Terje Hegertun

2    0

Er pinsevenner mennesker av «andre religioner»?

Mener virkelig Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter at katolikker og pinsevenner i Norge er «mennesker av andre religioner»?

Publisert: 14. jun 2012 / 751 visninger.

I en ellers viktig undersøkelse om antisemittisme i Norge har Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) stilt noen tilleggsspørsmål om «holdninger til innvandrere og mennesker av andre nasjonaliteter og religioner». Prosjektgruppen har ønsket å se om det kunne påvises en sammenheng mellom holdninger av antisemittistisk karakter og holdninger til andre bestemte grupper. Men rapporten kan problematiseres. 

LAST NED RAPPORTEN FRA HL-SENTERET (PDF)

Forsterker. Som kjent er det alltid en metodisk utfordring med kvantitative spørreundersøkelser: Måler man faktisk det man ønsker å måle? Derfor satte HL-senteret ned en tverrfaglig ekspertgruppe som skulle kvalitetssikre utformingen av spørreskjemaet. I tillegg ble personer fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn konsultert. Den tverrfaglige prosjektgruppen ved HL-senteret skapte med dette rimelig store forventninger. Spørsmålet er likevel om rapporten bidrar til å forsterke det den selv forsøker å problematisere.  

Misvisende. Det kan reises spørsmål om graden av tros- og livssynsmessig innsikt i metodevalg og tilnærming. Av en eller annen grunn blir «andre minoriteter» karakterisert som «åtte ulike nasjonaliteter og religioner» (sitat). Disse er henholdsvis amerikanere, katolikker, jøder, polakker, pinsevenner, muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere). Spørsmålene respondentene fikk, dreide seg om i hvilken grad de ville like eller mislike at medlemmer av disse forskjellige gruppene enten ble naboene deres, en del av vennekretsen deres eller at de giftet seg inn i familien. 

Dette blir som å sammenligne epler og pærer. Kategoriene er uklare og innsteget misvisende. Rapporten opererer ikke med gjensidig utelukkende kategorier, noe som normalt er et ideal i slike undersøkelser. Her både adskilles – og sammenblandes – nasjonalitet, etnisitet og religion på en betenkelig og uriktig måte. Som kjent er de fleste polakker katolikker, slik mange somaliere er muslimer. Er romfolk en «nasjonalitet»? Og hva med pinsevennene og katolikkene? I rapporten defineres de som «ulike religioner», noe som er en direkte ukorrekt benevnelse. 

Virker konstruert.  Det hadde selvsagt vært riktigere å beskrive disse to kristne kirkesamfunnene enten som «andre kirker» eller bare «grupper». Katolikker og pinsekarismatiske menigheter er de to største enhetene innen den globale kirkefamilien. De representerer langt over halvparten av alle verdens kristne, noe enhver religionsviter forventes å vite. 

Man kan være fristet til å anvende Ibsens uttrykk: «hvor utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest». Det er imidlertid ikke gitt her. Undersøkelsen er nok i tråd med det språket «folk flest» benytter og er trolig valgt for å gjøre undersøkelsen tilgjengelig. Men det faglige innsteget virker konstruert og bygger opp omkring den stereotypiserende annerledesheten som undersøkelsen ville problematisere.

Resultatet – i alle fall slik det framkommer i rapporten – er at pinsevenner scorer relativt lavt på omdømmerankingen. Av de «åtte ulike nasjonaliteter og religioner (!)» havner pinsevennene på en femteplass, under jøder og polakker, mens holdningen til amerikanere og katolikker er den minst problematiske. Bare muslimer, somaliere og romfolk faller betydelig dårligere ut i undersøkelsen. Få er nok klar over at mange amerikanere nettopp er pinsevenner, på linje med at store grupper innen den katolske kirke er karismatisk orientert både i teologi og erfaring. 

Økt selvrefleksjon. Representanter for HL-senteret har selv uttalt til pressen at de ønsket å ha med en karismatisk gruppe, da karismatikere kanskje i allmennhet bryter med en tradisjonell, folkekirkelig profil. Det er riktig at pinsebevegelsen ikke har vært så opptatt av sitt omdømme. Snarere fungerte skepsis og motstand som bekreftende på bevegelsens identitet. Dette er nå i endring, selv om det tar tid før det gir seg konkrete utslag i undersøkelser som dette.  

Pinsevenner har i dag et større kultur- og samfunnsengasjement. De investerer i teologisk utdanning og økumenisk brobygging. Lokale pastorer er opptatt av å bygge livsnære og åpne fellesskap med bred kontakt til omverdenen. Idealet om å være motkulturell er ikke lenger knyttet til tungetale, men til å være troverdige ambassadører for de gode nyhetene om Jesus Kristus. 

Bedre presisjonsnivå. Til tross for svakhetene er rapporten likevel viktig. Rapportens formål har vært å problematisere «gruppekonstruksjoner» og stereotypiseringer fordi det skaper generaliserende fordommer som kan avdekkes gjennom ønsker om sosial distanse. Kunnskap som kan bidra til økt selvrefleksjon, er viktig også for kirkene, pinsevenner inkludert. Ved nye undersøkelser bør imidlertid det faglige presisjonsnivået bli bedre. 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Søetorp

100 innlegg  1978 kommentarer

Annen "religion"?

Publisert over 5 år siden
Terje Hegertun. Gå til den siterte teksten.

Det er riktig at pinsebevegelsen ikke har vært så opptatt av sitt omdømme. Snarere fungerte skepsis og motstand som bekreftende på bevegelsens identitet. Dette er nå i endring

Hei Terje - interessant tema!

Jeg har faktisk ved flere anledninger reflektert over det faktum at pinsekarismatisk kristendomsutøvelse er så vesensforskjellig i karakter fra de mer høykirkelig sementerte kirker, at det absolutt gir forståelse for hvorfor man kan beskrive den som en "annen religion". 

Da mener jeg selvsagt ikke bare sett i forhold til jødedom og islam, men også i høyeste grad innenfor kristenhetens mange varianter av gudstjenesteformer og teologiske retninger.  Faktisk er forskjellene tidvis så store at man iblant kan lure på om man leser samme bibel og har del i samme ånd?

Når det gjelder PBs omdømme, så er min klare oppfatning at selve begrepet "pinsevenner" er i rask endring hva gjelder innhold.  En pinsevenn er ikke lenger det det var, og svært lite er igjen av den konformitet og særpreg som betegnet PB fram til 70/80-tallet.  Samtidig synes det ikke vanskelig å konstatere en tildels desperat trang hos dagens pinseledere til å fremstå som spiselige for media og omverdenen. 

Problemet blir etter mitt syn imidlertid at man i mangel av åndelig kraft og substans tyr til kosmetiske og retoriske endringer, for å legitimere sin egen åndelige identitet.  Det kan på sikt bli en utfordring, for å si det mildt..

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Er det de fattige som er privligerte?
2 minutter siden / 323 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
7 minutter siden / 488 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
8 minutter siden / 488 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
19 minutter siden / 488 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
23 minutter siden / 488 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
24 minutter siden / 438 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
29 minutter siden / 1673 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 488 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 1673 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 1 time siden / 438 visninger
Svein Berntsen kommenterte på
Trollkvinnen i Endor og dagens spiritisme.
rundt 1 time siden / 552 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 488 visninger
Les flere