Verdidebatt

Tørrissen og Aspaas’ forklåringsproblem

Tørrissen og Aspaas stadfester i tilleggsrapporten det som tidlegare er framkome i retten om koss dei to har påverka — og sjølv vorte påverka — av Anders Behring Breivik. Dermed har dei laga seg eit forklåringsproblem.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

VG la i går ut «

the TA-files» —

Tørrissen og Aspaas si skriftlege vurdering av Breivik. I etterkant, og jamvel om han gjerne ikkje hadde rokke å lesa alle dei 284 filene enno, gav Andreas Wiese

:

  • «Det er lettere å kjenne igjen den Breivik vi ser i retten i den rapporten, enn i bildet vi får beskrevet i Husby og Sørheims første rapport»

Men det Wiese ikkje tek noko atterhald for her, er om den Breivik me ser i retten kunne vera resultatet av Tørrissen/Aspaas si psykiatriske gransking.

Ei samanlikning av den VG-publiserte tilleggsrapporten deira med det som er kome fram i retten, gjer dette spørsmålet meir — og ikkje mindre — presserande.

I eit innlegg 4. juni slo eg fast at det i retten hadde kome fram:

  1. at Breivik f.o.m. 1. og 8. mars brått heldt opp å vera taletrengd om Knights Templar-ordenen (med tilhøyrande dataspel-inspirert uniforms- og symbolbruk);
  2. at denne endringa skjedde rett etter at han, over 13 dagar, hadde hatt til saman 5 samtaler med Tørrissen/Aspaas;
  3. at denne endringa kraftigt minkar verdet av den — i prinsippet — grundige døger-kontinuerlege overvakinga til Tørrissen og Aspaas fordi overvakinga tok til fyrst etter at haldningsendringa hjå Breivik var eit faktum;

Når eg so les tilleggsrapporten av 30. april, fester eg meg serskildt ved koss Tørrissen og Aspaas — når dei skal byggja opp truverdet for den måten dei tolkar Breivik — framfører ei harmoniserande (les: tilslørande) framstelling av korleis Breivik utvikla seg under avhøyra. Dette er Tørrissen og Aspaas sin versjon:

  • Siste setning side 2: Det var berre «i den tidlige etterforskingsfasen» at Breivik hadde ein «storslått» måte å snakk om Knights Templar på.
  • Fyrste setning side 3: So tidleg som den 18. oktober har Breivik «tonet ned beskrivelsene når det gjelder Knights Templar»  («glansbilete»-utsegna)
  • Andre setning side 3: Han har likevel heile tida halde fast på «grunnidéene om Knight Templars mål og struktur men har understreket [ … ] at mange av hans beskrivelser må anses som forslag til en framtidig struktur»

I vitnemålet til Geir Egil Løken, derimot, heiter det at Breivik — med unntak for den eine gongen han nytta ordet «glansbilete» — hadde same ivrige måte å snakka om Knights Templar på like fram til 1. og 8. mars. Fyrst då merka dei at han — høgst truleg som eit direkte resultat av indirekte påverknad gjenom samtalene med Tørrissen og Aspaas — hadde byrja å te seg som «ein annan person».

Truleg var det òg etterverknadene av Tørrissen/Aspaas si gransking — og ikkje det Wiese seier om å oppleva seg sjølv «som en arbeidsløs ung mann» (kor viktig er det no etter 77 drap?) — som var ein av av grunnane til at Breivik i retten i går nok ein gong slo seg vrang då aktor Holden freista å spørja han ut om dataspel-aktiviteten hans.

Her kan ein òg minna om at Holden alt i innleiingsprosedyren gav eit ymt om at dei såg eit samband mellom symbolbruken i dataspela og symbolbruken i kompendiendiet, videoen og utstyret han nytta under udåden.

Til fordel for ei slik tolking talar og den sak at jamvel om Breivik ikkje er er so samarbeidsviljug som aktoratet gjerne hadde ynskt, so ter og uttaler han seg seg likevel — og då gjerne heilt på tvers av det som etter alt å døma kunne ha styrkt at han er tilrekneleg.

Den einaste måten eg kan få Breivik si framferd i retten til å gå i hop med at han er tilrekneleg, er dersom det me ser i retten er at Breivik har byrja å slutta å tru på sitt eige tilreknelegheitsprosjekt — på den måten at han har byrja å innsjå at alt saman berre er eit spel han sjølv har sett i scene slik at han no byrjar å vedgå at han berre han drive eit skodespel for seg sjølv — eit skodespel han no ikkje lenger greier å halda ved likar.

Ser Wiese at han har byrja å te seg slik? Ser Tørrissen og Aspaas  det slik at dei har  fått  Breivik til å sjå seg sjølv i eit sannare ljos? Er det ikkje heller slik at Breivik framleis driv på med det mislukka tilreknelegheitsprosjektet sitt? Og er ikkje det han gjer innanfor dette prosjektet eigenleg eit prov på at han er utilrekneleg?

Iallfall, dersom dei skal ha von om å vinna fram for retten med sitt syn på Breiviks ansvarsevne,  er Tørrissen/Aspaas nøydde å presentera rimelege svar på den openberre motsetninga mellom det faktum dei sjølv har hevda og det faktum Løken hevdar.

Dersom so ikkje skjer, kjem det til å festa seg eit inntrykk av at den omfattande rapporten deira er tuft på sviktande premissar.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt