Verdidebatt

Ta debatten tilbake fra de ekstreme

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etter de siste dagers forestillinger i retten er det kanskje på tide å trekke pusten og begynne å reflektere litt dypere og videre.

Først hva er det vi har sett?

For noen dager siden startet det med et sett med vitner som har knyttet massemorderen opp mot ideologiske univers som alle havner under fanen høyreekstrem eller fascistisk, for å vise at han ikke hadde sugd tingene av eget bryst.

Mye var i og for seg kjent, men så er heller ikke stridstemaet i den offentlige debatten om han er høyreekstrem, men mer om hvilke/hvor mange ideer som faller inn, hvor utbredte disse er og om sammenhengene med debatten generelt.

Neste sett med vitner var mer broket, men en del ser ut til å ha som rolle å være eksempler på det nevnte over. Spesielt en gjorde da også en helhjertet innsats på å ta en slik rolle, selv om det i utgangspunktet ikke var gitt på forhand og han kanskje ikke helt hadde sett for seg det resultatet selv.

Denne personen hadde blitt opphøyet til sakkyndig, men basert på det han fremførte blir det trolig lenge til neste gang. Det var et særdeles lite overbevisende foredrag, som nå ligger ute på hans blogg i form av en Power Point fil, der referansene tenderer til å være obskure, irrelevante eller tatt ut av kontekst. I tillegg snakket han igjen om rase og om hvitt selvhat.

I tillegg til ham hadde flere rolle som vitner, deriblant en kombinert odinist og nazist, som på blant annet har kritisert Breivik for å ikke støtte Hitler. Dess mindre som sies om han dess bedre.

En tidligere NDL-leder var også invitert. Selv hadde han brukt litt tid på å oppdage at hans nærmeste politiske omgangskrets i NDL dels bestod av dobbeltagenter fra Tjen Folket og dels av en gruppe mennesker som nekter å ta avstand fra massemord av tenåringer, men da han gjorde det kom han seg ut. I dag hevder han hardnakket at han langt fra er rasist, ”for islam er ingen rase.”

Selvsagt har ikke disse foredragene gått upåaktet hen. Gule forholdt seg saklig i sin kommentar til den første, men hvordan øyebrynene ikke løsnet da han himlet skjønner jeg ikke. Andre har vært mindre tilbakeholdne.

Thomas Hylland Eriksen, lenge verbal skyteskive blant innvandringsmotstandere på nett, benyttet anledningen til å snakke om reptilhjerner i VG. Det kjentes sikkert godt å skrive, men den kan knapt sies å ha hevet den offentlige debatt spesielt mye.

En annen som la heller ikke listen spesielt høyt var AUF-leder Eskil Pedersen, som sammenlignet diskusjonspartnere i de tusen hjem med Tore Tvedt.

Trolig ser mange ser nå sitt snitt til å ta igjen for tidligere angrep og får få protester når de smeller til, i særdeles ikke etter at det har vært slike forestillinger, men spørsmålet er om det er riktig måte å gå frem på?

Kanskje er ikke fokuset på de ekstreme det viktigste? Kanskje handler det mer om å involvere et bredere publikum og få en bedre debatt, som handler både om premisser og mål, og gjennom det marginalisere dem?

I så fall tror jeg at måten å gå frem på fremover er ved nyanseringer og åpnere refleksjoner, så det blir tydelig hvilke avveininger som ligger bak de ulike posisjonene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt