Ingunn Breistein

14    0

Verdiparagrafen vil ikke tåle tidens tann

Kirkens mål bør ikke være en nostalgisk tilbakevending til fortida, men å gripe de utfordringer som finnes i det flerreligiøse Norge.

Publisert: 1. jun 2012 / 13092 visninger.

For alle som er interessert i forholdet mellom stat og kirke, var 21. mai en merkedag av kirkehistorisk betydning. Grunnlovsendringene innebærer at staten ikke lenger har en religion eller konfesjon.

Symbolverdi. Grunnlovens § 2 har siden 1814 hatt en stor symbolverdi, og et av ankepunktene mot det første Bakkevig-utvalget var at det ikke hadde foreslått en «verdiparagraf» som skulle erstatte statskirkeordningen. En slik verdiparagraf er nå kommet inn i Grunnlovens § 2 med følgende formulering: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne». Dette er en verdiparagraf som neppe vil tåle tidens tann.

Grunnlovsbestemmelsen om statsreligionen stod i 198 år, selv om andre deler av § 2 ble endret underveis (bestemmelsene om at jesuitter og munkeordener ikke måtte tåles, og at jøder var utelukket fra adgang til riket). Grunnlovens nye verdiparagraf virker mer tilbakeskuende enn fremtidsrettet. For visst er det viktig at verdiparagrafen trekker veksler på landets kulturelle og religiøse røtter, men her mangler blant annet arven fra jødedommen som både kristendommen og humanismen bygger tungt på.

Hva samler? Når Norge ikke lenger har en statsreligion, hva skal så være det som samler oss som nasjon? I tidligere tider har det vært felles språk, etnisk bakgrunn og religion. I dag er det felles lovgivning og oppslutning om landets demokratiske system. Norge har et økende antall innbyggere som ikke tilhører noen religion, eller som tilhører andre religioner enn kristendommen.

Det er ikke sannsynlig at de sistnevnte vil oppleve seg inkludert i den nye verdiparagrafen. Jussprofessor Eivind Smith har derfor et godt argument når han sier at formuleringen er en tapt mulighet til å bruke Grunnloven som instrument for integrasjon, i en tid da kampen for nasjonal suverenitet ikke lenger er tilstrekkelig som felles arena.

Forbi. Det har vært en bekymring i kristenfolket for at en avvikling av statskirken ville bety en svekkelse av kristendommens stilling i Norge. Jeg deler ikke denne bekymringen. Statskirkeordningen har vært sett som en demning som holdt sekulariseringen tilbake, og derfor har også mange medlemmer av kirkesamfunn utenfor Den norske kirke støttet opp om den. Men etter at Høyesterett i 1983 slo fast at statsreligionen ikke kunne legge bånd på lovgiverens handlefrihet verken når det gjaldt abortlovgivningen eller andre lover, er det blitt tydelig at tiden da kristendommens normer uttrykkes i Norges lovgivning, er forbi.

Ikke garantere. Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen skrev i en kronikk i Aftenposten 15. mai at kristendommens stilling og betydning i det norske samfunnet ikke kan lov- eller vedtaksfestes.  Slik bekrefter han det de fleste egentlig vet: Det er ikke lenger staten som kan garantere kristendommens stilling i landet. Det er kristenfolket selv som må synliggjøre sitt budskap på en slik måte at flere ønsker å få del i det.

Frivillig tilslutning. Det er opp til kristenfolket og til kirkene å sørge for at kristendommen er synlig i samfunnet. Statens rolle er å behandle alle borgere likt, uavhengig av tro. Kirkens og de kristnes oppgave er å være troverdige vitner om evangeliet i et samfunn der konkurransen om menneskers tid og overbevisning er hard.
Selv om verdiparagrafen i Grunnloven setter den kristne og humanistiske arv i en særstilling, kan ikke en nostalgisk tilbakevending til fortida være kirkens mål. Kirkens fremtid ligger tvert i mot i menneskers frivillige tilslutning til det kristne budskap. Med N.F.S Grundtvigs ord: «Kun til Helved kan man tvinges, mens til Himlen blot der ringes».

Litteratur:
Bernt T. Oftestad: Den norske statsreligionen.
Eivind Smith: Norge som sekulær stat: et konstitusjonelt perspektiv. I: Sekularisme – med norske briller. Red: Sindre Bangstad, Oddbjørn Leirvik og Ingvill Thorson Plesner

ARTIKKELEN BLE FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE FREDAG 01.06. VED EN FEIL KOM IKKE DEN RETTE VERSJONEN PÅ TRYKK. DETTE ER DEN RETTE.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Når kirkens krykker taes bort

Publisert over 5 år siden

kan det åpne for uante muligheter.

Troen, håpet og kjærligheten kan bli satt på prøve, både for de som definerer seg som utenfor og de som definerer seg som innenfor. 

Dessuten gjenstår det å se hvor mange av oss tidligere visjonære kristne som vender tilbake. Vi som i vår ungdom sto på stand og drev med gateevangelisering. Vi som syntes kirken var trang og som enten gikk inn i Toronto-lignende settinger eller bare ble søvnige, og idag ler av vår ungdoms iver.

Det er mange av oss. Nå er tiden kommet da vi kan vende tilbake fra eksilet, og engasjere oss i den kirken vi egentlig er glad i og har hjemme i.

 

 

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
1 minutt siden / 390 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
19 minutter siden / 344 visninger
Christian Jebsen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
43 minutter siden / 344 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 344 visninger
Rune Holt kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 1618 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 344 visninger
Robin Tande kommenterte på
Straff som fortjent
rundt 2 timer siden / 987 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 2 timer siden / 390 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 344 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Ernas lukkede kultur
rundt 3 timer siden / 2066 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 3 timer siden / 344 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 3 timer siden / 390 visninger
Les flere