Hogne Øian

22

"Hatet" mot hvite, assimilering og renhetstenkning

Publisert: 5. jun 2012

Anfindsens opptreden i retten var en selsom forestilling, men helt som forventet. Som det allerede var gitt bud om skulle rettsaken her brukes som en politisk talestol. Jeg skal la konspirasjonsteoriene rundt SSB og om de rettspsykiatriske sakkyndige ligge (i det minste foreløpig) og kommentere tre punkter til hans «forklaring».

1.      «Hatet» mot de hvite

I retten hevdet Anfindsen at et hat mot «den hvite rasen» er utbredt blant «kulturmarxister» og at det har bidratt til ABBs radikalisering. Men hvor mange er det egentlig som «hater» folk med hvit hudfarge? Her er det nok mye «misforståelser» ute og går fra Anfindsens side. Den ene har opphav i at han som vanlig utelater enhver relevant historisk kontekst. Derfor finner han det tilsynelatende unødvendig å tenke over i hvilken grad det angivelige hatet er rettet mot hvite hudfarge i seg selv eller om det er rettet mot det hvit hudfarge symboliserer i en historisk-politisk kontekst? Selv er jeg svært lite opptatt av min egen hudfarge. I motsetning til Anfindsen mener jeg at min hudfarge ikke gjør meg grunnleggende forskjellig fra folk med annen hudfarge. Det er slettes ikke det samme som at jeg hater meg selv eller andre hvite mennesker. Derimot innebærer det en oppfatning om at hudfarge er noe overfladisk, og ikke noe mer enn det. Jeg misliker derfor at noen gjør min egen og andres hudfarge om til et ytre tegn på indre og medfødte egenskaper. Anfindsen er en av de som nettopp gjør det siste. Han synes heller ikke å forstå at i den grad hudfarge er grunnlag for identitet, handler det om hva slags mening og betydning hudfargen tillegges, og at hudfarge som identitet dermed er et kulturelt, sosialt, politisk spørsmål.

 

2.      Assimilering

Anfindsen brukte mye tid på å gi SBB, og spesielt Lars Østby, rollen som skurk. Nådestøtet skulle øyensynlig være en uttalelse om at dagens pakistanske innvandreres oldebarn ikke vil være vesentlig forskjellig fra Østbys egne oldebarn. Anfindsen tolker dette som at Østby forutsetter en assimileringspolitikk, som jo ikke er offisiell norsk politikk. Det Anfindsen åpenbart ikke forstår, er at Østby ganske sikkert ikke legger til grunn at personer med oldeforeldre som innvandret til Norge fra Pakistan skal kunne beskrives på en måte som tilsvarer et stereotypt bilde av nordmenn i dag. Tanken om assimilering i et lengre tidsperspektiv hviler nemlig på et premiss om at befolkninger er etniske i en essensiell forstand. Her sikter jeg til forestillinger om at medlemmer av f.eks. en etnisk konstituert nasjon har et felles særpreges som overføres som en kjerne fra generasjon til generasjon. Assimilering vil ut fra en slik tankegang forstås som at personer som har sitt opphav i innvandrede minoriteter «bytter ut» sine egne kulturelle «kjerner» med den norske. Det finnes gode argumenter for at dette er en konstruert måte å se ting på. Hva denne urnorske kjernen skal være er høyst uklart, nettopp fordi det dreier seg om en mytisk størrelse. Det er all grunn til å betvile at nordmenn som er i tjueårene i dag deler en felles indre, kulturell essens med de som var på tilsvarende alder f.eks. på 1930-tallet. Østby forutsetter ganske sikkert ikke assimilering, slik Anfindsen tror. Det han egentlig sier er at det ikke finnes grunnlag for å forutsette at man blir mer formet av ens oldeforeldre enn av det samfunnet man vokser opp i. Tilsvarende gjelder også for «rotnorske». De rotnorske som vokser opp i dag, er mer formet av dagens samfunn og dets realiteter at av sine oldeforeldre.

3.      Renhetstenkning

Som jeg også selv har påpekt i et innlegg på verdidebatt, ga Anfindsen i retten uttrykk for den oppfatningen at renhetstenkningen er et sentralt kjennetegn ved ABBs virkelighetsforståelse. I retten tok Anfindsen selv avstand fra en slik tenkemåte. Samtidig underkommuniserte han kraftig sin egen raseideologiske forståelse. Som mange vil kjenne til, har han uttalt at «hvite mennesker» bør ha selvbestemmelsesrett. I retten ble referansen til forskjeller i hudfarge erstattet med uttrykk som «vi norske» eller noe i den duren. Underkommuniseringen av raseideologien ble kanskje gjort nettopp fordi det ellers ville føre ham inn i et hjørne når det gjelder kritikken av renhetsideologien. For når man tar til orde for at «hvite mennesker» skal ha selvbestemmelsesrett, handler det om at politiske rettigheter skal fordeles på bakgrunn av folks hudfarge. Dersom man skulle forsøke å gjennomføre noe slikt i fullt alvor, viser jo erfaringer vi har med tilsvarende prosjekter at man faktisk må legge til siden det «moralsk kompasset» som Anfindsen ganske treffende påpekte at ABB åpenbart mangler. Forhåpentligvis er dette problemstillinger som Anfindsen selv ikke har tenkt spesielt grundig igjennom.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Asbjørn Bergs1g

61 innlegg  1513 kommentarer

omstendig

Publisert over 7 år siden

Jeg tror Anfindsen ble for omstendig, det ble for mye detaljer og unskyldninger og tilegges forklaringer til matriale før han kom til poenget. Om jeg toker dette fritt så forstår jeg: 

Feilaktige forutsetningene for det som var SSB konklusjoner i årene 1991-2005 og deres uvilje til å korrigere dette underveis, kan ha bidratt til å øke mistilliten til myndighetene, (i og med at de ikke har tatt tak i problemene) dette har vært med å drive frem radikaliseringen og en en medvirkende årsak til tanker og ekstremisme.

Kommentar #2

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Anekdotisk og malplassert

Publisert over 7 år siden

Først og fremst fremstod Anfindsens vitnemål fullstendig malplassert i den aktuelle sammenhengen. Anfindsen benyttet anledningen til å ri sine egne kjepphester, og dommeren reagerte da også ved å irettesette ham og etterspørre relevansen til Breiviks sak.

Underlig var det å høre Anfindsens kritikk av SSB med beskyldninger om bevisst og politisk styrt underkommunisering av konsekvensene ved innvandring, samtidig som han selv underkommuniserte til de grader sine egne ekstreme synspunkter i f.eks. rasespørsmål.

Underlig også å høre Anfindsens definisjon av ekkokammer samtidig som han hevder at begrepet kulturmarxisme er gjengs, akseptert terminologi. Det er det ikke, det er et nyord med opphav i nykonservative miljøer i USA som Anfindsen selv er sterkt påvirket av. Å hevde at begrepet er etablert og anerkjent viser bare at han selv argumenterer i et ekkokammer. I hans eget ekkokammer er det unektelig et etablert og gjengs begrep, men noen konsensus utover det, finnes så avgjort ikke. 

Underligst av alt likevel er Anfindsens forsøk på å gi legitimitet, under kappe av å være sakkyndig, til rene anekdotiske argumenter, som å fremføre som "bevis" i retten at man har snakket med en sønn av en avdød forsker i SSB som hadde sagt til Anfindsen at "far fortalte at...". Dette er ikke bevis på noe som helst, men snarere bevis på at Anfindsen ikke kan bevise det han foregir å bevise. Kort sagt er kilden han forsøker å gjøre bruk av ikke bekreftet.

Og så toppen av alt: Anfindsen bragte til torgs den sveitsiske rettspsykiateren Vettiger som han påstår har vært i kontakt med de norske rettspsykiaterne Sørheim og Husby. Nå benekter Vettiger dette, og tross Anfindsens forsikringer om at han har bedrevet all mulig kildekritikk, så har han verken konfrontert Vettiger eller de norske rettspsykiaterne for å få bekreftet/avkreftet om historien han bringer til torgs, holder vann eller ikke. Da har hans argument også NULL verdi i en rettssal. Anfindsen var tydelig veldig utilpass da han ble konfrontert med dette av VG etter at vitnemålet ble avgitt. VGs journalister har nemlig i motsetning til Anfindsen, vært i kontakt med Vettiger.

Anfindsen legger vekt på å presentere sine argumenter i en tilforlatelig og etterrettelig form, men substansen i det hele er i realiteten anekdotisk, og det er ikke mange nålestikk som skal til før hele konstruksjonen av argumenter vakler.

Kommentar #3

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Rettssaken politiseres ved vitnemål som Anfindsens

Publisert over 7 år siden

Anfindsen benyttet idag muligheten for å fremme egne synspunkter for alle dem som følger rettssaken under dekke av å være sakkyndig.  Han skulle vise at det å ha sammenfallende politiske standpunkter med  Breivik ikke nødvendvis betyr at man er utilregnelig.  Men det jeg sitter igjen med er et ganske detaljert foredrag om SSB og insinueringen om en bevisst fordreing av prognoser for innvandring. Fokus var Anfinsens egen lange kamp for å få det norske samfunnet gjort oppmerksom på denne fordreiingen. Relevansen til rettssaken slik jeg ser det, måtte være på et område Anfindsen sa han ikke var der for, nemlig å forsvare Breiviks ideologi. Det var vel igrunnen nettopp det han gjorde, selv om han i en bisetning bemerket Breiviks katastrofalt unyanserte syn på muslimer. Anfinsen gikk etter min mening ganske langt i å insinuere at det ikke er rart at Breivik ble den terroristen han ble. Dette fordi "radikaliseringen" var et resultat av den etter hans mening høyst forståelige mistilliten det er god grunn til å ha til statsinstitusjoner som SSB, media og vårt statsbærende politiske parti AP. Og det var altså grunnlaget for en slik misstillit han brukte mesteparten av tiden sin på i retten idag.

At Breivik har politiske ideer han ikke er alene om å ha, ble vel adskillig bedre argumentert for og belyst av de fire fem vitnene før Anfinsens vitneprov. Men det var veldig bra at dette ble vist på NRK, så kan seerne bedømme selv.

Kommentar #4

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Randi, jeg nikker til hele din kommentar og gjentar det du sier ”At Breivik har politiske ideer han ikke er alene om å ha, ble vel adskillig bedre argumentert for og belyst av de fire fem vitnene før Anfindsens vitneprov. Men det var veldig bra at dette ble vist på NRK, så kan seerne bedømme selv.” Ja, jeg er glad for at jeg fikk se/ høre med egne ører hva Anfindsen sa og hvordan.

Selv ble jeg meget forbauset over at nettopp Anfindsen beskyldte Breivik for renhetstenkning. Mao, slik er han selv fremmed for? Det var nytt. Har Anfindsen forandret mening etter at hans tråd på NM ble slettet pga rasisme? For øvrig følte jeg meg ganske uvel ved å høre Anfindsen snakke om de hvites selvhat. Er motsatsen Selvforherligelse?

Så til SSB og Willoch: Det at innvandring i hht Willch ble større enn forutsatt pga oppståtte uroligheter i verden, og at innvandring så var som forventet tolker jeg dit hen at innvandring var som forventet i fht urolighetene i verden (litt omstendelig sagt) Ikke vet jeg hva Willoch la i sitt utsagn, men at Anfindsen som forsker tolker dette straks som korrupsjon uten å ha forespurt Willoch nærmere om hva han tenkte med ”som forventet”, er spesielt.

Det som jeg også er betenkt over, er Anfindsens stadige tilbakevending til et tasteklikk fra å finne hans nettside og hans bok. Dette fortonet som rene propaganda og selvreklame. En talerstol for egneinteresse o egen ideologi. .

Kommentar #5

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Bekreftet mine tidligere påstander

Publisert over 7 år siden

Arnfindsens vitnemål fremsto slik jeg ser det som en monolog over Arnfindsens egne teorier, og knapt et vitnemål som angår selve saken i seg selv, men det bidro til å illustrere en tenkemåte som kan være viktig å få med seg. Synet på seg selv som forfulgt av samfunnet, hangen til å tenke i retning av konspirasjoner og politisk spill. Men mer enn Arnfindsen så sjokkerte  de andre vitnene, med unntak av filosofen, som forsvaret hadde innkallt. Det belegger faktisk min tidligere påstand om at denne saken i stor grad, ikke fullt og helt, dreier seg om fascistoide miljøer. Noe også dagens siste vitne bekreftet med sine historiske eksempler fra det tredje rikes galskap, og han betegnet det hele ganske riktig som fascime. Hvor mange uttalelser fra forskjellig hold trenger forumets debattanter før de erkjenner fakta. Hvor mange flere beviser og vitneførsler trengs for å fastslå at dette derier seg om fascisme?

Kommentar #6

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Tendensiøs kommentar om Anfindsen

Publisert over 7 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

I retten hevdet Anfindsen at et hat mot «den hvite rasen» er utbredt blant «kulturmarxister» og at det har bidratt til ABBs radikalisering.

I profilen her på Verdidebatt, presenterer Hogne Øian seg om antropolog og forskar. Men det hindrar ikkje at han leverer ein tendensiøs rapport om kva Anfindsen sa i retten i dag. Heller ikkje hindrar det honom i å vera svært laus i fisken når det gjeld dokumentasjon for det han presenterer. Han har òg — til forskar å vera — ein merkeleg bruk av hermeteikn, der det er uråd å vita om han kjem med sitat — eller om han berre meiner å visa avstand til visse ord, uttrykk og haldningar. I tillegg er han svært lite presis — t.d. med eit uttrykk som «kulturmarxist» — som jo Anfindsen nytta tid i retten på å spesifisera: Det ser ut til at Hogne Øyan heller — assosiativt — vil spela på Breivik si svært breie forståing av uttrykket, enn å halda seg til den meir nyanserte ordbruken Anfindsen stod for i retten.

Det Hogne Øian seier om «‹hatet› mot de hvite»

Hogne Øian skriv at Anfindsen i dag i retten sa fylgjande: «hat mot «den hvite rasen» er utbredt blant ‹kulturmarxister›»

Eg har no saumfare VG.no, Aftenposten.no, Dagsavisen.no, ABCnyheter.no og NRK.no på jakt etter skriftleg dokumentasjon for at Anfindsen har uttrykt seg slik. Det nærmaste eg har kome, er VG-referatet, der ein kan lesa fylgjande:

«Sakkyndig vitne Ole Jørgen Anfindsen::Det finnes helt klart mennesker som ønsker å arbeide for en revolusjonær og blodig omveltning, med et spesielt hat mot hvite mennesker. I USA sier en gruppe i sitt tidsskrift at svik mot de hvite er troskap mot menneskeheten. En annen skribent har kalt den hvite rase en kreftsvulst.

I dette sitatet er det ikkje eit einaste ord om «kulturmarxistar».

Etter ovannemnde sitat, stiller Hogne Øian fylgjande spørsmål — som viser at han anten ikkje har skjøna kva Anfindsen snakka om, eller medvite prøver å vri det til noko anna:

«Men hvor mange er det egentlig som «hater» folk med hvit hudfarge?»

For nemleg: VG-sitatet tyder ikkje på at Anfindsen meiner at det er mange som nærer eit slikt hat. Kvifor tyder det ikkje på det? Jau, til dømes for di Anfindsen viser til «mennesker som ønsker arbeide for en revolusjær og blodig omveltning». Eit meir relevant spørsmål for Hogne Øian burde vore «men kor mange menneske ynskjer å arbeida for ei revolusjonær og blodig omvelting?»

Anfindsen snakkar òg om innvandringsmotstandarar som hatar — fordi dei ikkje slepper til i media. Denne typen hat, frå «kvite», nemner Hogne Øian ikkje. Dermed vert referatet hans svært skeivt: Det framstår som om Anfindsen berre er oppteken av ein type hat, medan Anfindsen jo omtalar hat på fleire kantar. Anfindsen snakka derimot ikkje om at «kulturmarxistar» som hatar.

Det Hogne Øian seier om «assimilering».

Som ein kommentar til Anfindsen sine opplysningar om dette mindretalet som hatar kvite, fortel Hogne Øian oss at det finst ein annan, symbolsk, måte å tolka dette hatet på:

«Derfor finner han det tilsynelatende unødvendig å tenke over i hvilken grad det angivelige hatet er rettet mot hvite hudfarge i seg selv eller om det er rettet mot det hvit hudfarge symboliserer i en historisk-politisk kontekst?»

Men når so Hogne Øian går over til å snakka om assimilering, so er symbolikk-tankegangen heilt borte. Den tanke at innvandringsmotstand og forsvar for «kvite» kunne vera meint på ein meir eller mindre symbolisk måte — at det handlar om kultur, religion og andre felleskapsverdiar — det er er ikkje noko Hogne Øian er open for.

I staden er Hogne Øian ute etter å gje eit mest mogeleg plumpt biletet av dei dumme, primitive — for å låna eit rasistisk uttrykk: lågpanna — innvandringsmotstandarane, heilt utan sjølvkritikk og med dumme, tåplege måtar å tolka ein storleik som «nasjon» på.

Det Hogne Øian seier om «Renhetstenkning»

Her seier Hogne Øian at «Samtidig underkommuniserte han kraftig sin egen raseideologiske forståelse». Til dette er det iallfall ein ting å seia: Anfindsen si oppgåve i retten var ikkje å  leggja ut om seg sjølv.

Kommentar #7

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Synet på seg selv som forfulgt av samfunnet,

Noe av det mest patetiske man finner i Anfindsens utlegninger i retten ersammenligning han foretar av nordmenns  "kamp for selvstendighet" med uighurere i Kina.  Uansett hvordan man vrir og vender på det, bringer han her ting helt ut av proporsjoner. Ikke minst viser han oss hvor lite innsikt han (i det minste tilsynelatende) har med tanke på historiske og politiske forhold. Når han kommer raslende med slike ting, må man fra før være «blodfan» for å kunne ta ham på alvor. I grunnleggende forstand representerer uttalelsen en foraktelig nedvurdering av uighurene og deres situasjon i Kina. Det kan selvfølgelig være at Anfindsen ikke aner hva han egentlig snakker om, men det kan ikke være noen unnskyldning.

Kommentar #8

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Norge har kun ført uavhengighetskamp i årene 1940 til 1945

Publisert over 7 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Noe av det mest patetiske man finner i Anfindsens utlegninger i retten ersammenligning han foretar av nordmenns

Med unntak av okkupasjonen 1940 - 1945 så har ikke Norge ført noen selvstendighetskamp. Godt hjulpet av den lutherske kirken så" sov nasjonen i fire hundre år". Når landet fikk sin grunnlov i 1814 var ikke den noe som var kjemper frem, men et resultat av en krig langt borte fra landets grenser. Den påfølgende "kattekrigen" mot svenskene, høsten 1814, var tvert om preget av defiatisme. Ja landet ble egentlig erkært uavhengig i 1814 for å videreføre den dansk-norske unionen, parten på Eidsvoll kan faktisk deles inn to to sider; svenskepartiet og danskepartiet, ved at den danske kronprins Christian Fredrik ble valgt til Norges konge. Prossessen frem mot 1905 var heller ingen kamp, mer en prosess, men da og først da preget av et forsøk på å fremstå med en identitet knyttet til den konstruerte nasjonal - romantikken.

Kommentar #9

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Kulturmarxister eller ikke. Dette er flisespikkeri fra Silli sin side. Han berører så langt jeg kan se ikke substansen i noe av det Anfindsen sa i retten i dag. Der ble det tegnet et bilde av at «den hvite rasen» er under angrep. For øvrig er dette helt i tråd med hva Anfindsen har gitt uttrykk for i Selvmordsparadigmet og i en rekke innlegg her på VD gjennom de senere årene. Derfor var det selvfølgelig på ingen måte overraskende.

I lysarkene han brukte i retten står det forøvrig følgende: «Hvite mennesker er privilegerte, og for kulturmarxister er det tilsynelatende viktig at hvite (i motsetning til f.eks. svarte), nektes rasemessig identitet». Det er på ingen måte urimelig å koble denne angivelige identitetsfornektelsen til det angivelige hatet mot de hvite. For det første er det langt fra klart her hvem som skal regnes som kulturmarxister og ikke. (Har Anfindsen egentlig en mer sofistikert definisjon av begrepet enn det ABB har?). I denne forbindelsen droppet han flere navn i samme slengen, som Susan Sontag og Lars Gule. For det tredje, kjenner kanskje ikke Silli til konteksten her? For Anfindsen har tidligere uttalt seg om «hatet» i mye bredere termer enn hva som var tilfellet i retten. Som jeg har vært inne på flere ganger tidligere her på VD, kan man få inntrykk av at han tenker seg det dreier seg om en nærmest verdensomspennende affære, og som kan forklare en hel rekke sosiale og politiske problemer flere steder i verden.

Etr det virkelig utilbørlig å stille spørsmålet om hvor mange det egentlig er som hater folk med hvit hudfarge? Hvorfor er ikke dette et relevant spørsmål? Dersom det er tilfelle at noen vil lage en verdensrevolusjon, enten med dette hatet som motiv eller som ideologisk legitimering, er det grunn til å spørre seg om dette bare dreier seg om noen ytterst marginale grupper eller om det gjelder hele bevegelser eller strømninger. Som nevnt ovenfor kan man lett få inntrykk av at Anfindsen vil hevde det siste.

Silli liker åpenbart ikke at jeg mener Anfindsen tar feil når han tilsynelatende ser bort fra hvordan hudfarge som grunnlag for identitet må forstås i symbolsk i kontekst av både historiske og nåtidige sosiale og politiske motsetninger. Videre hevder han når at jeg «… går over til å snakka om assimilering, so er symbolikk-tankegangen heilt borte». Nei, symbolikken er ikke borte når jeg snakker om assimilering. Hvorfor mener Silli at den er det? Sosiale og politiske identiteter har alltid symbolske aspekter ved seg. Det er ikke dermed sagt at forfedres symbolske (eller sosiale, for den del) betydning for identitet er noen gitt. Ingenting som er symbolsk er gitt. 

Det er sikkert riktig at innvandringsmotstandere som snakker om «hvite»kan  gjøre det i symbolsk forstand. Og Silli  tar helt feil når han påstår jeg ikke er åpen for nettopp dette. Men så er det det at jeg her ikke har uttalt meg om innvandringsmotstandere i sin alminnelighet, men om Anfindsen sin raseideologi. Der er handler ikke hudfarge om symbolsk mening.

Silli liker heller ikke min påpekning av at Anfindsen gikk rundt grøten når det gjelder hans egen raseideologi. Han kan ha rett i at Anfindsens oppgave ikke var å legge ut om seg selv. Men slik mange har oppfattet det, meg selv inklusive, brukte han nettopp all tid på å promotere sentrale deler av boka Selvmordsparadigmet. Det er ikke til å komme forbi at raseideologien er sentral der. Ettersom det hos ABB finnes en klar rasistisk agenda, ville denne delen av Selvmordsparadigmet vært minst like relevant som alt annet. Selvfølgelig kan det være at forsvaret hadde inngått en avtale med Anfindsen om at de mest eksplisitte rase-resonnementene skulle ligge. Men poenget mitt er at når Anfindsen selv tok avstand fra renhetsideologien, står det i et noe merkelig lys all den tid han selv (i beste fall) tangerer en slik renhetstenkning i sin raseideologi.

 

Kommentar #10

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Anfindsens opptreden i retten var en selsom forestilling

Anfindsen tråkket i baret med 2.håndskilder (en kanskje avslørende feilvurdering som han burde visst retten ikke ville godta) men pekte på dobbeltkommunikasjon hos talsmenn fra myndighetspersoner og i norske lover/ målsettinger og med det synes jeg han kom godt ut av det. Åpenhet og ærlighet (ikke taktikk) er noen ganger mangelvare fra norske myndighetspersoner som har makt til å påvirke mennesker og samfunnet og kan så gi grobunn for mistillit. Syntes dette kom greit fram. Misillit til myndigheter (over ulike saker) er jo ganske utbredt på holdning nivå.

Kommentar #11

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Meir flisespikking

Publisert over 7 år siden

Flisespikkeri, seier du. Sei meg: Kva rett har du, gode Hogne Øian, til å vera mindre presis enn t.d. Anfindsen?  Ein skal ikkje driva interndebatt i det offentlege. Det er ekskluderande. Ja, det er faktsik av dei ting som er med å gjera at visse folk kjenner seg sensurerte. Det vert ikkje det minste betre å tildela seg sjløv rett til å vera upresis, når kritikken av objektet — Anfindsen — går ut på at han er upresis eller «går rundt grøten».

«Angrep»? Det ordet er ikkje å sjå i Anfindsens ljosark.

Eg har ikkje freista å røra ved substansen i det Anfindsen har sagt — eg tøtsja borti substansen i det du, Hogne Øian seier.

Ja, i Anfindsens ljosark nummer 26 kjem fleirtalsordet «kulturmarxister» føre to gonger. Gode Øian siterer det eine og kommenterer:

‹«Hvite mennesker er privilegerte, og for kulturmarxister er det tilsynelatende viktig at hvite (i motsetning til f.eks. svarte), nektes rasemessig identitet». Det er på ingen måte urimelig å koble denne angivelige identitetsfornektelsen til det angivelige hatet mot de hvite›

Kvifor er ikkje det du seier her rimeleg. Jau, fordi det er på ljosark 20 og 21 at han siterar hatefulle utsegner — og då med fylgjande atterhald:

«Nedenstående sitat er på ingen måte representativt for hva moderate antirasister står for. Det tas med her for å illustrere det fanatiske hatet som finnes i visse kretser.»

På side 26 er han langt framom det arket der han introduserte hat-sitat.

Det verkar difor urimeleg å ymta at Anfindsen tillegg store grupper å næra eit slikt hat. Og òg frå ein annan synsvinkel er denne tolkinga urimeleg: Anfindsen si oppgåve er å overtyda retten om at Breivik er tilrekneleg. Det er eit syn eg er 100% usamd med Anfindsen i. Men same kva: Det er ikkje naudsynt for Anfindsen, utifrå eit slikt formål, å påstå at det er kjempemange som har eit slikt hat — det er nok å få fram at hatet finst.

Det verkar fullt rimeleg, utifrå Anfindsen sine ljosark, å slå fast at Anfindsen meiner at ulike former av det han kalllar «hvit resignasjon» er ganske utbreidd. Men eg skjønar ikkje kva motivasjon du kan ha for å påstå at ein brei, kvit resignasjon er det same som hat mot kvite. Sjølvsagt er språket rikt — slik at det er mogeleg å snakka om «sjølvhat» — men sjølvhat er ikkje det same som hat mot andre. Eg vil òg skilja mellom ålmenn «kvit resignasjon» og kvite antirasistar av den typen Anfindsen siterar som snakkar om hat mot kvite/den kvite sivilasjon.

Eg bed deg leggja like mykje merke til nyansar hjå motstandarane dine som du er oppteken av å nyansane i det du sjølv står for. Ei presis avvising av tildømes noko Anfindsen har sagt er mykje meir nyttig enn ei upresis samanrasking.

Det er ikkje utilbørleg å spørja kor mange som måtte hata kvite. Men det er utilbørleg å ikkje halda seg til teksten men istaden lata som om det er sagt ting som ikkje er sagt.

Øian seier:

Men så er det det at jeg her ikke har uttalt meg om innvandringsmotstandere i sin alminnelighet, men om Anfindsen sin raseideologi. Der er handler ikke hudfarge om symbolsk mening.

Dette er eg usamd i. Eller: Klårt! Dersom du snakkar om «Arnfindsens raseideologi», so er svaret gjeve: Det vanskeleg å tenkja seg ein raseideologi  som ikkje handlar om hudfarge.  Men når det gjeld kva som faktisk er tema, so er det rimeleg klårt at den form for innvandringsmotstand Anfindsen står for er tuft på eit mykje breiare grunnlag enn hudfarge. Det gjeld òg det sitatet om pakistanske oldeforeldre og so bortetter.

Dersom me fyrst skal gå inn på kva Anfindsen har snakka om utanfor retten, so har han der snakka om fødselsratene for norske kvinner. Dette er ei sut han deler med tildømes dei raudgrøne politikarane Anniken Huitfeldt og Kjersti Toppe. Koss mon dette har seg når det aldri har vore so mange innbyggjarer i Noreg som det er no? Kva trur du kan vera grunnen til at dei ikkje berre fokuserar på å få nok innvandring? Kan dei kanskje lida under vrangførestellingar om kva som er «rotnorsk»?

Og so har Anfindsen kritisert SSB fleire gonger — og det er iallfall klårt at SSB har gjeve Anfindsen meir og meir rett — det som Anfindsen presenterte som kontroversielle tal i 2006 synte seg ved siste SSB-tal-framleggjing å ikkje vera so sprøtt som SSB den gong hevda — likevel.

Det du kallar «påpekning av at Anfindsen gikk rundt grøten» var ikkje påpeiking av at han gjekk rundt grauten, men ein freistnad frå di side på å diskreditera Anfindsen sitt vitneprov. Dersom meininga di med å diskreditera var å svekkja vitnemålet hans fordi du meiner at Breivik er utilrekneleg — so er eg samd med deg i sak men ikkje metode: Du treng ikkje av den grunn gjera Anfindsen til ein «raseideolog».

Kommentar #12

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

ein brei, kvit resignasjon er det same som hat mot kvite

Jeg har vanskelig for å forstå hva Silli vil fram til her.  La gå at Anfindsen i retten ikke har sagt at «kulturmarxister» flest hater den hvite rasen. Jeg kan gjerne be om unnskyldning dersom jeg har tolket ham feil der. Men hva så, egentlig? Hva endrer det på?  Jeg forundres over hvor tilforlatelig mange synes å mene Anfindsens raseideologi er. I seg selv er det foruroligende. Silli har kanskje ikke satt  seg inn i hva Anfindsen ellers har gitt uttrykk for når det gjelder «hat» mot hvite, om rase som begrep, om raseidentiteter og om raserelasjoner? Men når man har gjort det, kan man ikke forstå hva han sa i retten uten i lys av dette. Uansett står spørsmålet tilbake om  Silli selv virkelig mener at et begrep om hvit sivilisasjon er uproblematisk, slik man kan få inntrykk av? Er Europa Europa i kraft av de opprinnelige innbyggernes hudfarge, slik Anfindsen vel faktisk mener er tilfelle?  Tror Silli at «folk flest» i Europa erfarer en hvit resignasjon? Mener Silli at "folk flest" forstår innvandringsproblemer som et spørsmål om raseidentiteter og raserelasjoner?  

Kommentar #13

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Kva so

Publisert over 7 år siden

Gode Hogne Øian,

kva so, spør du. Ja, kva so. Du kan jo prøva å skriva artikkelen på ny, på meir etteretteleg vis, so fekk me sett?

Kva eg trur er ikkje relevant. Kva Øian trur er heller ikkje relevant. Dette handlar om kva Anfindsen har sagt.

Slik eg skjønar det, har Anfindsen mellom anna peika på at positiv diskriminering på grunnlag av etnisitet, det er er ikkje ein politikk som er fri for rasetenkjing. Her kan eg og visa til Abid Raja då han var på NRK fjernsynet med barna sine den17. mai i år — då sa han at han vona på ei framtid der alle vart vurderte på same måte.

Men eg trur gjerne at Øian har lese meir av Anfindsen eg kva eg har gjort. Eg lyttar difor gjerne til ein — etterretteleg — versjon av kva Anfindsen står for til dømes når det gjeld hans syn på kva plass hans syn på menneskerasar burde hatt i samfunnsstyringa. Tilvisingar/Lenker til slike stykke er òg velkomne.

Kommentar #14

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Silli kan lett gjøre den jobben selv

Publisert over 7 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

Eg lyttar difor gjerne til ein — etterretteleg — versjon av kva Anfindsen står for til dømes når det gjeld hans syn på kva plass hans syn på menneskerasar burde hatt i samfunnsstyringa. Tilvisingar/Lenker til slike stykke er òg velkomne.

Hvis ikke Silli har fått med seg at raseideologi og raseteorier er en sentral bestanddel i det anfindsenske tankeunivers, er han lovlig sent ute, og det er vel rimelig at han tar byrden ved å sette seg inn i disse lett tilgjengelige fakta selv fremfor å be andre om å gjøre jobben for ham. Det er bare å begynne med Anfindsens egen blogg her på Verdidebatt og bla seg igjennom, så vil han bli mettet mer enn hjertet kan begjære med påstander om hvorfor diskriminering på rasemessig grunnlag er utmerket og nødvendig, om hvorfor afrikanere er dumme - og så burtetter

Kommentar #15

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Tullete begrep

Publisert over 7 år siden

Arnfindsen selv burde vite at begrepet han kaller "kultur - marxisme" ikke har noen relevans. I retten nevnte han Frankfurterskolen, kultur etc. Men marxismen slik den fremsto i marxistiske stater i sin tid har ingen ting med dette begrepet å gjøre. Var det "kultur - marxisme" i DDR, Polen, Tjekkoslovakia eller Sovjet ? Var Bolsjoi "kultur - marxisme, Pjuskin, Dostojevski, Tolstoi , Lweningrad symfoniorkester, Sjostakovitsj osv ? Er Arnfindsen og hans miljø så ivrige etter å analysere hva dette er (hva jeg tror de mener) så bør de heller lete i liberal amerikansk tradisjon, i den ikke-marxistiske radikalismen som oppsto i USA på sekstitallet, og i miljøer i Vest - Europa. De som har formidlet denne kulturen er tvert om kulturindustrien og liberale eller " proggressive" kunstrnere og intelektuelle. Dette er ikke noe marxistisk fenomen.

Kommentar #16

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

Slik eg skjønar det, har Anfindsen mellom anna peika på at positiv diskriminering på grunnlag av etnisitet, det er er ikkje ein politikk som er fri for rasetenkjing. Her kan eg og visa til Abid Raja då han var på NRK fjernsynet med barna sine den17. mai i år — då sa han at han vona på ei framtid der alle vart vurderte på same måte.

Hva mener Silli egentlig? Her er det vel snakk om øynene som ser. Etnisitet er ikke det samme som rase. Det første begrepet viser til kulturell bakgrunn, mens det andre har med forestillinger om biologisk nedarvede egenskaper å gjøre. Derfor er det fullt mulig å snakke om etnisitet og kulturforskjeller uten å gjøre folks hudfarge relevant.  Det er med andre ord ingen ting i veien for  å erfare at f.eks. en person med opprinnelse i Afghanistan er annerledes uten å måtte feste det til forestillinger om raseforskjeller. Jeg er ikke kjent med Abid Rajas tv-opptreden 17. mai, og er usikker på hva slags rasetenkning som skulle ligge til grunn for det han måtte ha sagt. I den grad han hadde raseforskjeller i tankene,  aner det meg at han heller  siktet til en situasjon der rase og hudfarge ikke skal danne grunnlag for sosial og politisk kategorisering. For Anfindsen er en slik framtid ikke ønskelig. Det burde være helt klart, dersom man setter seg inn i hva han mener om saken, utover de mer halvkvedede visene han serverte i retten.

Kommentar #17

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Lesehjelp

Publisert over 7 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Hva mener Silli egentlig? Her er det vel snakk om øynene som ser. Etnisitet er ikke det samme som rase. Det første begrepet viser til kulturell bakgrunn, mens det andre har med forestillinger om biologisk nedarvede egenskaper å gjøre.

Det er for den del fullt mogeleg å snakka om rase utan å gjera hudfargen relevant òg — det er berre å sjå til Israel, som er eit land for jødar av alle fargar. Eller skilde Hitler mellom ulike slag jødar?

Eg sa at Anfindsen peika på — og eg la med lenk til artikkelen — at positiv diskriminering ikkje er ein rasetenkjingsfri politikk. Les det Anfindsen seier om opptak til Politihøgskulen i den artikkelen. 

Poenget med det eg sa om Abid Raja var at han og Andfindsen — utifrå den artikkelen eg som sagt tok med ein lenk til — er samde i at ein ikkje bør vurdera folk utifrå rase. Hjå Anfindsen var det eit poeng at ein istaden skal vurdera folk utifrå kvalifikasjon, og det vert òg den logiske konsekvensen av det Abid Raja sa. Dette var faktisk det fyrste konkrete framlegget til Anfindsen då journalisten om kva slag konsekvensar det Anfindsen tenkjer om rase bør få.

Jo, eg var litt uviss på om eg skulle seia ordet «etnisk/etnisitet» — for som du seier — det er ikkje nett det same som rase. For jamvel om du løyver deg sjølv retten til å hoppa mellom «kulturmarxism» og «hat til kvite» — og trekkjer på skuldrene med eit «kva so» når det vert påpeika — so var eg ikkje viss på at du var like raus med andre.

Men eg sa det likevel, for eg tvilar på at det finst rasetenkjing som ikkje på ein eller annan måte er knytt til tankar om nasjon og folk — etnisitet. Anfindsen er då — so mykje eg veit — oppteken av muslimsk innvandring òg. Det er nok å lesa fyrste setning i engelsk Wikipedia, so ser du at «ethnicity» høyrer med i populasjonsomgrepet «rase».

Kommentar #18

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Til Bastrup

Publisert over 7 år siden

Dersom ein ikkje idest framføra argumenta sine, men ventar seg at folk berre skal godta det av gamal vane, so tykkjer eg ein skal tenkja seg om før ein postar på Verdidebatt eller andre stader — det er mitt syn.

Argument skal framførast på ny og på ny, slik at ein skjønar kva dei i samanhengen tyder.

Kommentar #19

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

Hjå Anfindsen var det eit poeng at ein istaden skal vurdera folk utifrå kvalifikasjon

Igjen må jeg oppfordre Silli til å sette seg inn i hva Anfindsen har skrevet om rase. Så vil han se at han her taler med to tunger. Det samme gjelder forøvrig dette med hat til "den hvite rasen". F.eks. har han ved en anledning - i en debatt om Sør-Afrika og rase her på VD - mer eller mindre direkte rettet absurde anklager mot meg  (jeg regner med at jeg faller under betegnelsen kulturmarxist eller "moderat antirasist") for å nære forakt for den hvite rasen. Et annet interessant  eksempel er hans oppfatning om at slaveopprøret på Haiti på begynnelsen av 1800-tallet (der samtlige slaveeiere ble tatt av dage) var resultat av et svarte mennesker  iboende - dvs. naturgitt - hat rettet mot hvite. Slik jeg forstår ham, ser han dette som en ultimat konsekvens av raserelasjonenes "natur", men også av den svarte rasens  angivelige lave intelligens og mangel på sivilisatoriske egenskaper. Når man kjenner til dette, framstår Anfindsens  uttalelser om hudfarge, rase og etnisitet i retten i dag i et noe spesielt lys, og Sillis anførsler om hva Anfindsen har sagt eller ikke sagt om kulturmarxister blir for meg  av underordnet interesse. 

Kommentar #20

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Frankfurterskolen later til å være en organisasjon som har definert kulturmarxismen, og det betyr alle oss som står til venstre for deres høyreekstreme lære. Jeg kjenner ikke Frankfurterne særlig godt, men jeg undrer meg over om de ikke er et svar på Osama binLadens krigserklæring foretatt i Brev Til Vesten som ble offentliggjort i 2002. På den bakgrunn, hvor binLaden drar opp retningslinjene for hvordan Vesten skal lide og bli overtatt av krefter rundt Kalifatet i AlQuds kan man med ensidig godvilje si at det finnes en slags krigstilstand mellom hvite i Vesten og ekstrem islam. Jeg vil likevel tro at dette er mer av et skremmebilde siden for det første binLaden er avdød og dermed hans bevegelse sterkt svekket, ikke minst ved dagens drap på en av nestlederne også. Videre forutsetter opprettelsen av Kalifatet i Jerusalem maktavgivelse fra de andre islamske land til kalifen, og denne tankegangen virker således noe fjern i dag.

Selv om ideologen og organisatoren av de store vyer er gått bort vil det nok finnes mennesker som lever på krigserklæringen mot Vesten, og vi har hørt at de er aktive både i Libya, Jemen og Syria. Men som trussel mot den vestlige verden er de tvilsomme, og det er vanskelig å se noe egentlig krigsscenario med dem. Derfor blir hele tankegangen ganske teoretisk og mest et skremmebilde.

Jeg er ellers enig med det som Øian, Bastrup og Aarsund fremmer her. Anfindsen dummet seg faktisk ut i dag. Det er underlig at ikke hans selvproduserte menneskerettigheter kommer frem til diskusjon. Til sammenligning fra de mer universelle rettighetene som FN har vedtatt er disse rettighetene preget av mye større grad av subjektivitet. For å benytte et ord som er i vinden er disse "bare et par tastetrykk unna" om Silli skulle ønske å finne dem. Slik Silli har debattert tidligere er det skjellig grunn til å tro at han vil bifalle dem.

Kommentar #21

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

Men eg sa det likevel, for eg tvilar på at det finst rasetenkjing som ikkje på ein eller annan måte er knytt til tankar om nasjon og folk — etnisitet. Anfindsen er då — so mykje eg veit — oppteken av muslimsk innvandring òg

Dette er nok ikke helt riktig. Anfindsen er ganske mildt innstilt ovenfor muslimer, og er mer opptatt av innvandring som et "raseproblem".

Kommentar #22

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Om jeg skal ta det etter hukommelsen tror jeg det står et sted i Anfindsens kontekster at innvandring fra USA og Vest-Europa foretrekkes fremfor orientalsk migrasjon. Dette er en tanke morsomt på bakgrunn av at det er fullt ut mulig å få muslimske negre som innvandrere fra både England og USA.

Kommentar #23

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

Argument skal framførast på ny og på ny,

I det siterte har Silli rett - og nettop dét har jeg vært blant de flittige til her på Verdidebatt lenge før Silli fantes her. Men det er verken Øian, jeg eller andre av Anfindsens meningsantagonister som har plikt til å sette Silli inn i hva Anfindsen står for. Fakta er meget lett tilgjengelige for Silli. Anfindsen står for raseideologi så purt og rent som det tenkes kan. Hvis ikke Silli har fått med seg denne sentrale og helt elementære bestanddel i det anfindsenske univers, skjønner jeg ikke hvordan han kan mene seg meningsberettiget i en debatt om nettopp Anfindsen. For dette er ABC, Silli, hva angår samme Anfindsen, ikke sinnrike tolkninger hans meningsmotstandere gjør av noe han har skrevet eller sagt på krytptisk vis ett eller annet sted. Det er det åpne budskap, premisset som ligger der og som det ikke kan tas repetisjonsøvelse på hver eneste gang en nykommer snubler inn i en debatt der Anfindsens rasisme er tema. Slikt er bare trettende og egnet til å bremse dynamikk i en debatt. Man får gjøre hjemmeleksen sin om man mener seg menignsberettiget. Tolle lege - ta og les. Anfindsen er bare noen tastetrykk unna.

Kommentar #24

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Anfindsen og rase

Publisert over 7 år siden

Eg er klår over at eg kan setja meg sjølv i arbeid, men når du viser til utsegner frå Anfindsen her på VD, so hadde det gjerne vore mogeleg å inkludera ein lenk eller to til det du snakkar om?

Kommentar #25

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Lenge før

Publisert over 7 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

I det siterte har Silli rett - og nettop dét har jeg vært blant de flittige til her på Verdidebatt lenge før Silli fantes her.

Hugsar ikkje kor lenge eg har vore medlem her, men mine fyrste kommentarar er frå 2009. Merkeleg nok uttrykte du deg på akkurat same måte den gongen òg. 

Dersom eg hadde vore moderator på VD, so hadde eg delt ut ein peikefing til den typen «du må ikkje koma her og koma her»-haldningar.

Kommentar #26

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

«Innvandring som raseproblem»

Publisert over 7 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Dette er nok ikke helt riktig. Anfindsen er ganske mildt innstilt ovenfor muslimer, og er mer opptatt av innvandring som et "raseproblem".

OK. Det er i sofall ein interessant opplysning. Eg skal freista å fylgja med for å sjå i kva mon du har rett i det.

Kommentar #27

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Frankfurterskulen

Publisert over 7 år siden

Gode Njål,

Eg ser ikkje nokon «skjellig grunn» til at du skulle truat eg vil «bifalle» rasisme. Det er det vil seia om den saka.

Frankfurterskulen er berre namn på eit slags sosial-vitskapleg universitetsmiljø i Frankfurt. Denne skulen/retningen hyser mange kjende namn — og eg undrar meg på kvifor dei sette Walter Benjamin på denne lista, for då er det jo likefør dei set Bertold Brecht på same lista … 

Max Horkheimer Theodor W. Adorno Herbert Marcuse Friedrich Pollock Erich Fromm Otto Kirchheimer Leo Löwenthal Franz Leopold Neumann Siegfried Kracauer Alfred Sohn-Rethel Walter Benjamin Jürgen Habermas Claus Offe Axel Honneth Oskar Negt Alfred Schmidt Albrecht Wellmer

Men so mange kjenningar det var her, so er det ikkje til å undra at det vert mange kulturmarxistar rundt om.

Kommentar #28

Oddbjørn Johannessen

189 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

eg undrar meg på kvifor dei sette Walter Benjamin på denne lista,

Hvorfor skulle ikke Walter Benjamin nevnes?  Han var da (i det minste periodevis) sterkt knyttet til Frankfurterskolen.

Kommentar #29

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden

@ Hogne Øian

Derfor finner han det tilsynelatende unødvendig å tenke over i hvilken grad det angivelige hatet er rettet mot hvite hudfarge i seg selv eller om det er rettet mot det hvit hudfarge symboliserer i en historisk-politisk kontekst?

Mon ikke det snarere handler om at ikke alle sidder fast i et irrationelt had imod hvide bygget på myter og fordomme, kolporteret af uddannelse, forskning, medier, museer og politikere om at hvide skulle være værre end andre mennesker.

Det er måske et had du selv abonerer på ?

Selv er jeg svært lite opptatt av min egen hudfarge.

Det kunne være fordi du er socialiseret benhårdt til at se helt bort fra dig selv og os selv - sådan har kun hvide mennesker det her i Verden og det er uholdbart.

Dertil kommer at genetiske forhold kun af venstrefløjen omtales som 'hudfarve' - i lever med en fortidig stalinistisk retorik og tilsvarende mangel på elementære biologiske kundskaber - når der da ikke er tale om lodret benægtelse - som vi også så det hos Stalin.

Som programmet 'Hjernevask' viste er sociologien mindst et par årtier bagefter udviklingen i viden.

Man kan mene at jeg bruger voldsomme ord, men jeg mener at man bør huske på at kulturel fundamentalisme, i f.eks. Sovjet, har stået for langt større rædsler end biologisk fundamentalisme, som f.eks. i Det tredje Rige.

Tanken om assimilering i et lengre tidsperspektiv hviler nemlig på et premiss om at befolkninger er etniske i en essensiell forstand. Her sikter jeg til forestillinger om at medlemmer av f.eks. en etnisk konstituert nasjon har et felles særpreges som overføres som en kjerne fra generasjon til generasjon.

Sådan er det også tendentielt og ikke kun svagt. Det er derfor forskellige mennesker laver forskellige samfund.

Det han egentlig sier er at det ikke finnes grunnlag for å forutsette at man blir mer formet av ens oldeforeldre enn av det samfunnet man vokser opp i.

Jo, der er der gode grunde til at mene - det er faktisk en universel menneskelig erfaring ned gennem tiderne og det støttes af moderne realfagsforskning.

Det er så ikke sådan at man med særlig god mening kan angive andele af faktorer i f.eks. %. Den biologiske og den kulturelle faktor er forskellig af natur og viser sig delvist på forskellige måder - således er f.eks. grundlæggende dispositioner relativt biologisk arvelige mens andre ting kan være overvejende kulturelt bestemt.

De rotnorske som vokser opp i dag, er mer formet av dagens samfunn og dets realiteter at av sine oldeforeldre.

Det kommer an på, hvilke ting man kigger på - grundlæggende karaktéregenskaber vil være ret stabile. Sådan er det også med tvillinger og man ser at genetikken betyder mindst i barndom og ungdom, hvor man er uselvstændig, men sætter sig stadigt stærkere igennem som livet skrider frem - man 'bliver den man er'.

Som mange vil kjenne til, har han uttalt at «hvite mennesker» bør ha selvbestemmelsesrett.

Mener ikke også de fleste at afrikanerne har bestemmelsesretten over Afrika, kineserne over Kina osv. ?

For når man tar til orde for at «hvite mennesker» skal ha selvbestemmelsesrett, handler det om at politiske rettigheter skal fordeles på bakgrunn av folks hudfarge.

Det kunne vel også handle om at indvandringen bør tilbage til før 1965-niveau. Dengang blev tilvandrede af sig selv assimileret og opsuget i befolkningen - sådan som det altid har været, hvor indvandring ikke var optakt til blod og rædsler.

Dersom man skulle forsøke å gjennomføre noe slikt i fullt alvor, viser jo erfaringer vi har med tilsvarende prosjekter at man faktisk må legge til siden det «moralsk kompasset» som Anfindsen ganske treffende påpekte at ABB åpenbart mangler.

Som sagt er erfaringerne med at ignorere biologi langt værre end ved at ignorere kultur.

Det er forhåbentligvis en problemstilling du ikke selv har tænkt videre over ?

Jeg går ud fra at du er orienteret om Stalins befolkningsforflytninger, indvandring og hans antiracisme og menneskerettigheder og dermed også om at den slags ikke sikrer at folk ikke dør som fluer - det afhænger af helt andre ting som sociologien fornægter.

Du taler 'for det gode', men den ideologi du støtter dig til har langt mere på samvittigheden end den du mener Anfindsen støtter sig til.

Er i helt ude af stand til at lære ?

Hvad driver jer ?

Kommentar #30

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden

@ Olav Rune Ekeland Bastrup

Underlig også å høre Anfindsens definisjon av ekkokammer samtidig som han hevder at begrepet kulturmarxisme er gjengs, akseptert terminologi. Det er det ikke, det er et nyord med opphav i nykonservative miljøer i USA som Anfindsen selv er sterkt påvirket av.

'Kulturmarxisme' er en samlebetegnelse folk 'udefra' bruger - selv kalder man sig meget forskelligt, men ofte noget med Frankfurterskole, Kritisk Erfaringspædagogik, Kritisk Teori og meget med køn og race, som er de vigtigste slagmarker for vor tids marxisme.

Det er de områder, hvor man søger at skille folk op i grupper og gøre dem til fjendebilleder for hinanden. det giver gode muligheder for at herske - som Stalin viste.

Det må være palæoconservative du mener - neocons er missionerende og imperialiske liberalister og bestemt ikke nogen konservative kan være ret meget mere enige med ned med socialister.

Jeg er selv uddannet på en sovjetmarxistisk pædagoguddannelse og var dér dessident, idet jeg henholdt mig til Frankfurterskolen, som jeg troede var 'marxisme med et menenskeligt ansigt'. Det tog mig to årtier at finde ud af at det i dén grad er marxisme og at massemordene lurer i horisonten.

Vigtige ideologer udover Marx og Frankfurterskolen er Lukacs og Gramsci fra 1920'erne. Det var dem, der tilførte marxismen idéerne med at opløse kulturen ved at angribe kristendommen og generelt oppiske had imod vestlig kultur og sprede 'kulturel pessimisme' og 'undergangsstemning' og deres 'motto' var - 'Hvem vil befri os for den vestlige civilisations åg ?' 

Sideløbende udviklede The Fabian Socialists i Fabian Society en langtidsstrategi efter nogenlunde de principper. Fabianismen er en vigtig del af British Labours ideologi og det gælder også andre europæiske socialdemokratier. Danmarks Thorning Smith er gift ind i en betydende Labour-familie, (phony) Tony Blair var på samme linie og den præger også AP, både den voksne afdeling og ungdomsafdelingen.  - Huxley og Orwell skrev henholdsvis 'Fagre nye Verden' og 'Gensyn med Fagre nye Verden' og '1984' og 'Kammerat Napoleon' efter at være gået ud af Fabian Society i afsky og som advarsel om, hvad der gik i svang i de kredse og som ville føre os derhen, hvor vi er på vej nu.

Vor tid er præget af modsætningen revolutionær/evolutionær og her er socialismerne (socialdemokratisme, fascisme (nazisme), mere ren socialisme, anarkisme osv. osv.) og liberalismen på den (voldelige eller ikke-voldelige) revolutionære side og konservatisme står alene på den evolutionære side.

i kontakt med de norske rettspsykiaterne Sørheim og Husby. Nå benekter Vettiger dette

Ikke ifølge VG's interviewer.

Anfindsen legger vekt på å presentere sine argumenter i en tilforlatelig og etterrettelig form, men substansen i det hele er i realiteten anekdotisk, og det er ikke mange nålestikk som skal til før hele konstruksjonen av argumenter vakler.

Du er vel med på at SSB har jukset bevidst eller i en grad, der er ufaglig og at den østrigske psykiater har haft direkte eller indirekte kontakt med en norsk psykiater med indsigt i sagen ?

Kommentar #31

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden

@ Njål Kristiansen

Frankfurterskolen later til å være en organisasjon som har definert kulturmarxismen, og det betyr alle oss som står til venstre for deres høyreekstreme lære. Jeg kjenner ikke Frankfurterne særlig godt,...

'Skolen' blev dannet i 1920'erne og 30'erne som en reaktion, en frustration, over at Den russiske Revolution, bolchevismen, kun sporadisk bredte sig til Europa.

Man mente at det var 'den kristne sjæl' som forhindrede arbejderne i at udvise den nødvendige råhed og man startede derfor et langtidsprojekt med det formål at ødelægge kristendommen og dermed kulturen og dermed igen gøre folk rå, hedonistiske og nihilistiske foruden at sprede had imod folks egen kultur og identitet.

En af 'skolens' 'læresætninger' er 'Den lange vandring gennem Institutionerne' - man ville overtage akademia og forskning, så man kunne missionere marxismen som 'det rigtige', som 'fakta'. På samme måde har man søgt at sætte sig på al formidling af viden - børneinstitutioner, skoler, museer, universiteter, medier, underholdning, kunst osv. osv.

Modgående opfattelser baseret på fakta og argumenter søger ideologien at marginalisere med møde- og meningsterror og ved at få indført Politisk Korrekte love om f.eks. 'had', 'hatespeech'. Helt som Stalin og Mao.

Det er ved at være lykkedes i vor tid...

Kommentar #32

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden

@ Njål Kristiansen

Frankfurterskolen later til å være en organisasjon som har definert kulturmarxismen, og det betyr alle oss som står til venstre for deres høyreekstreme lære. Jeg kjenner ikke Frankfurterne særlig godt,...

'Skolen' blev dannet i 1920'erne og 30'erne som en reaktion, en frustration, over at Den russiske Revolution, bolchevismen, kun sporadisk bredte sig til Europa.

Man mente at det var 'den kristne sjæl' som forhindrede arbejderne i at udvise den nødvendige råhed og man startede derfor et langtidsprojekt med det formål at ødelægge kristendommen og dermed kulturen og dermed igen gøre folk rå, hedonistiske og nihilistiske foruden at sprede had imod folks egen kultur og identitet.

En af 'skolens' 'læresætninger' er 'Den lange vandring gennem Institutionerne' - man ville overtage akademia og forskning, så man kunne missionere marxismen som 'det rigtige', som 'fakta'. På samme måde har man søgt at sætte sig på al formidling af viden - børneinstitutioner, skoler, museer, universiteter, medier, underholdning, kunst osv. osv.

Modgående opfattelser baseret på fakta og argumenter søger ideologien at marginalisere med møde- og meningsterror og ved at få indført Politisk Korrekte love om f.eks. 'had', 'hatespeech'. Helt som Stalin og Mao.

Det er ved at være lykkedes i vor tid...

Kommentar #33

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden

@ Kjell Aarsund

Er Arnfindsen og hans miljø så ivrige etter å analysere hva dette er (hva jeg tror de mener) så bør de heller lete i liberal amerikansk tradisjon, i den ikke-marxistiske radikalismen som oppsto i USA på sekstitallet, og i miljøer i Vest - Europa. De som har formidlet denne kulturen er tvert om kulturindustrien og liberale eller " proggressive" kunstrnere og intelektuelle. Dette er ikke noe marxistisk fenomen.

Franfurterskolen flyttede til USA under 2.v.k. og dens første påvirkning af samfundet skete derfor i USA, hvorfra vi så også har det meste kulturmarxistiske tankegods.

Du skal være opmærksom på at kulturel marxisme netop ikke præsenterer sig som marxisme og i vidt omfang er konvergeret med liberalismen, da man nu arbejder med 'ligestilling' især indenfor race og køn, hvor der er gode mulighder for at sætte folk op imod hinanden og dermed selv sidde på magten.

Det kan også være at du tænker på Dewey, men jeg mener at han på lange stræk var på linie med Franfurterskolen. Han mente også at det var meget vigtigere at børnene fik de rigtige meninger end at de fik kundskaber.

Kommentar #34

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden

@ Hogne Øian - Kommentar #9

Der ble det tegnet et bilde av at «den hvite rasen» er under angrep.

Du er for lidt i kontakt med verden rundt dig.

De to mest hadede og forfulgte (overlappende) grupper på Jorden idag er 'hvide' og 'kristne' og så, som altid med socialister, nationale såvel som internationale, 'jøder'.

Dette forhold skærpes voldsomt af at Vestens kulturmarxistiske venstrefløj er en oppiskende del af hadebevægelsen.

Det er ikke til å komme forbi at raseideologien er sentral der.

Det er projektion, når socialister tror at konservative har en ideologi. Konservative forholder sig bare faktuelt til det faktuelle og moralsk til det moralske - og det er ingen ideologi.

At være biologisk fundamentalist, som nationale socialister er det eller at være kulturel fundamentalist, som internationale socialister er det, er derimod ideologier og i dem har man ikke en etik og må derfor postulere at verden og naturen har bestemte egenskaber, som muliggør ideologien.

Men hvad er en -isme bortset fra en nærmest religiøs tilbedelse af en begrænset forståelse af verdens kompleksitet?

Men poenget mitt er at når Anfindsen selv tok avstand fra renhetsideologien, står det i et noe merkelig lys all den tid han selv (i beste fall) tangerer en slik renhetstenkning i sin raseideologi.

Måske fordi du tænker i modsætninger, yderligheder.

At en rabbiat renhedstænkning kan føre til katastrofer betyder ikke at en så stor sammenblanding som muligt så er det ideelle.

Det er klassisk kulturmarxistisk tænkning at tro at det modsatte af noget ondt må være godt, men sådan er det ikke og den manglende forståelse heraf kommer af at man ikke ønsker at vide for meget om mennesker - man foretrækker at drømme og fantasere.

Det kan også kaldes unipolær tænkning. Man ser at nazisme er ond og tror så at det modsatte må være godt - dels som følge af menneskers begrænsede fornuft og dels fordi uddannelsesystemet ikke underviser om, hvad modsætningen, stalinismen er og hvad den fører til.

Og så er det at forholde sig faktuelt til det foreliggende ikke nogen ideologi - det er tværtimod, når man forholder sig ikke-faktuelt at der er tale om en ideologi.

For ideologer er det vigtigt at visse dele af det foreliggende er forbudt at omtale - nemlig de dele, de selv fornægter. Det kaldes Politisk Korrekthed og blev forfinet ved Stalins hof og Vestens venstrefløj fører med ildhu den undertrykkende arv videre.

Kommentar #12

Jeg forundres over hvor tilforlatelig mange synes å mene Anfindsens raseideologi er. I seg selv er det foruroligende.

Det er nokså foruroligende at venstrefløjen ikke har lært noget af erfaringerne med at fornægte menneskers medfødte forskelligheder, som vi så det i 'de virkeliggjorte socialismer'.

Hvordan kan man, med ståsted i de allermest massemyrdende ideologier, dæmonisere dem, der taler for besindelse i iveren for at 'sætte skik på' verden og dens grupper af mennesker ?

Er i bare ligeglade og regner i kun mennesker for at være midler i jeres 'Projekt Paradis på Jord' ?

Er Europa Europa i kraft av de opprinnelige innbyggernes hudfarge, slik Anfindsen vel faktisk mener er tilfelle?

Det er som sagt nærmest en stråmand, eller måske bare antikveret socialistisk tale, hele tiden at tale om 'hudfarve' - hudfarve hænger sammen med mange andre menneskelige såvel biologiske som kulturelle egenskaber.

Derfor er det helt meningløst at opretholde den gamle stalinistiske retorik, hvor man ser på enkelte egenskaber isoleret hver for sig - det er 'halmgubber'.

Verden, virkeligheden, er så kompliceret at vi ikke uden videre kan få fuldstændigt overblik og det er ikke kompatibelt med ideologier, der netop mener at have en helhedsforståelse af alt - derfor fornægter man en del - især det, som står i vejen for Målet og også det, som ikke anses som nødvendigt for at opnå det.

Derfor begår ideologier, især socialismerne, igen og igen massemord, mens konservative fortvivlet søger at begrænse grusomhederne.

Kommentar #16

I den grad han hadde raseforskjeller i tankene,  aner det meg at han heller  siktet til en situasjon der rase og hudfarge ikke skal danne grunnlag for sosial og politisk kategorisering. For Anfindsen er en slik framtid ikke ønskelig

I sand socialistisk stil har du som implicit præmis at Verdenskommunismen allerede er indført.

Det er ikke er menneskeret at flytte til at land efter eget ønske og hvis det var, så ville det ironisk nok være i strid med de selv samme menneskerettigheder.

Kommentar #35

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Benjamin

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor skulle ikke Walter Benjamin nevnes?

Mitt kjennskap til W.B. er gjenom Georg Johannensen sitt essay om Benjamin og Brecht. Det gav meg gjerne ikkje heile biletet … Eg ser no at han skal ha skrive avskilsbrev til Adorno —so då må han ha hatt nær tilknyting. Og tysk Wikipedia reknar «Til kritikk av valden» som eit viktig verk innanfor Frankfurter-skulen.

Kommentar #36

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Skoleverket

Publisert over 7 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

I retten hevdet Anfindsen at et hat mot «den hvite rasen» er utbredt blant «kulturmarxister» og at det har bidratt til ABBs radikalisering. Men hvor mange er det egentlig som «hater» folk med hvit hudfarge

Jeg har aldri truffet på noen som hater hverken hvite eller sorte, heller ingen som har kalt seg kulturmarxist. Men jeg har møtt på en del fargede lærebøker i min utdanning. Og det er ikke bildene som er kulørte, men budskapet i dem. Å gå så langt som å kalle dette "hat mot den hvite rasen" blir tullete, men at det ligger ideologisk tenking bak, kan en nok forestille seg.

Det er kanskje naturlig å være mest kritisk til sin egen kultur og historie, men i lærebøker og litteratur går det av og til litt langt. Man har et veldig kritisk blikk på korstog og slavehandel, men glemmer helt at araberne også hadde erobret Jerusalem og omegn før korsfarerne prøvde å befri byen, og at araberne drev med slavehandel lenge før de hvite, og holder på enda. Og mens Djengis Khan, Alexander den Store, Cæsar og andre erobrere blir framstilt som stolte ledere for store kulturer, blir dronning Victoria framstilt som en skurk, selv om hun ikke gjorde mye annet enn disse, og nok var en del mildere enn sine historiske konkurrenter. Går vi til religionsbøkene er kristendommen kritisk beskrevet med mørk middelalder, heksebrenning og inkvisisjon, mens alle andre religioner blir framstilt som eksotiske, fargerike og flotte. Hos andre religioner er de negative tingene utelatt selv om de også er eksotiske, sånn som enkebrenning i hinduisme (noe som de fæle britene fikk stoppet), steining av ymse umoralske folk i islam, og omskjæring av barn og utsetting av spedbarn i skogen i afrikanske naturreligioner. 

I debatter møter jeg også ofte på de som hevder at nordmenn ikke har en egen kultur, men at alt bare er stjålet fra andre, spesielt fra USA. Akkurat som om ikke andre kulturer også er påvirket av kontakt med andre kulturer... Jeg kan i alle fall nevne flere matretter som er spesielle bare for min bygd, vi har byggeskikker, klær, og musikk som er spesielle for Norge. Men det er dessverre alt for mange som ser ned på sin egen kultur og får stjerner i øynene av alle andre sin kultur. Det vil ikke være feil å si at de som er de ivrigste kritikerne av vår egen kultur ligger et stykke til venstre politisk.

Det er sunt å ha et kritisk blikk på sin egen kultur og historie, men jeg tror ikke det er sunt å ha et veldig kritisk blikk på sin egen kultur, mens man samtidig får servert et glansbilde av andre sin kultur. Og man må sammenligne med det som det er naturlig å sammenligne med. Hvis ikke får man lett tendenser til det "selvhatet" som det refereres til, og det er ikke bra. Vi har all grunn til å være stolte av vårt land, vår verdensdel og vår kultur. Det er faktisk den ledende kulturen i verden når det gjelder det meste. Vi gjør våre barn og unge en bjørnetjeneste både ved å kritisere vår egen kultur og historie for mye, og ved å unnlate å se med et kritisk blikk på andre. 

Kommentar #37

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 7 år siden

`Men det er dessverre alt for mange som ser ned på sin egen kultur og får stjerner i øynene av alle andre sin kultur. Det vil ikke være feil å si at de som er de ivrigste kritikerne av vår egen kultur ligger et stykke til venstre politisk` (Thyve) Kan du legge ved en link, Thyve?

Jeg har samme inntrykk som deg. Det du skriver i avsnittet her synes jeg er en god beskrivelse på en del av historien. Det er nå stor forskjell på hvordan sosialantropologer beskrev samfunn langt borte og hvordan de beskriver dem seinere. `Usiviliserte` er et stikkord her som så gikk til  `alt er relativt/kultur forstås på egne premisser`til det du beskriver nå; `man må gå i seg selv`. Evnen til å kritisere seg selv var absolutt ikke vanlig når det gjaldt i forbindelse med beskrivelser av mennesker og samfunn på andre verdenskontinenter. Fordommer preget synet på andre. Nå kan det se ut til at mange på venstresiden har gått i den andre grøfta ved å minimere egen kultur ved å kritisere den sterkt, mens presentasjonen av andre kulturer og religioner blir mildt fremstilt fordi man kompanserer for tidligere rasistiske/sexistiske framstillinger. Historien går sin gang ja...   

Kommentar #38

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 7 år siden

@Ferling

Jeg har slitt litt med å forstå din kontekst og hva du egentlig mener. Selv har jeg i en annen tråd lett raljert over hvordan jeg kunne ende opp som såkalt kulturmarxist men det er et begrep jeg tar avstand fra både for egen del og som karakteristikk på andre. Begrepet er så sært at det bør falle, og jeg tror det brukes ganske ureflektert, og det er antagelig synd at vi i det hele tatt lar det leve videre og gir det aksept gjennom å dels adoptere problemstillingen og dels anvende den. Men begrepet er bragt inn i verden og vi må relatere oss til det. Snarere kan vi kalle det et skjellsord som vi bør avsverge.

Ja, marxismen fikk herje fritt over verden i en lengre periode. Drapstallene etter marxismen er det som spesielt peker seg ut som konsekvensene av dens tilstedeværelse. Tyngden av drapstallene skjedde frem til midten av femtitallet, men også rent generellt da det er en nihilistisk isme som ikke respekterer menneskene. En annen viktig side å være oppmerksom på er alle de ødelagte, skadede liv som fortsetter i kjølvannet. De døde er nå en gang døde, men det lever fortsatt mange som er sterkt traumatisert av å ha levet under marxismens åk.

Drømmen om idealsamfunnet er ødeleggende for menneskeheten. Det finnes ikke. Vi vil aldri nå et idealsamfunn som passer alle. Passer det alle er det muligens ikke ideellt fordi det da vil utestenge enten muligheter eller mennesker som ikke passer inn.

Det konservative samfunn kommer aldri i mål. Det er ikke vår hensikt at det skal komme i mål. Samfunnet skal være i endring. Til grunnlag i den konservative ideoliogi ligger at samfunnet skal gå videre og videre, drevet av enkeltmennesket, styrt av en sterk men begrenset stat, ved å revurdere alt eksisterende og gammelt for å finne det som kan brukes i en ny tid sammen med tilkommende ideer. Endringsprosessen har ingen slutt fordi den beskriver og er en del av en konstant utvikling. Slik havner alle totalitære retninger i motstrid ved sitt rigide idealsamfunn opp mot endringssamfunnet som tar vare på folks verdier og skaper nye.

Kommentar #39

Øivind Nygård

9 innlegg  273 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Underligst av alt likevel er Anfindsens forsøk på å gi legitimitet, under kappe av å være sakkyndig, til rene anekdotiske argumenter, som å fremføre som "bevis" i retten at man har snakket med en sønn av en avdød forsker i SSB som hadde sagt til Anfindsen at "far fortalte at...". Dette er ikke bevis på noe som helst, men snarere bevis på at Anfindsen ikke kan bevise det han foregir å bevise. Kort sagt er kilden han forsøker å gjøre bruk av ikke bekreftet.

Tror du at det bare er tekniske bevis som har legitimitet i en rettssal?

Nå er jo dette rett nok tredjehåndsvitnemål, men om vi kunne fått det på annen hånd, altså hørt det fra sønnen selv, så mener jeg dette hadde hatt stor troverdighet. Så hvis Anfindsen kan få denne sønnen til å bekrefte hans uttalelser, eller det er mulig for andre å etterprøve dette, er det for tidlig av deg å konkludere i Anfindsens disfavør. 

Kommentar #40

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Så lenge faren er død vil sønnen heller ikke kunne brukes som noe sannhetsvitne på hva han måtte ha sagt.

Forøvrig går kritikken på at Anfindsen som sakkyndig ikke levet opp til oppgaven. Det er essensen i alt dette. Det har fra flere kommentatorers side vært avvist at SSB jukset med tallene bevisst, men at de er fremkommet etter gitte forutsetninger, og at disse har vært under endring under marsjen. Skiftende forutsetninger, endrede grunnlagsmateriale for prognosene har vært fremstillet som forsøk på svindel. Det var her han bommet først og det ble ettertrykkelig tilbakevist ikke minst av hans eget "sannhetsvitne" Kåre Willoch.

Kommentar #41

Øivind Nygård

9 innlegg  273 kommentarer

Publisert over 7 år siden

"Så lenge faren er død vil sønnen heller ikke kunne brukes som noe sannhetsvitne på hva han måtte ha sagt."

Jeg må ha kommet på feil klode. Her argumenteres så underlig. Far min er også død. Det gjør meg ikke ute av stand til å referere hans synspunkter på en del ting. Forteller jeg det til noen, kan sikkert de referere det videre, noenlunde uforandret. Så hvis Anfindsen refererer sønnen riktig, er dette helt klart av interesse.

"Forøvrig går kritikken på at Anfindsen som sakkyndig ikke levet opp til oppgaven. Det er essensen i alt dette. Det har fra flere kommentatorers side vært avvist at SSB jukset med tallene bevisst, men at de er fremkommet etter gitte forutsetninger, og atdisse har vært under endring under marsjen. Skiftende forutsetninger, endrede grunnlagsmateriale for prognosene har vært fremstillet som forsøk på svindel. Det var her han bommet først og det ble ettertrykkelig tilbakevist ikke minst av hans eget "sannhetsvitne" Kåre Willoch."

Slik jeg ser det, hadde Anfindsen vunnet på å begrense seg litt. Men det forhindrer ikke at han hadde noen interessante poenger. Selv om ikke SSB jukset bevisst, er det mange som ikke har levd opp til oppgaven her, hvis det er slik at anslagene var så grandiost misvisende, og at politikerne og andre fortsatte å stole på dem til langt ut på 2000-tallet.

Kommentar #42

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Nygård, du må se mitt utsagn i lys av at hva vedkommendes far skal ha sagt ikke tilfredstiller kravene til bevis i en rettssak all den stund de ikke kan etterprøves. La oss si at faren ved noe tilfelle hadde skrevet om tilfellet og gitt uttrykk for hva han mente og siden hadde sagt til sin sønn at han fastholdt hva han en gang skrev, kunne det har vært en slags pekepinn, men likevel ikke noe bevis i en rettssak. Ergo; et så vagt utsagn som dette betyr ikke mer enn at det kanskje kan ha vært slik, men er i seg selv betydningsløst for rettens stillingstagen.

Kommentar #43

Øivind Nygård

9 innlegg  273 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Nygård, du må se mitt utsagn i lys av at hva vedkommendes far skal ha sagt ikke tilfredstiller kravene til bevis i en rettssak all den stund de ikke kan etterprøves. La oss si at faren ved noe tilfelle hadde skrevet om tilfellet og gitt uttrykk for hva han mente og siden hadde sagt til sin sønn at han fastholdt hva han en gang skrev, kunne det har vært en slags pekepinn, men likevel ikke noe bevis i en rettssak. Ergo; et så vagt utsagn som dette betyr ikke mer enn at det kanskje kan ha vært slik, men er i seg selv betydningsløst for rettens stillingstagen.

Det er mye som kan bli sagt i en rettssal som ikke kan etterprøves. Det betyr ikke at dette ikke er relevant for retten, men at det påligger retten å vurdere troverdigheten i det som kommer frem. Nå er nok ikke Anfindsens utsagn så sentrale for saken at retten behøver å ta stilling til sannhetsgehalten i dem, men i forhold til at Anfindsen prøvde å vise at Breiviks oppfatninger ikke var vrangforestillinger, så var det relevant for ham å nevne dette.

Beviskravet i retten gjelder i forhold til tiltaltes domfellelse, det er ikke slik at retten krever at et vitne skal kunne bevise alt han eller hun sier. Det ville jo vært absurd.

Kommentar #44

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 7 år siden

@ Njål Kristiansen - Kommentar #38

Begrepet er så sært at det bør falle, og jeg tror det brukes ganske ureflektert,...

Jeg synes slet ikke, det er sært - tværtimod faldt det fint sammen med de kritiske tanker jeg selv var begyndt at få i forhold til den ideologi, jeg arbejdede efter som pædagog.

Det begyndte nok, da jeg læste Thomas Ziehes artikel: 'Frem mod halvtredserne', hvor han bekymrer sig over at mange børn opdraget efter Kritisk Erfaringspædagogik og Kritisk Teori og som derfor skulle have opnået at blive 'kulturelt frisatte', som er kulturmarxismens eufemisme for kulturrevolution, alligevel vendte sig imod bedsteforældrenes værdier og altså 'svigtede sagen'. Dengang var jeg også lidt skuffet, men anede at de unge nok havde fat i noget væsentligt.

Det udviklede sig så i de følgende år og jeg holdt op med at læse Habermas og Ziehe, som ellers er 'store' i pædagogik, fordi jeg syntes at det ikke gik så godt med de nye generationer - de var gode og dejlige på visse måder, men udviklede sig beklageligt primitivt på mange andre og ikke mindst på de mest grundlæggende og vigtige.

Faktisk kom Habermas selv ind på noget af det samme en del år senere - og så begyndte jeg så småt igen at læse ham. Han sagde f.eks. at 'det ikke ser ud som om den sekulære humanisme er i stand til at instituere sine egne værdier' - og det var netop, hvad jeg selv havde observeret.

Senere har han udviklet sine tanker i den retning betydeligt og har bl.a. skrevet en bog over nogle samtaler, han havde med den nuværende pave omkring årtusindskiftet.

De ting og mange andre gør at jeg anser kulturel marxisme for at være en særdeles reelt eksisterende ting - jeg og andre har bare kaldt det en del forskellige ting gennem tiden, men det er et ganske beskrivende samleudtryk for den 'ikke primært økonomiske venstrefløj'.

Man kunne, som et af flere eksempler, også kalde ideologien for 'nygramscianisme' og det ville belyse det stærke focus i den på 'Den lange vandring gennem institutionerne', som Finn Ejnar Madsen også deklamerede, da han i 1968 skubbede Rector Magnificus ned fra Københavns Universitets talerstol.

Det er denne 'lange vandring's succes, der er ansvarlig for at kulturmarxismen idag har hegemoni (efter Gramscis teori) i Vesten og derfor folk ikke kan få øje på den - man kan ikke se skoven for bare træer.

I dag opdrages alle børn kulturmarxistisk og tidligere ofte også sovjetmarxistisk i børneinstitutioner, men det fortæller man ikke forældrene om og også på lærer seminarierne undervises der af akademikere, som er uddannet af folk på den 'lange vandring'.

Og de ting her er jo altså noget jeg selv har deltaget i - nogle ting direkte og andre kun i periferien, men når nogen søger at bortforklare det, er det totalt til grin.

Jo, marxismen (den mere traditionelle) hærgede i øst, men den samme nihilisme, som du taler om, bliver også resultatet af den kulturelle marxisme.

Ja, Rusland er hårdt ramt og russerne risikere at uddø - socialismer fører krig imod egen befolkning - bl.a. i form af indvandring.

De sidste ting, du skriver om konservatisme er vi stort set enige om.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere