Kan man ha tillit til rettspsykiatrien?

I dag har enda en nestor i norsk psykiatri vitnet i rettssaken mot Behring Breivik. Og som han selv startet sitt vitneprov med, han "kastet" ikke inn flere diagnoser på arenaen (et lite spark til sin kollega Malt fra fredag). Men etter mitt skjønn er dette også det beste som kan sies om dette vitneprovet som jeg heller ikke forstår berettigelsen av, og faktisk ikke skjønner hva som er hensikten med. Men Behring Breivik jubler etter sigende. Hans terapeut, psykologen som vitnet etter Kringelen, og som faktisk hadde snakket masse med personen han uttalte seg om, hevdet dette. Han mente Breivik selv ikke var så opptatt av utilregnelighet/tilregnelighetsspørsmålet, men var veldig begeistret over at det bidro til en intens interesse for saken, hans sak, hans ideologi.

Og dette følger jeg Breivik i. Det er helt bissart i mine øyne hvor mange etter mitt skjønn irrelevante vitner man drar inn i rettssalen for å fremføre budskapet: "Breivik er tilregnelig". Det halve kunne vært nok, idag fikk vi høre fem eller seks vitner uttale dette, og sannelig ble det ikke referert til et observasjonsteam på 17 der 16 var helt sikre på at de ikke hadde observert psykotiske symptomer.

Dette med å være HELT SIKKER i forhold til å diagnostisere Breivik, burde vel etterhvert ha fått en ganske hul klang. Minner om at Husby og Sørheim også var helt sikker i sin sak, at Breivik var utilregnelig 22 juli og er det fremdeles på tidspunktet de avgir rapporten sin. At kriteriene for utilregnelighet skal debatteres som følge av 22 juli, at vi får en Lex Breivik, at norsk rettspsykiatri må få større oppmerksomhet, status og evt. eget institutt er vel noe som følger i kjølvannet av denne traumatiske terroraksjonen.

Men det kunne være å ønske at norsk psykiatri så seg selv noe i speilet, eller så og si "speilet seg noe i samfunnets reaksjoner på dens aktører", slik pasientene deres vanligvis blir oppfordret til. For er det ikke i overkant hovmodig å hevde at man er så erfaren at man så og si kan stille diagnosen i døra? Er det ikke ganske besynderlig å konfrontere en kollega som er kritisk til ens egen stillingstaken med at dette er irrelevant fordi du ikke har like mye klinisk erfaring som jeg? For egen del vil jeg da undre meg på hva denne kliniske erfaringen har gått ut på, for den kan være så mangt ut fra egen erfaring i helsevesenet?

Og den etiske vurderingen omkring å stille diagnose på et menneske man ikke engang har hilst på, blir visstnok helt underordnet når sjansen til å være i fokus på norges største TV kanal byr seg. Det samme gjelder evt. betenkninger omkring å nedvurdere kollegers arbeid som DE helt sikkert har gjort så samvittighetsfullt som mulig.På dette området gikk Kringelen mye lengre enn Malt fra fredag, selv om de begge var invitert til og etter mitt skjønn fremsto som "nyttige idioter" for forsvaret.

Sagt på en annen måte, et grandiost selvbilde er ikke bare et pasientproblem i psykiatrien, ser det ut til. Er det ikke også utrolig at en erfaren psykiater insisterer på at denne tiltalte som sies å være et mysterium rent diagnostisk for så mange, helt sikkert (ja slik ble inntrykket til tross for forbeholdene)lider av Asperger og Tourettes syndrom, til tross for at han slett ikke har hilst engang på den tiltalte.Han hadde  faktisk ikke heller spesialkompetanse på disse tilstandene. I sitt bejublede foredrag henviste han derfor et par ganger til folk som kunne mere om Asperger enn han!

Ja, dette kommer i tillegg til det uetiske ved å underkjenne sine kollegers seriøse arbeide (de fire rettspsykiaterne) og denne fjerndiagnostiseringen. Dette siste synes jo også (og heldigvis i mine øyne) psykologen Pål Grøndahl er problematisk, og han som jeg, vil gjerne vente og høre på de faktisk oppnevnte sakkyndige før endelig konklusjon trekkes. Hatten av for at han fremstår med dette synspunktet (sammen med aktorene) i denne orkanen som blåser mot Husby og Sørheim. Ja, det er nesten som man skulle tro at de er medtiltalt i rettssaken.

Nei, norsk psykiatri ved sine psykiatere, og det gjelder omtrent alle, også de som bare kommenterer i mediene, (hvor ble forresten Narud av?) har på ingen måte fremstått på noen tillitsvekkende måte så langt i rettssaken. Derfor avventer jeg som Grøndahl, vitneprovet til de fire som har arbeidet noe mere seriøst med nettopp avklaringen av hvorvidt Breivik er tilregnelig eller ei.