Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Ufarlige fundamentalister

Fundamentalister lengter tilbake til en fortid som aldri har eksistert. Men det gjør dem ikke farlige.

Publisert: 8. jun 2012 / 1201 visninger.

Sist lørdag hørte jeg kollega Åshild Mathiesen stemme i NRK Radios Ukeslutt. Hun ble spurt ut om demonstrantene som protesterte mot at Stortinget fjernet den evangelisk-lutherske tro fra Grunnloven.  Det gikk etter hvert opp for meg at programlederen faktisk trodde at kristenfundamentalister er på frammarsj i Norge. 

Frykten for fundamentalistene skyldes mye at islamistiske terrorister lenge ble kalt fundamentalister. Innflytelsen det kristne høyre har hatt på det republikanske partiet i USA, skremmer også en del. Men begge deler har lite med religiøse fundamentalister i Norge å gjøre.

– Min oppriktige mening er at et moderne samfunn og en moderne stat ikke trenger å føle seg truet av religiøse gruppers aktive motstand mot forvitring av religiøs autoritet, så lenge denne motstanden tar normale og lovlige former, skriver Torkel Brekke i Universitetsforlagets «Hva er fundamentalisme?» – som nettopp kom i ny utgave. Brekke – som er professor i religionsvitenskap – har nylig også gitt ut en bok på engelsk om fundamentalisme.

Forvitring. «Fundamentalist» brukes som merkelapp på mange fenomener. Noen har som nevnt nærmest brukt det som synonym for terrorist. Men det brukes også i sammensetninger som «markedsfundamentalist» – det vil si noen som tror sterkt på noe.

Brekke reserverer begrepet fundamentalisme for religiøse grupper og sier det er en reaksjon på forvitringen av religiøs autoritet i samfunnet – det som ofte kalles sekulariseringen. Fundamentalistene mener det har skapt en verden uten mening og sammenheng, og de vil helbrede skaden ved å gjeninnføre religionen som samlende kraft i samfunnet.

Nå er det som kjent mange religioner, og fundamentalister vil dermed være uenige om hvilken religion som skal styre verden. Derfor vil ulike fundamentalistiske grupper stå for ulike verdier og løsninger og ofte oppleve hverandre som fiender. Man kan spørre om et begrep som putter både muslimske, kristne, jødiske og hinduistiske grupper i samme bås, egentlig gir noen mening.

Kristenfundamentalisme. «Fundamentalisme» var et eksklusivt kristent begrep i utgangspunktet. Det ble brukt som hedersbetegnelse av de som for vel hundre år siden ville bekjempe den historisk-kritiske bibelforståelsen.

Kristen fundamentalisme er derfor sterkt knyttet til en bokstavelig forståelse av den hellige skrift. Verken muslimer, jøder eller hinduer er like opptatt av det – de legger mye mer vekt på den rette praksis.

Brekke poengterer dessuten at fundamentalisme i andre religioner enn kristendommen for en stor del skyldes kolonialismen. I Midtøsten, Asia og Afrika var det kolonimakten som innførte moderne sekularisme. Mange i disse delene av verden mener at den elendigheten de opplever i sine samfunn, skyldes at man har forlatt religionen. Når de kjemper for å gjeninnføre religionens innflytelse i samfunnet, kjemper de samtidig mot Vesten og Vestens ideer.

Det er derfor betydelige forskjeller mellom kristen fundamentalisme og fundamentalisme i andre religioner. Brekke mener likevel det er nyttig å se dem under samme synsvinkel. Når man ser dem alle som en reaksjon på den moderne sekularismen, gir det en bedre forståelse enn om man ser på det religiøse innholdet i det de går inn for.

Gullalder. Fundamentalistene reagerer på utryggheten og den manglende sammenhengen i dagens samfunn og vil tilbake til en bedre tid som de mener fantes før. Men denne «gullalderen» er en konstruksjon, som ikke har eksistert i virkeligheten.

Islamistene vil for eksempel tilbake til kalifatet, som de mener var mye bedre enn dagens samfunn. Men Irak på 700-tallet var ikke det idealsamfunnet som de tegner i sine skrifter. Islamistenes kalifat er en utopi projisert tilbake i historien.

De som nylig demonstrerte for å beholde Gud i Grunnloven i Norge, mener kanskje at 1800-tallets Norge var et bedre samfunn enn dagens. Men den manglende religionsfriheten, husmannsvesenet, elendigheten for industriarbeiderne eller kvinneundertrykkelsen i datidens samfunn, vil de nok ikke tilbake til.

Høyreekstremisme. Den høyreekstreme ideologien som blir presentert i Oslo Tingrett i disse dager, handler også om å vinne tilbake en tapt helhet. Der er det ikke religionens manglende innflytelse som er problemet, men innvandringen fra andre kulturer. Helheten og sammenhengen i samfunnet har gått tapt, og derfor må vi renses fra disse fremmede innflytelsene, mener høyreekstremistene.

Noen av de høyreekstreme er antireligiøse, i alle fall er de fleste anti-islamske. Derfor passer de i det vanlige ikke uten videre i fundamentalismebegrepet. Men Anders Behring Breivik har i sitt manifest noen ideer om et religiøst vokterråd som skal sørge for at Norge styres etter kristne prinsipper. Selv om hans personlige religiøsitet ikke er så stor, ligner noen av hans tanker på fundamentalismens prosjekt.

Fredelige. Det betyr ikke at det er noen grunn til å sette likhetstegn mellom fundamentalisme og terrorisme. De aller fleste fundamentalister er fredelige mennesker som ønsker å leve i samsvar med sin tro, og som tror samfunnet ville blitt bedre hvis alle gjorde det.

Prestestyret i Iran, innføringen av sharia i enkelte muslimske land og det kristne høyres innflytelse i USA har skapt en overdreven frykt for at religiøse fundamentalister kan slå det moderne samfunnet tilbake.

I realiteten er nok de fleste fundamentalistiske markeringer mer et utslag av den avmakten religiøse grupper opplever i møte med det sekulære samfunnets overmakt. Verken sharia eller eneveldet av Guds nåde kommer til å bli innført i Norge.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Thor Dag Halvorsen

8 innlegg  312 kommentarer

Hvem snakker du om, Rimehaug?

Publisert rundt 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Verken sharia eller eneveldet av Guds nåde kommer til å bli innført i Norge.

Vi vet alle at det finne muslimske krefter i Norge og større bevegelser i hele Europa, for ikke å snakke om innen den såkalte "muslimske verden" som går inn for å innføre samfunn bygd på sharia. Det finnes også en rekke muslimske land der sharia praktiseres.

Videoer med propaganda fra disse gruppene finnes i hundrevis på Youtube, og det hagler av nettsider som støtter innføring av sharia både i Norge og andre land.

Jeg kjenner imidlertid ikke til kristne grupper eller bevegelser som arbeider for å innføre enevelde av Guds nåde, slik du åpenbart mener. Jeg kjenner heller ikke til nasjoner som styres som enevelde av Guds nåde.

Hvem er det i Norge og verden i dag du mener går inn for et slikt styresett? Hvilke grupper og bevegelser, nasjonalt som internasjonalt, er det du mener arbeider for å innføre enevelde av Guds nåde, Rimehaug?

Svar
Kommentar #2

Erling Rimehaug

531 innlegg  589 kommentarer

Enevelde mm.

Publisert rundt 5 år siden

Nei, jeg har ikke registrert noen som går inn for enevelde her i landet. Det var en spissformulering fra min side, som skulle sette på spissen noe man tenker for lite over, synes jeg: Dersom man mener alvor med kravene om at Gud skal inn i grunnloven - det vil si at man mener det skal få konsekvenser for hvordan samfunnet styres - så kan man egentlig ikke gå inn for demokrati. Demokratiet setter nemlig folket øverst, og nettopp derfor gikk kirkeledere på 1800-tallet mot demokrati.

Dette er det ingen som lenger konsekvent mener, og  derfor er også grunnlovsfundamentalismen uten noe reelt innhold.

Det er derimot noen som går inn for sharia i Norge, selv om det er sjelden man hører noen argumentere for det. Uansett blir det ikke noe av. For det første fordi det ikke kommer til å bli flertall av muslimer her (ikke engang flertallet av innvandrerne er muslimer), for det andre fordi det er et mindretall av muslimene i Norge som vil ha sharia her. De fleste sier seg vel tilfreds med norsk lovgivning.

Svar
Kommentar #3

Thor Dag Halvorsen

8 innlegg  312 kommentarer

Noen fundamentalister ER farlige!

Publisert rundt 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Det er derimot noen som går inn for sharia i Norge, selv om det er sjelden man hører noen argumentere for det. Uansett blir det ikke noe av. For det første fordi det ikke kommer til å bli flertall av muslimer her (ikke engang flertallet av innvandrerne er muslimer), for det andre fordi det er et mindretall av muslimene i Norge som vil ha sharia her. De fleste sier seg vel tilfreds med norsk lovgivning.

Vel, vi har allerede fått en rekke sharia-domstoler f.eks. i Storbritannia. De har ikke oppstått av seg selv. Og de brer seg utover i Vest-Europa

Parallellsamfunn er et voksende fenomen både i England, Tyskland, Frankrike og ellers i Europa -  og også her i Skandinavia ser vi klare tendenser til dette. Vi hører om "no-go" soner for ikke-muslimer og drabantbyer i Sverige der det er sharia som gjelder.  Selv innvandrere fra muslimske land er blitt forskrekket over at svenske lover er satt ut av kraft i disse drabantbyene. Det betyr ikke at et flertall støtter fundamentalistene. Men det betyr at fundamentalistene har kontrollen.

Det er sørgelig naivt å mene at man ikke har noe å frykte før en gruppe fundamentalister kommer i flertall.

Denne ufarliggjøringen av islamske fundamentalister er dessverre med på å feie konkrete farer under teppet. Ser vi oss rundt, har vi ingen grunn til å la være å frykte islamsk fundamentalisme. Og å sidestille den med kristen fundamentalisme vitner om en relativistisk virkelighetsoppfatning som kun er med på å tilsløre fakta. Fundamentalisme er i seg selv ikke nødvendigvis farlig. Men noen fundamentalister er farlige. Livsfarlige. Å unnslå dette faktum er intellektuelt og moralsk uredelig.

Jeg slutter meg til det professor Terje Tvedt sier i Aftenposten under tittelen: Intellektuelle forstår ikke fundamentalister.

Jeg er redd Rimenaug er en av dem.

Svar
Kommentar #4

Erling Rimehaug

531 innlegg  589 kommentarer

Sharia

Publisert rundt 5 år siden
Thor Dag Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Fundamentalisme er i seg selv ikke nødvendigvis farlig. Men noen fundamentalister er farlige. Livsfarlige. Å unnslå dette faktum er intellektuelt og moralsk uredelig.

Når jeg sier at de fleste fundamentalister ikke er farlige, og du sier at noen fundamentalister er farlige, så er det ingen motsetning mellom de to utsagnene. Jeg mener også at noen fundamentalister kan være farlige - det vil si de som tyr til vold for å tvinge sitt syn på samfunnet. Noen fundamentalister kan også opptre slik at det er skadelig for andre, uten at de tyr til vold.

Jeg kan heller ikke se at du har kommet med noen alternativ forståelse av hva fundamentalisme er, som jo så godt som hele artikkelen handlet om.

Det eneste du har sagt deg uenig i, er den ene setningen til slutt - der du tydeligvis mener det er sannsynlig at sharia blir innført i Norge.

Med det mente jeg at sharia blir lagt til grunn for den alminnelige lovgivningen i Norge. Det tror jeg ikke noe på.

En annen forståelse ville være at muslimer får samfunnets godkjennelse for å anvende sharia-regler for sin egen del - det vil si der bare muslimer er involvert. Hvis det skulle innebære at man får lov til å kappe hender av tyver eller henrette folk som forlater islam eller andre ting som bryter med menneskerettighetene, mener jeg det også er fullstendig urealistisk her i Norge.

Noe annet er dersom muslimer løser konflikter seg imellom ved bruk av shariaprinsipper. Så lenge det ikke medfører handlinger som er i strid med norsk lov, for eksempel bruk av vold eller tvang eller undertrykkelse av kvinner, ser jeg ikke det som noen dramatisk utvikling i retning av at "sharia blir innført i Norge". 

Svar
Kommentar #5

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

vold eller tvang eller undertrykkelse av kvinner

Det kommer jo an på hvilket trossamfunn man snakker om. Hvis det er et trossamfunn som har sentralt at Gud er mannens hode og mannen er kvinnens hode så ligger det jo i dette at kvinnen kanskje ikke har mye de skulle ha sagt når det gjelder opplevd urettferdighet. Hvis Norge legger til rette for at man skal løse familiekonflikter i sharia-råd så kan det føre til en undertrykkende praksis da mange av skriftene gir større rettigheter til mann vs kvinner.

Den fundamentalistiske tankegangen er ikke farlig. Kanskje ikke - men alle er enige i at et slikt menneske ikke kan ha noen form for makt da. Bare så alle er enige i dt. 

Svar
Kommentar #6

Rune Holt

8 innlegg  10348 kommentarer

Uttrykket snikislamisering

Publisert rundt 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Noe annet er dersom muslimer løser konflikter seg imellom ved bruk av shariaprinsipper. Så lenge det ikke medfører handlinger som er i strid med norsk lov, for eksempel bruk av vold eller tvang eller undertrykkelse av kvinner, ser jeg ikke det som noen dramatisk utvikling i retning av at "sharia blir innført i Norge".

Kommer til sin rett når slike holdninger som det Rimehaug her kommer med er en realitet.

Og det ser det ut til at den er i store deler av medias folk.
Skal vi altså godta at muslimer driver og leker seg med egne måter å forholde seg til andre på i samfunnet..?

Hvor har det blitt av integreringen i denne holdningen..???

Det er egentlig tragisk å se hvor lite pressens folk skjønner av helt enkle logiske ting.!!!

Svar
Kommentar #7

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Skal vi altså godta at muslimer driver og leker seg med egne måter å forholde seg til andre på i samfunnet..?

Det handler vel mer om en konfliktløsningsmodell. I dag har vi konfliktråd i alle kommuner. Her handler det om å løse kpnflikten på en måte som begge parter kan forstå og akeptere. Et viktig moment i slike modeller er at det er en megler tilstede, og dersom megleren har god menneskekunnskap og forståelse av samfunn og kulturelle forskjeller er forutsetningene for å komme til en løsning bedre. Man kan vel si at dersom konflikten er mellom muslimer vil en muslimsk megler ha større forutsetning for å lykkes. I en slik sammenheng vil sharia muligens fungere. 

Muslimske samfunn har også som mål å løse konflikter, og det handler egentlig mest om å finne rettferdige løsninger hos dem også. Desverre er det sånn at det er ekstremistene som får dekning i media. Dersom du prøver å å gå i dybden vil  du kunne finne eksempler på rettferdige dommer i musliske samfunn også, men det er kanskje ikke så interessant? 

Svar

Siste innlegg

Ett av flere verktøy
av
Tom Arne Møllerbråten
rundt 6 timer siden / 77 visninger
1 kommentarer
Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
rundt 6 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 7 timer siden / 129 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 8 timer siden / 102 visninger
1 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 10 timer siden / 183 visninger
12 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 11 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 261 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 1 time siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Dan-Thomas Tveita kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 2 timer siden / 1557 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 2 timer siden / 1163 visninger
Les flere