Arne D. Danielsen

294    5445

Stoltenberg - en statsmann

Jens Stoltenberg er, etter min mening, den første statsministeren siden Christian Michelsen som fortjener hendersbetegnelsen statsmann.

Publisert: 10. jun 2012 / 3675 visninger.

Stoltenberg er trolig den aller beste statsministeren Norge har hatt. Han er i ferd med å gå over i statsmannsdivisjonen. Intet mindre. Selv har jeg fulgt med og vært politisk interessert siden jeg gikk på folkeskolen. Kings Bay-saken var faktisk rene thrilleren for en guttunge i fjerde klasse med sære interesser. Og et par år senere var det stort da Arbeiderpartiet endelig fikk avløsning og de borgerlig tok over makta i 1965. Ellers har jeg oppdatert meg, slik naturligvis mange andre også har gjort, og i stor grad fått med meg historien i tiden før John Lyng sin gjesteopptrden i statsminsterstolen og da Per Borten drev høyonn på avisenes førstesider i bare trusa. Altså før min egen politiske erindringstid.

Arbeiderpartiet har hatt to andre ruvende skikkelser.

Einar Gerhardsen ble gjenreisningens statsminister. Ettersom alt gikk opp og frem i alle årene etter krigen, og de harde 30-åra med arbeidskonflikter og bevisstgjøring av arbeiderklassen lå like bak i tid, hadde Arbeiderpartiet og dermed Gerhardsen en trofast velgerskare på rundt 50 % i valg etter valg. Det er ikke den aller største utfordringen å lede landet i vedvarende medgangstider og med en flertallsregjering i ryggen. Han ble landsfaderen, mer som et symbol enn som en beskrivelse av hans kvalifikasjoner og prestasjoner. Men han var slett ingen dårlig mann i rollen.

Gro Harlem Brundtland hadde jernkustus i egne rekker og hun avsluttet karrieren som verdens helseminister. Ikke dårlig. Blant hennes største bedrifter var trolig kvinnerevolusjonen i politikken og hennes innsats i Brundtlandkommisjonen som hun ledet. Her markerte hun seg som en handlekraftig leder, og hun er trolig blant de som skal ha æren for at miljøet (og kvinner) for alvor ble satt på den internasjonale politiske dagsorden. Men dette gjør henne ikke til den største statsministeren i Norge.

De andre to, som har markert seg er, slik jeg vurderer det, Willoch og Bondevik.

Kåre Willoch reformerte politikken med nye og liberale ideer og reformer – etter den mer og mer stivnede formen for etterkrigssosialisme. Dette var helt nødvendige og på høy tid, og de ble mer eller mindre motstrebende adoptert og videreutviklet av senere regjeringer. Willoch reformerte det gamle, som etter hvert skulle vise seg ikke å være bærekraftig lenger, og han stakk således ut kursen mot det moderne samfunnet, slik vi kjenner det i dag.

Kjell Magne Bondevik var en god og samlende leder som viset at det var mulig å bære staur uten at de sprikte så mye at de ble uhåndterlige. Bonden Borten slet pussig nok mer med dette. Ellers førte Bondevik-regjeringene en politikk som i større grad var preget av sentrumsverdier. Dette var et viktig verdimessig korrektiv i politikken. Motstanderne hevder at Bondevik førte en reinspikket høyrepolitikk der skattelette og kroner og øre var det viktigste. Dette er lettvint og slett ikke riktig. Bondevik-regjeringene er ikke blant de som kan kritiseres for vanstyre. Tvert imot.

Vel, ettersom statsvitenskap ikke er mitt fag, blir sikkert dette en noe spinkel analyse. Tror ikke den imponerer i faglige kretser, men vi får satse på at den heller ikke står til stryk. Det er det viktigste. Da fungerer den som et greit historisk bakteppe og som en oversikt over forgjengerne når Stoltenberg skal vurderes.

Jens Stoltenberg har definitivt sine svakheter – hvis en skal dømme etter de politiske kommentatorene, de som har greie på slikt, sine analyser. Han har ikke Bondevik sine lederegenskaper. Han blir til tider karakterisert som svak, utydelig og usynelig som leder av regjeringskollegiet.

Det som gjør ham til en viktig politiker i norsk historie er hans mot og konsekvente opptreden – spesielt i den økonomiske politikken. Med de avsindige rikdommene, som Norge er velsignet med, og med de like avsindige og til tider rabiate interesseorganisasjonene i arbeidslivet, krever det sterk rygg til å stå imot.

Med erfaringene fra stort sett alle tidligere tilfeller av plutselig rikdom, der land etter land har overforbrukt – og deretter mer eller mindre kollapset, fremstår Norge som et oppsiktsvekkende unntak. Det tjener alle regjeringer og hele det politiske miljøet til ære. Etter de håpløse streikene vil Stoltenberg nå kalle inn partene i arbeidslivet og (underforstått) filleriste dem etter årets streikesesong. Det er en utbredt oppfatning at vi ikke lenger kan ha det slik at samfunnet blir lammet hver gang noen er misfornøyd med et eller annet som er så ubetydelig at det er umulig å forklare til resten av oss. Stoltenberg tar grep og legger seg ut med noen av sine viktigste velgergrupper – fordi han prioriterer Norges interesser mer enn sine egne og partiets. Hatten av. 

Den rødgrønne regjeringen synes å være et døende prosjekt – og om ett år er det valg. Fristelsen for regjeringen til å pøse på med penger må være overveldende. Når landets statsminister og hans nærmeste i Arbeiderpartiet likevel står på bremsene med begge bena, vitner det om at fornuft og ansvar preger de som styrer og ikke lettkjøpt politisk popularitet – om så det skulle koste dem regjeringsmakten. Dette gjør at det er mulig å gjenvinne troen på politikerne og politikken.

To andre saker er med på styrke Stoltenberg som en sterk og modig statsminister. Det ene er saken om asylbarna der hele åsgårdsreia av pressgrupper og media har drevet en rå og ufin følerikampanje som ikke har sett sin like siden den famøse Amelie-kampanjen. Det hadde vært enkelt og sikkert også fristende å la den ungen damen få viljen sin og likeledes la de omtalte barna få bo her i landet. Da er det godt at noen har rygg og mot til å tenke i større perspektiver. Igjen, det er ikke lenge til neste valg.

Den siste, men naturligvis en av de viktigste sakene i denne sammenheng er Stoltenberg sin opptreden etter terroren i fjor. Det har han fått fortjent ros og bred anerkjennelse for både her i Norge og i utlandet.

Jens Stoltenberg er, etter min mening, den første statsministeren siden Christian Michelsen som fortjener hendersbetegnelsen statsmann.

Ettersom det ikke er personvalg i Norge, vil ikke Stoltenberg få min stemme neste høst. Det er litt dårlig gjort, slik jeg ser det.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Ein grei og fin oppsumering

Publisert rundt 5 år siden

Nok eit flott og ærleg innlegg frå di hand. Rangering har eg ikkje godt nok grunnlag for å gi meg ut på. alle menneske har sider som kunne ha vore betre. Som tideligere opplyst så stemde eg AP for fyrste gong ved siste valg, og årsaka var at eg yngste stoltenberg som statsminister.

Mi stemme gjorde ikkje noko frå eller til, men eg er nøgd med mi vurdering.

Den raudgrøne regjeringa går nok mot slutten. Med vårt demokratiske system er det vanskeleg å gjere veljarane til lags. Den stadige kritiseringa og lovnader frå oposisjonen har verknad.

Men det var ein eigenskap du ikkje nemnde, Arne, Stoltenberg er alltid sakleg i sin omtale av sine politiske motstandarar.

Eg vil tru at når hans tid som norsk statsministar tek slutt, så vil han nok få tilbod om jobbar på den internasjonale arena, for han har vist seg som ein statsmann av format.

Svar
Kommentar #2

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Viktig utdyping

Publisert rundt 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Men det var ein eigenskap du ikkje nemnde, Arne, Stoltenberg er alltid sakleg i sin omtale av sine politiske motstandarar.

Eg vil tru at når hans tid som norsk statsministar tek slutt, så vil han nok få tilbod om jobbar på den internasjonale arena, for han har vist seg som ein statsmann av format.

Helt enig, Elias.

Og han er rasende dyktig i TV-debatter. I følge Kristin Clemet utgjør han på egenhånd et helt valgkampmaskineri. Dette kommer under posten politiske egenskaper som er "kjekt å ha" for en partileder. 

Men, som du skriver, så er dette med respekt og saklighet overfor andre et vesentlig trekk, noe som bygger opp under statsmannsposisjonen.

 

Svar
Kommentar #3

Arnt Thyve

17 innlegg  1299 kommentarer

Lønseth

Publisert rundt 5 år siden

La oss ikke helt glemme statssekretær Pål Lønseth som Stoltenberg sender i stedet for seg selv hver gang det er ubehagelige saker som skal tas opp. Han gjør også en fremragende jobb.

Svar
Kommentar #4

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

La oss ikke helt glemme statssekretær Pål Lønseth som Stoltenberg sender i stedet for seg selv hver gang det er ubehagelige saker som skal tas opp. Han gjør også en fremragende jobb.

Enig i at Pål Lønseth imponerer. Men det er nå en gang hans jobb å fronte sine egne saksområder. Dersom Stoltenberg hadde akslet seg fram og overtatt denne jobben fra Løsneth, hadde han definitivt vært en dårlig leder. På den annen side oppleves det slik at Stoltenberg har vært urokkelig og har stått last og brast med regjerings vedtak og dermed også med Lønseth der han befinner seg på sin uriaspost.

Svar
Kommentar #5

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Eg vil tru at

Publisert rundt 5 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

Pål Lønseth som Stoltenberg sender i stedet for seg selv hver gang det er ubehagelige saker som skal tas opp

når opposisjonen får møte Stoltenberg i TV debattar så grev dei fram dei mest ubehagelige sakene dei kan finne på. Eg har ikkje sett Lønseth som øyrekviskrar eller stand in.

Svar
Kommentar #6

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Bra gjort!

Publisert rundt 5 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Stoltenberg tar grep og legger seg ut med noen av sine viktigste velgergrupper – fordi han prioriterer Norges interesser mer enn sine egne og partiets.

Eit godt innlegg! Det var bra at Bjurstrøm fekk slutt på vektarstreiken, og det er rakrygga gjort av Stoltenberg å vere opptatt av landets ve og vel i staden for å mjøle si eiga kake.

Svar
Kommentar #7

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Honnør

Publisert rundt 5 år siden

til Danielsen og Runde som aldri har gjort det til løyndom at dei ikkje tilhøyrer politikken si venstreside, men er så romslige at det gjev honnør til ein politikar som gjer jobben sin uten omsyn til kva parti han tilhøyrer.

Ein må tenkje sjølvstendig for å gjere slikt.

Svar
Kommentar #8

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

En bra analyse av Arne, så får de profesjonelle analytikerne ha sin mening i fred for meg denne gangen.

Ja Stoltenberg er en uvanlig dyktig statsleder og fortjener absolutt statsmannsstempelet.  Svært få gjør seg fortjent til det.

Jeg har gitt ham min stemme de siste to valg men det er ikke sunt for et land med den samme regjeringen i for lang tid.  Åtte år er nok og vi ser nå tydelig regjeringsslitasje og liten evne til å tenke nytt.  Venstre får antakelig min neste stemme fordi de har en god miljøpolitikk og ikke ligger veldig langt fra Arbeidepartiets politikk ellers.

Svar
Kommentar #9

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Bra innlegg! Er helt enig med deg. Jens Stoltenberg er en utrolig bra person, og gjør en utmerket jobb som statsminister. Han har fått min stemme ved de siste valgene (det vil si, partiet hans). Det er en del saker jeg ikke er enig med dem i, men like viktig som gode saker, er dyktige politikere. Og Arbeiderpartiet har virkelig gode politikere! Derfor har de fått min stemme. Det er et parti som består av enkeltmennesker som gjør en utrolig god jobb for samfunnet vårt. 

Svar
Kommentar #10

Njål Kristiansen

140 innlegg  18021 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Han fikk en enorm og "uløselig" oppgave i fjor sommer og viste statsmannstakter. Han løste det uløselige på en god måte.

Men ellers? Nei. Jeg tror ikke det. De begynnende skritt i retning republikken, utfasingen av kongen....... inntrykket av å lede en småkorrupt regjering, finansministeren som leser dikt for journalister fremfor å svare på spørsmål om finanser...... nei, det er et grumsete inntrykk hos meg. "Dette er en veldig viktig sak" mens han peker med to fingre på hver hånd og understreker poenget sitt blir så retorisk lettvint i lengden at inntrykket av en sterk leder glipper for meg. Det blir bare retorikk og makt uten substans. Mer dialog med opposisjonen, mer samspill på bredere grunnlag og mer felles løsninger. Flertallsregjeringen var aldri mitt prosjekt og noe følger som en konsekvens av dens flertall og mitt syn på at han gjør som han vil uten å få til stort herper inntrykket av format som Danielsen maner frem. Det står ingen monumenter etter ham enda.

PS I: Jeg synes jo heller ikke Bondevik strakk seg ut over nivået "taskenspiller på høyt nivå."

PS II: Trygve Bratteli ble spurt om han trodde han ville få et godt ettermæle. Ja svarte han, I den grad det kan skade min etterfølger.:-)

Svar
Kommentar #11

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12080 kommentarer

Bratteli

Publisert rundt 5 år siden

Her er jeg muligens ganske ensom om min beundring - men jeg holder en knapp på Trygve Bratteli :-)

Jeg har i ett tilfelle vært "koffertbærer" for Jens (i egenskap av lokal partileder), og kan underskrive på at han er en ualminnelig hyggelig fyr!  Men jeg har problemer med å se på folk som er yngre enn meg som statsmenn :-)

Svar
Kommentar #12

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Eksempler?

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

PS I: Jeg synes jo heller ikke Bondevik strakk seg ut over nivået "taskenspiller på høyt nivå."

Interessant, Kristiansen. Jeg var ikke klar over at Bondevik var taskenspiller på høyt nivå. Kan du gi noen eksempler?

Svar
Kommentar #13

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Trygve Bratteli var eit stort menneske

Publisert rundt 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Her er jeg muligens ganske ensom om min beundring - men jeg holder en knapp på Trygve Bratteli :-)

og gjorde vel også ein skikkeleg god jobb som politikar. Han gjorde ikkje så mykje av seg, og det tok tid og ein del lesing før eg var i stand til å forstå kor stor han var og kva mennesklege kvalitetar han stod for.

Både Bratteli og Stoltenberg har vist evne til å stå oppreist i motvind utan å ty til skitkasting mot sine motstandarar. Det er diverre slik at einpolitikar som vil utføre noko må trå etter makt. Bratteli manla vel nettopp den eigenskapen. Det var eit svært sympatisk trekk.

Når det gjeld Stoltenberg gav hendinga 22/7 han eit høve til å vise kva han stod for og at han er laga av meir heil ved enn politikarar flest. Ikkje alle får eit slikt høve til å demonstrere det.

Om det ikkje hender noko heilt uventa så har han endå mange god, kan hende dei beste, åra som politisk leiar føre seg. Eg voner at han også i framtida vil nytte si arbeidskraft i det norske politiske liv, men må vel innsjå at han kan få lokkande lokkande tilbod om å entre internasjonal arena.

Det vil endå ta nokre år før ein kan gjere opp status med omsyn til Stoltenberg som statsmann.

Både Stoltenberg og Bratteli har/hadde ein eigenskap eg set svært høgt, dei leier/leda ved eksempel!

Svar
Kommentar #14

Njål Kristiansen

140 innlegg  18021 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Her er jeg muligens ganske ensom om min beundring - men jeg holder en knapp på Trygve Bratteli :-)

Jeg er helt enig med deg. Mitt PS var ikke ment som en desavouering av Bratteli, bare en morsom kommentar jeg siterte ham på. Skulle jeg velge mellom Gerhardsen og Bratteli ville jeg velge Bratteli som jeg oppfatter å ha vært en mer prinsipiell og rakrygget karakter enn Gerhardsen som jeg oppfatter som en som spilte seg frem til alle løsninger uten å sterkt flagge egne meninger, i tråd med dogmet "noen av oss har snakket sammen". Selv om han også av og til snakket med Bratteli seffli.

Svar
Kommentar #15

Njål Kristiansen

140 innlegg  18021 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Interessant, Kristiansen. Jeg var ikke klar over at Bondevik var taskenspiller på høyt nivå. Kan du gi noen eksempler?

Nja, nå stiller du teflonhjernen overfor store utfordringer, Danielsen.:-)

Må jeg begynne å grave etter eksempler? Først og fremst er det et generellt inntrykk. Sno seg frem uten prinsipper, uten holdninger, bare skape flertall etter flertall. Slik som også nevnte Gerhardsen. På ett vis rosverdig og nødvendig. På et annet vis åpning for en krambodlignende politikk.

Så har vi det stadige gnaget mot Høyre som alltid var parten å stole på, som alltid garanterte for konservative regjeringer. Sentrumsgnålet. Sentrum; Liket som ble holdt varmt mot sin vilje. 

Det ble forøvrig sagt at den største bragden til Bondevik II var at den ble sittende ut perioden siden den hadde en del sprengstoff liggende i bagasjen. Sånn sett kan jeg vel si at han var en dyktig taskenspiller på høyt nivå. Når jeg misbilliger det er det sikkert fordi jeg også misbilliger hele personen. Opprinnelsen til divergensen tror jeg strekker seg så langt tilbake som behandlingen av Jan P. Syse hvor Bondevik løp over bordet til Jagland mens han enda forhandlet med Syse for åpen skjerm i TV. Jeg tror det viste meg en person hvor jeg trakk slutningen at dette er en ryggradsløs politiker man ikke kan stole på.

Skulle jeg si noe godt må det være hans trang til rødvin og sigarer i lukkede selskap.

Svar
Kommentar #16

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Generelt inntrykk

Publisert rundt 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Først og fremst er det et generellt inntrykk.

Du viser til praktiske eksempler, Kristiansen. Det er greit nok. Det var det jeg spurte etter.

Selv forstod jeg aldri dette "sleskestempelet" som Bondevik fikk blant en del. Det var aldri mitt inntrykk av mannen. (For ordens skyld, her snakker vi om politikeren som "var", mens mannen ellers jo lever i beste velgående.)

Som nevnt innledningsvis, er jeg interessert i politikk og prøver å følge med etter fattig evne. Jeg så ikke annet enn en dyktig politiker som var flink til å forhandle og å finne gode kompromisser og løsninger, slik alle politikere må ha evnen til. Denne egenskapen skiller ofte de som lykkes godt og de som lykkes mindre bra. Så, slik sett, mener jeg han altså var en dyktig politiker.

De nevnte karakteristikkene av Bondevik, som av og til dukket opp, tenkte jeg at kunne være fordi han representerte KrF og var teolog. Slike mennesker skal i folk sin oppfatning liksom ikke være og oppføre seg helt lik andre. Og gjør de det, ja, så er det fordi de er sleske og hyklerske. Jeg mener ikke at dette er din bakgrunn for å ha din oppfatning av Bondevik, Kristiansen, men sånn rent generelt er dette min teori om årsaken til det utrivelige stempelet som Bondevik hadde hos en del.

Når det gjelder sentrumsprosjektet, så var dette definitivt en hjertesak for Bondevik, slik det også var det for Anne Enger (som vel var sentrumregjeringens mor). At Bondevik kjempet for sentrum, kan ikke holdes imot ham. Tvert imot. Han kjempet for det han trodde på - og vant. At Høyre var en del av Bondevik II, var like naturlig som at Venstre var det, etter at Senterpartiet valgte å stå utenfor.

Siden Bortens tid har de borgerlige partiene samarbeidet med hverandre i regjering. I min oppfatning er (eller i hvert fall var) Høyre de som står KrF nærmest ideologisk. Oppsummert mener jeg det er urimelig å holde det imot Bondevik at han gikk inn for et samarbeid med Høyre i sin andre regjering. Det var forøvrig en god regjeringsperiode som de tre partiene kan være stolte av.

Svar
Kommentar #17

Arnt Thyve

17 innlegg  1299 kommentarer

Gerhardsen

Publisert rundt 5 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Einar Gerhardsen ble gjenreisningens statsminister. Ettersom alt gikk opp og frem i alle årene etter krigen, og de harde 30-åra med arbeidskonflikter og bevisstgjøring av arbeiderklassen lå like bak i tid, hadde Arbeiderpartiet og dermed Gerhardsen en trofast velgerskare på rundt 50 % i valg etter valg. Det er ikke den aller største utfordringen å lede landet i vedvarende medgangstider og med en flertallsregjering i ryggen. Han ble landsfaderen, mer som et symbol enn som en beskrivelse av hans kvalifikasjoner og prestasjoner. Men han var slett ingen dårlig mann i rollen.

Det bør vel også nevnes at enkelte mener at Gerhardsen ranet til seg statsministerposten på en ufin måte etter krigen. Han står vel for det som av og til kalles Norges eneste statskupp.

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1621400.ece#.T9Zq5NV1Cqg

Det sies også at Gerhardsen ville samarbeide med Tyskland i 1940. Hadde han blitt statsminister om dette var alment kjent?

http://www.bt.no/meninger/kommentar/kobbeltveit/Den-tilfeldige-landsfader-1788496.html#.T9Zy9NV1Cqg

Jeg har ikke helt sansen for alle hans handlinger i ungdommen heller. Han ble dømt og fengslet for å ha oppfordret arbeidsledige til å stjele mat. 

Han fikk også igjennom en del ting som ikke er helt bra, som f.eks. forbudet for tatere å eie hest i 1951. Mitt inntrykk er at det fort blir litt i overkant med glansbildepresentasjon av Gerhardsen. Landet hadde blitt bygget opp igjen uansett hvem som hadde blitt statsminister, og Norge var ikke så hardt rammet. I tillegg hadde tyskerne gjort en kjempejobb med å bygge opp kommunikasjon her i landet. Man kan vel også lure litt på om planøkonomen og sosialisten hadde klart seg så godt uten 400 millioner fra det kapitalistiske USA gjennom Marshallhjelpen. Og om jeg ikke er det, så finnes det andre som er skeptiske til at han utstyrte Israel med tungtvann selv om han visste at de planla å lage atomvåpen. (http://no.wikipedia.org/wiki/Noratom)

Svar
Kommentar #18

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12080 kommentarer

Nåja...

Publisert rundt 5 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

Han står vel for det som av og til kalles Norges eneste statskupp.

Ikke statskupp, Thyve.  Harald Berntsen er nøye med å presisere at det ikke var snakk om et statskupp - men et "statsministerkupp".  Det dreide seg selvsagt - som det alltid gjør i politikken - om en intern maktkamp.

Det er ellers liten grunn til å overdrive denne "1940-spekulasjonen".  Vi skal huske på at det var noen forvirrende dager rundt okkupasjonen, der flere scenarier - rent taktisk - var mulige.  Det er ingen holdepunkter for å anta at Gerhardsen næret noen Tysklands-sympatier.  Også daværende kronprins Olav hadde jo visse taktiske orienteringsvansker i 1940.

Svar
Kommentar #19

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Tyskarane ,Tyve?

Publisert rundt 5 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

hadde tyskerne gjort en kjempejobb med å bygge opp kommunikasjon her i landet

Eg som trudde at det var russefangar og særberar som mgjorde ein kjempeinnsats?

Slik kan eg ta feil. Bra at vi har folk som Thyve som kan få fram sanninga og kven som skal takkast for kva.

God natt!

Svar
Kommentar #20

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12080 kommentarer

Helt rett

Publisert rundt 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Eg som trudde at det var russefangar og særberar som mgjorde ein kjempeinnsats?

Ja, det er helt rett, Elias - for Thyve tenker vel på deler av Nordlandsbanen (russerfanger) og "Blodveien" (serberfanger).  Og et stort antall av disse øst-europeiske tvangsarbeiderne bukket, som kjent, under i løpet arbeidet.

Tyskerne bygde mest bunkere og befestninger langs kysten (og veier fram til disse).

Svar
Kommentar #21

Arnt Thyve

17 innlegg  1299 kommentarer

Riktig

Publisert rundt 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Eg som trudde at det var russefangar og særberar som mgjorde ein kjempeinnsats?

Du har helt rett, men det hadde nok ikke skjedd uten at tyskerne var her og organiserte det. Poenget med innspillet var ikke hvem som gjorde det, men at Gerhardsen fikk mye fiks ferdig infrastruktur rett opp i hendene. Forøvrig var det også en god del norske arbeidere som ble utkalt til å gjøre arbeid for tyskerne.

Man kan vel si at dette er flisespikking. Jeg vet godt hvem som måtte gjøre arbeidet for tyskerne, men forenklet sett er det vanlig å si at tyskerne gjorde det. Derfor er det ingen grunn til å henge seg opp i denne detaljen.

Ikke bare jernbanene ble utvidet under tyskernes styre. Flyplassene ble også utvidet og forbedret, og f.eks. i min bygd bygde de kino, og den var i bruk til den brant ned på slutten av 90-tallet en gang.

Svar
Kommentar #22

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Og dei brente også opp

Publisert rundt 5 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

men forenklet sett er det vanlig å si at tyskerne gjorde det

heile Finnmark slik at vi fekk forny all bolimassae. Og Molde og Kristiansund. Du har så rette så rett Thyve, Gerhardsen & co og det norske samfunnet hadde mykje å takke tyskarane for, Bra at du står på og gir ære til den som æres bør!

Svar
Kommentar #23

Torgeir Riska

5 innlegg  114 kommentarer

Gerhardsen & co

Publisert rundt 5 år siden

Den økonomiske oppturen i etterkrigstiden og fremveksten av den norske velferdsstaten ville funnet sted uavhengig av hvem som var statsminister. De gylne årene på 1950- og 1960-tallet var ikke enestående for Norge. Store deler av Europa opplevde det samme. Det er viktig å understreke at det på viktige områder var stor politisk enighet omkring de tiltak som ble gjennomført. For eksempel var det den borgerlige Borten-regjeringen som innførte folketrygden.

Tiårene etter krigen var preget av politiske kompromisser og Gerhardsen og Arbeiderpartiet måtte i flere tilfeller endre sin politikk. Blant annet ble de tvunget til å legge bort planene om å innføre planøkonomi. Planøkonomi var ikke forenlig med de kravene som amerikanerne stilte for å bidra økonomisk gjennom Marshall-hjelpen.

Av de mer kontroversielle forslagene som regjeringen til Gerhardsen la på bordet, var forslaget om å opprette interneringsleire for politiske meningsmotstandere. Det ble også åpnet for å innføre dødsstraff for politiske avvikere. Gerhardsen står også ansvarlig for den omfattende og ulovlige overvåkningen av norske kommunister.

 

 

Svar
Kommentar #24

Njål Kristiansen

140 innlegg  18021 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Torgeir Riska. Gå til den siterte teksten.

Den økonomiske oppturen i etterkrigstiden og fremveksten av den norske velferdsstaten ville funnet sted uavhengig av hvem som var statsminister. De gylne årene på 1950- og 1960-tallet var ikke enestående for Norge. Store deler av Europa opplevde det samme. Det er viktig å understreke at det på viktige områder var stor politisk enighet omkring de tiltak som ble gjennomført. For eksempel var det den borgerlige Borten-regjeringen som innførte folketrygden.

Perioden etter 1945 må ha vært den mest takknemmelige perioden å være politiker i uansett land, tatt i betraktning at alle kurver som burde peke oppover måtte gå i den retning etter fem-seks år med kraftig revers eller stillstand.

Når det gjelder Gerhardsens vei til makten er denne godt belagt og kan ikke kalles et statskupp. Regjeringen i London besluttet at den skulle sitte til den var hjemme igjen og skiftet var således relativt uproblematisk. Det finnes en parallell til Gerhardsens vei til makten ved at han tross alt var AP's fremste i Oslo på den tiden. Parallellen kan sees i at etterhvert som norske områder ble frigjort sendte kongen i London ut byråkrater som på hans vegne oppnevnte ordfører, lensmann og sorenskriver for å fylle det maktvacuum som oppsto etter tyskernes tilbaketrekning. Slik tok han landet tilbake under kronen. Styret var i seg selv ikke demokratisk, men mange av disse ordførerne ble etterpå valgt av folket og satt til langt opp på syttitallet i enkelte tilfeller. Jeg ser Gerhardsens grep i lys av en slik fremgangsmåte selv om den for så vidt skjedde uten kongens mellomkomst. Her var han på høyde med situasjonen og handlet riktig etter mitt skjønn.

Svar
Kommentar #25

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Kan so vere

Publisert rundt 5 år siden
Torgeir Riska. Gå til den siterte teksten.

Den økonomiske oppturen i etterkrigstiden og fremveksten av den norske velferdsstaten ville funnet sted uavhengig av hvem som var statsminister

men einkvar statsmann må vel vurderast ut i frå kva han fekk til på godt og vondt. Eg vil vel tru at Norge alt i alt var velsigna med eit godt og velfungerande styre i den perioden dette gjeld. Ikkje minst flittig bruk av tvungen lønnsnemd heldt hjula i gang i motsetning til det eg var vitne til i England.

Frå krigens slutt og fram til i dag har vore ein samanhengande opptur på alle plan, ikkje minst utdanning og avansert maritim industri. Vi starta som eit av Vest-Europas fattigaste land etter krigen og er i dag eit av dei rikaste og mest velstyrte. England er etter mitt skjøn i den andre enden. Då krigen slutta var England eit av dei fremste industrilanda, men vanstyre i etterkrigstida har øydelagd denne posisijonen. Dårlege politikarar og ville ødeleggande streiker og ditto arbeidsmoral og leierskap var øydeleggande for alt anna enn kulturlivet.

Svar
Kommentar #26

Lars Christian Svanholm

0 innlegg  10 kommentarer

Og så kan han bombe litt!

Publisert rundt 5 år siden

Stor statsmann? Ikke større enn at han måtte bombe Libya godt og grundig for å gjenopprette vårt forhold til USA. Et forhold han selv hadde skamfert ved å gjøre president Bush d.y rasende etter en telefonsamtale.

 

Svar
Kommentar #27

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Jo da, slik kan det også sies

Publisert rundt 5 år siden
Lars Christian Svanholm. Gå til den siterte teksten.

Stor statsmann? Ikke større enn at han måtte bombe Libya godt og grundig for å gjenopprette vårt forhold til

Billige poenger er mindre krevende og som regel også mer underholdende enn nøktern analyse.

Svar
Kommentar #28

Lars Christian Svanholm

0 innlegg  10 kommentarer

Billig poeng.

Publisert rundt 5 år siden

Jeg er helt forundret over din konklusjon "stor statsmann." En mann som på et øyeblikk blåser forholdet til vår viktigste allierte med ubetenksom og uriktig gjengivelse av USAs president for å score politisk på hjemmebane. Noen frokost i Det hvite hus ble det ikke før vi fikk rettet opp miseren med litt lojal seksløperbruk i Libya. Dog antagelig for en god sak. (Litt avhengig av hvordan det går med Libya fremover, men jeg er forsiktig optimist.)

Da synes jeg det er mye mer statsmanstakt over Jonas Gahr Støre. Han er alltid interessant og lærerik å lytte til.  Hans 17. mai tale ved Eidsvollbygningen i 2011 var en fest å høre på og skaffet mange nye velgere. Jeg ble så begeistret at jeg ønsket han tilhørte et parti jeg kunne stemme på.

Han kan som arbeiderpartiets mann sende sine barn på privatskole mens vi andre de fleste steder ikke får lov å ha noe alternativ til den offentlige. Uten at vi murrer. Vi forstår liksom at en mann av hans kaliber må ha ordentlig skole til barna sine. Det er statsmannskunst. 

Hva gjelder Stoltenberg så har han selvfølgelig lært seg håndtverket. Han holder konsekvent den alvorlige trygge landsfadermasken. Han skjønner at vi ikke kan bruke for mye oljepenger, men det skjønner også det norske folk. Han får garantert en flott internasjonal jobb senere. Et gavmildt norsk oljefond er det ingen som ser noen grunn til å ignorere.  

Svar
Kommentar #29

Njål Kristiansen

140 innlegg  18021 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Om det fortsatt hefter noen tvil om at Stoltenberg er en fullbefaren statsmann er det i det minste ingen tvil om hr Svanholms kvalifikasjoner i så måte.

Svar
Kommentar #30

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Jeg må nok...

Publisert rundt 5 år siden

... gi min støtte til Kristiansen sin vurdering og konklusjon – for å uttrykke det slik.

Men like fullt er du inne på noe, Svanholm. Det er oppsiktsvekkende at Stoltenberg ved å referere feil (lyve) etter en telefonsamtale med president Bush i 2005, greide å hisse på seg både presidenten og den amerikanske utenrikstjenesten, slik at han ikke ble invitert til Det Hvite Hus i Bush sin periode. Noen mener at dette også gjorde at det tok noe tid før han ble invitert av Obama. Dette er i utgangspunktet ikke stor statsmannskunst. Slik er det en plett på Stoltenberg sitt rulleblad.

Hendelsen må sees i forhold til at på den tiden var Bush sin upopularitet på det mest intense her i Europa, og kanskje spesielt i Norge. Noen mener at Stoltenberg ble revet med og faktisk ønsket å markere uvilje mot den amerikanske presidenten. Om han scoret noe poeng i egne kretser her hjemme, er ikke umulig, men straffen ble lang og pinlig for den norske statsministeren. Ingen er åpenbart feilfrie.

På den annen side, selv om Norge gjorde en betydelig innstas i Libya-krigen sett med amerikanske øyne, så tror jeg ikke belønningen var å bli invitert til Washington. Turen var i grunnen kommet til Stoltenberg – etter en seks år lang og pinlig straff.

Vi ser det samme med Kina sin delvise boikott av Norge etter fredspristildelingen til Liu Xiaobo. Stormaktene liker ikke å bli tråkket på – og de har lang hukommelse. Spesielt kineserne er kjent for å ha klisterhjerne når det kommer til slike ting. De liker ikke å tape ansikt. Dette er noe vi må lære oss, vi som jo er mer ubetydelige – selv om selvbildet skulle tilsi noe annet.

 

Svar

Siste innlegg

Ett av flere verktøy
av
Tom Arne Møllerbråten
rundt 7 timer siden / 78 visninger
1 kommentarer
Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
rundt 7 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 9 timer siden / 102 visninger
1 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 10 timer siden / 183 visninger
12 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 11 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 262 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Dan-Thomas Tveita kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 2 timer siden / 1558 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1163 visninger
Les flere