Verdidebatt

Påstandenes sterke bånd

Det å være sta og påståelig er noe ordentlig farlige greier. Mennesket er så forkomment og stolt, at påstår det først noe, så har det siden vanskelig for å gå bort fra sine påstander og ta det de har sagt tilbake.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det å erkjenne å ha tatt feil, sagt feil eller gjort feil anses av de fleste som nederlag. Oppegående mennesker derimot, skjønner jo det, at det å ta tilbake en påstand som viser seg å ikke være riktig, det er det ikke nederlag å ta tilbake. 

Tvert imot, så blir det å påstå negative ting om andre som ikke holder mål, et nederlag som fører til undergang, om de onde påstandene ikke taes tilbake. Det har vi sett mange eksempler på. Å tro at man er unntatt loven om opphøyelse og fornedrelse fordi man er satt høyt blant menneskene, er det samme som å fornekte Guds Ord. Altså et veldig hovmot.

Hva man sier når man er satt høyt, veier mer blant menneskene, jo flere det er som ser opp til en. Av dette forstår vi også at det ikke har så stor betydning for andre hva man påstår, når man ikke samtidig er høyt satt. Vi skjønner derfor at for den som er høyt satt, blir ens påstander av enorm betydning og farlighet. Ikke bare for ens selv, men også for mange andre personer. 

Når ens påstander blir viktig og ikke minst farlig for mange mennesker, så får ens påstander en helt spesiell oppmerksomhet og interesse hos Gud. Dette er det enormt viktig å være klar over for Guds tjenere, slik at man ikke lar seg lure av lettvinne løsninger når negative påstander om andre trykker og til slutt blir fremsatt som en stadfestet sannhet. 

Har man ikke renset seg tilstrekkelig etter Guds Ånds veiledning og lys, har man gjerne lett for å komme med urettferdige påstander om andre brødre og søstre. 

Jo, mindre dokumentasjon og sikkerhet man har for sine påstander, jo farligere lever man. For tenk om man får påstått noe negativt om et menneske som Kristus er død for og som er tilgitt og uskyldig! Ja, da ligger man rett og slett tynt ann.

Ja, da skal du vite det du, uansett hvilken åndelig eller profet du tror deg å være, at nå har du selv lagt et rep om din hals. Å påstå synder og misgjerninger hos Kristi lemmer er ingen ringe sak. Uansett hvor høyt du er satt og hvor stor og sikker du er, så skal du nå vite, at har du ikke full og sikker dokumentasjon som holder i ett rettsmøte, så har ikke Gud behag i dine påstander. SLIK ER LOVEN BLANT MENNESKENE.

Tror du ikke Kristus bryr seg om sine aller minste og styggeste også, de som ingen andre ser til eller akter for noe? 

Mange kristne mennesker syntes de er for gode for de uanseelige og utålelige blant menneskenes barn. Enkelte brødre og søstre har en så fæl og usmakelig fremferd at mange andre kristne ikke ønsker å se eller møte på vedkommende engang. 

Ja, har du det slik du mann og kvinne som tror deg from, så skal du vite det, at slik var det mange som hadde det overfor Jesus også. Så pass deg du! Det er mange som helt uten å vite det har ropt korsfest når det skulle avgjøres hvordan de skulle forholde deg overfor Sannhetens Ord, som disse "utekkelige" og usmakelige Guds tjenere bærte frem! De skjulte sitt åsyn for Jesus, hånte ham, baktalte ham, regnet ham blant ugjerningsmennene og til slutt korsfestet de ham. Hvem da? Hvem var det som ropte "korsfest, korsfest!" Jo, det var Gud menighet på jord som gjorde det. Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham. 

Slik går det når man skal være tro mot Sannhetens Bud på jorden. Man blir hatet. Spesielt blir man hatet av Guds menighet på jord. De har alltid forfulgt profetene og de sanne etterfølgerne av Guds Ord. Guds etterfølgere. Det er derfor det ikke er demokrati i Guds menighet. Fordi da ville Satan straks fått makt og begynt å anklage de uskyldige. 

Nå var det meningen at du ikke skulle fare vill på grunn av mengdens meninger om Herrens disipler. Nei, det var meningen at du skulle stå opp å si fra at du ikke, verken ønsker å høre og tro på rykter og sladder. Det var jo meningen at du skulle være et lys og et kom? Men desverre så er du mer opptatt av at ditt navn blir aktet hos de som er høyt satt blant folket. Defor farer du vill og klarer ikke å finne frem i det uveisomme øde som har oppstått i vår samtid.

Alle de som på bakgrunn av udokumentare påstander, rykter og sladder tar avstand fra sin neste, vil i den Levende Guds Menighet, Sannhetens Støtte og Grunnvoll, begynne å møte motstand, både hos Gud og hans sanne tjenere.

Dessverre er de fleste kristne, så besatt av sin egen ære, stilling og navn at de har store vanskeligheter med å endre på sine egne påstander og meninger, når de forstår at det de mener sammenfaller med de ansette og populære sin mening. 

Derfor er det mange som heller styrker sine påstander med nye påstander og gjerninger. Spesielt ter dette seg virksom når de skjønner at de styrker de ansettes stilling ved å se ned og tale nedsettende om de som er ubetydelige og små.

De nye bebreidende påstandene vil da fungere som nye bånd og lenker som legger seg om deres hals og gjør det bare enda mer vanskelig å komme til erkjennelse av sin egen feilaktighet og synd.

Vi kan ikke leke med Gud. Vi kan ikke leke med de sjelene som Kristus har kjøpt med sitt eget blod heller. Det å anklage en slik sjel som Kristi blod har gått i borgen for, er det samme som å skrive under sin egen sikre åndelige villfarelse og dødsdom. 

At man fnyser av slike påstander jeg kommer med her, viser at man har høye og stolte tanker, som gir oss grunn til å tro at personen kommer til å fornedres. Når vi i etterpåklokskapen skal bedømme våre egne påstander og gjerninger, så vil vi se hvordan Gud blir stor, og menneskene med alle sine påstander, så små, så små.

Det begredelige er at det viser seg gang på gang, at kommer ikke slike store mennesker som forakter sin neste, til lys, så vil mørket i påstandene om andres angivelige synd, til slutt, smitte over, slik at også vedkommendes forkynnelse inntas og blir full av ens påstander og beskyldninger, selvforsvar og rop og proklamering om at man har og er rett og at de andre er gærne. Flere og flere har også lett for å bli revet med i det samme "hylekoret". Dette til sin egen undergang.

Dette har vi sett skje gang på gang opp igjennom årene.Tenk bare på årene før vekkelsen i 1991! Når vi leser boken Hyrde og profet, så ser vi også hvordan den beskriver hvordan en totalt sykelig og forvirrende virkelighet kan eksistere rett ved siden av evangeliets sunne og herlige virkelighet. Så dette jeg skriver om her er noe som alltid har eksistert og virket blant Guds folk på jord. 

Så det er ikke noe å undre seg over, og ikke noe nytt at noen kjødelige personer avsporer og farer vill i sin tjeneste. Nei da, det har alltid vært slik. Det som kan variere noe, og som selvfølgelig kan utgjøre stor forskjell, er hvor høyt de villfarende personene er satt. Jo, høyere en person er satt som farer vill, jo større er antallet av de menneskene som lar seg lede vill av vedkommende.
SLIK ER LOVEN BLANT MENNESKENE

Alt i slike forhold skjer i Guds time, og hendelsesforløpet er ikke noe vi skal blande oss bort i og beskjeftige oss med. Kun kan vi peke på de sykelige forholdene og advare flest mulig, slik at mange kan reddes den dagen da boblen spreker og sløret fjernes. Det hadde vært en stor fordel for flere å ombytte tryggheten, sikkerheten og påståeligheten i sine anklager mot sin neste, med angst for å ha fart grundig vill.

Vi snakker ikke her om bevisst ondskap. Selvfølgelig er det ingen som har gjort det onde med overlegg. Nei, Djevelen trenger ikke frafalne hjerter for å få folk til å oppføre seg ødeleggende i Den Levende Guds Menighet. Det klarer han utmerket som Lysets Engel. 

Han er en tusenkunstner i å få menneskene til å begå ødeleggende gjerninger og si mange ord som ikke tilhører sannheten. Dette får han mennesker til å gjøre, uten at de får dårlig samvittighet av den grunn. De kan til og med ha en levende tro på at det de gjør og sier alt sammen er i troskap mot Gud. Lysets engel blir ofte tatt vel imot av de uerfarende, enfoldige og oppriktige troende. De som fanges og trellbindes, er de som ikke er så gudfryktige og enfoldige i sin troskap mot Kristus at de lyder Ordet, uten å forstå og føle at det bringer fred. 

Jeg er ikke kommet for å sende fred på jorden, sa Jesus, men sverd. For jeg er kommet for å sette splid. De fleste er ikke gudfryktige nok til å gå inn i denne strid og bruke dette sverd. De er for makelige, nytelsessyke og redde. De ønsker spesielt ikke den vanære, strid og lidelse som lydighet mot Sannheten sørger for. Hver den som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, SKAL bli forfulgt. Av hvem? Guds folk selvfølgelig. 

Tryggheten du tror du eier på grunn av din uskyld og oppriktighet i troen på din Frelsers død, rekker ikke lenger enn til syndenes forlatelse. Men du hadde vel et håp om å stå igjen med mer enn syndenes forlatelse når det verk du har bygget på dine påstander om din neste skal prøves med ild? 

Salig er den som har ører å høre med. Han skal slippe å komme på skam.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt