Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Å stemple jøder som overgripere

Senterpartiet følger barneombudet og vil forby omskjæring av guttebarn og kaller skikken for et overgrep. Slik stemples det store flertallet jøder som overgripere – og antisemittismen kan få ny næring.

Publisert: 19. jun 2012 / 4138 visninger.

PS: Dette er en noe utvidet versjon av et innlegg trykket i Vårt Land 19/6.

For de fleste grupper jøder, med unntak av noen få sekulære, er omskjæring av guttebarn fundamentalt. Det handler ikke bare om en religiøs plikt, men om å ivareta jødisk identitet. Et liberalt samfunn må ha svært gode grunner for å nekte mennesker å praktisere grunnleggende overbevisninger.

Ingen land i verden forbyr omskjæring av guttebarn. Siden de færreste jøder vil akseptere å slutte med sin praksis, vil et eventuelt forbud signalisere at jøder er for slemme mot småbarn til å få lov å være nordmenn. Mer jødefiendtlig er det vanskelig å være.

Omtrent 1500 jøder bor i Norge. Senterpartiet hevder at dette ikke er deres intensjon å fordrive disse, og det er bra. Men det hjelper lite. Politikere bør vite at forslag også vurderes etter faktiske konsekvensene. Senterpartiet foreslår en politikk som grovt stigmatiserer jøder – og muslimer. Det må partiet ta ansvar for.

Gode intensjoner - slette konsekvenser 

Jenny Klinge i Senterpartiet (f.eks. i VL 15/5) fremviser gode intensjoner og viser til «barns rettsvern, religionsfridom og respekt for enkeltmenneske». Slik demonstrerer hun sannheten i ordtaket om at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Det mest lettvinte fra Klinge er påstanden om at «vi må likestille gutar og jenter». Omskjæring av jenter er noe annet enn omskjæring av gutter. Det finnes ingen helsegevinster, og ofte blir jentene fullstendig skamfert. Derfor snakker vi gjerne «kjønnslemlesting». Skal man hevde at dette handler om likestilling, bør man i neste omgang utrede om ikke menn bør amme eller få mensturasjon.

Fordomsfullt

Å kalle omskjæring av guttebarn et overgrep er rett og slett fordomsfullt. Som Leif Knutsen påpeker i Tidsskrift for Den norske legeforeningen (10/2012), http://tidsskriftet.no/article/2270389, vrimler det av medisinske undersøkelser av omskjæring. De forteller at komplikasjonene er få og bagatellmessige. Dødsfall skjer bare helt unntaksvis, selv om vi nylig opplevde dette på tragisk vis i Norge.

Helsegevinstene ved omskjæring er flere. Omskårne gutter plages ikke av trang forhud, får langt sjeldnere urinveisinfeksjon og har mindre risiko for HIV-smitte. Amerikanske helsemyndigheter vurderer å anbefale omskjæring av helsemessige grunner (iflg NRK 17/8 2010).

I dagens USA er omtrent 80 prosent av den voksne befolkningen omskåret. Mange av disse vil at deres sønner skal omskjæres, uten religiøs begrunnelse. At omskjæring er mye mindre vanlig i Norge, og kan oppleves fremmed, er ingen unnskyldning for å spre fordommer.

Uenighet og usikkerhet

Så registrerer jeg at mange ser det som absurd å fjerne en «frisk» kroppsdel. Jeg forstår at mange i Norge kan reagere negativt på en skikk som få praktiserer og synes fremmed. Blant medisinske forskere er det også uenighet om flere forhold, og jeg er ikke kompetent til å være overdommer. Uansett er det enorm forskjell mellom det å kritisere omskjæring og det å mene at praksisen skal forbys og straffeforfølges.

Å bli forelder er et stort ansvar. I følge menneskerettighetene – og kristen tenkning – har foreldre rett til å oppdra sine barn og ta store og små valg på vegne av barna. Det betyr ikke at alle valg er ukontroversielle eller at foreldre velger det samme.

Selv synes jeg det er tragisk hvis barn lærer at handikappede har skylden for sine funksjonshemninger på grunn av feiltrinn i forrige liv – slik tankegangen kan være i alternative miljøer. Mange reagerer svært negativt på at noen muslimer vil at døtrene skal bruke hijab. Vi vet at det er langt mer skadelig for et barn å vokse opp i et hjem der det røykes innendørs enn å bli omskåret. Når det gjelder sykling, og især racersykling, er det ingen tvil om at barn utsettes for stor risiko.

Men vi havner i et svært totalitært samfunn hvis staten i alle slike tilfeller skal bestemme hva foreldre har rett til å gjøre. Med sin argumentasjon tegner Jenny Klinge konturene av et slikt samfunn. Det bør skremme mange. Så betyr ikke det at foreldre kan gjøre hva som helst med sine barn. Staten bør absolutt gripe inn ved grov omsorgssvikt. Å nekte sine barn livgivende blodoverføring – om begrunnelsen er aldri så religiøs – bør for eksempel ikke aksepteres.

Derimot bør omskjæring være tillatt. Motstanden kan fremstilles som omsorg for «uskyldige barn», men er i realiteten et sterkt angrep på religionsfriheten og fundamentale menneskerettigheter.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

unskyldning

Publisert rundt 5 år siden

geir wigdel.hva med den?

Svar
Kommentar #52

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Omskjærelsen vis á vis jøder

Publisert rundt 5 år siden

Rom.2.25 Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret.26 Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret?27 Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret.28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen.29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.

Svar
Kommentar #53

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4090 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.

Det er lov å mene at man ikke har til intensjon å angripe jøder eller muslimer. Men det går ikke an å lukke øynene for konsekvensene av det å forby omskjæring av guttebarn. Realiteten er at svært mange jøder vil oppleve seg stemplet som overgripere. Det er god grunn for å tro at mange ikke ønsker å bo i Norge hvis det de opplever som en viktig plikt, blir forbudt. Jeg mener dette reelle faktum er et argument for å ikke innføre et forbud.

Men hovedargumentet er at det ikke er dokumentert at vi står overfor et stort og alvorlig inngrep. Tvert i mot mener mange, både religiøse og ikke-religiøse, at inngrepet er ganske lite og

Dette er ikke noe jeg mener. Jeg har bedt deg fremføre dokumentasjon på noen som argumenterer mot omskjæring med basis i at det er jøder som utfører prosedyren. Dette vil i så fall være å stigmatisere jødene på det groveste.

Personlig har jeg aldri sett noe slikt. Igjen, argumentene er gyldige uansett hvilken tro personen som utfører inngrepet har. Etnisk bakgrunn og religion er uinteressant.

Konsekvensen av å forby omskjæring er først og fremst at guttebarna ikke blir omskjært. Dette er det sentrale punkt i debatten, og argumentene baserer seg på lidelse og risikohensyn. De som ikke får omskjære må gjerne bli lei seg, men så lenge en setter barnets integritet og sikkerhet foran troen på at det må omskjæres (uansett trossystem), så blir dette underordnet. Folk kan endre holdninger, det gjør vi hele tiden. Inngrepet kan ikke reverseres. Guttebarnet står også fritt til å skjære av seg forhuden når samfunnet anser det som modent nok til å kunne ta slike avgjørelser av egen fri vilje.

Et forbud vil i prinsippet ikke skape noen tapere, bortsett fra at en må vente i spenning (i noen år) på om barnet tar det riktige valget når det blir myndig. En kan også fremdeles tro på at det er riktig å skjære av seg forhuden, det er ikke forbudt.

Så må du gjerne argumentere for positive helsemessige effekter, men i lys av all dokumentasjon som peker i annen retning, så har du et meget dårlig case. At det gjør inn i helvete vondt, er vel uansett hevet over enhver tvil (unnskyld språket).

 

 

Svar
Kommentar #54

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

jeg venter

Publisert rundt 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

geir wigdel.hva med den?

sårer det deg så mye å innrømme hva du har sagt?hvordan er jeg humanetiker som ikke tror på det åndelige?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
6 minutter siden / 201 visninger
Siv Engebråten Bonde kommenterte på
Berøringens vendepunkt - oppstandelse og sårbarhet
7 minutter siden / 107 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
36 minutter siden / 1027 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 250 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2877 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
rundt 1 time siden / 201 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 1 time siden / 632 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 3 timer siden / 1706 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1027 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2877 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2877 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 3 timer siden / 727 visninger
Les flere