Simon Næsse

1    1

Kunne Norge trengt en ny krig?

I stortingsmeldingen som ble utarbeidet rett etter andre verdenskrig ble det skrevet ”I skyggen av retterstedene og piggtrådgjerdene fant vi et vennskap vi tidligere ikke visste om, og et samarbeid vi tidligere ikke trodde var mulig”.

Publisert: 11. jun 2012 / 798 visninger.

Poesi i politisk format, men har vi fremdeles dette samarbeidet og vennskapet?

Først kan vi spørre hvorfor de mente å ha funnet disse verdiene etter krigen. Jeg tror det har sammenheng med at vi skifter fokus når noe alvorlig skjer. Noe som snur hverdagen vår opp ned. Dette så vi også klart etter 22.7 terroren. Vi stopper liksom opp, og ser oss til siden. Fokuset på oss selv blir, i en avgrenset periode, flyttet til menneskene rundt oss. Det merkelige er at en i slike situasjoner faktisk føler det godt å være sammen. Å være der for hverandre og jobbe i et håp om at ting skal bli bedre.  Vennskap og samarbeid over grenser som kanskje dagen før var ugjennomtrengelige.

Thorvald Stoltenberg, tidligere president i Røde kors, forteller at en ser at religion ikke diskuteres, muslimer, jøder og kristne står sammen i slike krisetider. Dette så en blant annet internasjonalt etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia.

Min påstand er at vi har mistet mye på veien mot det velstående Norge. Blant annet dette sterke vennskapet og samarbeidet. Vi lar små og store ting komme i veien mellom oss. Bensinpriser, manglende meierismør og skattekutt.

Det er ironisk at når en snakker om fotball er det naturlig for alle å snakke om lagspill og om å spille hverandre gode. Hvis en har et godt samarbeid og vennskap innad i flokken, vil sannsynligheten for å lykkes være mye bedre. Både for den beste og den dårligste spilleren. Hvorfor er det da ikke like naturlig å resonnere slik i resten av livet? Hvis jeg vil ha det best mulig i mitt eget liv, må de rundt meg også ha det bra. Hvorfor er ikke dette det første naturlige spørsmålet?

Ville dette egentlig ha gjort oss mindre lykkelige?

En krig håper jeg aldri at jeg får oppleve, men jeg vil heller ikke at vi skal bli husket som generasjonen som mistet vennskapet og samarbeidet tilbake til skyggen. Vi må ikke bli husket som de som klagde høyest når vi hadde mest.

Men er dette mulig? Greier vi å faktisk kombinere vår velstand med et vennskap og et samarbeid som er så overgripende at religiøse og politiske linjer ikke skaper skiller, men standpunkt for gode samtaler og diskusjoner?

Jeg er tvilende.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18030 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Interessant at du skriver dette. Jeg kan anbefale deg å oppsøke en artikkel av Ane Farsethås i Morgenbladet for 1-6. juni, "Herfrea til virkeligheten" hvor hun siterer en passasje fra Erlend Loes L hvor han skriver at

 "en gang iblandt tenekr jeg at vi kanskje skulle hatt en fiende. En skruppelløs faen som ødela tingene våre og truet oss på livet fra tid til annen. En riktig jævel. En lumsk faen som kanskje gjømte seg i skogen. En vi ville banke opp. Sammen. Gå ut i skogen for å banke ham opp. Overnatte i skogen. Mangle noe. Løsne skudd. Bli skadet. Hjelpe hverandre. Hjelpe hverandre [...........] Gå gjennom gatene og rope. Omfavnenoen tilfeldig forbipasserende. Kanskje skrive et dikt om mødrene våre. Og fedrene. Det er en farlig tanke. Jeg tenker den bare av og til."

Uhyggelig aktuellt. Artikkelen er spunnet rundt temaet du nevner og antyder vel også så vidt at "noe måtte skje" i vår velfødde og ordnede verden.

Men trenger vi en krig? Nei. Jeg vil da ikke tro det. Men vi burde forsøke å holde på verdiene og meningen med livet som noe mer enn siste gadget, siste ferie, siste materialistiske utskeielse. Hva vi trenger er å ta frem noen åndelige verdier som bare er åndelige og som viser seg å være bra for sjelen.

 

Svar
Kommentar #2

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

Nostalgi

Publisert rundt 5 år siden

forvrenger ofte fakta. Klart det ble samhold og vennskap i skyggen av okkupanten. Slik blir det alltid overfor en veldefinert fiende. Men var menneskene generelt vennligere eller mer sammensveiset den gangen? Jeg tviler - og en grunn for tvilen er behandlingen av de "som svek" og av krigsbarna og "tyskertøsene" osv, osv. Nei, den gang, som nå, var det en klar tendens til å sette folk i bås og definere noen som utenfor og noen innenfor. Og utfordringer har vi nok av. En krig er flukt fra realitetene.

Svar
Kommentar #3

Simon Næsse

1 innlegg  1 kommentarer

Gode poeng

Publisert rundt 5 år siden

fra dere begge.

For det første tror jeg absolutt det er mye stygt i kjølvannet etter andre verdenskrig. "Tyskertøsene" er et utrolig godt eksempel. Det slutter ikke å sjokkere meg å høre om hvordan en behandlet norske jenter etter krigen. 

Ellers er det åpenbart at jeg ikke ønsker krig. Men det er allikevel noe som ikke stemmer med retningen i mange av de debattene vi nå ser tar opp plass i den politiske dagsorden. 

Ellers veldig god kronikk i Aftenbladet av Per Fugelli

«Sjelefred, lek, samvær med guder, mennesker og natur, sosial innsats og politisk engasjement. Mening med livet, noe å tro på, et mål å bevege seg mot – er helsens grunnstoff og drivstoff»

Svar
Kommentar #4

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

Hadde det ikke

Publisert rundt 5 år siden

vært mye bedre å bruke kreftene på å unngå den krigen som kan komme nå enn å romantisere over forrige etterkrigstid?

Svar
Kommentar #5

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Kven treng mest slike skikkelsar?

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

tenekr jeg at vi kanskje skulle hatt en fiende. En skruppelløs faen

Religiøse rørsler på vikande front? Kor har det ikkje styrkt samhalde å kunne omforeint utpeike syndarar på veg til Helvete?

Ikkje ein gong homofile kan lenger fylle den sårt tiltrengte rollefiguren.

Svar
Kommentar #6

Njål Kristiansen

140 innlegg  18030 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Religiøse rørsler på vikande front? Kor har det ikkje styrkt samhalde å kunne omforeint utpeike syndarar på veg til Helvete?

Ikkje ein gong homofile kan lenger fylle den sårt tiltrengte rollefiguren.

Jeg tror du har rett. Men vi har litt forskjellig utgangspunkt. Jeg vil frikjenne religionen i seg selv som kilde til ondskap og legge skylden på menneskene, men jeg forstår at det er fullt logisk å trekke de slutninger som du gjør.

Jeg går ut fra at du registrerte at det jeg skrev var et sitat fra Erlend Loe.

Homofile er ikke lenger hva de var. Tidligere var det en raring i bygden og han hadde sære vaner, utseende og en livsstil de fleste ville ta avstand på. Vår tid gir oss andre muligheter ved at mange fler erkjenner sin legning, viser mangfold og variasjon. Jeg tror de fleste homofobe ville bli overrasket over hvor mange som leker seg med legninger, med samkjønnet sex og hvor utbredt utroskap i form av samsex er. Ved at langt fler erkjenner at de er homofile har de som ikke er så sterkt genetisk belastet at de knekker i alle ledd begynt å prege livsstilen og det er ikke lenger så lett å peke oss ut i flokken. Rollen er helt forandret på noen få tiår.

Svar
Kommentar #7

Torill Born

295 innlegg  1290 kommentarer

Vennskap sterkest blant likesinnede?

Publisert rundt 5 år siden

Iallefall er det lettere. Hvis jeg har diskutert f eks med en fra Arbeiderpartiet (hvilket jeg var tilhenger av før i min ungdom men ikke nå) så har jeg sett en slik indignasjon at neseborene på vedkommende har sitret og det kommer til munnhugg og nesten raseri. HVORFOR skal jeg da diskutere politikk med slike. Jeg vil da ikke medmennesker så vondt at de nesten går fra konseptene når man diskutere helt plausible ting i politikken. OG politikk inngår jo i mye av det vi mennesker foretar oss.

Jeg hørte også om - og det har jeg også nevnt før - at min kollega sto sammen med en del andre damer på en holdeplass - og på en benk bortenfor satt en mann med en sykepleier ved siden av seg - han hadde nettopp kommet seg etter en koma og skulle forsøke seg litt ut igjen. Da min kollega utbrøt da damene begynte å snakke litt politikk at hun var "lut lei av Arbeiderpartiet og de rødgrønne". Da fôr den tidligere svake mannen opp i sinne - som om han ble vekket fra koma og knyttet neven mot henne og sa: Hva er det du sier...? Og sa det med indignasjon og sinne. Nå kan man jo si at det kanskje var godt for mannen at han kom seg ut av komaen og forhåpentligvis ble bedre, men det får da være grenser for å være ENSIDIG tenkende.

Dette har jeg SELV erfart og hørt fra andre. Derfor slo det meg at vi kan ha vennskap med likesinnede, men det blir vanskelig med for store fronter på det politiske plan til at det kan utvikles til gode vennskap. Men det finnes, klart det. Men for MEG - ville det være veldig tungt. JEG koser meg med mine likesinnede. Men det ER godt å utveksle tanker for samfunnet med noen som mener AKKURAT som deg selv. Synes JEG iallefall.

Svar
Kommentar #8

Torill Born

295 innlegg  1290 kommentarer

ALLE får holde på med HVERT SITT

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

ikke lenger hva de var. Tidligere var det en raring i bygden og han hadde sære vaner, utseende og en

Det er da SÅ bra at vi kan holde oss til likesinnede: IGJEN: LIKESINNEDE. Jeg f eks koser meg med å utveksle tanker og meninger med kristne likesinnede og politisk likesinnede (ikke Ap/venstre-pol.)

Jeg blir faktisk sliten av konflikter og hvorfor i ALL VERDEN skal jeg da holde på å debattere med slike. LA DEM HOLDE SEG MED SINE EGNE. No problem. Det er bare ikke å bry seg hva ANDRE gjør - det har jeg funnet ut for lengst. Bare jeg SELV vet hvor jeg står og føler jeg står på trygg grunn. Så får de andre ha det så bra de kan i sine grupperinger. Uenighet kan vi ALDRI unngå. Iallefall ikke i denne dimensjonen.

Men i det hinsidige Paradis skal det visst bare være fryd og gammen og DET søker jeg etter og håper jeg på. Men det er jo DER og ikke her.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere