Verdidebatt

Er pinsevenner mennesker av «andre religioner»?

Mener virkelig Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter at katolikker og pinsevenner i Norge er «mennesker av andre religioner»?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en ellers viktig undersøkelse om antisemittisme i Norge har Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) stilt noen tilleggsspørsmål om «holdninger til innvandrere og mennesker av andre nasjonaliteter og religioner». Prosjektgruppen har ønsket å se om det kunne påvises en sammenheng mellom holdninger av antisemittistisk karakter og holdninger til andre bestemte grupper. Men rapporten kan problematiseres.

Forsterker. Som kjent er det alltid en metodisk utfordring med kvantitative spørreundersøkelser: Måler man faktisk det man ønsker å måle? Derfor satte HL-senteret ned en tverrfaglig ekspertgruppe som skulle kvalitetssikre utformingen av spørreskjemaet. I tillegg ble personer fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn konsultert. Den tverrfaglige prosjektgruppen ved HL-senteret skapte med dette rimelig store forventninger. Spørsmålet er likevel om rapporten bidrar til å forsterke det den selv forsøker å problematisere.

Misvisende. Det kan reises spørsmål om graden av tros- og livssynsmessig innsikt i metodevalg og tilnærming. Av en eller annen grunn blir «andre minoriteter» karakterisert som «åtte ulike nasjonaliteter og religioner» (sitat). Disse er henholdsvis amerikanere, katolikker, jøder, polakker, pinsevenner, muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere). Spørsmålene respondentene fikk, dreide seg om i hvilken grad de ville like eller mislike at medlemmer av disse forskjellige gruppene enten ble naboene deres, en del av vennekretsen deres eller at de giftet seg inn i familien.

Dette blir som å sammenligne epler og pærer. Kategoriene er uklare og innsteget misvisende. Rapporten opererer ikke med gjensidig utelukkende kategorier, noe som normalt er et ideal i slike undersøkelser. Her både adskilles – og sammenblandes – nasjonalitet, etnisitet og religion på en betenkelig og uriktig måte. Som kjent er de fleste polakker katolikker, slik mange somaliere er muslimer. Er romfolk en «nasjonalitet»? Og hva med pinsevennene og katolikkene? I rapporten defineres de som «ulike religioner», noe som er en direkte ukorrekt benevnelse.

Virker konstruert.  Det hadde selvsagt vært riktigere å beskrive disse to kristne kirkesamfunnene enten som «andre kirker» eller bare «grupper». Katolikker og pinsekarismatiske menigheter er de to største enhetene innen den globale kirkefamilien. De representerer langt over halvparten av alle verdens kristne, noe enhver religionsviter forventes å vite.

Man kan være fristet til å anvende Ibsens uttrykk: «hvor utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest». Det er imidlertid ikke gitt her. Undersøkelsen er nok i tråd med det språket «folk flest» benytter og er trolig valgt for å gjøre undersøkelsen tilgjengelig. Men det faglige innsteget virker konstruert og bygger opp omkring den stereotypiserende annerledesheten som undersøkelsen ville problematisere.

Resultatet – i alle fall slik det framkommer i rapporten – er at pinsevenner scorer relativt lavt på omdømmerankingen. Av de «åtte ulike nasjonaliteter og religioner (!)» havner pinsevennene på en femteplass, under jøder og polakker, mens holdningen til amerikanere og katolikker er den minst problematiske. Bare muslimer, somaliere og romfolk faller betydelig dårligere ut i undersøkelsen. Få er nok klar over at mange amerikanere nettopp er pinsevenner, på linje med at store grupper innen den katolske kirke er karismatisk orientert både i teologi og erfaring.

Økt selvrefleksjon. Representanter for HL-senteret har selv uttalt til pressen at de ønsket å ha med en karismatisk gruppe, da karismatikere kanskje i allmennhet bryter med en tradisjonell, folkekirkelig profil. Det er riktig at pinsebevegelsen ikke har vært så opptatt av sitt omdømme. Snarere fungerte skepsis og motstand som bekreftende på bevegelsens identitet. Dette er nå i endring, selv om det tar tid før det gir seg konkrete utslag i undersøkelser som dette.

Pinsevenner har i dag et større kultur- og samfunnsengasjement. De investerer i teologisk utdanning og økumenisk brobygging. Lokale pastorer er opptatt av å bygge livsnære og åpne fellesskap med bred kontakt til omverdenen. Idealet om å være motkulturell er ikke lenger knyttet til tungetale, men til å være troverdige ambassadører for de gode nyhetene om Jesus Kristus.

Bedre presisjonsnivå. Til tross for svakhetene er rapporten likevel viktig. Rapportens formål har vært å problematisere «gruppekonstruksjoner» og stereotypiseringer fordi det skaper generaliserende fordommer som kan avdekkes gjennom ønsker om sosial distanse. Kunnskap som kan bidra til økt selvrefleksjon, er viktig også for kirkene, pinsevenner inkludert. Ved nye undersøkelser bør imidlertid det faglige presisjonsnivået bli bedre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt