Kaj Skagen

7    0

Ny framvekst av jødehat

Rapporten «Antisemittisme i Norge» etablerer ein samanheng mellom antisemittisme og Israel-kritikk. Dette har vorte underkommunisert i ordskiftet etterpå.

Publisert: 19. jun 2012 / 2858 visninger.

Rapporten om «Antisemittisme i Norge»er eit varsku om at det norske samfunnet kan oppleva ei antisemittisk atterkome gjennom haldningar til Midtausten-konflikten og staten Israel. Men fordi forskarane ikkje berre legg fram hovudfunna sine, og gjev meir enn berre éi tolking av dei, kan dei som vil, nytta den akademiske varsemda til forskargruppa til å sjå bort frå dei alvorlege varsla og sova vidare på reservasjonane deira.

Ein ny antisemittisme?
Bakgrunnen for åtvaringa er den direkte årsakssamanhengen mellom rasistisk jødehat og det industrielle massedrapet til nazistane, som i etterkrigstida førde til at antisemittismen vart diskreditert. Framvoksteren av ny antisemittisme i Europa vert av mange forskarar sedd i ljos av denne delegitimeringa av antisemittiske haldningar.
Perspektivet har flytt seg frå holocaust til Israel, eller som dei tyske forskarane Werner Bergmann og Juliane Wetzel seier: «[D]en historiske antisemittiske tradisjon med å demonisere jødene overføres på Israel.» I samfunn der det gamle jødehatet har vorte tabu, søkjer antisemittismen seg utlaup på anna vis. Her siterer rapporten den svenske idéhistorikaren Henrik Bachner: «Israel fungerer som ein katalysator for antisemittiske haldning­ar i ein kultur der jødehatet har vorte tabu.»

Kva er antisemittisme?
Men om antisemittismen vert definert så vidt at han råkar all kritikk av Israel, vert omgrepet til eit moralsk frikort for israelske styresmakter; om det vert definert så smalt at det berre råkar jødeutryddingane til nazistane, misser det relevans for samtida. Dette «viser nødvendigheten av å kunne skille legitim kritikk av Israels politikk fra en demonisering med antisemittisk fundament», heiter det i rapporten.
Det er minst to måtar å fastsetja eit slikt skilje på. Ein kan nærare definera når ein legitim Israel-kritikk passerer ei grense og vert illegitim. Ein annan måte er å definera og måla antisemittismen som eit meir «tidlaust» kompleks av fordomar, kjenslemessig uvilje og sosial avgrensing mot jødar, før ein i neste omgang kartlegg haldningar til Israel og Midtausten-konflikten og til sist ser etter mogelege samanhengar mellom antisemittisme og Israel-haldningar. Det er denne siste måten ein vel i den norske rapporten.

Vart omtolka
Forskarane går altså fram i tre steg. Dei funna dei gjer av upolitisk, «tid- og stadlaus» antisemittisme på det fyrste nivået av forskingsprosessen, er reiskapar som skal nyttast på det tredje nivået for å få fram det ein eigenleg ser etter, nemleg eventuelt samanfall av antisemittisme og ymse haldningar til Midtausten-konflikten.
Overser ein dette, kan ein koma til å oppfatta reiskapen som resultatet. Men då skifter rapporten karakter. Han vert upolitisk og misser det alarmerande preget sitt.
Det ligg klårt innanfor kapasiteten til rapporten å utfordra umedvitet i det offentlege rommet. Men denne kapasiteten vert ikkje utnytta når rapporten vert innsnevra til spørsmål om det finst nokon private skåp der ein kan finna merkelege eksistensar som helst ikkje vil ha jødar inn til seg. 
Forskarane finn nokre slike løynde skåp: 12,5 prosent av den norske majoritetsbefolkninga (berre éin muslim har svara) har utprega fordomar mot jødar, kjenner motvilje mot dei og vil helst ikkje ha nokon sosial omgang med dei. Men dette funnet er mest reiskap til å koma vidare. I den norske ålmenta vart det til endestasjonen.

Framandredsle
Forstandar Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfunn seier at førekomsten på 12,5 prosent antisemittisme var mindre enn han hadde frykta. Andre har peika på at dette talet er lågt jamført med mange andre land i Europa og på nivå med land som Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige. 
Tanken ligg nær at litt over ti prosent skrullingar må ein både rekna og leva med. Endå nærare kjem ein slik tanke når ein les at rapporten òg syner at den antisemittismen ein finn på det fyrste steget av forskingsprosessen, i høg grad er knytt til alminneleg framandredsle. 
Til dømes er det ikkje jødane som nordmennene er mest skeptiske til, men romfolket eller sigøynarane, som 39 prosent av oss ikkje har nokon trong til å ha omgang med. Også folk frå Somalia, og muslimar generelt, er lite populære i selskapslivet, og dei arme pinsevenene har dobbelt så mange dislikes som jødane.

Lausrivne haldningar
Men straks rapporten forlèt fyrste steg og går til andre steg, som handlar om nordmenns hald­ning­­ar til Israel og Midtausten-konflikten, stig temperaturen. Synspunkta vert krassare, scoringa høgare. Men samanhengen mellom tala for antisemittisme, som kanskje ikkje var så høge, og tala for negative haldningar til Israel, som er oppsiktsvekkjande høge, gjekk tapt for avislesarane.
Eg tek derfor opp att: Meininga med å undersøkja hald­ning­ane våre til jødane fyrst, og så haldningane våre til Israel, er for at ein i tredje omgang eventuelt skal kunna sjå ein samanheng mellom antisemittisme og Israel-haldningar. 
I massemedia vart denne samanhengen utydeleg. Leiar­artikkelen i Dagbladet kommenterte berre funnet på 12,5 prosent og avvisinga av andre minoritetsgrupper, men nemnde ikkje Midtausten-konflikten. I Klassekampen vart dei høge tala når det gjeld anti-israelske hald­ning­ar nemnde, men ikkje gjort noko ut av.

Funn og reservasjon
Grunnen til dette kan vera den vitskaplege praksisen i rapporten med å kommentera funna med reservasjonar. Det beste dømet på dette er presentasjonen av hovudfunnet i samandraget. Forskarane skriv at det er «en klar sammenheng mellom antisemittisme og oppfatninger om Midtausten-konflikten: De som viser antisemittiske holdninger, støtter hyppigere anti-israelske og er uenige i pro-israelske påstandar». 
I same andedrag reserverer dei seg mot ei forenkla slutning om at «alle som støtter sterkt anti-israelske påstandar, er motivert av antisemittisme», og seier at «halvparten av dem som gir full støtte til slike radikale posisjoner, overhodet ikke viser antisemittiske holdninger», og at dette i endå høgare mon gjeld dei som stør ein meir moderat pro-palestinsk posisjon, der «75 prosent (viser) ingen antisemittiske holdninger og 15 prosent bare moderate».
Her vert brannfakkelen levert ut saman med brannsløkkjingsapparatet. Ein som straks nytta dette apparatet, var inkluderingsminister Inga Marte Torkildsen, som på Dagsrevyen vart spurd om ho trudde tonen i den norske Israel-debatten kunne vera mellom årsakene til den norske antisemittismen, og svara: «Det vonar eg ikkje, og det er heldigvis også positive funn i denne rapporten som viser at svært mange av dei som er kritiske til staten Israels politikk, dei har ikkje antisemittiske haldningar, det gjeld eit fleirtal.»
Dei «positive funna» Torkildsen her talar om, er at 50 prosent av dei med sterk anti-israelsk og 25 prosent av dei med moderat pro-palestinsk posisjon, òg har antisemittiske haldningar. Dette skandaløse funnet av at antisemittismen stig i takt med negativiteten til Israel, vert snudd på hovudet og gjort til ei avvising av slik samanheng. 
Men rapporten går endå leng­­er. I samband med spørsmålet om kva som kjem fyrst, negative oppfatningar av jødar eller ei kritisk haldning til Israels politikk, seier ein rett nok at dette er vanskeleg å seia sikkert, men peikar på «momenter som taler for at holdningen til konflikten spiller en viktig rolle i å påvirke respondentenes oppfatninger om jøder». Det er altså nett den samanhengen mellom antisemittisme og Israel-kritikk som Torkildsen avviser, som vert etablert i rapporten.

Kvar går skiljet?
Denne samanhengen ville vorte mykje sterkare om ein hadde gått rett på Israel-kritikken og sett opp nokre kriterium for når grensa vert passert og kritikken får eit antisemittisk preg.
På dette punktet er dei fleste samde i at Israel-kritikken vert antisemittisk om han impliserer ein «jødisk» kollektivkarakter med grunnleggjande negative trekk, medrekna knippet av førestellingar kring ideen om ein jødisk verdskonspirasjon. 
Idéhistorikaren Håkon Harket seier i boka Jødehat (2009) at ein i tillegg må vera på vakt når israelske krigshandlingar ikkje vert sette inn i historisk og militær kontekst, men skildra som «meiningslaus vald» eller som uttrykk for ein særleg vondskap hos «jødane». 
Historikaren Robert Wistrich reknar òg mellom anna kriminalisering av Israel ved å framstilla landet som nazistisk, som eit kjenneteikn på antisemittisk Israel-kritikk. Ein antisemittisme som vert definert slik, har ikkje alltid nokon målbar basis i ein «tidlaus» antisemittisme med medvitne fordomar om jødar.

Kva er legitim kritikk?
Det som her vert definert som antisemittisk, femner ikkje om konkret kritikk av til dømes okkupasjon etter seksdagarskrigen i 1967 eller busetjingsrørsla på Vestbredda. Såleis kan den sterke Israel-kritikken til Kåre Willoch, eller dei harde utfalla mot den israelske høgreregjeringa frå Bernt Hagtvet her i avisa, heller ikkje etter desse strengare kriteria kallast antisemittisk. 
Derimot vert fleire av utsegnene til Jostein Gaarder i den famøse artikkelen «Guds utvalgte folk» (2006) i Aftenposten, problematiske. Det gjeld særleg koplinga mellom israelsk politikk og jødisk religion, skildringa av israelske soldatar som særleg grufulle, og den retoriske profetien om fordriving av heile det israelske folket frå Israel. Gaarder har seinare orsaka denne artikkelen. 
Også teikninga til Finn Graff i Dagbladet frå 2006, av den israelske statsministeren Ehud Olmert som nazistisk konsentrasjonsleir-sadist, ville etter desse kriteria vorte definert som over grensa. Det syntest òg Israels ambassadør i Noreg, som melde karikaturen til PFU. Men her vart Graff frikjend.
Ein kan òg nemna oppfordringa til professor Johan Galtung om å lesa Sions vises protokollar med nye augo, saman med opprekninga hans av kor mange jødar som sit i redaktørstolane til verdspressa. Det seier seg sjølv at dette mana fram det gamle biletet om ein jødisk verdskonspirasjon. Då vart saka så attkjenneleg at den norske ålmenta reagerte. 
Men når det norske rockebandet Honningbarna under lanseringa i Tyskland må ta ut ein anti-israelsk song som gjev Israel rolla til nazistane og knyter saman jødisk religion med etnisk reinsing, opplever bandet det som «et sjokk», og norsk presse kallar det «sensur».

Nazi-Tyskland og Israel
Den norske ålmenta set såleis vidare grenser for Israel-kritikken enn ein jødisk historikar og ein israelsk ambassadør gjer. Det ser ein kanskje resultatet av i nokre av funna i rapporten om antisemittisme i Noreg. For når det gjeld anti-israelske hald­ning­ar til Midtausten-konflikten, scorar det norske folket mykje høgare enn når det gjeld «tidlaus» antisemittisme. 
Ein fjerdedel av dei spurde seier at «jøder i dag utnytter minnet om holocaust til egen fordel». Berre 25 prosent av oss meiner at jødane på grunn av holocaust har rett til ein eigen stat der dei kan søkja vern om dei vert forfylgde, og 19 prosent meiner at jødar i dag talar for mykje om holocaust. To tredjedelar er «skuffet over måten Israel, med sin spesielle historie, behandler palestinerne». Her vert, som forskarane skriv, holocaust brukt mot jødane. 
Men det funnet som har vekt størst oppsikt og uro, er at 38 prosent av oss meiner at Israels handsaming av palestinarane kan sidestillast med handsaminga av jødane under den andre verdskrigen.
Ein treng ikkje vera jødisk historikar for å rekna slik identifikasjon av Israel med Nazi-Tyskland som antisemittisk. Når kritikken av Israel vert ahistorisk, kontekstlaus og hatefull, treng han ikkje ha kjenneteikna til det «tidlause» jødehatet for å kvalifisera seg som antisemittisme. Og på dette spørsmålet kvalifiserer nesten halve det norske folket seg.

Grenseflyttinga
Vi skal kanskje vera glade for at rapporten om «Antisemittisme i Norge» definerte antisemittismen så avgrensa at dei ekstreme haldningane til Israel ikkje kom med på det fyrste nivået. Med ein breiare, politisk definisjon ville talet på 12,5 prosent ha gjort eit hopp oppover. Det ville neppe ha skjedd om ikkje så mange hadde gått føre og flytt grensene for kva for middel som er legitime i kampen mot politikken til staten Israel. 
Få vil vel meina at Israel fører ein klok og god politikk på Vestbredda. Men det må vera mogeleg å kritisera denne politikken utan å gjera etterkomarane etter dei som flykta frå og overlevde jødeforfylgjingane, til sadistar, nazistar eller løynde verdsherskarar.
Kaj Skagen er forfattar og fast skribent i Dag og Tid. 

ARTIKKELEN ER TIDLEGARE PUBLISERT I DAG OG TID

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Odvar Omland

339 innlegg  548 kommentarer

Skoleaksjon mot jødehets?

Publisert rundt 5 år siden

Min gode venn jøden

Vi trenger en stor oppvask mot jødehets. Skolen er den beste arenaen til dette ,og derfor hilser jeg med glede initiativet fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Den overtramp i skolestua som flere jødiske ungdommer opplever, gjør meg trist.

I mellomkrigstiden var heller ikke jødene i Norge særlig velsett. Men som skoleungdom hadde jeg en lærer som ga meg en positiv holdning til jødene. Blant annet gjorde det voldsomt inntrykk på når et dikt av Henrik Wergeland ble lest i klassen, ja vi lærte det praktisk talt utenat.Hentet fra diktsamlingen "Ni blomstrende tornekviste"-  en diktsamling av Henrik Wergeland, utgitt vinteren 1842, som et innlegg i kampen for jødenes rett til oppholdstillatelse i Norge.Samlingen inneholder noen av Wergelands mest kjente dikt. Det første og siste diktet i samlingen tar opp generelle problemstillinger knyttet til kampen for det rette, og overbevisningen om at det nytter, selv om de synlige resultatene ofte kan synes små, og fienden uovervinnelig: «Herren teller ikke mere enn viljen». Heldigvis var viljen til slutt til stede for å fjerne jødeparagrafen av  grunnloven.

Som venn av en jødisk skolekamerat gjorde sitt til min positive holdning. Han var som en av oss og det var aldri snakk om mobbing. Denne kameraten var såvidt jeg har bragt i erfaring den eneste i hans lille familie som overlevde siste verdenskrig. Da å fornekte holocaust virker absurd.I et intervju Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte forleden at i vår historie er holocaust det største og mest systematiske overgrep vi kjenner. "Det kan ikke sammenlignes med noe av det vi har sett siden", føyer han til. 

Jeg håper at Kristin Halvorsen lykkes å få til opplegg som endrer det norske folks holdning. Det bør bli skamfullt å være jødehetser

Svar
Kommentar #2

Tania Randby Garthus

66 innlegg  661 kommentarer

Viktig informasjon

Publisert rundt 5 år siden

Takk for viktig informasjon som du helt riktig påpeker har vært underkommunisert i norske medier. Behovet for å fremstille seg selv i et positivt lys har vel nok en gang overskygget alvoret i funnene.

Sunn fornuft tilsier også at all den negative vinklingen på Israel selvfølgelig fører til flere negative holdninger i befolkningen overfor jøder generelt.

Måten media stigmatiserer Israel på er et faktum. Et lite eksempel fra dagens Vårt Land der de har tatt med en NTB melding med følgende overskrift: "Kastes ut av Israel".

Hvis dette hadde vært omtale av norsk asylpolitikk ville overskriften høyst sannsynlig vært: "Sendes ut av Norge"...

Svar
Kommentar #3

Arne Johnsen jr.

21 innlegg  176 kommentarer

Enig

Publisert rundt 5 år siden
Odvar Omland. Gå til den siterte teksten.

Jeg håper at Kristin Halvorsen lykkes å få til opplegg som endrer det norske folks holdning. Det bør bli skamfullt å være jødehetser

Helt enig. Men antisemittisme er den foretrukne form for diskriminering langt inn i Halvorsens parti og den kulturelle intelligentsiaen. Og da kan det bli vanskelig.

Dette er skummelt terreng. For Israel som politisk maktfaktor skal og må kritiseres (bl.a. for nybyggerpolitikken sin), men det må være på linje med andre land. Man ser seg helt blind på palestinernes sak (som det er lett å ha sympati for), mens man helt lukker øynene for Israels behov for beskyttelse, for ikke å snakke om galskapen i Israels naboland.

Når Israel bygger en mur mot de palestinske områdene er det i følge mange, særlig på venstresiden, ren ondskap, ja nærmest det samme som Hitler drev med. Men at Egypt bygde en lignende mur mot sine egne arabiske brødre, er det ingen som snakker om. At man som araber i Israel kan sitte i parlamentet, bli general i hæren, høyesterettsdommer, ja sågar ambassadør til Norge, det er det ingen som snakker om. For Israel = Apartheid.

Jeg lurer på hvor mange jøder som ville hatt lignende muligheter i Egypt, Syria, Jordan etc.

Israel er ikke den slemmeste gutten i klassen, men får hele tiden skylden for det gale som skjer. Er det noen som finner en bedre forklaring enn at dette handler om godt, gammelt jødehat i akseptabel forpakning?

Svar
Kommentar #4

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Si det

Publisert rundt 5 år siden
Arne Johnsen jr.. Gå til den siterte teksten.

Israel er ikke den slemmeste gutten i klassen, men får hele tiden skylden for det gale som skjer. Er det noen som finner en bedre forklaring enn at dette handler om godt, gammelt jødehat i akseptabel forpakning?

Det kan muligens være en forklaring i at veldig mange ser på israelere som europeere og kulturrelt like oss selv. Araberne er mer forskjellige enn oss selv og mange forventer ikke så mye av dem. Det i seg selv er helt klart fordomsfullt.

Men det er vel flere som får øynene opp for at israelere er som folk flest og oppfører seg som folk flest. Et land utenfor vår europeiske komfortsone vi ikke egentlig har mye kunnskap om og heller ikke har særlig interesse av å lese oss opp på.

Hva nå jøder er vet jeg rett og slett ikke. De få jeg har møtt har jeg ikke sett eller merket det på. Jeg har sikkert møtt noen samer også opp gjennom tiden uten at dette har vært sporbart.

Mulig forvirringen også skyldes at Israel regnes som jødenes land og derav stiller man seg spørsmål ved hvor jøder ellers i verden hører hjemme. For det er jo ganske unikt at en religiøs gruppe har sitt helt eget land hvor religiøsiteten og nasjonaliteten er tilsynelatende smeltet sammen i manges tanker.

Linken jøde og Israel kan i så måte skape en del forvirring for de fleste jøder bor vel ikke i Israel. Mulig vi bør bli flinkere på å omtale israelere som israelere og jøder i betyndning de som tror på jødedommen. En nordmann kan som kjent være kristen, muslim, jøde, ateist eller hva det nå skulle være. Skillet mellom nordmann og nordmannens livssyn er klart definert i så måte.

Men det kan jo også være på sin plass at vi alle tenker litt over språket vi bruker i omtale av andre mennesker.

Svar
Kommentar #5

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

Koblingen

Publisert rundt 5 år siden

mellom Israel og antisemittisme er alltid uheldig, mener jeg. Israel bør vurderes som stat, på linje med andre stater. Det finnes ingen andre eksempler på slik kobling. Kritikk av Norge oppfattes aldri som angrep på kristenheten eller kritikk av India aldri som antihinduisme. Selve begrepet antisemittisme har oppstått for å beskrive behandlingen av jøder i diasporaen. Jeg tror verken jødene eller vårt samfunn er tjent med at jødehets betraktes som et særskilt fenomen. All stigmatisering, forfølgelse og hetsing av grupper må konfronteres og bekjempes. Fenomenet er det samme om det gjelder muslimer, homofile, sigøynere eller jøder.

Det er mange som har interesse av å sette likhetstegn mellom kritikk av Israel og antisemittisme. Dette brukes for alt det er verdt i enhver diskusjon. Det brukes også aktivt av staten Israel i konflikten med palestinerne og arabiske naboland. Jeg synes det er viktig å holde et klart skille her og mener at Skagen med dette innlegget bidrar til sammenrøring mer enn avklaring.

Svar
Kommentar #6

Arne Johnsen jr.

21 innlegg  176 kommentarer

De behandles jo ikke som andre stater...

Publisert rundt 5 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

Israel bør vurderes som stat, på linje med andre stater.

Men problemet er jo at de ikke behandles som andre stater. Det er vel bare USA som får mer pes i verden i dag, og USA er tross alt en supermakt som man med god grunn må gi noen rapp over baken i blant. Det negative Israel gjør, blåses opp. Det negative palestinerne gjør, tones ned.

Kanskje bør også Israel få noe kred for å være det eneste velfungerende demokratiet i regionen - et demokrati som tillater f.eks. en kritisk presse. Palestinerne klarer jo ikke en gang å velge samme myndighet på Gazastripen som på Vestbredden.

Svar
Kommentar #7

Arnt Thyve

17 innlegg  1299 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

Det er mange som har interesse av å sette likhetstegn mellom kritikk av Israel og antisemittisme. Dette brukes for alt det er verdt i enhver diskusjon. Det brukes også aktivt av staten Israel i konflikten med palestinerne og arabiske naboland. Jeg synes det er viktig å holde et klart skille her og mener at Skagen med dette innlegget bidrar til sammenrøring mer enn avklaring.

Det er ikke galt å kritisere Israel. Det skal man når de gjør noe galt. Vi kritiserer jo også den norske regjeringen, så det hadde vært veldig rart om det ikke var noen grunn til å kritisere Israel. Det som er mer interessant er mengden av kritikk i forhold til andre. Der finner vi grunnlag for påstandene om antisemittisme. SV, LO med flere har i årevis maset om boikott av Israel. Ingen av de landene som er mye verre enn Israel blir noen gang lansert som kandidat for boikott - bare Israel. Kan du komme med en rasjonell forklaring på dette? I sterk motsetning til dette vil de være kjempekompiser med Kina, som også er skyldig i de samme tingene de beskylder Israel for. Vi merker også at folk trekker til gatene ville i blikket og fulle av hat så snart Israel kommer i skade for å drepe noen palestinere. Mens andre land kan slakte ned folk i tusenvis uten at noen reagerer nevneverdig på dette. Dette er irrasjonelt, og kan best forklares med antisemittisme.

Vi har også det tåpelige menneskerettighetsutvalget i FN som til stadighet har en god porsjon med muslimske stater. (Der menneskerettigheter som regel er på bunnen.) De bruker stort sett dagene til å lage resolusjoner mot Israel, mens alle de landene som er mye verre aldri får høre noe. Det første året kom de med 10 resolusjoner mot Israel. Det andre året kom de med 9 resolusjoner mot Israel. Det tredje året kom de med 7 resolusjoner mot Israel. Det fjerde året var det også 7 resolusjoner mot Israel. De har også kommet med én resolusjon mot Burma en gang. Ellers er de fleste resolusjonene generelle. I nesten alle tilfeller er forslaget om resolusjoner mot Israel fremmet av muslimske land som er mye verre enn Israel. For min del toppet det seg da de inviterte Irans president til å tale på en konferanse om menneskerettigheter.

Er det antisemittisme eller ikke som gjør at Israel er så godt som det eneste landet som får kritikk av FN's menneskerettighetsutvalg, eller er det tilfeldig?

Svar
Kommentar #8

Arne Johnsen jr.

21 innlegg  176 kommentarer

Godt sagt!

Publisert rundt 5 år siden

Enkelt og greit: Godt sagt, Arnt Thyve!

Svar
Kommentar #9

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

Det var vel

Publisert rundt 5 år siden

holdningene i Norge vi diskuterte? Hva enkelte arabiske land velger å bruke FN til, kan ikke brukes som argument mot å kritisere Israel når kritikk er berettiget. Selvsagt er ike alle land av samme interesse for oss. Det er både historiske og realpolitiske grunner til at vi er mer opptatt av hva som foregår innerst i Middelhavet enn f.eks i Usbekistan eller Mongolia. Jeg tror også at noe av kritikken mot Israel har samme rot som kritikken av USA: vi forventer oss mer av disse landene - en høyere moralsk standard - at de lever opp til rollen som forbilde når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. Når disse svikter slike idealer, blir kritikke gjerne beskere enn kritikk av land vi ikke forventer så mye av.

Svar
Kommentar #10

Søren Ferling

0 innlegg  4106 kommentarer

Både og, tror jeg...

Publisert rundt 5 år siden

Flere her mener at den disproprotionale kritik af Israel skyldes antisemitisme, som den fortrinsvis findes på venstrefløjen og det mener jeg er en del af forklaringen.

En anden og efter min mening ofte overset er Lars Randby inde på i #4 - nemlig at mange af de jøder i Israel man ser og hører mest til genetisk, kulturelt og politisk, af bl.a. historiske grunde (europæisk diaspora) er omtrent på linie med Europa og som det siges, 'dermed en del af Vesten'.

Dermed løber to klassiske venstrefløjs-modviljer og fjendebilleder sammen - den klassiske 'pengejøde' (jvf. f.eks. Ulrike Meinhoff) og modviljen imod 'Den vestlige Civlisation'.

Dertil kommer så nok også det at man har allieret sig med islam i, hvad nogle af os kalder 'Marx-Muhammed-Pagten', som mindst går tilbage til midt i 1900-tallet og idag er aktiv i indvandringsdiskursen.

Endelig blev der i 1974 indgået aftaler om en positiv indstilling til islam, 'palæstinenserne', arabisk kultur og plads for de ting i Europa i skolebøger, medier, kunst osv. mellem EF/EU og Den arabiske Liga og derfor er vi alle blevet énsidigt, racistisk om man vil, 'orienteret' om alt vedrørende islam og Israel.

Noget, der er meget fremtrædende i DR (Danmarks Radio) og SVT (Sverige), BBC og som jeg læser her også NRK - foruden alle de andre medier.

De vender konsekvent situationen og handlingsforløbene på hovedet, sådan at f.eks. forsøg på terrorangreb på Israel fremstilles som en israelsk aggression - man taler i længder om, hvad Israel har gjort og slutter i heldigste fald en lang artikel af med lige superkort at nævne at det hele kom af et terrorforsøg.

Svar
Kommentar #11

Odvar Omland

339 innlegg  548 kommentarer

Handlimgsplan mot jødehat

Publisert rundt 5 år siden

Ndenevnte forslag håper jeg undervisningsministerenn tygger på:

"2011 foreslo Kristelig Folkeparti en egen handlingsplan mot jødehat. Forslaget er ikke blitt mindre aktuelt etter Holocaustsenterets undersøkelse. KrF foreslår et bredt spekter av tiltak fra bedre undervisning i skolen om Holocaust, til målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever og endringer i straffeloven som gir sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.

Mange elever på ungdomstrinnet, også lokalt, har vært på studietur til konsentrasjonsleire. Dessverre er dette tiltak definert som skolen uvedkommende, elevene og deres foresatte må selv stå for organiseringen og finansieringen.

Det er på tide å tenke nytt. Alle klasser bør få muligheten til å besøke disse leirene, og det bør opprettes et fond som kan støtte slike turer økonomisk. Et sterkere uttrykk for hva jødehat kan føre til har vi ikke."

Svar
Kommentar #12

Tor-Andre Kongelf

4 innlegg  400 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Odvar Omland. Gå til den siterte teksten.

"2011 foreslo Kristelig Folkeparti en egen handlingsplan mot jødehat. Forslaget er ikke blitt mindre aktuelt etter Holocaustsenterets undersøkelse. KrF foreslår et bredt spekter av tiltak fra bedre undervisning i skolen om Holocaust, til målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever og endringer i straffeloven som gir sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.

KRF kan glimte til de også tydeligvis.

Spesielt dersom man vet at det har vært oppe til forslag på enkelte skoler i England og Frankrike og IKKE undervise om holocaust siden det var noen muslimske foreldre hvor holocaust kom i konflikt med deres eget jødehat.

Ble blankt avvist heldigvis. Så vidt meg bekjent.

Svar
Kommentar #13

Tor-Andre Kongelf

4 innlegg  400 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

Det er ikke galt å kritisere Israel. Det skal man når de gjør noe galt. Vi kritiserer jo også den norske regjeringen, så det hadde vært veldig rart om det ikke var noen grunn til å kritisere Israel. Det som er mer interessant er mengden av kritikk i forhold til andre. Der finner vi grunnlag for påstandene om antisemittisme.

Helt riktig at man skal kritisere Israel når de gjør noe kritikkverdig.

Men noe som har forarget meg er denne umettelige demoniseringskampanjen mot Israel. De fleste har fått meg seg det kritikkverdige for lenge siden.

De som er mest opptatt av å kritisere Israel (norsk venstreside) kritiserer aldri jødehatet i Hamas eller hvordan de behandler sin egen palestinske befolkningen som kveg, bortsett fra at Hamas driver med velferd mot den palestinske befolkningen så er ikke dette et stort nok lokk for å dekke over at de forer sin egen befolkning med religiøst jødehat.

Sara Rasmussen tror jeg var som hadde et godt poeng når hun poengterte at SV hyler av fullt hals hver gang et sivilt palestinsk går tapt (som selvfølgelig er en tragedie) men gjør ingenting for når Israelere eller andre i den arabiske verden blir utsatt for terror. Som f. eks shia-muslimer i Irak eller kurdere.

Når det blir så ekstremt ensidig fokus på Israel så blir det for dumt og krampaktig etter min mening.

Svar

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 4 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 8 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 11 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 13 timer siden / 748 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 808 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 15 timer siden / 75 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 4 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 8 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 11 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 13 timer siden / 748 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 808 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 15 timer siden / 75 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Sigurd Eikaas kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 5 timer siden / 5420 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 6 timer siden / 1850 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Godt og blandet
rundt 7 timer siden / 401 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 806 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 8 timer siden / 528 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 8 timer siden / 5420 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 8 timer siden / 5420 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 8 timer siden / 528 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 9 timer siden / 5420 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 9 timer siden / 1202 visninger
Les flere