Roy Vega

59    468

Naivitet i kongeriket: Et land helt uten venstre-ekstremister?

Intet er så galt at det ikke kan bli litt verre. I kjølvannet av 22. juli og den pågående Breivik-saken har det kommet dalende et utvidet, udefinert ekstremisme, så ladet med trang til stimatisering og politiske forfølgelser at faregrensen er nådd.

Publisert: 16. jun 2012 / 2732 visninger.

Alt for mange forholder seg passive til en politisk utvikling som nokså utvetydig peker i retning av politisk forfølgelser, og i sin konsekvens – forfølgelse av kristne. Kristne og "ekstremister" synes å bli gjort til stadig mer flytende og synonyme begreper i sinnrike, lingvistiske assosiasjonsteknikker. Stadig gjennom eiendommelige, politiske journalist-kulturer.

Det synes før og under Breivik-saken å være utviklet et retorisk assosiasjonsmetode der begreper og uttrykk som er brukt i kristne og konservative kretser over hele Europa og ikke minst i USA nå blir forsøkt gjort til etiketter for «ekstremister», gjennom en begrepsbruk hvor selv ekstremist-begrepet ikke defineres, kun assosieres i retning av rasisme og nazisme.En politisk kampanje synes å ha tatt av i forlengelsen av 22. juli og Breivik-saken, der ord og begreper som lenge har vært i bruk blant konservative i Europa og ikke minst i USA konsekvent blir forsøkt assosisert inn som beslektet med "Breiviks holdninger"; i et modus der en betydelig andel av den politiske opposisjonen i Norge nå forsøkes gjort til potensielle massemordere. Som om begrepet "væpna revolusjon" og annen voldsforherligelse aldri har inngått som en fast del av den politiske venstresiden.

Siden Breivik har sakset og limt sammen en sprø mosaikk av ideer og ressonmenter for å rettferdiggjøre en alvorlig terrorhandling, er alle og enhver som måtte inneha kritiske anførsler til fenomener som multikultur-doktriner, mislykket integreringspolitikk og kulturmarxisme (et reelt fenomen under det eurokommunistiske konseptet som bl.a. finnes i SVs støpeform) – forsøkt gjort til potensielle terrorister. For sikkerhets skyld forsøker man nå også å generalisere dette under begrepet "høyrekreftene". Alle tilhengere av Erna Solberg kan med andre ord være i ferd med å bli potensielle massemordere oppe i denne logikken.

Resonnementene og retorikken mangler enhver logisk substans, all den tid man ikke er i nærheten av å kunne bygge en forbindelse mellom kritiske holdninger til dagens politiske elite i dette landet og terrorisme fra dem man nå ser assosiert under «Breiviks holdninger». Bildet blir slett ikke noe bedre ved at toneangivende premissleverandører i og utenfor våre medier selv har tung ballast fra miljø der man nå så intenst gjennom flere tiår programfestet væpnet revolusjon, og reiste inn og ut av treningsleire i Midtøsten både for å vise solidaritet med de mest blodsprutende prosjektene fra arabisk side, og samtidig for å skolere seg i våpenbruk. Det hele blir slett ikke bedre ved at en av de fremste hovedkontaktene for denne våpentreningen, Jan Guillou i Stockholm, viste seg å være betalt KGB-agent gjennom den perioden han samarbeidet helt konkret med AKP-toppene i Norge.

En av nestorene i AKPs ledelse, knyttet til påstander om ulovlig politisk overvåking i Norge, Peder Martin Lysestøl, legger ikke lenger skjul på at han samarbeidet med Jan Guillou i Stockholm, og på hemmelige møter i Norge, - i den perioden da Guillou arbeidet for KGB, som betalt agent. Guillous tidligere kollega, Gunnar Ekberg, som avslørte den senere så kjente forfatteren som KGB-mann.

Gunnar Ekberg problematiserer Guillou som KGB-agent, også i avisen Expressen, 25. oktober 2009:

"Guillou säger visserligen själv att hans kontakter med KGB avbröts1972. Men det har vi bara hans egna ord på och tidpunkten framstår som väldigt passande, därmed svärtas inte hans livs scoop från 1973 -?artiklarna om IB."

Peder Martin Lysestøl befinner seg i samme cellestrukturer som Guillou fra og med 1969, og bistår Guillou og hans team med kontaktbygging - altså gjennom den perioden da Guillou er betalt KGB-agent. Lysestøl har på linje med sin våpenbror Guillou i Stockholm ved gjentatte anledninger trukket i gang kampanjer mot angivelig "ulovlig politisk overvåking" her hjemme. Altså helt i samme retoriske kampanje-spor som sin svenske våpenbror, Jan Guillou i den såkalte IB-affæren. Her ligger det fortsatt langt flere spørsmål enn svar, forøvrig. Skulle ikke dette miljøet være overvåket ville det klart ha vært en tjenesteforsømmelse etter gjeldende politi-instrukser både i Norge og Sverige.

I Tarjei Vågstøls hovedfagsoppgave (UiO, 2007) om Palestina-gruppene i Norge, går det ellers klart fram at Peder Martin Lysestøl hjalp Gunnar Ekberg konkret med å finne kontakter i Midtøsten; noe som også eksplisitt bekreftes i Ekbergs eksplosive bok, De skall ju ändå dö: Tio år i svensk underrättelsetjänst. (Se litteraturliste under her).

Foto: Den senere medie-professor Sigurd Allern på skytetrening i Vestfold i 1975.

Da det samlede akademia i Norge skulle ansette sin første professor i Medievitenskap på Blindern (UiO) falt valget snart på den tidligere så våpentrente Sigurd Allern (foto), med kledelig bakgrunn som AKP-leder og redaktør i Klassekampen. Han har arbeidet tett sammen med nevnte Peder Martin Lysestøl (flere år i AKPs sentralstyre) gjennom noen tiår. Hele tiden med en spesiell våpeninteresse og et programfestet, til dels forpliktende politisk program under prinsippet om "væpna revolusjon" - og støtte til det som vel fantes av totalitære desporter av betydning på denne kloden. Etter Pol Pot overtok Yassir Arafat med image som Midtøstens og islams svar på Che Guevara. Som sine totalitære forgjengere brydde Arafat seg aldri om andre mål for sine politiske uttrykk enn sivile, og aller helst jøder der det var mulig. Selv om det tidlig fløt elver av blod etter det palestinske prosjektet kalt "frigjøring" i land som Jordan og Libanon.  

Udefinert rasisme-begrep

Heller ikke rasisme-begrepet er definert, slik at enhver som måtte komme med kritiske anførsler i retning av islam som religion og ideologi, blir til gjenstand for stempling. Som om det sitter flere tusen potensielle massemordere der ute og bare venter på tur etter Breivik.

Skal vi forfølge dette fraværet av logisk resonnement vil det bety at all kritikk mot kristne, hinduer og buddister er rasistisk og ekstremistisk? Tro meg: På denne måten utvannes rasisme-begrepet. Dette er spesielt betenkelig i et Norge der den politiske venstresiden så konsekvent har kultivert sitt Israel-hat gjennom våre sentrale medier, at konsekvensen er ren antisemittisme i dette landet. Bare ved å tenke på NRKs nyhetsdekning fra Midtøsten gjennom de siste 30 årene, kom en implsitt antisemittisme til å bli en eksplisitt antisemittisme blant tusenvis av mediekonsumenter. Er det noen som kan huske en reportasje fra Israel med positvt fortegn om jøder i NRK, eller over Norsk Telegrambyrå (NTB)? Tidligere i år kom en undersøkelse utført av Holocaust-sentret i Oslo som bekrefter en signifikant anti-semittisme i Norge. Dette er reell rasisme! Men det nekter noen å ta inn over seg, samtidig som de samme miljøene nå forsøker å stemple de mer bevisste og kritiske deler av politisk opposisjon i dette landet som potensielle massemordere.

Redaktør Helge Øgrim i fagbladet "Journalisten" er blant dem som på linje med medie-professor Sigurd Allern synes å ha åpenbare problemer med å se skillet mellom politisk og retorisk ladet kampanje-journalistikk og profesjonell journalistikk. Dette i møte med det utvidede "ekstremisme-begrep". Nå - siktet inn mot politiske motstandere på høyresiden i norsk politikk, som i tråd med Stalins ordbruk blir stemplet som "rasister" i tur og orden.

Den omtrentelige omgangen med rasisme-begrep som retorisk virkemiddel mot meningsmotstandere, som synes hentet fra Stalins likelydende retorikk ut i 1940-årene - har isolert sett en meget betenkelig side da unge menn og kvinner sitter til alle døgnets tider på nettet og ser at deres kritiske holdninger til islam og multikulturalismen som politisk prosjekt nå er å betrakte som «rasistisk» generelt. I sin konsekvens er det nå faktisk slik at kritikk av Arbeiderpartiets anmasende multikultur-prosjekt som brekkstang mot kristne identitetsmerker – også blir forsøkt gjort illegitimt og «rasistisk». Dette har blant annet Stiklestadaksjonen erfart. Oppe i dette kan flere, spesielt blant de unge, selv begynne å definere seg som rasister (etter det manipulative, utvidede rasisme-begrepet), for så å søke opp nettsider der reelle rasister og nynazister opererer! Slik bidrar venstresidens tiltagende politiske mobbing av politiske motstandere, i og utenfor redaksjonslokalene, ikke bare til polarisering: Man kan få en selvoppfyllende profeti i at spesielt unge mennesker faktisk bryter terskler ved at de faktisk tror de er rasister, uten å være det, i en tidlig fase på leting etter politiske holdepunkter. Og siden de først begynner å tro de er det, er terskler med ett brutt ned – av andre enn de man så gjerne ser stigmatiserte på den politiske (udefinerte!) høyresiden i dette landet.

I Norge brukes ikke begrepene kommunister og venstre-ekstremister lenger. Det kan være fordi de nå kaller seg journalister, lærere i journalistikk, forlagssjefer, byråsjefer og rådgivere i departementene, kirurger som sjonglerer med skalpeller og mikrofoner under Hamas-regimet i Gaza og mye mer. Her Mads Gilbert til venstre i passiar med AKPs Pål Steigan i siste halvdel av 1970-tallet.

Josef Goebbels brukte assosiasjons-retorikk

Politisk ladede medie-kampanjer med begrepsplanting og assosiasjons-psykologi finnes det flere eksepler på. Alt fra Josef Goebbels gjentagelses-retorikk i forsøk på å delegitimere jødisk eksistens og nærvær i Europa gjennom 1930-årene, til de Moskva-tro deler av vår hjemlige fredsbevegelse som til enhver tid definerte freden og dens motstandere slik at det hele rent ideologisk var på høyde med oppfatningen til herrene i Kreml. I oppløpet til jødeforfølgelsene var det ikke de direkte, falske anklagene som rådet grunnen, men de systematiske assosiasjons-metodene for å fremskape anti-holdninger gjennom gjentagelser av løgner.

I stedet for et oppgjør med sosialismen og kommunismen etter Berlinmurens fall og Sovjets relative oppløsning, fikk vi de siste to i en serie på 7 - syv - granskningskommisjoner av sikkerhetstjenestene, et Nygaard Haug-utvalg som gransket og gransket seg inn mot 1990-årene,  - fulgt av en ditto politisk ladet Lund-kommisjon.Mellom linjene er det faktisk mulig å avlese den stalinistiske vrede mellom linjene i medie-kampanjen som fulgte parallelt, der konklusjonen forlengst var satt.I et kompakt opplegg der den retoriske dagsorden-funksjonen hadde doktrinære preg;i det som i ettertid fortoner seg som en meget velregissert, politisk kampanje der begrepet «ulovlig overvåking» ble banket inn som en konklusjon allerede i preludiet. Den stalinistiske vrede var en komponent i dette. Etter at Lundkommisjonen så la fram sin innstilling, helt i tråd med de rådende politiske forventninger, hadde vi med ett – tilsynelatende – ingen kommunister i Norge; bare journalister, redaktører, forlagssjefer, byråsjefer, ledere i en rekke sentrale LO-forbund, samt amanuensiser og rådgivere ofte i meget strategiske stillinger.

Kommunistene ble usynlige etter Lund-kommisjonens innstilling. Begrepet "kommunist" var ikke lenger i bruk, på linje med "venstre-ekstremist". På bildet, tidligere AKP-leder, nå førstelektor i  journalistikk, Finn Sjue sammen med AKP-kollega Trond Ali Lindstad. At deres "holdninger" er beslektet med Breivik - stadig i tråd med gjeldende paradigme i norske redaksjoner, se det er det ingen som ønsker å ta inn over seg.

Men kommunistene og kommunismen hørte vi altså ikke mer til, heller ikke da KGB- og Stasi-arkiver -og ikke minst Mitrokhin-arkivet i Storbritannia fortalte om solide kontantutbetalinger på millionbeløp, midt inne i gravitasjonsfeltet for den politiske venstresiden gjennom 1970- og 1980-årene. Altså helt fram til 1991. Selv Nobelprisutdelingen får et eiendommelig lys over seg i dette perspektivet, for ikke å snakke om Yassir Arafat og hans "Mester" (internt PLO-trykk) som var den store arkitekten bak PLOs mange flykapringer, Wadi Haddad.  Han var intet mindre en av Moskvas mest profilerte agenter i Midtøsten i en årrekke, omtalt i intern korrespondanse mellom partisjef Leonid Bresjnev og KGB-sjef Juri Andropov ved flere anledninger fra 1970. Den samme Haddad var i aller høyeste grad en del av kontaktapparatet i Midtøsten for de stadig ulovlig overvåkede AKP'ere og beslektede figurer som dro inn og ut av PLO-leire fra 1969 og et par tiår fremover. Kontakt-apparatet i København er en dramatisk historie for seg,  forbundet med Blekingebanden.

Jeg vil hevde at det først og fremst er fraværet med oppgjør knyttet til kommunistene etter Berlinmurens fall kan stå som en av de mest sentrale årsakene til de stadig mer klare tendenser til politiske forfølgelse vi ser gjennom mediene i dag. Det rekrutteres nå nye, unge svermere inn i rekkene som ikke bærer i seg og med seg nødvendige kunnskaper om et historisk bakteppe, til å se at den dystre totalitære dimensjonen fortsatt henger over det hele, i en doktrinær ideologi som er nært beslektet med fascismen, nazismen, kommunismen og islamismen. I skolen er det ikke lenger klare verdipreferanser etter at kristendommen ble hempet ut av skoleverket. Universelle og generelle menneskerettigheter gir ingen ideologisk plattform der en autoamtisk vil stå stødig i møte med totalitære og doktrinære ideologier med distanse til demokratiet som grunnpilar. Samtidig er demokratiet praktisk talt luket ut av pensum i grunnskolen i dette landet, omtrent samtidig med at kristendomsfaget forsvant. (Sjekk selv).

Rundt kommunistpartier ligger tradisjonelt et helt sett av ulike fronter og kompakte kampanjer, men bare å minne om slike realiteter kan gjøre deg og meg til «ekstremister».

Nå fikk alle sentrale aktører av betydning i disse miljøene sin moralske og økonomiske oppreisning, da de angivelig – konsekvent – skal ha blitt ulovlig politisk overvåket. Hva skjedde så? De fleste av dem fløt så umerkelig inn under en ny politisk elite ved et tusenårsskifte, ikke bare som ideologiske museumsbestyrere, men inn i en maktpolitisk fusjon:

Det vi inntil for få år siden betraktet som en svermerisk, men oppegående politisk venstreside, forsvant rett og slett inn blant fasjonable salonger og kontorer i de helt øverste etasjene. Vi kan velge å kalle det et svik, som bare illustrerer dobbeltheten hos de aller fleste statsforherligende politiske miljø. Makten korruperer. Slik svikter de kollektivt sine idealer om å motarbeide makteliten. Slik vi har sett eksempler på i utallige sosialistiske land. Sentrale skikkelser fra det ytterste venstre ble nå sammen med mer passive 68-svermere som tasset i takt - for så å bli en integrert del av den tidligere så forhatte eliten. I dag utgjør dette en ny politisk (og egentlig også økonomisk) overklasse som minner mer og mer om den russiske nomenklaturaen, endatil med oligarker som drapperes rundt i pene glassbygg for å maskere det faktum at at sosialismen har overlevd, inn i et nytt årtusen. I hybrid med de verste og mest iskalde deler av kapitalismen -som alibi og blending mot liberale konservative ("hver mann sin gud") som ikke har tid til å lese seg til at de egentlig er med på en type "globalisme" som andre enn dem selv legger premissene for, hele tiden. 

Norge er vel det land i Europa som har viet KGB-arkiver og Stasi-arkiver klart minst interesse. Det er synd, for vi risikerer en kollektiv historieløshet og en realitetsbrist helt samtidig.  Hjulpet fremover av venstre-ekstremister som forlengst har fusjonert med en ny generasjon Arbeiderparti-politikere som stadig strever med ideologiske føringer i et nytt år tusen - og som et substitutt så har skyvd en multikultur-doktrine foran seg i håp om å selge ut ideologiske opplegg som jo kom så aldeles i klem da Berlinmuren gikk ned. I så henseende har Arbeiderparti-toppene - i historisk perspektiv - noe til felles med våre aldrende stalinister som aldri fikk søkelyset på seg da Sovjet-Russland reorganiserte og Berlinmuren gikk ned. Hvem som faller dypest og lengst, i det arkivenes tale sveiper inn over Norge, se det gjenstår å se. Norge er inne i det vi kan kalle en ideologisk forvirring under multikultur-doktrinens merke. Men dette prosjektet tror jeg strander allerede før det skjebnetunge stortingsvalget vi går inn i neste år.

(Se også litteraturliste under)

Roy Vega

16. juni 2012

roynorvega@gmail.com

LITTERATURLISTE


Gunnar Ekberg, De ska ju ändå dö, (Stockholm, 2009).

Christopher Andrew and Vasili Mitrokhin, The Mitrokhin Arkive, vol I & II (London, 2005)?Den norske solidaritetsrørsla for Palestina, 1967–1986, Hovedfagsoppgave i historie, UIO, 2007.

Colin Smith, Carlos – Portrett av en terrorist, Bokhandlerforlaget, 1976.

Guillou, Jan: Ordets makt och vanmakt: mitt skrivande liv, Piratförlaget, Stockholm 2009

Sven G. Holstmark, Avmaktens diplomati, (Den Norske Historiske Forening, 1999).

Trond Bergh og Knut Einar Eriksen, Den hemmelige krigen, Bind 1 og 2, (Cappelen, 1998).

Peter Øvig Knudsen, Blekingegadebanden, Del 1 og 2, (Forlaget Press, 2008)

Haakon Lie, Kaderpartiet, Kommunistisk strategi og taktikk, Oslo 1954.

Georg Michael, The Enemy of The Enemy, (New York, 2006).

Kamal Salibi, The Modern History of Jordan, (London, 1998).

Said K. Aburish, Yassir Arafat – From Defender to Dictator, (New York, 1999).

Barry Rubin and Judith Colp Rubin, Yassir Arafat – A Political Biography (Oxford, 2003).

Efraim Karsh, Arafat’s War, (New York, 2003).

Efraim Karsh, Palestine Betrayed, (London, 2010).

Alan Hart, Arafat – A Political Biography, (New York, 1984).

John Barron, KGB Today – The Hiden Hand, (Reader Digest, USA, 1983) (Norsk utgave: “KGB i dag i fiendens leir”, Atheneum, 1984)

Francois Furet, Den tapte illusjon, Aschehoug, 1996.

Jon D. Glassmann, Arms for the Arabs, (London, 1975).

Y. Harkabi, The Palestinian Covenant and its Meaning, (London, 1979).

James Lunt, Hussein of Jordan, (London, 1989).

Patric Seale, Asad – The Struggle for the Middle East, (Los Angeles, 1988).

R. Stephens, Nasser, (London, 1971). Pavilion Press, Captured PLO Documents, (Philadelphia, 2004)

Ion Michai Pasepa, Red Horizons, (Washington D.C., 1987).

Claire Sterling, The Terror Network, (New York, 1981).

Christopher Andrew og Oleg Gordievski, KGB sett fra innsiden, (Cappelen, 1990).

Yevgeni Primakov, Russia and The Arabs, (New York, 2006).

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

enda en roman

Publisert rundt 5 år siden

fra pk dalstråka

Svar
Kommentar #2

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Hva er egentlig til diskusjon her?

Publisert rundt 5 år siden

Du begynner med å si at konservative og kristne kommer til å bli forfulgt, hopper innom Breivik før du langer ut noen par flate håndslag til Gulliou og de han måtte kjenne, linker det med diskusjoner rundt begrepet rasisme, hiver inn Goebbels og Stalinisme, før du til slutt konkluderer at multikultur-prosjektet går under før neste stortingsvalg.

Hva i alle dager er det meningen at man skal debattere her? Utgangspunktet ditt er det overhodet ikke mulig å følge, og mangelen på en rød tråd gjør det vanskelig (nær sagt umulig) å følge.


Helt konkret. Hva er det egentlig du vil debattere her? For helt grunnleggende regler om innledning, hoveddel og konklusjon/avslutning mangler, samt de sedvanlige prinsippene om premisser, argumenter og konklusjon.

Om det er monolog du vil ha, så greit. Men da er det lite vits i å skrive på Verdidebatt.

Svar
Kommentar #3

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Og så er vi allerede i gang med avsporingen?

Publisert rundt 5 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

Hva i alle dager er det meningen at man skal debattere her? Utgangspunktet ditt er det overhodet ikke mulig å følge, og mangelen på en rød tråd gjør det vanskelig (nær sagt umulig) å følge.

Er man ikke i stand til å diskutere saklig, så er det fortsatt slik under ytringsfrihetens merke at en faktisk kan finne seg et annet tema og diskutere under.

Ser A.Ose tidligere har benyttet samme diskusjonsform i debatter. Klikk for eksempel - her.

Jeg ser uavlatelig eksempler på at de som fremmer tema og kritikk i retning av en stadig mer groggy og famlende venstreside i norsk politikk raskt blir forsøkt mobbet og stigmatiserte etter alle kunstens regler. Det er jo nettopp dette jeg tar opp i artikkelen. Dersom også dette oppleves besværlig og 'støtende' i utsatte politiske miljø - er det bare å finne på noe annet enn å avgi fyord her. Når det er nevnt: Ingen andre kan bestemme hvilken form jeg gir dette.

Bidrar gjerne til å utdype enkelthetene om det blir for komplisert for enkelte.

Roy V

Svar
Kommentar #4

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Jeg ser ingen helhet i det du skriver, dett var alt.

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Jeg ser uavlatelig eksempler på at de som fremmer tema og kritikk i retning av en stadig mer groggy og famlende venstreside i norsk politikk raskt blir forsøkt mobbet og stigmatiserte etter alle kunstens regler. Det er jo nettopp dette jeg tar opp i artikkelen. Dersom også dette oppleves besværlig og 'støtende' i utsatte politiske miljø - er det bare å finne på noe annet enn å avgi fyord her. Når det er nevnt: Ingen andre kan bestemme hvilken form jeg gir dette.

Jeg bedrev som sådann egentlig ikke noen kildekritisk kritikk av det du skrev (sikkert godt mulig det også), men kritiserte mangelen på helhet i artikkelen, samt evnen til å holde seg til sak. At jeg tydeligvis høres ut som en avsporing får være mitt lodd.

Kan godt være at du har ønske om å fortsatt kritisere meg for litt dårlige leseferdigheter. Men å diskutere meg som person (eller Roy Vega) bør det være mulig å unngå, om saken er det viktigste da altså.

Men oppsumeringen din er litt greiere å følge, der den var rett på sak og uten de store krumspringene. Så da har vi kanskje noe å samtale om likevel.

Hva venstresiden beskjeftiger seg med er ikke alltid like lett å si, da det på ingen måte er en enhetlig blokk av maskiner som alle er enige seg imellom. Hva er det spesifikt som får deg til å tro at "multi-kulti-prosjektet" strander allerede før neste stortingsvalg?

Svar
Kommentar #5

Rune Holt

8 innlegg  10346 kommentarer

Har Andreas

Publisert rundt 5 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

Hva i alle dager er det meningen at man skal debattere her? Utgangspunktet ditt er det overhodet ikke mulig å følge, og mangelen på en rød tråd gjør det vanskelig (nær sagt umulig) å følge.


Helt konkret. Hva er det egentlig du vil debattere her? For helt grunnleggende regler om innledning, hoveddel og konklusjon/avslutning mangler, samt de sedvanlige prinsippene om premisser, argumenter og konklusjon.

Laget sine egne nye regler for hvordan ett innlegg skal settes sammen,og i hvilken rekkefølge ting skal stå..?

Kunne det være mulig å skrive om det tråden handler om.?

Det burde ikke være vanskelig å se at det finnes veldig mange av disse gammelkommunistene i styre og stell i Norge.De har bare tatt på seg en akseptabel maske for at folk ikke skal se hvem de har med å gjøre.
Dette ser vi i regjeringen der SV har en hånd på rattet,mens Stoltenberg sitter og gliser i bakgrunnen og knapt styrer i det hele tatt.

Svar
Kommentar #6

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Briljante observasjoner

Publisert rundt 5 år siden

Roy Vegas artikkel ovenfor inneholder en rekke korrekte og briljante observasjoner. Jeg var jo selv innenfor det venstremiljøet han beskriver og har uttrykt det samme mange ganger på document. Roy gjør det litt vanskelig for seg selv ved å skulle trekke inn enormt med momenter,men det er nå hans stil og person.

     Umiddelbart etter Breivik-massakren hadde Klassekampen i ukevis oppsett av hvem som var de medskyldige ideologisk til ugjerningen. Tankene mine gikk til Moskvaprosessene 1936 med parolen: Skyt de gale hundene!

     Men hvem var alle disse som skulle skytes? Jo,det var innvandringskritikere,kritikere av globalisme,kritikere av multikulturideologien,kritikere av islam,etc

     Ta i betraktning at "venstresida" hadde hylt over den overvåkning de hadde blitt utsatt for og sogar fått pengeerstatning for disse lidelser,var det fantastisk å oppleve at "venstresida" foreslo at de kunne brukes som konsulenter for PST til å overvåke norske dissentere!!!! Dette toppet seg 9 mai 2012 da et veterankader fra Islamsk Råd i Norge (en organisasjon ideologisk forbundet med Qaradawi/Muslim brotherhood),Shohaib Sultan,prydet Klassekampens forside med sitt ansikt og: "HØYRERADIKALE MÅ OVERVÅKES, antirasistisk senter refser PST og politikere".

     Denne ideologisk-politiske krigføringen fortsetter for full damp med Thomas Hylland Eriksens "Reptilhjernens sirenesang" i VG 7.6.2012.

     Hvis man skal søke i historien etter en forklaring på alt dette merkelige hokuspokus må man etter mitt skjønn grave i dokumentene til SosialistInternasjonalen og da i særdeleshet kongressen som fant sted i Sao Paulo hvor AP var representert. Jeg vil overlate til leserne å finlese det enormt omfattende sluttkommunikeet som går under navnet Sao-Paulo-deklarasjonen av oktober 2003.

  Hovedpoenget er at de sosialdemokratiske partiene i verden støtter hundre prosent opp om verdens globalisering,dvs overnasjonal styring: "Governance in global society - For just and responsible global governance - For globalisation governed by the people."

  I valgkampen høsten 2005 hadde hele "venstresida" funnet ut at det handlet om at AP ledet an i et "Sosialistisk folkestyre". I en leder 15 oktober 2005 skrev da redaktør Bjørgulv Braanen at ved valgseiren sto vi ved et "historisk tidsskille" for nå ville det bli "et brudd med markedsorientert politikk".

   På det daværende tidspunkt var jeg fullstendig ukjent med at AP hadde undertegnet Sao Paulo-dokumentet for verdens globalisering,men jeg fant Braanens leder så avsindig at jeg skrev i Friheten 21 oktober 2005:

    "På den hjemlige banen handler det ikke om noe "brudd" med markedsorientert politikk,men om å effektivisere og strømlinjeforme den norske kapitalismen som fremdeles har noen provinsielle og tilbakeliggende trekk.

    Det betyr igjen at det vil bli flere mangemillionærer i Norge av typen Gahr Støre etter at SV har hatt finansministeriet i fire år. Likeledes er vi overbevist om at det vil være flere velstående som er nullskatteytere eller betaler bare symbolsk skatt."

    Det som etter mitt skjønn har skjedd er at den middelklasse akademikerstand som holder til i Klassekampen i ideologisk og politisk henseende er en sentral drivkraft for globaliseringens ideologi. Aller tydeligst i SV som elsker imperialistiske globaliseringskriger og hvor nær halvparten av medlemsmassen er sympatisk til EU-prosjektet med dens islam-integrering. Alle kronikker skrevet om Islam i Klassekampen handler ikke om Islam i det hele tatt,det handler om Blindern som ideologilevrandør for globalisme.

    Nå leser vi i Klassekampen at det er krise både i SV og Rødt (de siste er for "åpnere grenser") og dette vil jo bare fordypes siden Marx forslag om permanent selvkritikk aldri finner sted og en fortsetter å flyte rundt i hykleri og et selvbedrag uten sidestykke i norsk samtidshistorie. Men som Roy påpeker: de ledende kadrene er nå ledende personer i det norske nomenklaturet og der kan man overhodet ikke brøfød seg såfremt man ikke virker for globalismens seier på alle nivåer.

    Vi har ikke kommet så langt i polarisering i Norge ennå,men vi ser i en rekke land i Europa at folkelige bevegelser rett og slett hater islamo-sosialistenes multikutur globalisme. Og vi må ikke se bort fra at de neste revolusjonære bølger vil rette seg mot nettopp disse PST-orienterte vokterne av politisk korrekthet? Men dette er det vel ingen korrekte som vil ta inn over seg?

    http://www.socialistinternational.org/

      

  

  

Svar
Kommentar #7

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Jan var i mange år på innsiden

Publisert rundt 5 år siden
Jan Hårstad. Gå til den siterte teksten.

Roy Vegas artikkel ovenfor inneholder en rekke korrekte og briljante observasjoner. Jeg var jo selv innenfor det venstremiljøet han beskriver og har uttrykt det samme mange ganger på document

Jan Hårstad var så avgjort på innsiden av det miljø jeg har skrevet om over her, og det er etter hvert flere enn han som nå bidrar til å kaste mer lys over et bakstreversk fortettet miljø som kritisk sett har tapt alt rent ideologisk. Det er krise og full oppflising på venstresiden i norsk politikk, forsterket gjennom naivitet i møte med nok en totalitær utfordring i islamsk ideologi - og i møte med en globalisme som har smeltet sammen med den sosialistiske internasjonale og de mest ufyselige og umenneskelige sider av en avstumpet kapitalisme der penger går foran absolutt alt. Heller ikke det fungerer i møte med en ny tid. Og der den kritiske tenkningen slapp, der overtar likegyldigheten, naiviteten, kunnskapsløsheten og en håndfull gjensittende venstre-ekstremister som museumsbestyrere over et remedie så full stappet av skjeletter og illeluktende, svarsvidde erfaringer fra historiens skraphaug at det hele nå går mer på det psykiske plan.

"Globalismen" har blitt en ny maskerade, i hybrid med "multikulturalismen". Som om verden ikke har blitt kald nok. Vi blir kanskje tvunget tilbake til røttende, til demokratiets grunnsteiner, til dalsøkkene, til åkerlappene, til fjæra og fisken, fjellet og myrene - for å restarte. Er det en skaper bak det skapte tror jeg ikke Han gidder å se på dette rotet stort lenger.

Jan, takk for viktige bidrag.

Roy V

Svar
Kommentar #8

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

kristne

Publisert rundt 5 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

Du begynner med å si at konservative og kristne kommer til å bli forfulgt

krever jo å bli forfulgt.det er bevis på at de har rett.

Svar
Kommentar #9

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Så, takk!

Publisert rundt 5 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

Men oppsumeringen din er litt greiere å følge, der den var rett på sak og uten de store krumspringene.

Det er så rart med det frie ord, en kan bruke den form en vil, mellom vanning av hageplanter, vasking av bil, løpetur, lufting av hund, to besøk og pianoøving som bakgrunnsmusikk. Vi får la det stå til, og erkjenne at det over her ikke dreier seg om vitenskapelige utlegg.

Roy V

Svar
Kommentar #10

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

I mine yrkesskoledager

Publisert rundt 5 år siden

på Brundalen i Trondheim tidlig på 70tallet var den en intens aktivitet fra AKP/ ML. De delte ut Maos lille røde og HATET USA. En i min klasse var særdeles aktiv i dette "nye" og vi så han knapt i undervisningen da han stadig var å deltok på møter av en eller annen art.

Men hva er det disse holder på med nå???

 

Svar
Kommentar #11

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Noen spørsmål

Publisert rundt 5 år siden
Jan Hårstad. Gå til den siterte teksten.

Hvis man skal søke i historien etter en forklaring på alt dette merkelige hokuspokus må man etter mitt skjønn grave i dokumentene til SosialistInternasjonalen og da i særdeleshet kongressen som fant sted i Sao Paulo hvor AP var representert. Jeg vil overlate til leserne å finlese det enormt omfattende sluttkommunikeet som går under navnet Sao-Paulo-deklarasjonen av oktober 2003.

Jeg erkjenner at jeg mangler mye forståelse av hva som skjer innenfor politikk. Men dette du her trekker fram; Sao-Paulo-deklarasjonen av okt.2003 kunne det virkelig vært spennende å høre mer om? (Jeg prøvde å søke, men klarte ikke å finne ut av det)

Det som slår meg, er jo at om Norge er med i en slik "Sosialistinternasjonalen", så vil da vel dette gjelde for Norge uansett hvilket parti vi har sittende ved makten? Eller hvordan skaffer sosialistene seg herredømme i de landene som har inngått avtalen?

Jeg kan som Traasdal, fortelle at det var en merkelig opplevelse og komme til Trondheims universitet midt på 70-tallet, etter 9 år i konservativ isolasjon med små barn. Det var som studentene hadde fått sverd i munnen, som de brukte på sine meningsmotstandere. -Og denne "dolkningsmetoden" har vært spill levende og blitt en sentral "kulturfaktor" i vårt land, som ledd i den dialektiske prosess fra den tiden.

Men selv erkjenner jeg, at jeg aldri har kunnet finne meg til rette på hverken den ene eller andre siden i denne politikken? For jeg er rett og slett ikke redd for muslimer? Da jeg vet at de er mennesker som deg og meg, som ofte er sultne på å tilegne seg kunnskap, slik deres sanne tro lærer dem.

Dernest forsvarer jeg mye av den kultur som var mer fremtredende i vårt land fra Hans Nielsens Hauges tid. - Det er fra denne kultur vi fortsatt høster våre laurbær, slik jeg ser det; Bønn og arbeid. - Er våre politiske motsetninger kunstig skapt, som et ledd i den dialektiske metode?

Jeg har innsett at vi trenger å anerkjenne at vi bare er en menneskehet på jord, og at vi er inderlig forbundet med hverandre. Men denne gruppa G77, nå med 131 medlemsland har vel en forskrekkelig makt? Hva med de land som står utenfor? Er det der vi kriger nå?

Jeg må bare spørre.- Når jeg leser på muslimenes egne debattfora, så virker det ikke som Nato har noen høy stjerne akkurat? Jeg forstår det heller slik, at det er de som er i samarbeid med Al qaida? Mens Russland og USA gjensidig beskylder hverandre for å stå bak dette å gi opprørerne våpen? Vi selger jo ikke våpen til land i opprør. Men Jens Chr. Hauge løste jo dette problemet med å innføre et land i mellom?

Det er bare mye jeg virkelig må undre meg over. Beklager om dere synes dette er dumme spørsmål, som befester min naivitet. - Men jeg tenker at skal kunnskapen fram, så må den kunne formidles også til politiske analfabeter som meg ;-)

vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #12

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Med sverd i munnen

Publisert rundt 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Jeg kan som Traasdal, fortelle at det var en merkelig opplevelse og komme til Trondheims universitet midt på 70-tallet, etter 9 år i konservativ isolasjon med små barn. Det var som studentene hadde fått sverd i munnen, som de brukte på sine meningsmotstandere. -Og denne "dolkningsmetoden" har vært spill levende og blitt en sentral "kulturfaktor" i vårt land, som ledd i den dialektiske prosess fra den tiden.

Men selv erkjenner jeg, at jeg aldri har kunnet finne meg til rette på hverken den ene eller andre siden i denne politikken? For jeg er rett og slett ikke redd for muslimer?

Mitt første møtet med universitet og "Samfunnet" i Trondheim var perioden da jeg gikk på Froskemannsskolen (!) tre dager i uka som 16-åring og lurte meg inn blant studentene i weekenden. Husker ikke annet enn paroler, opprop og øl. Noen år senere kom til til Universitetet i Oslo og fant Frederikke-bygget drappert med bannere for Pol Pot og Arafat og det som var av despoter ved inngangen til 1980-tallet. Det var fælt. Det var trist og humørsykt. Jeg svarte med å dele ut israelske appelsiner, alliert med en gruppe annerledes tenkende og stedets kjøpmann som mildt sagt var frustrert over boikott-forsøk som skulle hindre ham i å selge israelsk frukt.

Tro meg: 99.9% av studentene slafset Jaffa-appelsiner det meste av dagen, etter at vi gav bort en hel pall. Så, noe flertall hadde de ikke, svermerne. Det var forøvrig min første protest mot folka med "sverd i munnen". Og senere gikk det slag i slag. Ikke kunne de plassere meg til høyre og ikke til venstre, som de hveste like gjerne "klasseforæder" etter meg i gangene. (Jeg kommer fra en småbruk med fire kyr, seksten høner (antallet høner var en variabel avhengig av revens sesong-suksess) - og en veldig snill hest. 

Møtet med studentlivet ved inngangen til 80-tallet var intet mindre enn et avlangt sjokk. Og jeg kjenner flere som føler at det egentlige studentlivet ble tatt fra dem i tankefengsler. Altså det motsatte av hva akademia skal stå for. Og nå er verstingene på høyden som amanuensiser, forlagssjefer, NRK-ledere, redaktører og bort over gangen på statsministerens kontor (!). Huff! Hvor går mitt land. Nå må folk gjøre som Erling Nordvik oppfordret til: Hive seg i kallosjaen og få i stand et rellt politisk skifte i dette landet.

Mette, dette handler ikke om å være for eller i mot "muslimer". Det handler om å forholde seg realistisk til de sosiale brytninger som følger med en integreringspolitikk som gaper alt for høyt og lavt - ut fra de konkrete erfaringer som er hentet i Storbritannia, Frankrike og Tyskland; etter hvert i Sverige og Danmark. Statsledere i en rekke europeiske land har tatt avtastand fra multikultur-doktrinen, rett og slett ut fra dårlige, praktiske erfaringer. Altså: Dette handler IKKE om å være MOT muslimer, men FOR en mer edruelig integreringspolitikk som ikke påfører nye generasjoner konflikter. At den ytterste venstresiden stadig danser runddans med islamister, tror jeg rett og slett skyldes at de de SER fremtidige konflikter som vil ryte ned samfunnsstrukturer, og som automatisk gir totalitære krefter større spillerom i et politisk kaos.

Roy V

   

Svar
Kommentar #13

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Nye grupper som må løftes opp...

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Og senere gikk det slag i slag. Ikke kunne de plassere meg til høyre og ikke til venstre, som de hveste like gjerne "klasseforæder" etter meg i gangene. (Jeg kommer fra en småbruk med fire kyr, seksten høner (antallet høner var en variabel avhengig av revens sesong-suksess) - og en veldig snill hest.

Må le :-) For nettopp slik var forholdene på den tiden. "Industriarbeideren" var den eneste som ble løftet opp. Det skjønte jeg senere på sosionomstudiet, at alt handlet om å løfte arbeiderstanden opp.

Jeg må jo ile til i dag og si at det har vært en viktig kamp å løfte befolkningen generelt. Men på den annen side, så har det medført et økende forbruk i vår del av verden som jeg har store problem med å kunne forsvare. For vi kan vel ikke ønske oss noe for vår egen del, som vi ikke må kunne ønske for resten av menneskeheten på jord? Og en slik velstand for alle er virkelig utopi.

Min far sa en gang for mange år siden et ord jeg fant visdom i:

"Det er en sykdom i vårt samfunn som gjør, at når vi opplever noe som bra, så tror vi at dobbelt så mye er dobbelt så bra. Men slik er det ikke."

Vi har liksom ikke grenser lenger, og vet heller ikke hvor mye bedre vi kunne fått det når vi setter grenser for oss selv. Rune Staven har erfart det, og overøser oss med sin glede over å ha funnet denne sannhet. En sannhet jeg selv fant innenfor den mer muslimske tradisjon, i henhold til faste, bønn, avståelse fra alkohol etc.

Det er underlig å kunne kjenne på den frihet et menneske vinner ved "frihet fra avhengighet". Mens vår egen kultur nærmest overlever ved å gjøre oss mer og mer avhengige av ytre gleder av ulik karakter? Men mange kjenner på savn, der familier har blitt oppløst, etc etc.

Oppdragelsens mål burde være å frigjøre oss og lede oss på riktig vei for oss selv. Her er det de religiøse tradisjonene som har svaret for individenes egen utvikling. Samtidig som det er andre grupper i verden som i dag må løftes opp, gies kunnskap og etisk opplæring.

Jeg opplever slik sett at islam i større grad kan bli berikende for vår egen kultur? Vi tar til oss det beste og forkaster det verste. Nå handler det om at deres kultur blir løftet ved hjelp av kunnskap og den religiøse tradisjon de selv sitter inne med; nemlig islam. Verre tror jeg nesten ikke "islamisering" er?

vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #14

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Kanskje litt utenom tema, men jeg ville instinktivt ha bedre tillit til politikere flest i innvandrerspørsmål hvis de selv hadde sendt sine barn til skoler med høy innvandrertetthet. Men da går læringen vel noe saktere så man vurderer at det ikke er godt nok for ens egne barn.

http://www.dagbladet.no/2012/06/17/kultur/integrering/innenriks/innvandring/debatt/22148600/

Svar
Kommentar #15

Søren Ferling

0 innlegg  4106 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

En meget grundig og gennemarbejdet fremstiling og analyse, som jeg i store træk er enig i - den kunne udmærket med få omskrivninger passe også på DK.

Kommunismen står idag i Vesten stærkere end den nogensinde tidligere har stået og er en dødelig fare for os alle.

Alle dens splittende, hadopviklende og massemorderiske intentioner udfolder sig i fuldt flor for øjnene af os under hurraråb om mangfoldighed, tolerance, ligestilling, miljø, solidaritet osv. osv.

Alle begreber, som bruges i en betydning, der er omtent det modsatte af den pålydende traditionelle betydning.

Kommunister (multikulturalister) tænker og argumenterer ikke - de føler, propaganderer, dæmoniserer, undertrykker og forfølger.

______________________________________________________

@ Elisabeth Hoen

Sådan er et også hernede - overborgmesteren for skolevæsenet i København fra EL (Rødt) havde sine børn på en eksklusiv hvid privatskole, lederen af RV (Venstre) gør det samme - det er de to mest indvandringsivrige og 'racisme'-forskrækkede partier.

De mest højtprofilerede socialdemokrater gør det samme - bl.a. den som mest har talt for det forkastelige i at folk gjorde sådan og senest også vores statsminister.

Nogle fra denne flok har endda haft den friskhed at udtale at deres børn ikke skal bruges i et politisk eksperiment.

De går selvsagt fortsat ind for en stor indvandring og mener at modstand imod den er udtryk for at man er moralsk mindreværdig.

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 231 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 231 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
8 minutter siden / 2644 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
13 minutter siden / 2644 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 233 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2644 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2644 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 231 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2644 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2644 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 231 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 6 timer siden / 233 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2644 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 231 visninger
Les flere