Johannes Morken

Redaktør
404    908

Bør barnetrygda behovsprøves?

Over halvparten av foreldrene setter baretrygda i banken.

Publisert: 12. jun 2012 / 1755 visninger.

Mer enn halvparten av alle norske foreldre sparer penger fra barnetrygda, viser en spørreundersøkelse Ipsos MMI har laget for DNB. Banken ønsker seg nå inn på barnetrygd-markedet med et eget sparetilbud. Halvparten av alle som sparer, sparer hele barnetrygda, som i dag er 970 kroner måneden. Det betyr at en firedel av landets smårollinger vil ha en sparekonto med over 300.000 kroner den dagen de fyller 18 år. Foreldrene oppgir at pengene skal gå til utdanning, sertifikat og bolig.

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Konsernsjef i DNB, Rune Bjerke, syns det er flott at mange foreldre setter av penger til barna sine, og mener flere burde spare fra fødselen.

– Med dagens boligpriser og krav til egenkapital er det faktisk for sent å begynne boligsparingen i ungdomsårene, sier han.

Eier og redaktør i Finansavisen og Kapital, Trygve Hegnar, har i flere tiår ment at barnetrygden burde være behovsprøvd.

– Altfor mange som får denne trygden har ikke bruk for den. Så lenge det er kamp om ressursene i samfunnet, er det galt at milliarder av kroner går til folk som overhodet ikke trenger det, sier han.


Mener du at barnetrygda bør behovsprøves? Og hva har du gjort med eventuell barnetrygd  – brukt den eller satt den på sparekonto?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

142 innlegg  19027 kommentarer

Publisert over 5 år siden

For det første mener jeg at barnetrygden bør indexjusteres slik at den kommer opp på det nivå den var da den ble innstiftet siste gang, eller fra siste regulering. Over år har den blitt redusert ved at den ikke har fulgt med utviklingen. Incitamentet den er ment å være - at foreldre skal få en viss skattelette gjennom perioden de har barn - forringes på den måten det praktiseres i dag.

Likevel er det slik at vi generellt er blitt så rike at behovet ikke er tilstede på samme måte som tidligere. En behovsprøving vil medføre en del byråkrati som vil koste i tillegg til at det ikke vil være mulig å oppnå millimeterrettferdighet ved at nullskatteytere i høye lønnsklasser uansett vil bli berettiget til barnetrygd.

Da kan man heller skattelegge barnetrygden ved å legge den til den enkeltes skattegrunnlag. Nullskatteyterne går nok fortsatt fri, men staten inndrar midler fra de som ikke trenger barnetrygden, og utslaget for de lavest lønnede, de med minst skatteevne blir begrenset. Slik kan man tross alt komme en skjevhet til livs hvis man mener det er en skjevhet, og på en forholdsvis billig måte.

En annen sak er at det er gjort lite for barnefamilier som har barn i skolealder. Barnehagefamiliene er ivaretatt med billige barnehager, men for skoleperioden er foreldrene mer presset. Derfor bør barnetrygden økes til et bedre nivå som utgjør en reell bistand til de som behøver det som et bidrag til å f.eks. få familien til å henge sammen. Setter man grensene for beskatning høyt nok vil en evt beskatning av barnetrygden heller ikke gi utslag for disse. Slik tror jeg man får en billig og enkelt administrerbar modell for å ivareta barnefamiliens tarv.

Svar
Kommentar #2

Nelly Bjerketvedt

59 innlegg  676 kommentarer

På tide med rett ferd?

Publisert over 5 år siden

Barnetrygden er allerede behovsprøvet i den forstand at enslige forsørgere har rett til utvidet barnetrygd.

Men barnetrygd er og et skattepolitisk tiltak. Den opprinnelige tanken var at de som tok på seg den byrden det innebar å få barn - skulle få en kompensasjon for dette, uavhengig av forsørgelsesevne (sosial og økonomisk status). Barnetrygden er tenkt som en stønad til løpende utgifter knyttet til det å ha barn.

Spørsmålet er om barnetrygdloven av 1946 er moden for en realitetsorientering. I dagens Norge lever det store flertallet av befolkningen i økonomisk velstand, mens en liten del - blant dem mange barnefamilier - lever i fattigdom. Vi vet at fattigdom lett "avler fattigdom"; og at denne systematiske skjevheten bæres videre til nye generasjoner.

Dersom vi ønsker å løfte våre medborgere ut av fattigdommens klør, er det ingen annen utvei enn en mer rettferdig fordeling av ressurser - fra barndommen av. Da kan ikke velstående barn få barnetrygd til å sette på sparekonto, mens fattige barn ikke får dekket de mest nødvendige behov av den trygden familien mottar.

Skal vi behovsprøve barnetrygden i større grad enn i dag, må vi være villige til at de velstående og rike mister denne "skattefordelen", dvs at de i realiteten må betale mer skatt til fellesskapet. Samtidig må barnetrygden oppjusteres kraftig, for å kunne være et reellt bidrag til å forsørge barn. Dagens sum er latterlig liten sammenlignet med de faktiske utgiftene det innebærer å ha omsorg for barn.

Dagens barnetrygd er et effektivt bidrag til å opprettholde og forsterke forskjellene i samfunnet vårt. Velstående barn får barnetrygd satt på konto og får en god startkapital når de er myndige. Det gjør at de lettere kan komme inn på boligmarkedet, eller satse på utdanning. Fattige barn står med to tomme hender den dagen de fyller 18 år, og er prisgitt et boligmarked for de rike.

Er dette rettferdig?

 

 

Svar
Kommentar #3

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2269 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Tiden er overmoden for en endring her slik at de som trenger det mest kanskaje kan få mer og at de som ikke trenger dette, heller ikke har krav på det.

 

Det blir feilslått at fellesskapets ressurser brukes til å øke forskjeller som på litt lengre sikt vil skape store utfordringer for det samme fellesskapet. Endring er påkrevet -mulig at behovsprøving er veien å gå eller?

Svar
Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Ja,

Publisert over 5 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.

Mener du at barnetrygda bør behovsprøves?

jeg er av den formening at den bør behovsprøves - det være seg for enslige, som samboende foreldre.

Slik det er i dag, betales det ut penger til altfor mange som slett ikke har behov for det. Da oppnås ikke den likhet, som intensjonen nok var med trygden. Tvert imot.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
20 minutter siden / 664 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
44 minutter siden / 664 visninger
Øyvind Holmstad kommenterte på
Plast, et miljøproblem
rundt 1 time siden / 4832 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 1060 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 9 timer siden / 664 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 10 timer siden / 664 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 10 timer siden / 664 visninger
Ingebjørg Kesseboom kommenterte på
Jeg vokste opp med «Død over Israel!»
rundt 10 timer siden / 10229 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 10 timer siden / 1060 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 10 timer siden / 1290 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Drømmen om evig liv forsurer tilværelsen
rundt 10 timer siden / 611 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 10 timer siden / 664 visninger
Les flere