Dialog og karakter

Dygd kommer av det greske ordet arete - den som duger har arete. Det er snakk om å ha en karakter med varig beskaffenhet. På engelsk  "formed states of character". Vi kan gjerne si at det handler om holdninger.

Dialogen er det verktøy som kan forandre verden ifølge Paoulo Freire. Han mener at dialogen må ha kjærligheten i seg. Han sier at dialogen er en skapende handling, og det dreier seg om å forandre verden.  "kjærlighet til verden og menneskene er en forutsetning for dialogen. Kjærlighet er handlinger preget av mot, og derfor er kjærlighet engasjement for andre mennesker. Dialogen krever en intens tro på at mennesket er i stand til å skape noe nytt.

( Hutchinson Oltedal 2003)

Som sosialarbeider tror jeg på det å ha arete. En fast og stabil karakter som viser at du er til å stole på. Hvis vi tar med de kristne dydene Tro, Håp og Kjærlighet får vi syv kardinaldyder. Det er vel kanskje for mye forlangt at en sosialarbeider skal være så karakterfast. Men vi må kanskje håpe på at han øver på det?  For klienten må vel kunne forvente noen gode holdninger som strekker seg utover det vanlige. Det bør vel ligge under som en drivkraft for å kunne arbeide med sosiale problemer.

For det handler også om å ha tro. Kunne gi klienten håp. Tar vi håpet bort blir det lite igjen. Håp er ikke urealistiske forventninger. Håp er å gi noen noe å leve for. Styrke dem. Empowerment vil vi kalle det på fagspråket. Det handler om kardinaldyden klokskap. Hvis jeg kan skape noe nytt i eget liv, kan jeg da tro at rusmisbrukeren som sitter foran meg også kan det. Hvordan kan jeg bidra til at en mor som ruser skal kunne skape seg et nytt liv? For meg blir det viktig å si til mor at selv om fylkesnemda tar fra deg omsorgen kan du reise deg. Du kan bestemme deg for at du vil slåss, for deg selv og din selvrespekt, for barnet ditt, for familien din, men du må innse at det er en hard kamp. Mot kreftene i ditt eget liv som vil ødelegge deg.

Klokskap handler altså om å ha arete. Det å duge som sosialarbeider kan også dreie seg om kjærlighet. Ikke en kjærlighet som gjør det blind for realitetene. Kjærlighet er et sterkt ord. Lars Evjen Olsen har sagt det slik "dersom som sosialarbeideren ikkeviser sosialfaglig kjærlighet, dvs respekt, varme, anerkjennelse i sammenheng med de kunnskaper du bruker i endringsprosessen – vil du uten tvil, og uten å være bevisst på det, vise det motsatte: kulde, mangel på finfølelse, undervurdering av den du samtaler med eller mangel på konsentrasjon.  Dette er likhetstegn med sosialfaglig vold. Sosialfaglig kjærlighet og sosialfaglig vold er motpoler på en akse. Dess mer du bruker den ene, dess mindre bruker du den andre". (Kokkin 2005)

Det dreier seg om en klok kjærlighet. Jeg vil kalle det å være profesjonell.