Ein farfar i livet skull' alle ha

"Ein farfar i livet skull' alle ha. Ein goffa å springa ned til, som alltid har lyst på ein kaffikopp, og til å kasta bort tid på ein liten kropp!"

Odd Nordstoga sin sang "Ein farfar i livet" er en av de fineste sangene jeg vet om. Den bringer frem alle de gode minnene jeg har fra mine fire besteforeldre. Nå har jeg bare Bestemor igjen. Hun er 91 år. Og jeg tenker av og til at jeg har en enorm respekt for henne. Hun har levd et liv, som sammenlignet med mitt, har vært beinhardt. Tidlig måtte hun ut i jobb for å forsørge seg selv. Hun mistet sin søster i tuberkulose, og måtte reise til byen som tjenestepike. Så kom krigen, og verden ble snudd på hodet. Hun giftet seg ung, og hun og Bestefar fikk syv barn.

Jeg har hatt det som plommen i egget i forhold. Likevel tror jeg at respekten kommer like mye fra at hun har vært min Bestemor. Som Mormor, Besten og Bestefar så hadde hun alltid tid. Alle fire var de levende opptatt av hva vi gjorde, og kunne ikke få nok tid med oss. De var så stolte av oss små. Du verden for en barndom.

Nå har mine barn fire besteforeldre. For dem, verdens beste besteforeldre. Og jeg er så glad for at de får oppleve det, og jeg ser at de kommer til å få like gode minner som det jeg har.

Det er noe helt unikt og utrolig verdifullt med besteforeldre. De har alltid tid. De er alltid glade. De elsker sine små barnebarn over alt på jorden. Noe de vet å vise. Alle barn skulle fått oppleve besteforeldre. Ja, ein farfar i livet skull' alle ha!

Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har alle disse minnene fra mine besteforeldre. De beste besteforeldre i verden. Så tenker jeg... har jeg sagt takk?