.

 

Begrunnelser som er gitt for ikke å bry seg om intervjuet

Ut over å hevde at det var kritikkverdig av meg å inkludere hakeparentesen der Husby og Sørheim er nevnt, har flere ment at hele Vettiger-intervjuet har liten eller ingen interesse når man skal bedømme norsk rettspsykiatris rolle i Breivik-saken. Det er særlig tre argumenter som går igjen her:

  • Vettiger hevder at han er feilsitert.
  • Vettiger hevder at han snakker hypotetisk i intervjuet.
  • Vettiger hevder at han aldri har hatt (direkte) kontakt med Husby eller Sørheim.

Javel, når ble det vanlig å anse påstander fra en part (som selv har sterke interesser knyttet til det hele) som avgjørende bevis i den saken som er oppe til vurdering? Villigheten, f.eks. fra Utrop, til ganske enkelt å slå seg til ro med hva Vettiger svarer når man tar en telefon til ham, finner jeg en smule påfallende.

Tvert imot er det grunn til å betrakte Vettigers utsagn de siste ukene som mer eller mindre desperate forsøk på å bortforklare at han har kommet i skade for å plumpe ut med ting han aldri burde ha sagt.

Vettiger er selvsagt ikke feilsitert; bare det at han kan få seg til å si noe slikt, viser at det er ugler i mosen. Det er riktig at Vettiger snakker hypotetisk på i hvert fall ett punkt i intervjuet (se nedenfor), men at alt han sier skal oppfattes som hypotetiske betraktninger, virker mildt sagt søkt. Det er ellers godt mulig at Vettiger aldri har hatt (direkte) kontakt med Husby eller Sørheim, men det er da heller ikke hva jeg og mine kilder har hevdet (bortsett fra i min korte HT-kommentar 23.05.2012), gitt at vi hele tiden har fått frem at Vettiger snakker i vi-form (se nedenfor).

Min vurdering er altså fortsatt at Vettiger-intervjuet er en kraftig tankevekker når det gjelder hvordan enkelte rettspsykiatere vurderer sin egen rolle.

 

Noen generelle merknader om intervjuet

Mine kontakter i Sveits har vært inne på tanken at Vettiger muligens har kjørt en reinspikka bløff overfor den 18 år gamle jenta som intervjuet ham. Altså at han påberoper seg innside-kunnskap om Husbys og Sørheims sakkyndigrapport som han, når det kommer til stykket, egentlig ikke har. Jeg er enig med mine kontakter i at en slik mulighet ikke kan utelukkes, men vi holder den for lite sannsynlig. At en respektert fagmann og rettspsykiater skulle ta sjansen på en slik løgn, virker litt for utrolig til å kunne være sant.

Det både mine kontakter og jeg selv tror, er at Vettiger har glemt å tenke på at det selvsagt ikke forelå noen garantier for at hans uttalelser skulle bli holdt hemmelige, samt at han har senket guard’en og blitt ubetenksom i sine uttalelser fordi han synes det var artig å kunne imponere 18-åringen med sine kunnskaper (hans ønske om å imponere jenta skinner gang på gang igjennom i lydfilene).

Ellers kan det være greit å være klar over at eleven har gjort det vi kan kalle en journalistisk bearbeidelse av Vettiger-intervjuet. Det innebærer at hun (a) har fjernet kremting, latter, stotring, stamming og lignende, (b) har normalisert språket, og (c) har fjernet avsnitt som ble bedømt som uvesentlige, og litt til i samme gate. Veilederen og bedømmelseskomiteen har altså ikke forventet en fullstendig verbatim-gjengivelse av hva Vettiger sa i intervjuet. Faktisk har man på minst ett punkt i intervjuet der Vettiger stiller et spørsmål til seg selv som han deretter fortsetter med å besvare, godtatt at dette i den renskrevne versjonen blir fremstilt som at det er eleven som stiller spørsmålet, mens Vettiger så besvarer dette.

Leserne bes forøvrig notere seg at tidsmerket i lydfil-navnene tilsier at intervjuet fant sted mellom kl 14 og 15 på ettermiddagen den 11. januar 2012. Dette var to dager før det ble kjent at retten vil oppnevne to nye rettspsykiatrisk sakkyndige (Tørrissen og Aspås) som skulle levere en alternativ rapport.

Merk også at den 18 år gamle jenta som intervjuet Vettiger har gitt tillatelse til publisering av det aktuelle materialet, gitt at hennes anonymitet respekteres.

 

Verbatim-transkripsjon av intervjuet

På bakgrunn av de reaksjonene som er kommet i norsk offentlighet etter 5. juni, har mine kilder i Sveits satt seg ned og foretatt en verbatim-transkripsjon (det vil si en ord-for-ord-transkripsjon) av den mest aktuelle delen av intervjuet. En slik transkripsjon innebærer at flyt og lesbarhet blir dårligere, men samtidig får man vite nøyaktig hva som faktisk blir sagt.

Denne transkripsjonen foreligger nå som et PDF-dokument, der mine kilder har signert med fullt navn og sine akademiske titler (en av dem er språkforsker med tysk som spesialområde).

Dokumentet er strukturert slik at alt som sies er fortløpende nummerert. Hver gang ordene veksler fra eleven til Vettiger, introduseres et nytt nummer. Alt Vettiger sier er nummerert med oddetall (samt markert med bokstaven ’B’), og alt eleven sier er nummerert med liketall (samt markert med bokstaven ’A’). Det hele er lagt inn i en tabell med tre kolonner. Første kolonne inneholder en så nøyaktig gjengivelse som mulig av hva Vettiger respektive eleven sier på sveitsertysk. Andre kolonne inneholder Vettigers respektive elevens utsagn transkibert til standardisert tysk (såkalt hochdeutsch). Tredje kolonne innehoder norsk oversettelse av det som står i kolonne en og to.

Mine kilder har reservert seg mot publisering av transkripsjonen på www.honestThinking.org (av frykt for mulige reaksjoner fra evt fremtidige arbeidsgivere og andre), men har gitt tillatelse til at PDF-filen legges ut på web-serveren til en norsk avis eller annen passende institusjon, dersom noen skulle ønske å gjøre det. Journalister, forskere eller andre som har profesjonell interesse av transkripsjonen, vil uansett kunne få den oversendt ganske enkelt ved å henvende seg til meg.

For ordens skyld: Verbatim-transkripsjonen er tidligere oversendt til stats- og forsvarsadvokatene i Breivik-saken.

Tema for hele særoppgaven er altså Breivik-saken, og intervjuet med Vettiger inngår som en del av elevens arbeid med særoppgaven. Vettiger drøfter litt frem og tilbake dette at det er visse argumenter som taler for at Breivik er tilregnelig, men at det også er momenter som tilsier at han kanskje ikke er tilregnelig likevel. Dette er vanskelig å vite sikkert, sier han. Og det er altså på bakgrunn av nevnte typen utfordringer (så langt jeg kan bedømme) at Vettiger kommer inn på dette at man i praksis tvinges til å gjøre taktiske vurderinger, noe han illustrerer med noen eksempler fra Sveits.

I punkt 11 i transkripsjonen ser vi at han snakker hypotetisk (ref. hans uttalelse til Utrop) om hvordan han ville ha tenkt dersom det var han selv som skulle snakke med Breivik. Han kommer så med ytterligere noen generelle betraktninger, før han i punkt 23 sier "og det blir interessant med dommen" (og fra konteksten er det klart at han tenker på dommen som skal avsies over Breivik). Og det er herfra og utover at intervjuet virkelig blir interessant.

I punkt 25 stiller Vettiger selv følgende spørsmål: "vet De forresten hvorfor de har erklært ham som utilregnelig?" (NB: han tiltaler altså eleven med høflighetsformen 'De', mens 'de' med liten d er et flertallspronomen).

Men hvem er 'de' som har erklært Breivik som utilregnelig? Det er vanskelig å tenke seg annet enn at Vettiger med denne uttalelsen (som altså falt 11.01.2012) kan ha hatt andre enn Husby/Sørheim i tankene. Hvem andre enn Husby/Sørheim skulle det i så fall være som Vettiger på det tidspunktet ser som aktuelle å referere til som 'de' som har erklært Breivik utilregnelig? At noen kan ha sagt seg enige med Husby/Sørheim, er ikke det samme som at disse er naturlige å henvise til som folk som har "erklært ham som utilregnelig".

Mine kontakter og jeg er enige om at Vettigers uttalelse i punkt 25 vanskelig kan forstås som noe annet enn en henvisning til Husby/Sørheim. Dette har betydning for hvem man med rimelighet kan tro at Vettiger henviser til når han litt senere sier at «Vi har snakket med den ene psykiateren, og denne hevdet at ...».

Som svar på sitt eget spørsmål i punkt 25, sier Vettiger i punkt 29 flere ting (punkt 26, 27, 28 inneholder kun de tre ordene ’nei’, ’ikke’, ’altså’).

  • Først sier han "ah det har ennå ingen", hvilket jeg tolker i retning av "nei, det er ennå ingen som har fortalt hvorfor Husby/Sørheim har erkært Breivik som utilregnelig”.
  • Så sier han "nja det sier de ikke", hvilket jeg tolker i retning av "det er jo ikke slikt man går ut med offentlig".
  • Så sier han "altså det er helt enkelt", hvilket jeg tolker i retning av "forklaringen på at de har valgt å erklære Breivik utilregnelig er likevel helt enkel når det kommer til stykket".
  • Så sier han "det norske systemet kjenner frihetsberøvelse på inntil tyve år", hvilket jeg tolker som opptakten til den pragmatiske begrunnelsen Vettiger nå er i ferd med å gi eleven for hvorfor det norske rettsvesenet, av praktiske/taktiske grunner nok bør sørge for å få Breivik kjent utilregnelig.

I de videre punktene kommer Vettiger så med betraktninger omkring det uakseptable i at Breivik skulle kunne slippes ut igjen om ca 20 år (at hans kunnskaper om norsk rettspraksis ikke er perfekte, er etter min vurdering ikke av særlig stor betydning i denne sammenheng), han illustrerer nok en gang sine poenger med eksempler han selv kjenner fra Sveits, og han kommer i punkt 49 inn på "psykologene som pleier ham" (formodentlig på Ila), men som "ikke helt [har] skjønt" konsekvensene av en eventuell tilregnelighetskjennelse for Breivik.

Punkt 53 er også interessant. Her sier Vettiger: "De kommer til å se ved dommen [at] de kommer ikke til å gi ham noen straff - de kommer til å – ehm ja – rydde ham bort (pause) hvilket er fullkomment riktig fra mitt synspunkt sett."

Vettiger følte seg altså den 11. januar trygg på at domstolen ville følge Husby/Sørheims anbefaling om å kjenne Breivik utilregnelig. Vettiger mente dessuten å hvite hvorfor Husby/Sørheim hadde kommet med sin utilregnelighetskonklusjon, og han sier seg hjertens enig i de norske rettspsykiatrenes vurdering på dette punktet. To dager senere, fredag 13. januar, ble det imidlertid kjent at Aspaas og Tørrissen skulle vurdere Breivik på nytt. Hadde Vettiger visst hva som var på gang i Norge da han ga intervjuet, hadde han neppe uttalt seg så skråsikkert.

Vettiger fortsetter så med å henvise til sin erfaring fra Sveits for å begrunne det han forteller eleven. Så kommer han tilbake til Breivik-saken i punkt 67 og 69, der han sier "derfor utilregnelig – helt enkelt (latter) [...] de fleste kommer til å tenke ja er de gærne, nå gir de ham til og med en unnskyldning, men dette handler om – det er en taktisk beslutning også".

Vettiger er overbevist om at retten vil legge konklusjonen i den rettsmedisinske rapporten fra Husby/Sørheim til grunn, og at vi derfor vil få en utilregnelighetskjennelse. Og Vettiger vurderer altså dette slik at det ikke er basert kun på faglige vurdering, men at det også er en taktisk beslutning (punkt 69).

Til dette sier eleven "javel" (punkt 70), hvorpå Vettiger fortsetter (punkt 71 - 77): "ja vi har snakket med den ene psykiateren som – eh – og denne sa at det er klart naturligvis – for det første oppfyller han kriteriene for skizofreni, og for det andre kan man slik sperre ham vekk på livstid – ok (pause) greit (latter) – ok greit."

Her er det etter min vurdering punkt 69 og 71 som er de viktigste, så jeg tar dem for meg mer detaljert.

I punkt 69 sier Vettiger på sveitsertysk: "abr es goht um es is n taktischer Entscheid au". En verbatim-transkripsjon til standard tysk blir her: "aber es geht um es ist ein taktischer Entscheid auch". Vettiger har nok snakket hypotetisk i punkt 11 (se ovenfor), men her hevder han med tyngde og autoritet at når den rettsmedisinske rapporten har konkludert med utilregnelighet (og når aktoratet om noen måneder vil følge opp dette med en utilregnelighetspåstand som så vil bli tatt til føgle av dommerne), så er dette en beslutning som har en taktisk komponent innebygd.

Og hvor henter Vettiger så sin autoritet fra når han uttaler seg med en slik skråsikkerhet? Jo, han påberoper seg innsideinformasjon fra det norske systemet når han umiddelbart etterpå sier (punkt 71) "ja, vi har snakket med den ene psykiateren, og denne sa at [...]".

På sveisertysk sier Vettiger: "ja mia häm mitm einem Psychiatr gredt wo äh un der hät scho gseit [...]". På standard tysk er dette gjengitt som "ja, wir haben mit dem einen Psychiater geredet der äh und der hat schon gesagt [...]". For ordens skyld kan det her tilføyes at eleven i sin noe friere gjengivelse har brukt formuleringen "Wir haben mit dem einen Psychiater gesprochen und der sagte, [...]"

Når man leser verbatim-transkripsjonen, og altså ser Vettigers uttalelse i punkt 71 - 73 i sammenheng med hans gjentatte henvisninger til det norske systemet og de psykologene og psykiaterne som er satt til å bedømme/utrede Breivik, da er det svært vanskelig å tenke seg noe annet enn følgende to hovedmuligheter:

  • enten er Vettiger en løgner, eller
  • så har Vettiger eller noen i hans miljø i Sveits vært i kontakt med Husby/Sørheim.

Man kan, rent hypotetisk, muligens tenke seg at det kan dreie seg om en norsk psykiater som står Husby/Sørheim spesielt nær, evt et medlem av Den rettsmedisinske kommisjon, men dette fremstår, i lys av verbatim-transkripsjonen, som en smule søkt.

Og Vettiger hevder altså ikke at det nødvendigvis er han selv som har snakket med "den ene psykiateren". Han snakker i vi-form i punkt 71, hvilket åpner for at det kan være hans sjef professor Frank Urbaniok, eller noen andre i det rettspsykiatriske miljøet i Sveits som har hatt kontakten mot Norge.

Og med mindre Vettiger, professor Urbaniok eller noen andre i deres fagmiljø i Sveits faktisk behersker norsk, så må vi uansett anta at den innsikten Vettiger et al mener å ha skaffet seg om hvilke vurderinger som er lagt til grunn for Husby og Sørheims rapport, neppe bygger på lesning av rapporten direkte fra VG Nett. Slik innsikt kan de teoretisk sett ha fått fra det internasjonale psykiatri-miljøet, men i så fall ville Vettiger neppe ha ordlagt seg slik han gjorde. Igjen virker det rimelig å anta at noen i det sveitsiske fagmiljøet har hatt kontakt med noen i det norske fagmiljøet som har hatt inngående kjennskap til Husby og Sørheims arbeid. Og igjen er det mest nærliggende å anta at det dreier seg om Husby eller Sørheim selv.

Legg dessuten merke til at den tyske formuleringen "mit dem einen Psychiater" ikke kan forstås som en henvisning til en eller annen tilfeldig psykiater som kan ha hevdet ditt eller datt. Formuleringen henviser tvert imot til en identifiserbar gruppe på to eller flere psykiatere, hvorav Vettiger eller en av hans kollegaer har snakket med ett bestemt medlem av gruppen. Og det virker altså temmelig søkt at den aktuelle gruppen skulle være noe annet enn nettopp de første rettspsykiatrisk sakkyndige som ble oppnevnt i Norge, nemlig gruppen bestående av Husby og Sørheim.

 

Oppsummering så langt

Ovenstående er selvsagt ikke noe bevis på at Husby eller Sørheim har tatt taktiske hensyn da de kom med sine konklusjoner om Breivik. Det er heller ikke bevis på at Vettiger eller noen i hans fagmiljø i Sveits har hatt kontakt med Husby/Sørheim. Derimot er det en implisitt påstand fra Vettigers side om at slik kontakt har funnet sted, og at Husby/Sørheim (evt noen som står dem nær) overfor en eller annen fagperson i Sveits har gitt uttrykk for at de ikke bare tok faglige hensyn da de skrev sin rapport, men at de også tok det Vettiger kaller taktiske hensyn.

Vettiger påstår nå i ettertid at han har uttalt seg hypotetisk og at han er feilsitert. Det bør han ikke slippe unna med. Han er slett ikke feilsitert, og bare på ett eller noen få punkter i intervjuet kan man med rimelighet anta at Vettiger snakker hypotetisk. Enten bør Vettiger nå innrømme at han bløffet/løy da han snakket med eleven, eller så bør han legge kortene på bordet og fortelle hvordan det kan ha seg at han mener å vite at konklusjonen i den rettspsykiatriske rapporten fra Husby/Sørheim (til en viss grad) bygger på taktiske vurderinger.

I følge en uttalelse som falt i Db-tv sitt studio 5. juni (der  Martine Aurdal var programleder) er norsk rettspsykiatri inne i sin verste krise noensinne (sitert etter hukommelsen; jeg sto tilfeldigvis i nærheten og ventet på tur da dette ble sagt). Jeg mener det er svært viktig for demokratiet og rettsstaten at det blir ryddet opp i eventuelle kritikkverdige forhold i rettspsykiatrien, og Vettigers oppsiktsvekkende og ubetenksomme uttalelser er – selv om de ikke beviser noe som helst – viktige indisier som peker i retning av en ukultur. En ukultur som i sin ytterste konsekvens kan true rettssikkerheten, siden det altså kan se ut til at norske rettspsykiatere i visse situasjoner kan være villige til å komme med konklusjoner som egentlig ikke har en tilstrekkelig god (faglig) begrunnelse.

La meg for ordens skyld tilføye at jeg ser at dette siste argumentet kan vendes mot meg og min opptreden i rettssalen 5. juni. Vel, jeg aksepterer altså at jeg burde ha avstått fra å inkludere denne berømmelige hakeparentesen som anga Husby eller Sørheim som å være «den ene psykiateren». På den annen side fastholder jeg at det Vettiger-sitatet jeg la frem er (a) autentisk, (b) gjengitt på en adekvat måte (basert på elevens transkribering, som var godkjent av skolen), og (c) relevant for rettssaken (fordi det sår berettiget tvil om de vurderingene som ligger bak den første sakkyndigrapporten om Breivik).

Slik jeg ser det har mine kontakter, med sin mer enn adekvate kompetanse og sitt nitide arbeid med å utarbeide en verbatim-transkripsjon av intervjuet, fjernet siste rest av berettiget tvil om hva Vettiger faktisk sa og ikke.

 

Ikke ukjent fenomen

Som et apropos kan det nevnes at en av våre psykiatrinestorer, Einar Kringlen, mot slutten av NRK-debatten fra Litteraturhuset 14.06.2012 ga uttrykk for at man kanskje burde gjøre noen konsekvensmessige avveininger når dom etter hvert skal avsies i Breivik-saken. Hans poeng var at en utilregnelighetsdom høyst sannsynlig vil bli anket, mens en tilregnelighetsdom formodentlig vil bli stående uten av vi må gå gjennom hele kverna enda en gang. Aftenpostens Harald Stanghelle var da raskt ute med å irettesette Kringlen, som med sin replikk jo i realiteten tok til orde for at man skulle legge taktiske vurderinger til grunn (Stanghelle brukte nettopp ordet 'taktisk' i sin replikk til Kringlen). Kringlen er en anerkjent fagmann, og nettopp derfor er hans villighet til å ta taktiske hensyn vel verdt å merke seg.

 

Er det egentlig noe å bry seg om?

Aktor Svein Holden reagerte i Oslo tingrett 5. juni på at jeg siterte fra Vettiger-intervjuet. Han stilte meg enkelte spørsmål som kan parafraseres omtrent som følger: «Skjønner du alvoret i det du her hevder?».

Og, joda, selvsagt skjønner jeg alvoret. Men nettopp derfor er jeg litt forundret over at statsadvokatene hittil ser ut til å ha vist liten eller ingen interesse for å komme til bunns i denne saken. For den som rår over de nødvendige ressursene er det ingen grunn til å slå seg til ro med de (bort)forklaringer Vettiger hittil har kommet med. Det burde faktisk være en forholdsvis smal sak for norske myndigheter å finne ut av dette. Vettiger har f.eks. sendt epost-svar til minst tre norske journalister, og noen av disse epostene inneholder konkrete opplysninger som det er vel verdt å se nærmere på. Så hvorfor denne lunkne holdningen?

Som Vidar Enebakk, i en kommentar som er kritisk til Kristian Kahrs og meg, skrev her på VD 9. juni (kursiv i original): «Hvis Vettinger i intervuet faktisk sier det om fremgår av transkripsjonen (som altså ikke er en ordrett gjengivelse av hele intervjuet jf. Solveig), og hvis det er sant at han faktisk har hatt kontakt med "den ene psykiateren", og hvis denne ene psykiateren faktisk er Huseby eller Sørheim, og hvis vedkommende faktisk har sagt at det er snakk om en taktisk avgjørelse, og hvis det også stemmer at de (begge) faktisk har foretatt en taktisk avgjørelse da de gikk for utilregnelighet, så er det klart at dette er alvorlig.»

Ikke alle Enebakks hvis er ennå ryddet av veien, men er ikke saken alvorlig nok til at vi burde sørge for å gjøre akkurat det?

 

Konklusjon

Det er vanskelig å se hvordan norsk rettsspykiatri skal kunne gjenvinne den nødvendige tillit dersom Vettiger-saken blir stående som en verkebyll man aldri fikk hull på. Noen bør derfor, slik jeg vurderer det, ta ansvar og sørge for at den typen tillitsødeleggende forhold som Vettiger har påstått at finnes, blir ryddet opp i. Særlig dersom det nå blir nedlagt en utilregnelighetspåstand fra aktoratet (og/eller dersom utilregnelighet skulle bli dommernes konklusjon). Jeg har stukket hodet frem og forsøkt å gi mitt lille bidrag i så måte, men må – i hvert fall inntil videre – innrømme at min suksess har vært begrenset.

 

Ole Jørgen Anfindsen

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Leif Halvard Silli

68 innlegg  589 kommentarer

Eit uviktig «spor», Anfindsen

Publisert rundt 5 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

den sveitsiske rettspsykiateren Ramon Vettiger: «Bare vent og se, de kommer ikke til å gi ham noen straff, de kommer simpelthen til å få ham satt bort, hvilket etter mitt skjønn er fullkomment riktig. […] De fleste kommer etter dommen mot Breivik til å tenke: ”Hva, er de helt gale, nå gir de ham til og med en unnskyldning?”. Men det hele er en rent taktisk beslutning. Vi har snakket med den ene psykiateren [*], og denne hevdet at for det første så oppfyller han kriteriene for schizofreni og dessuten kan man på den måten få ham sperret vekk på livstid.»

Når det gjeld PDF-dokumentet ditt, so kan du konvertera det til ein data URI. Då kan du — iallfall dersom fila ikkje er for stor — truleg få lagt ut fila med hjelp av ein lenk, her på Verdidebatt. (Ein data-URI byggjer fila inn i sjølve lenken.) Dersom du har vanskar med det, kan eg hjelpa til. Her er eit døme på ein slik data-URI lenk som inneheld ei svært lite bilete: eit svært lite bilete omkoda til data-URI. Ikkje alle netlelsarar kjem til å kunna visa ein slik data-URI på perfekt vis — men iallfall fær du det lagt ut, på ein annan netstad enn din eigen.

Men elles — nokre kommentarar om kvifor dette ikkje er viktig.

For det fyrste bringer du berre noko direkte sitat av kva Holden sa til deg men berre ein parafrase. Eit sitat — eller ein videosnutt — kunne du lett funne fram til.

For det andre: Det eg la merke til var at Holden spurde deg om du sjølv meinte at det du hadde framført av denne psykiateren var viktig. I dette spørsmålet låg det so klårt ein insiniuasjon om det ikkje var serleg viktig.

Dersom eg har tolka Holden rett på det punkt, so er eg samd med Holden. For kva var det som stod i det sitatet du kom med?

For det tridje: Etter mitt syn — og då byggjer eg på det eg siterer frå artikkelen din her i dag — so sa ikkje psykiateren noko anna enn fylgjande fire ting — der dei to fyrste burde vera relativt ukontroversielle, medan påstand nr 3 er i strid med dei to fyrste og den siste nok er uviktig.

Breivik oppfyller kravet til å vera schizofren (sagt på anna vis: han er schizofren). Dermed kan han verta «satt bort»/«få ham sperret vekk på livstid», noko Vettiger meiner er rett å gjera, jamvel om folk kjem å reagera på det. Han kalla det ei taktisk avgjerd. Han avslørar at nokon har snakka smaan

Kommentar til Vettigers påstandar, punkt for punkt:

Ja, han er schizofren ifylgje det fyrste rettspsykiatriske paret. Meir er det ikkje å seia om det.

Vettiger har rett i at mange ikkje likar tanken på at mannen skal få behandling istaden for straff.

Men Vettiger har ikkje rett i at det å døma Breivik til behandling gjer at me kan få «satt bort» Breivik eller «få ham sperret inne på livstid». Dersom Vettiger hadde kjent til det norske rettssystemet, so hadde han visst at det berre er med ein fengselsdom me kunne ha få gøymt Breivik bort, dersom han hadde fenge forvaring (noko han truleg hadde fenge). Her viser Vettiger m.a.o. at han ikkje har konkret peiling på norske rettstilhøve.

Dersom mannen oppfyller vilkora for å vera schizofren, då kan eg vanskeleg sjå at det er noko meining i påstanden om at det er ei «taktisk» avgjerd. Ei taktisk avgjerd hadde det fyrst vore dersom ein hadde dømd Breivik til forvaring jamvel om prova tyder på at mannen er utilrekeneleg.

Og når det gjeld det siste punktet, so er det veldig tunnt det du siterar. Lat oss berre gå utifrå at han har snakka med Husby. Det kan vel neppe vera brot på teieplikta å fortelja at ein har konkludert at mannen er schizofren? Dette var kjent alt før VG lat ut rapporten.

Kva for ein av desse fire kommentarane mine til det Vettiger sa er du eventuelt usamd i?

Svar
Kommentar #2

Øivind Nygård

8 innlegg  273 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

de videre punktene kommer Vettiger så med betraktninger omkring det uakseptable i at Breivik skulle kunne slippes ut igjen om ca 20 år (at hans kunnskaper om norsk rettspraksis ikke er perfekte, er etter min vurdering ikke av særlig stor betydning i denne sammenheng),

At Vettiger ikke har kunnskap om det norske rettssystem er jo en ting, men at Sørheim eller Husby ikke skal ha kunnskap om det, og derfor tro at Breivik må finnes utilregnelig for å kunne "få ham sperret vekk på livstid", blir jo merkelig. Det er vel større sjanse for at Breivik en gang slipper ut om han blir dømt som utilregelig enn hvis han blir dømt som tilregnelig, selv om sannsynligheten er lav i begge tilfeller. Jeg er enig at at Vettiger sannsynligvis er referert riktig (dere har lydfiler har jeg forstått), og jeg er enig i at det ut fra formuleringen han bruker er rimelig å oppfatte ham som at han sikter til Husby eller Sørheim, men det virker fortsatt usannsynlig at Husby eller Sørheim har foretatt en slik taktisk vurdering, da logikken bak den ikke ville gi mening ut fra det norske rettssystem.

Svar
Kommentar #3

Vidar Enebakk

2 innlegg  144 kommentarer

Null tillit

Publisert rundt 5 år siden
Det handler ikke om hva Vettiger sa, men hva du sa i retten. Du fremsatte en påstand om direkte kontakt med Huseby og Sørheim, men det kunne du ikke og kan du ikke dokumentere. Norsk politi kan ikke basere etterforskning på grunn av dine spekulasjoner og Kristian Kahrs gjetninger. Du må selv dokumentere dine egne påstander. Jeg har bedt om en skikkelig referanse, men det har du ikke gitt Jeg har bedt om informasjon om veilederen, men det nekter du å offentliggjøre. Jeg har bedt deg avklare hvilken institusjon det er snakk om, men det eneste du kommer med en løse spekulasjoner fra din kontakt i Sveits. Hvorfor nekter du å oppgi denne informasjonen? Hvorfor må man være forsker eller journalist for å få det? Dette er en offentlig debatt her på VD og alle premiss må på bordet dersom du skal ha noen form for troverdighet i denne saken. Vidar
Svar
Kommentar #4

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Bør ta ansvar skriver Anfindsen. Noen bør undersøke mer. Ja, slik er det med `forslag` til sannheten. Man overlater til andre å gjøre det siste, vanskelige grovarbeidet (og det over halvveis ut i rettsaken). `Vi` andre trenger kun å forholde oss til spennende forslag, mens vi overlater til noen andre å gjøre selve jobben. Man (Anfindsen) hadde kanskje bare nok til å komme med forslag - er det ikke dette som ER sannheten? Man kan alltid etterpå si at `De` burde undersøke utfra det jeg har sagt! Det er imidlertid en ansvarsfraskrivelse da.    

Svar
Kommentar #5

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2026 kommentarer

Kildevern

Publisert rundt 5 år siden

Enebakk skrev: «Jeg har bedt om en skikkelig referanse, men det har du ikke gitt Jeg har bedt om informasjon om veilederen, men det nekter du å offentliggjøre. Jeg har bedt deg avklare hvilken institusjon det er snakk om, men det eneste du kommer med en løse spekulasjoner fra din kontakt i Sveits. Hvorfor nekter du å oppgi denne informasjonen? Hvorfor må man være forsker eller journalist for å få det?»

Dette handler generelt om kildevern, og helt spesielt om å verne den 18 år gamle jenta mot offentligheten. Dersom jeg oppgir navn på veilederen, vil man raskt kunne finne ut ved hvilken skole i Sveits jenta er elev, og dermed finner man også fort ut jentas identitet. Noe slikt ville ha vært et brudd på vilkårene for at jeg har fått utlevert materialet, så det kan jeg ikke gjøre.

Derimot har jeg altså kommet med følgende tilbud: «Journalister, forskere eller andre som har profesjonell interesse av transkripsjonen, vil uansett kunne få den oversendt ganske enkelt ved å henvende seg til meg.»

Enebakk er forsker ved UiO, og han er en av dem jeg hadde i tankene da jeg skrev ovenstående. Jeg har ikke tenkt å være spesielt streng i min forståelse av begrepene ’journalist’ og ’forsker’ her. Medlemmer av NFF, eller forfattere som er kvalifisert til medlemsskap, kan f.eks. også gjerne få utlevert den dokumentasjonen jeg har. Men, altså, dette forutsetter en forsikring om at man vil respektere konfidensialteten i saken. Enebakk eller andre kvalifiserte kan kontakte meg på ole (at) honestThinking.org.

Svar
Kommentar #6

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Vidar

Publisert rundt 5 år siden

Null tillitt - Wow!

Ole Jørgen har min tillitt selv om han iblant plasker rundt på dypt vann. :-) Det er jo nettopp det som er sjarmerende med denne karen. Han kommer med spennende refleksjoner, så plutselig magaplask.

Han er en viktig stemme i debatten. Så lenge Ole Jørgen ikke ramler ned i kjelleren, så må han bare stå på! Jeg leser det han skriver med interesse. Han er en sympatisk, dedikert og kunnskapsrik fyr med stor kapasitet. Ikke gi opp Ole Jørgen! Mennesker liker å jakte i flokk.

Mvh Hanni

Svar
Kommentar #7

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Det var bare Anfindsens ansvar, ikke mitt

Publisert rundt 5 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Det er forøvrig ikke helt uten et visst ironisk tilsnitt at noen av dem som mener jeg ikke hadde sjekket fakta grundig nok før jeg presenterte Vettiger-sitatet for retten (og dermed fremmet implisitte anklager mot norsk rettspsykiatri), selv har vært ganske så

Jeg er virkelig ikke sikker på hva Anfindsen sikter til her. Hvilke fakta har jeg ikke sjekket? Det har aldri påhvilt meg noe ansvar til å sjekke fakta i denne saken. Det er den som fremmer en påstand som har det ansvaret, altså Anfindsen. Mitt innlegg var en kritikk mot Anfindsen for at han fremsatte en påstand i retten uten å ha gjort det elementære forarbeidet med kildesjekk selv. Slikt synes jeg er ganske alvorlig.

Til tross for at det, ifølge Anfindsen, "burde være en forholdsvis smal sak for norske myndigheter å finne ut av dette," gjorde han ingen ting selv for å sjekke fakta. En mistanke ligger dermed nær om at Anfindsens motiv i denne saken har vært å plante en konspirajonsteori som enten den er sann eller ikke begynner å leve sitt eget liv blant de troende.

Verken aktoratet eller forsvaret (som Anfindsen var stevnet av, og som har interesse av å svekke Husby/Sørheim) har inntil nå vist noen interesse for Vettiger-sporet. Heller ikke sporhundene i en sensasjonslysten dagspresse, som ikke akkurat har ligget på latsiden overfor Sørheim/Husby, har været noe her. Men det ligger vel kanskje en konspirasjon bak her også....?

Mer og mer fremstår det da som at Anfindsens egentlige motiv er å skape en konspiratorisk stemning rundt en sak som folk flest gjennomskuer som temmelig banal.

Svar
Kommentar #8

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Og hvis du synes det er dumt at jeg kritiserer Anfindsen hele tiden - vel, jeg argumenterer i det minste. Hittil har jeg ikke sett særlig med argumentasjon for din støtte til Anfindsen utover mer generelle heiarop, som at han er modig etc. Da holder det ikke å si at andre mister troverdighet fordi de argumenterer mot Anfindsen. Da får man vise hvorfor argumentene mot Anfindsen eventuelt ikke holder

Ensidig kritikk er det jeg snakker om. Helt greit med kritikk.

Generelle heiarop? Da må du lese det jeg skriver om igjen. :-) 

Svar
Kommentar #9

Vidar Enebakk

2 innlegg  144 kommentarer

Veiledervern

Publisert rundt 5 år siden
Kildevernet til studenten burde du selv ha tenkt på før du trakk jenta inn i rettssalen. Det er uholdbart å sitere slik og nekte å oppgi referansen. Dessuten har vi ingen dokumentasjon på hva jenta har gitt samtykke til. Veilederen er jo kilden og kontakten, og det er denne personen du beskytter. Du kan fint oppgi både institusjon og veileder uten at jenta kan bli identifisert, men du skyver henne foran med fint prat om kildevern. Det holder ikke. At jeg er forsker ved UiO er uinteressant. Her deltar jeg i en offentlig debatt, og jeg mener disse detaljene har offentlig interesse. Jeg avslår derfor ditt tilbud om at bare jeg skal få tilgang. Jeg ønsker heller ikke at du og Kristian Kahrs skal så tvil ved min jobb som forsker. Dette er, som OREB er inne på, ikke en stor konspirasjon hvor psykiatere, jurister, journalister og forskere skjuler en kontroversiell sannhet. Bevisbyrden er din, og det er du som holder informasjon skjult for offentligheten.
Svar
Kommentar #10

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

Funnene til Ole Jørgen er så absolutt interessant.

Det later ikke til at så mange synes det. Det burde kanskje vært et hint?

Og hvis du synes det er dumt at jeg kritiserer Anfindsen hele tiden - vel, jeg argumenterer i det minste. Hittil har jeg ikke sett særlig med argumentasjon for din støtte til Anfindsen utover mer generelle heiarop, som at han er modig etc. Da holder det ikke å si at andre mister troverdighet fordi de argumenterer mot Anfindsen. Da får man vise hvorfor argumentene mot Anfindsen eventuelt ikke holder.

Svar
Kommentar #11

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Og hvis du synes det er dumt at jeg kritiserer Anfindsen hele tiden - vel, jeg argumenterer i det minste. Hittil har jeg ikke sett særlig med argumentasjon for din støtte til Anfindsen utover mer generelle heiarop, som at han er modig etc. Da holder det ikke å si at andre mister troverdighet fordi de argumenterer mot Anfindsen. Da får man vise hvorfor argumentene mot Anfindsen eventuelt ikke holder.

Kritikk er på sin plass. Det er heller ikke dumt? Jeg snakker om ensidig kritikk. Et sterkt behov for å fremstille et menneske i et mest mulig negativt lys.

Generelle heiarop? Det stemmer vel ikke. Da bør du lese det jeg skriver om igjen.

Så er det slik at jeg syns det er på sin plass at noen trekker frem sider ved Ole Jørgen som er positivt, som en motpol til all kritikken. Er det galt?

Svar
Kommentar #12

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

Så er det slik at jeg syns det er på sin plass at noen trekker frem sider ved Ole Jørgen som er positivt, som en motpol til all kritikken. Er det galt?

Det er selvsagt ikke galt. Men det er vel heller ikke på det personlige plan at det er blitt rettet kritikk mot Anfindsen. Anfindsen er blitt et slags intellektuelt alibi på ytre høyre, og det er det som gjør ham viktig å gå i rette med. Da er det argumenter som gjelder og ikke min personlige oppfatning av mannen.

Svar
Kommentar #13

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Til Afsar;

vil bidra med en ting som jeg hadde lyst til å nevne før; Anfindsen er så kjekk på profilbildet! Jeg liker ihvertfall å se hans bilde :)

Ha en fin dag!

Svar
Kommentar #14

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Det er selvsagt ikke galt. Men det er vel heller ikke på det personlige plan at det er blitt rettet kritikk mot Anfindsen. Anfindsen er blitt et slags intellektuelt alibi på ytre høyre, og det er det som gjør ham viktig å gå i rette med. Da er det argumenter som gjelder og ikke min personlige oppfatning av mannen

Skjønner

Stå på!

Enten så er du høyre ekstremist med konspiratoriske tanker eller så er du en motbydelig kulturmarxist. :-) Jeg er ingen av delene. Det er heller ingen Gud som har satt kloa i meg. Takk og lov.

Ha en fin dag

Svar
Kommentar #15

Solveig A. Wahl

20 innlegg  2667 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Anfindsen, jeg har bevisst ikke lest kommentarene du har fått i denne tråden så langt. Jeg starter med blanke ark rett på ditt innlegg.

Det både mine kontakter og jeg selv tror (…) fordi han synes det var artig å kunne imponere 18-åringen med sine kunnskaper (hans ønske om å imponere jenta skinner gang på gang igjennom i lydfilene).’

Fint at du nevner dette. For da jeg startet på 1. lydfil ble jeg forbauset over å høre en kvinnestemme (elevens)! Da jeg hadde  knoklet meg gjennom begge, slo det meg at intervjuobjektet var en sikkelig viktigper, pratmaker som jeg anså som useriøs. Han snakket og snakket og lo mens han snakket. Jo mer alvorlig påstand, jo mer lattermild snakket han. Han skulle nok sjarmere en ung kvinne, ja. Hans opptreden er alt annet, enn en ’respektert fagmann og rettspsykiater’ verdig. Jeg nevnte ikke mine inntrykk i tråden ”Anfindsens piruetter i Breiviksaken” http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat6/thread279553/?next=40 fordi jeg synes det var pinlig. Rett og slett. Om Vettiger muligens har kjørt en reinspikka bløff overfor den 18 år gamle jenta – vel jeg kan ikke utelukke det etter å ha hørt gjennom hele intervjuet.

 

Du sier: ’Faktisk har man på minst ett punkt i intervjuet der Vettiger stiller et spørsmål til seg selv som han deretter fortsetter med å besvare, godtatt at dette i den renskrevne versjonen blir fremstilt som at det er eleven som stiller spørsmålet, mens Vettiger så besvarer dette.’ 

Godt at du nevner dette. Jeg lot merke til det. Jeg har ingen viten om hva som er en korrekt journalistisk bearbeidelse av et intervju, men stusset veldig over, og synes det var ubehagelig å oppdage at nettopp det alle siste enkle spørsmål i transkripsjonen ikke ble stilt av eleven, nemlig flg: NM: Das Urteil wird interessant. Warum wollen sie ihn für unzurechnungsfähig, also schuldunfähig erklären (NM: "Dommen vil bli interessant. Hvorfor ønsker man å erklære ham for utilregnelig?"). Det er Vettiger som prater seg inn i dette.

Nå hadde dette sikkert ikke vært noen sak om ikke dette hadde blitt en sak og en verkebyll for deg, slik jeg ser det.

Så er det veldig viktig å vite at man på tysk gjør forskjell mellom kvinnelig og mannlig form. En ”Psychiater” er en mann. En kvinner er Psychiaterin! Det betyr at om han ikke har skrytt på seg dette med at ”vi har snakket med den ene psykiateren”, så er det i alle fall en mann, og ikke kvinne noen har snakket med. Men det kan være en hvilken som helst person i Sveits eller Norge som tilhører fagfeltet.

For ikke å gå i en tankefelle, bør du undersøke om Vettiger snakke sant at man av taktiske grunner i Sveits erklærer en farlig forbryter for utilregnelig? Jeg har mange slike spørsmål etter å ha hørt ham lattermild prate . 

 

Svar
Kommentar #16

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Da får jeg trekke tilbake det med `vanskelig grovarbeid` etter å ha lest Solveigs kommentar.

Svar
Kommentar #17

Harald Laugaland Østby

3 innlegg  755 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Og med mindre Vettiger, professor Urbaniok eller noen andre i deres fagmiljø i Sveits faktisk behersker norsk, så må vi uansett anta at den innsikten Vettiger et al mener å ha skaffet seg om hvilke vurderinger som er lagt til grunn for Husby og Sørheims rapport, neppe bygger på lesning av rapporten direkte fra VG Nett. Slik innsikt kan de teoretisk sett ha fått fra det internasjonale psykiatri-miljøet, men i så fall ville Vettiger neppe ha ordlagt seg slik han gjorde. Igjen virker det rimelig å anta at noen i det sveitsiske fagmiljøet har hatt kontakt med noen i det norske fagmiljøet som har hatt inngående kjennskap til Husby og Sørheims arbeid. Og igjen er det mest nærliggende å anta at det dreier seg om Husby eller Sørheim selv.

Så nå er det noen i fagmiljøet i Sveits som har snakket med noen i fagmiljøet i Norge?

Noen har altså snakket sammen.

----

Kjenner Husby eller Sørheim denne Vettiger? 

Svar
Kommentar #18

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2026 kommentarer

Mine kilder står gjerne frem

Publisert rundt 5 år siden

Det ser ut til å ha oppsått en misforståelse knyttet til følgende avsnitt i innlegget mitt:«Mine kilder har reservert seg mot publisering av transkripsjonen på www.honestThinking.org (av frykt for mulige reaksjoner fra evt fremtidige arbeidsgivere og andre), men har gitt tillatelse til at PDF-filen legges ut på web-serveren til en norsk avis eller annen passende institusjon, dersom noen skulle ønske å gjøre det. Journalister, forskere eller andre som har profesjonell interesse av transkripsjonen, vil uansett kunne få den oversendt ganske enkelt ved å henvende seg til meg.»

Dette betyr at dersom f.eks. Vårt Land skulle ønske å la alle VDs lesere få tilgang til PDF-filen med transkripsjonen på sveitsertysk, tysk og norsk (og der mine kilder altså signerer med fullt navn), så kan denne filen gjøres tilgjengelig for alle på vl.no.

Dersom en ansatt ved UiO, HiOA, eller en annen passende institusjon, har anledning til å legge PDF-filen (5MB) ut på sin institusjons web-server (noe ansatte ved universiteter og høyskoler ofte har), ja, så er det også helt i orden.

Det som ikke er i orden, er at PDF-filen skal sendes hit og dit via epost-lister o.l., for da blir det helt tilfeldig hvem som får tilgang og ikke. Derimot har jeg ingen betenkeligheter med å utlevere filen til enkeltpersoner som har 'god grunn' til å ville se den (og jeg har ikke tenkt å være spesielt streng her), men da altså mot løfte om at innholdet behandles konfidensielt, inntil noen på ett eller annet tidspunkt legger den ut på en server. Enten skal PDF-filen gjøres tilgjengelig for alle, eller så skal den behandles konfidensielt av de få som har den.

Det er med andre ord opp til journalister, forskere og andre med tilgang til web-servere her og der, om PDF-filen skal bli publisert eller ikke. Og dette skyldes ikke at jeg er vrang og vanskelig; dette skyldes at mine sveitsiske kilder ikke er komfortable med publisering på den web-serveren jeg rår over, nemlig HonestThinking.org. Det kan man knapt bebreide dem, gitt den generelle stemningen som råder i mange vestlige land.

Svar
Kommentar #19

Vidar Enebakk

2 innlegg  144 kommentarer

Ingen misforståelse

Publisert rundt 5 år siden
Her er det ingen misforståelse. Du gjør saken unødvendig komplisert. Jeg har bare etterlyst en skikkelig referanse til veileder og institusjon. Dersom dine kontakter i Sveits så gjerne står frem, kan du jo bare oppgi det her? Hvorfor putte denne informasjonen inn i PDF'en og gjøre det til et spørsmål om kildevern og samtidig legge føringer om at innholdet må behandles konfidensielt? Dette handler ikke om problemer med å publisere en PDF på en server, men at du etter gjentatte oppfordringer fremdeles nekter å offentliggjøre informasjon om kilden til hele Vettiger-saken i Sveits.
Svar
Kommentar #20

Harald Laugaland Østby

3 innlegg  755 kommentarer

Urbaniok

Publisert rundt 5 år siden

Vettiger:

«Ich hatte aber nie Kontakt zu einem der Gutachter von Breivik, sondern mein Chef, Prof. Frank Urbaniok hatte (warum genau weiss ich nicht) Einblicke in den Inhalt das Gutachtens, das bei Breivik eine Schizophrenie diagnostizierte. Er erzählte mir dann, aufgrund welcher Wahngedanken die Schizophrenie diagnostiziert wurde und wir diskutierten darüber, dass es durchaus möglich wäre, dass bei solchen Denkinhalten eine Schizophrenie besteht, man das aber ohne eigene Untersuchung nicht mit Sicherheit sagen kann.»

 

Jeg har nå lest svaret fra Vettiger som Kahrs la frem. Fra Vettigers forklaring fremgår det at han ikke kjenner Sørheim eller Husby, men at det er hans sjef, Professor Urbaniok som har (på en eller annen måte), fått innblikk i saken og fortalt dette videre til Vettiger.

Vettiger har tydeligvis ingenting med Husby eller Sørheim å gjøre, allikevel drar Anfindsen inn Vettiger i enhver anledning. Vettiger har nå sendt ballen videre til denne Urbaniok, og det er han, Anfindsen, Kahrs eller noen andre må kontakte og spørre ut.

For øvrig er det merkelig at Kahrs skriver:

«Når det gjelder denne ene psykiateren som Vettiger sier han har snakket med, finnes det i alle fall fire alternativ:»

Videre skriver Kahrs:

«Hva hvis det stemmer at Vettiger har hatt denne type kontakt med norske psykiatere, ville ikke det være et meget viktig moment i tilregnelighetsvurderingen av Breivik?»

Og Kahrs skriver dette etter svaret fra Vettiger (som Kahrs selv brakte frem), der han (Vettiger) oppgir Urbaniok som kilden. Her innrømmer han jo at han ikke har hatt noen kontakt med Husby/Sørheim.

I sitt opprinnelige intervju, sier han dessuten vi og ikke jeg «har snakket med….», før han i intervjuet med Kahrs, legger ansvaret over på Urbaniok.

Allikevel fastholder Kahrs at det er Vettiger i egen person som har snakket direkte med:

a) Gruppen bestående av Husby og Sørheim.

b) Den rettsmedisinske kommisjonen i Norge

c) En annen gruppe norske psykiatere

d) En eller annen gruppe sveitsiske psykiatere eller rettsmedisinere (som i så fall må ha inngående kjennskap til norske forhold)

 

Ta kontakt med denne Urbaniok og hør hva han har å si, så kan dere slå på deres stortrommer eller fremme konspirasjonsteorier alt etter hvilket svar dere får.

Svar
Kommentar #21

Harald Laugaland Østby

3 innlegg  755 kommentarer

Får vi en oppdatering Anfindsen?

Publisert rundt 5 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Det er vanskelig å se hvordan norsk rettsspykiatri skal kunne gjenvinne den nødvendige tillit dersom Vettiger-saken blir stående som en verkebyll man aldri fikk hull på.

Nå som Urbaniok sitter på svaret om hvilken psykiater det er snakk om, driver du vel og jobber iherdig for å få klarhet i denne saken? En vil jo ikke at dette skal være en uavklart verkebyll for Sørheim/Husby? Brudd på taushetsplikten er jo tross alt alvorlig.

Så hvor langt har de kommet?

Kan vi regne med et svar fra Urbaniok i nær fremtid?

Svar
Kommentar #22

Mort1 Ev1 Bøhn

3 innlegg  302 kommentarer

Grandios dumhet?

Publisert rundt 5 år siden

I og med at undertegnede har ment å kunne påvise alvorlig svikt i Anfindsens tenkning ved en rekke tidligere anledninger, er det ikke særlig oppsiktsvekkende at Anfindsen, nok en gang, gjør seg bemerket i særdeles lemfeldig omgeng med faktum.

Snarer tvert om, det kan kanskje se ut til å være regelen!?

Anfindsens merkverdigheter i denne tråden er intet mindre enn rene konspirasjonstorier, omtrent av samme sannhetsgehalt som hans øvrige skriverier, angående raser, IQ, samfunnsformasjoner, osv.

Og med samme krav på viktighet som det øvrige av Anfindsens eventyrlige skriverier.

Det artige er jo også, selvfølgelig, at Anfindsen denne gang trodde han kunne leke med de store gutta. Så viste det seg at de voksne (les aktoratet) ikke engang gadd å tenke over Anfindsens pubertale reaksjoner. På gutterommet hadde unge flaut ambisiøse Anfindsen forberedt seg for sitt store antatt internasjonale pompøse gjennombrudd....!? (Ehhhh)

Vel bekomme, men eventyr er vanligvis for småbarn....

Selvfølgelig har vi et aktorat, rimelig godt voksne, som ikke lot seg forføre av dette pinlig pubertale tankegodset.

Pinlig, intet mindre...og i all offentlighet......!

Det flaueste er at mannen (Anfindsen) ser ut til å mangle enhver antenne til å ta inn denne informasjonen.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
2 minutter siden / 1050 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
4 minutter siden / 329 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
26 minutter siden / 1050 visninger
Oddvar Moi kommenterte på
Hvetekornets lov
34 minutter siden / 475 visninger
Arne Kristiansen kommenterte på
Hvetekornets lov
rundt 1 time siden / 475 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 389 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 2 timer siden / 389 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 3 timer siden / 670 visninger
Øyvind Håbrekke kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 3 timer siden / 389 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 3 timer siden / 250 visninger
Les flere