Human-etiker: – Min redelighet tråkket på

Den norske kirkes rolle i det nasjonale sorgarbeidet etter 22. juli var ett av temaene som ble diskutert på dagskonferansen «Den offentlige sorgen» på Litteraturhuset i Oslo tirsdag. Det er Vårt Lands nettutgave som skriver dette i dag.

Etter en rekke seminarer var det duket for en paneldebatt om de ulike minnemarkeringene i etterkant av terroren som rammet Norge i fjor.

– Søndag 24. juli sto jeg på stuegulvet hjemme, så på TV og gråt. På grunn av det forferdelige som hadde skjedd og fordi en gudstjeneste ble valgt som den nasjonale sørgemarkeringen. Da følte jeg min redelighet ble tråkket på, sa Vinjar Tufte fra Human-Etisk Forbund i ett av innspillene til panelet fra salen.

Hans Kristian Amundsen, statssekretær ved Statsministerens kontor, påpekte at regjeringen og kongehuset deltok på mange ulike markeringer.

– Gitt at angrepet hadde funnet sted på en tirsdag eller onsdag så kunne det vært en moské som var arena for den første store samlingen av det politiske og offisielle Norge, mente Amundsen.

Sokneprest i Oslo domkirke, Elisabeth Thorsen, minte om at høymessen som fant sted 24. juli ikke var en minnemarkering.

– Det var en høymesse for sorg og håp. Jeg synes ikke det var så merkelig at de som var i Oslo 22. juli ønsket å gå i kirken søndag 24. juli klokka elleve. Domkirken har et særskilt beredskapsansvar for det som måtte oppstå i byen og nasjonen. Alle kirker, menigheter og prester har et beredskapsansvar, også overfor dem som ikke er medlemmer av Den norske kirke, sa Thorsen.

Soknepresten innrømmet at det er en stor utfordring å være kirke og jobbe i Oslo domkirke.

– Når Tufte snakker om sorgen og tårene så gjør det inntrykk på meg. Men hvordan skal jeg møte deg? Jeg ønsker ikke at noen skal gråte og at sorgen skal bli større på grunn av det vi gjør.

[ LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE ]

HVE MENER DU OM KIRKENS MARKERING AV 22. JULI OG OM GUDSTJENESTEN I OSLO DOMKIRKE 24. JULI?