Linn Stalsberg

22    0

Tvangsdelingen av foreldrepermisjonen

Moderne fedre tar pappaperm. Men hva bruker de den til? Tar de alle pliktene med barn i huset i 20 år?

Publisert: 20. jun 2012 / 4152 visninger.

I siste nummer av tidsskriftet Prosa, et litteraturmagasin for sakprosa, ble jeg bedt om å anmelde to norske og to svenske bøker som omhandlet papparoller i respektive land. Det jeg fant var ikke nødvendigvis flatterende for norsk debatt om likestilling, barn og foreldreroller. Det kan se ut som om vi er så opptatt av å idyllisere den moderne far i Norge, at vi blir blinde for at vi i vår iver etter likestilling ikke ser at kjønnsmakten forskyves, på nye måter. Dette er ikke nødvendigvis til kvinners fordel, hevder svenske forskere. Jeg er langt på vei enig.

De fire bøkene jeg anmeldte var Audun Lysbakkens Frihet, likhet, farskap, Jørgen Lorentzens Fra farskapets historie, Roger Klinth og Thomas Johansson Nye svenska fäder og antologien Föräldraskapets politik, redigert av Helena Bergman, Maria Eriksson og Roger Klinth.

Mannens premisser. Tanken om at vi i Norden er progressive og har likestilling mellom kjønn, er ekstremt viktig for vår identitet og for hvordan vi ser på oss selv. Derfor er vi svært opptatte av å peke på alle seire på dette området, uten at vi reflekterer over at nye skiller kan oppstå mellom kjønn samtidig. Har likestillingen skjedd på mannens premisser, spør svenske forskere, og tør der norske forskere og politikere tier.

Bøker om menn og maskulinitet ønsker ofte å gi oss et nytt og nyansert syn på dagens fedre. Et av trumfkortene som skal bevise mannssakens suksess, er fedrekvoten, som både er høna og egget i argumentasjonen: På grunn av denne ble far likestilt med mor. Fordi vi er land med likestilling har vi fedrekvote. Betalt pappaperm er mannsforskningens politiske slagside. I dag snakker vi gjerne stolt om den moderne og likestilte nordiske mannen som tar mer ansvar for barna enn noen gang. Og han er virkelig en revolusjon! 

20 år. Det er bra, men vi skal være klar over et par ting: Han representer ikke den eneste måten å være en god pappa på. Det finnes familier med andre hverdagsbetingelser enn urbane par med nærhet til fleksibel arbeidsplass og noenlunde like lønninger. Vi skal heller ikke ta for gitt at tre-fire måneder hjemme med en baby automatisk betyr likestilling de påfølgende 20 årene med barn i huset. Det er slike ting svenskene vil vi skal reflektere rundt.

Undersøkelser helt fra 1970-tallet viser nemlig at svenske menn har svært positive holdninger til delt ansvar for hus og hjem. Men i praksis er det annerledes. På 1980-tallet ble «i prinsippet»-pappaen lansert som begrep for å belyse dette: Han er enig i ideen likestilling, men praktiserer den slett. For snarere enn at far i større grad kom hjem, ble offentlig omsorg bygget ut. Det var dette, ikke mannens innsats på hjemmebane, som frigjorde kvinnen, hevder Klinth og Johansson. Kvinner fikk rett, men også plikt, til arbeid. Plutselig sto barnehagene der, og arbeidslinja ble innført. Det har utvidet, men også begrenset kvinners muligheter. For eksempel kan verken mann eller kvinne velge å være hjemmeværende, eller jobbe deltid, uten å tape pensjon, sykepenger, feriepenger og dagpenger. 

«Ikke som mor». Hjemmet og barna gis retorisk ulik verdi avhengig av om det er mamma eller pappa som er i perm. I reklameplakatene som svenske Försäkringskassan brukte fra 1970-tallet til i dag for å oppfordre til pappaperm, ser man dette tydelig. Hva slags far er den moderne far på denne reklamen? Svaret kommer kjapt i boken: Det er utviklende for deg å være hjemme! Du blir en bedre leder på jobb av å være hjemme! Dra på fisketur med barnet! Utvid ferien med pappaperm! Gjør det på din måte, ikke som mor! 

Pappapermisjonen betyr et hav av muligheter, en utdannelses- og dannelsesreise. Men, spør forfatterne (og etter hvert leseren) – hva med pliktene? Ansvaret? Husarbeidet? Det er utenkelig å forestille seg mammas hjemmeliv på samme måte som hans.

Lysbakken. Audun Lysbakken kan gjerne si at pappapermen var den mest berikende perioden i livet. Det kan ikke Anniken Huitfeldt. Av henne er det forventet at hun skal si at det var fint, men at det er godt å komme tilbake i jobb. For mannen blir hjemmet og barna et sted han oppdager livets virkelige verdier. For kvinnen blir det (i retorikken) en tvangspålagt kjøkkenbenk hun er pålagt å lengte vekk fra. Det er et maktperspektiv her, som vi overser idet vi er opptatt med å finfordele permisjonsdagene. Pappa har mange valg. Mamma har ikke det.

Ingenting er bedre enn at menn tar ansvar hjemme. Men vi ikke vet nok om sammenhengen mellom holdninger, og praksis i det enkelte hjem. Vi vet ikke nok om hva menn faktisk bruker pappapermen til, og vi vet ikke noe om det er en reell sammenheng mellom denne og likestilling hjemme. Derfor er det problematisk at vi nå har tvangsdelt permisjonen i tre deler.

Hverdagen. Jeg skulle ønske at menn også var opptatt av hva som skjer etter permisjonstida. Det er når hverdagen setter inn at begge foreldre begynner å bli fraværende i mange timer hver dag. Hvis menn er så opptatt av tid sammen med barna sine som det vises til i debatten om pappaperm, hvorfor kjemper ikke menn for et arbeidsliv som gir dem mer tid til barna i hverdagen, i årene etter permisjonstida? Om vi sammen kunne slåss for en kortere normalarbeidsdag, for eksempel, ville vi begge være mer sammen med barna og delta i husarbeidet. Kanskje kunne vi, utenfor tidsklemma, endelig bli likestilte? 

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 20. JUNI 2012

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det er mye vi ikke vet

Publisert rundt 5 år siden
Linn Stalsberg. Gå til den siterte teksten.

Men vi ikke vet nok om sammenhengen mellom holdninger, og praksis i det enkelte hjem. Vi vet ikke nok om hva menn faktisk bruker pappapermen til, og vi vet ikke noe om det er en reell sammenheng mellom denne og likestilling hjemme. Derfor er det problematisk at vi nå har tvangsdelt permisjonen i tre deler.

For her kan vi vel lett bytte ut menn og pappaperm til kvinner og fødselsperm. Hvor mye har vi grafset i kvinnenes gjøren og laden mens de har sin fødselspermisjon? Problematikken ligger vel heller i at på dette området er det kvinnen som fratas noe som overføres til mannen. Hadde det vært snakk om at mannen fikk noe mens kvinnen beholdt det som var ville hun sikkert jublet.

Menn er som kvinner forskjellige. Det er ingen som helst likehetstegn mellom kvinne/mor god omsorgperson eller forelder. På samme vis er det for menn.

Mulig vi bør se fremover og ikke skue bakover til en tid som ikke lenger er hvor kjønsrollene langt på vei var helt annerledes enn i dag. Det eneste som mann jeg ikke kan gjøre er å amme og bære på et foster og føde barnet. Resten er jeg fullt kapabel til å lære og ikke minst gjøre.

Noen må tørre å si at det er viktigere for likestillingen om samfunnet at man tredeler foreldrepermisjonen enn det er for den eneklte brukers opplevelse. Det kalles vel for overordnet styring.

Svar
Kommentar #2

Leif Op heim

142 innlegg  6540 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Linn Stalsberg. Gå til den siterte teksten.

Jeg skulle ønske at menn også var opptatt av hva som skjer etter permisjonstida. Det er når hverdagen setter inn at begge foreldre begynner å bli fraværende i mange timer hver dag. Hvis menn er så opptatt av tid sammen med barna sine som det vises til i debatten om pappaperm, hvorfor kjemper ikke menn for et arbeidsliv som gir dem mer tid til barna i hverdagen, i årene etter permisjonstida?

Hei Linn.

For min egen del så mener jeg likestilling er en kamp uten visdom, ja til likeverd men likestilling er og blir for misunnelige som uansett aldri blir fornøyd. Likeverd er en aksept på at kjønn er forskjellige og at forskjellen er like mye verd uansett. Det er en aksept på at lønna er dårligere for en som jobber i kassa, kontra lageret og i det er man allikevell fornøyd. Likeverd er fokus på livet med andre verdier enn det å se på andre, det er å sette pris på det man har og er i. Penger og andres ve og vel i de baner kontra eget er ikke uvesentlig men det er ikke vesentlig i det sanne gode liv.

Jeg for min del forstår ikke spedbarn jeg ikke får øyekontakt med og fikk ikke noe ut av det. Jeg tror det er annerledes for mor som fødte barnet og med det har andre omsorgsevner mannen ikke har forutsetning for å ha/ få. Når jeg for min del fikk kontakt med barnet og respons endret det seg noe i meg og jeg følte og kjente kontakt jeg kun arbeide videre med, sammen med barnet. Barnet er ikke så veldig gammel da men det var da det startet for meg, og barnet med far.

Etter permisjonstida er det slik jeg har opplevd det far som er med barna og ikke mor. Det er far som deltar og tar med barna og far arbeider også. Om mor arbeider, så er det far som deltar allikevel. Når far kommer hjem og mor er hjemme er det far som er med barna. Mor gidder ikke å være med og blir heller hjemme. Dette er min generelle erfaring men har også observert at kvinner og fedre er med ut sammen med sine barn i aktiviteter hver gang. Det er gledelig å se og se, kanskje de også deler tiden sammen ved oppvasken? :-)

Av naturen, og skaperverket er far egnet til å arbeide for føden inn til familien og det ligger i ham. Det er faktisk like mye verd dette som mor er, selv om mor ikke synes det og har en tendens til å ikke akseptere det at en mann er en mann og at en kvinne er en kvinne.

I dagens arbeidsliv så har jeg i alle de yrker jeg har prøvd krevd sin "mann" i mannsyrker bortsett ifra når jeg arbeidet i større industribedrifter, på "golvet". Da kunne jeg nok unnværes men i andre yrker som var mannsdominerte var ikke mere fritid en mulighet, det var jobb eller slutt, for bedriften avheng av min tilstedeværelse uansett størrelse og i de jobber visste og kjente man viktigheten av jobben sin. I andre yrker som også er kvinnedominerte var min tilstedetilværelse ikke så viktig at jeg kunne unnværes, selv om jeg var leder av ett "areal". Jeg har forøvrig alltid vært i det private arbeidsliv, bortsett fra en kort periode som sykepleierstudent.   

Jeg tror ikke at noen lov skal overstyre familien og mennesket, jeg tror ikke på barnehager så begge forledrene kan jobbe men jeg tror på frihet for familier å velge liv. Jeg tror på barna og at familiene til de skal ha forutsetninger til å være ansvarlige foreldre.

Uansett har jeg mye å lære men hva tenker du om dette Linn?

Svar
Kommentar #3

Ola Kristian Johansen

6 innlegg  6 kommentarer

Kan vi tvinge noen til å bli gode fedre?

Publisert rundt 5 år siden

I en del familier har en av foreldrene manglende ferdigheter til å gi barnet tilstrekkelig omsorg. Tatt i betraktning at det er over 10 000 omsorgsovertakelser i året er det ikke rent få tilfeller der staten mener at ingen av foreldrene kan gi barnet tilstrekkelig omsorg. Om dette alltid er en riktig avgjørelse skal jeg slettes ikke påstå, men tallet gir et bilde av situasjonen. Er det riktig at familien gis innskrenket permisjonsperiode om far innser sin egen begrensning?

http://olakristianjohansen.blogspot.no/2012/05/kan-vi-tvinge-noe-til-bli-gode-fedre.html

Svar
Kommentar #4

Leif Op heim

142 innlegg  6540 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ola Kristian Johansen. Gå til den siterte teksten.

I en del familier har en av foreldrene manglende ferdigheter til å gi barnet tilstrekkelig omsorg. Tatt i betraktning at det er over 10 000 omsorgsovertakelser i året er det ikke rent få tilfeller der staten mener at ingen av foreldrene kan gi barnet tilstrekkelig omsorg. Om dette alltid er en riktig avgjørelse skal jeg slettes ikke påstå, men tallet gir et bilde av situasjonen. Er det riktig at familien gis innskrenket permisjonsperiode om far innser sin egen begrensning?

Hvorfor har foreldre manglende ferdigheter for omsorg og hvem og hva setter standarden for hva som er bra nok og ikke bra nok?

Er det staten som skal definere om foreldre er gode nok og er da staten de som tar barna til seg om de anser foreldre for dårlige etter deres skjønn? Er det ikke staten som legger ut åte og drar høster inn?

Staten, altså folket om det er demokrati bør gi foreldre frihet og folket bør oppdra seg selv til edruelighet, på mange måter blant barn først og fremst. Med andre ord slutt å drikk alkohol først og fremst men med det bør det legges til rett for flere nøkterne familieparker og jordnære ativitetssentre for familier. Disse aktiviteter bør ikke trigge følelser og adrealin i våre kropper men heller trigge våre tanker slik at følelsene søker annet enn bare tjo og hei.

Om foreldre ikke har gode forutsetninger til å klare seg selv i det rotterace samfunnet drives av er de ikke dårlige foreldre, faktisk er de kanskje bedre foreldre enn de som lar seg drive.

Svar
Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Tro ved overbevisning

Publisert rundt 5 år siden

Tro ved overbevisning er ikke det samme som tillærte former. Likestilling blir ikke bedre av at det legges til rette hvis man ikke egentlig har lyst, men føler seg forpliktet eller tvunget til å være en del av sine barns oppvekst.

Vi ser at både foreldre og besteforeldre heller vil gjete sitt eget liv enn å bidra til at barn og barnebarn er inkludert i deres liv fra de er små.

Vi ser det i mange sammenhenger. Det offentlige kan aldri erstatte foreldre eller besteforeldre.

De første 20 årene av et barn sitt liv går fort. Samtidig er det mye som skal etableres, skapes og vedlikeholdes av følelser og samhold i familiestrukturene.

I all tid har ekteskapet vært en solid livsform. Det er i ferd med og endres drastisk.

Man finner stressorer i mange hjem. De kan ta overtaket på alt.

Mennesket har sine begrensninger. Det liker vi ikke og vite.

Menn klager over vold i hjemmet. Samtidig er det en tredobling av anmeldte voldssaker, blant kvinner, siden 2006.

Svært mye av volden, som foregår, skyldes kombinasjon med rusmidler. Man endrer seg og konfliktnivået stiger. Selv små bagateller blir hausset opp til enorme diskusjoner.

Barneombudet melder om barn, som er i skuddlinjen for skilsmisser og nye etableringer.

Det er grenser for hva man kan ta inn over seg uten tilstrekkelig modning.

Alle vet hvor mye ressurser en enkelt rusmisbruker krever.

Avkobling blir et fremmedord.

I 1940- årene bygde kystnorge opp sine "småhus" ved sjøen. Det fantes ikke godt treverk, men bord fra transporteringskasser gjorde allikevel nytten.

Senere ble de flikket og malt til stolte eiere sin begeistring. Naboer og venner kom på besøk. Helsen var reddet for pensjonstiden.

Store landeiere måtte deler litt av sine goder med hvermansen.

Likestilling handler om god fordelingspolitikk.

Tidligere var det ofte borgerskapet og øvre middelklasse som hadde landsted og hytter ved sjøen.

I dag har de fleste, som sparer og ofrer noe, muligheter for å kjøpe en fritidsbolig. 

Lønningene stiger.

Hver enkelt familie må, ved overbevisning, finne sin egen vei, og stå for den.

Ingen kan garantere for sykdom eller død uansett hvor mye man planlegger.

Å ha forventninger til hverandre er sunt.

Det er den enkelte som kan endre samfunnet og familien

Jeg er fortiden hjemmearbeidende med pleie og omsorg for min syke mor, som profesjonell utøver.

Spørsmåleme hagler.

Har du omsorgslønn?

Hvor lenge skal du " gå hjemme"?

Så flott at du velger slik, sier andre.

Det er min overbevisning at jeg velger rett for oss alle inntil videre.

Spiller det noen rolle om jeg pleier nær familie eller andre pasienter?

Det blir allikevel en stressor. En kvinnelig profesjonell gjør en selvfølgelig jobb for heimen.

Hva skjer med lønnen og pensjonen?

Den forsvinner inn i overbevisningen.

Tiden kommer aldri tilbake.

Svar

Siste innlegg

Ett av flere verktøy
av
Tom Arne Møllerbråten
rundt 7 timer siden / 78 visninger
1 kommentarer
Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
rundt 7 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 9 timer siden / 102 visninger
1 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 10 timer siden / 183 visninger
12 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 11 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 2 timer siden / 262 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Dan-Thomas Tveita kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 2 timer siden / 1558 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1163 visninger
Les flere