Lars Randby

159

Helst ikke om oss selv

Publisert: 15. des 2009

Navnet "Verdidebatten" henleder vel til at her kan man diskutere verdier i livene våre. Like vel ser dette ut til å begrense seg til hva man mener andre bør ha av verdier. Det skrives mye om hvordan andre skal løse oppgavene eller at de ikke løser dem. Hvordan andre bør leve eller oppføre seg. Sjeldent kommer det debatter hvor våre egne gjerninger blir berørt i nevneverdig grad. Vi beskytter oss godt bak uttrykk som "vi" for at det ikke skal bli for nært.

Finner vi noe likhetstrekk mellom debattene og hvordan vi har valgt å organisere vårt samfunn?

Vi ser jo at stadig flere forventer at fellesskapet skal ta del i alle de gode ideer vi har. Starter man en forening går det ikke lang tid før man sjekker om det er noe støtte å få fra fellesskapet. Vi tar det for gitt at andre skal forstå våre behov samtidig som vi ikke ser med like blide øyne på at andre får noe for sine gode ideer. Særlig om dette betyr at vi må nøye oss med mindre.

Går det ikke som forventet med våre barn er det sjeldent vi stiller spørsmål ved oss selv, det er da alltid fellesskapet, skolen, SFO eller andre som ikke gjør en god nok jobb.

Er vår gamle mor eller far ensom på aldershjemmet mener vi det burde vært ansatt flere der. Vi snakker ikke så mye om hvor mange ganger vi selv dro på besøk.

Er vi på vei bort fra et samfunn utgått fra indivdene over til et samfunn hvor individene bare er fyllmassen som berettiger navnet samfunn? Hvorfor snakker vi så ugjerne om hva vi selv gjør for at det vi drømmer om skal bli realitet, men konsentrere oss om hvordan andre bør jobbe for vår drøm.

Er det noe vi har mistet på veien tro!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Melder meg som skyldig

Publisert nesten 11 år siden

Jeg skal gjerne være førstemann til å innrømme at jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Jeg var elendig til å besøke mine besteforeldre da de levde. Har fortsatt par besteforeldre som lever, og som jeg så og si aldri er og besøker. Det blir å se dem i større familiesammenkomster. Nå sitter ikke de ensomme på et aldershjem, men likevel....jeg er ikke noe flink.

Det er mye annet jeg ikke er flink til å gi min innsats til, og hvor jeg på et vis tar det som en slags "selvfølge" at samfunnet eller andre ordner opp.

Men jeg forsøker så godt jeg kan å ikke klage eller legge skylden på noen andre for det jeg selv ikke kan stille opp med. Så godt jeg kan betyr ikke dermed at jeg aldri gjør det.

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ikke helt skyldig

Publisert nesten 11 år siden

Ingen er vel uten skyld var det vel noe som het. Du skriver noe viktig som vi alle burde ta med oss videre Sølvi S.

"Men jeg forsøker så godt jeg kan å ikke klage eller legge skylden på noen andre for det jeg selv ikke kan stille opp med. Så godt jeg kan betyr ikke dermed at jeg aldri gjør det."

For meg viser det erkjennelse av at vi veldig ofte sitter i glasshus og da bør man jo som kjent ikke kaste for mye sten. Like vel er det mange som neppe har glass igjen i huset sitt som sitter der og lurer på hvorfor det er så trekkfullt :-)

Det jeg funderer over er om vi ikke mister noe når vi ikke lenger behøver å gjøre noe selv. Gleden man føler når man går på en ny oppgave og ser at man mestrer. Kunnskapen man tilegner seg når man må lese seg opp på noe man funderer over. Overraskelsen når man ser at det man trodde var enkelt viste seg å være komplekst. Undringen over at selv den vanskeligste ting er langt enklere når man kan det.

I dag blir vi rastløse om det ikke skjer noe. Alt skal gå så fort og det skal helst være underholdende. Det er ikke mange man kjenner som sparer på frimerker lenger.

Kommentar #3

Øyvind R

10 innlegg  114 kommentarer

enig

Publisert nesten 11 år siden

Jeg er helt enig. Du presenterer mange tanker som enten har eller ikke har sammenheng. Uansett er det tanker jeg har tenkt selv. Det er mange som skriker høyt om disse tingene som blir misforstått eller stemplet som et eller annet.

Det har blitt vanlig nå å finne problemer, og så skyve de oppover i systemet (som regel det politiske), men jeg tror det er veldig mange ting som ikke kan fikses ovenfra.

Jeg merker at tankene mine spretter overalt, både til fattigdom og klima og det politiske klimaet i Norge, men jeg tror jeg vil la inlegget og kommentaren din snakke for seg selv.

Ja, vi har mistet noe, men la oss håpe at vi også har funnet noe, og at vi kan finne tilbake til det vi har mistet. :)

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere