Svein Inge Olsen

101

Om å være dilter

Publisert: 18. apr 2009

Bør vi ikke heller snakke ut om det vi later som vi bryr oss om? Dette spørsmålet ble stilt i en diskusjon på Facebook. Bakgrunnen var at den amerikanske countrystjernen Chely Wright skrev at hun syntes Martin Luther King Jr var kul. Spørsmålet er relevant og interessant. For med dagens fokus som går ut på å være kul, følge strømningene og å være i søkelyset kan man jo spørre seg hvor mye dybde det er i det man sier. Han som skrev innlegget mente at vi av sentimentale grunner syntes MLK var et forbilde og en vi ville assosiere oss med, men at vi i alt for liten grad virkelig mente det. Det finnes jo andre eksempler på dette. Che Guevara for eksempel pryder t-skjorter overalt, og selv de yngste av oss synes det er tøft å gå med Che Guevara på brystet. Den avdøde revolusjonshelten selger som aldri før, førti år etter at han ble tatt av dage. Nordmenn er kanskje et folkeslag som i større grad enn mange andre dilter og ikke står opp for det vi virkelig tror på. Dette problemet er blitt verre de siste ti årene, som toleranse er blitt slikt et voldsomt ord som alle på død og liv skal assosieres med. Problemet er at toleranse ofte kan føre til slapphet og likegyldighet, fordi man stiller seg i køen til den allmenne mening for hva og hvem som er tolerant. Egne meninger skyver man under teppet, de er ikke trendy nok. Fyren på Facebook mente at vi alle beundrer MLK for den han var, det han gjorde og for det han sa. Men hvor mange av oss ville fulgt det mediefiendtlige han gjorde, og frivillig stilt seg åpen for hat på en slik måte? I dag er det IN å være i søkelyset. Det spiller ingen rolle hva du gjør, bare du kommer på TV. På samme måte er det kult å digge Che Guevara og Martin Luther King, selv om de har ligget i gravene i mer enn førti år. Helter er viktig som positive forbilder og motivatorer, men glansbildene vi lager av dem må ikke gjøre oss til slappfisker. Vi får ikke slutt på fattigdom ved å digge det Bono står for og vi får ikke slutt på rasisme ved å si at vi beundrer MLK. På samme måte skaper vi ikke revolusjon fordi om vi bærer en t-skjorte med bilde av Che Guevara.

Chely Wright gjorde absolutt ikke noe galt ved å skrive at Martin Luther King var kul. Jeg fulgte opp med å si han var en Helt. Flere andre fulgte opp med lignende kommentarer. Det var nok det som fikk en til å sende denne kommentaren som vakte så stor diskusjon. Han er jo inne på noe vesentlig. Det er politisk korrekt, hipt og kult og trendy, men det er først den dagen vi virkelig har gjort noe vi har gjort oss fortjent til det.

Tenk etter dette. Hvor mange sa og skrev og meldte seg inn i grupper som hatet George W. Bush, da han var president. Men gjorde vi det fordi alle andre gjorde det, sa vi det fordi alle andre sa det, eller hadde vi gått inn og studert hva den tidligere presidenten virkelig fikk utrettet i sin karriere? Det samme kan man vel si nasjonalt om Nina Karin Monsen, som nettopp fikk Fritt Ords Pris for å ytre seg politisk ukorrekt.

Er det noen andre enn direktøren i Fritt Ord som kunne tenke seg å ta en tur på byen med den damen, for eksempel på Lorry en lørdagskveld?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Joachim Juverud

1 innlegg  65 kommentarer

Flokken

Publisert over 10 år siden

"Good one" på godt norsk, det du har skrevet. Men forsåvidt er dette jo et eldgammelt fenomen og som har sine eksempler fra virklig gamle tider (som jeg selvsagt ikke kommer på hvem som skrev, eller eksakt tidsepoke).

Ønsket om å følge flokken er sterk. Og i dette fenomenet kan man utrette gode ting, og dårlige ting. Alt etter som hvordan man ser det. Og i ekstreme former kan det gå riktig ille.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere