Kaj Skagen

8

Ei kyrkje utan meining

Statskyrkja måtte bort fordi staten ynskjer å handsama alle trussamfunna likt. Kvifor greidde ikkje politikarane å skilja seg frå statskyrkja på modernitetens grunn?

Publisert: 1. jun 2012

 Ei ordning med statskyrkje krenkjer i prinsippet den individuelle retten til å leva i eit sekulært samfunn der religion er ei privatsak. Òg åndsfridomen i samfunnet lid under at statsmakta blandar seg i religiøse saker. Det temmer og dresserer kyrkja, som toler nærleiken til staten like dårleg som pressa eller litteraturen.

Kunne vi tenkja oss journalistar som statstenestemenn? Eller litteraturval der fleir­talet avgjorde kven som skulle få skriva bøker i den neste fireårsperioden? Nei, men kvifor kan vi då tenkja oss prestar og biskopar som statstenestemenn og innsette etter demokratiske val? Berre av vane. Uvane.

Individuelle rettar
. Når no statskyrkjeordninga vert oppløyst, er det vel for å tryggja individuelle rettar og åndeleg fridom? Kyrkja vert vel løyst frå staten som ein forseinka del av modernitetsprosessen? Gjennom sekulariseringa vert religions­vesenet trengt bort frå staten, som i staden for å vera instrument for religiøst formynderi vert eit apparat til å tryggja individuell fridom, i alle fall etter ideala.

Då den amerikanske konstitusjonen i 1789 etablerte ein sekulær stat, var eitt av motiva å verna dei einskilde innbyggjarane frå statleg religionstvang. Oppløysinga av den norske statskyrkja skulle venteleg òg vera motivert av ideala om individuell fridom for kvart einskilt menneske til å tenkja og tru etter eige hovud og hjarta og såleis vera eit av dei siste stega i sekulariseringa av samfunnet.

Fleirkultur og statskyrkje
. Men slik er det ikkje. «Noreg har endra seg mykje i den seinaste tida», seier kyrkjestatsråden Rigmor Aasrud som ei grunngjeving for utskiljinga av kyrkja frå staten. Det er altså ikkje slik at det er noko prinsipielt gale med statskyrkjeordninga. Det har berre skjedd noko den seinaste tida.

Amerikanarar, franskmenn og tyrkarar var altfor tidleg ute med det sekulære statsvesenet sitt. Det er fyrst no at slikt har vorte naudsynt. Etter statsråden er årsaka til skiljet mellom stat og kyrkje at Noreg har vorte eit fleirkulturelt og fleirreligiøst samfunn, og at det difor ikkje er naturleg at staten har éin religion.

Resakralisering
. Skiljet kjem altså ikkje for den individuelle fridomen si skuld og ikkje som ein lekk i sekulariseringa. Statskyrkjeordninga vert skrota for religionane si skuld, det vil seia på grunn av innvandringa, som har gjort samfunnet fleirreligiøst.

Det er dette fleirreligiøse som skal ha tvinga fram reforma, som med ei slik årsaksforklaring vert lekk i ei resakralisering av landet. Statskyrkja måtte bort fordi staten ønskjer å handsama alle trussamfunna likt, særleg dei nyaste, og ikkje fordi religion i det statlege rommet innskrenkar den individuelle fridomen.

Denne grunngjevinga ber vatn til dei møllene som mel på alle trugsmåla mot «den norske kulturen». No har dei framande teke statskyrkja frå oss òg. Fleirreligiøse skal vi vera, anten vi vil eller ikkje. Kvifor kunne vi ikkje få vera oss sjølve? Kunne det ikkje ha fått vera ei reform for den einskilde si skuld, same kva han eller ho trur på? Greidde ikkje politikarane å skilja seg frå statskyrkja på modernitetens grunn?

Retorisk skilje
. Forresten stemmer det ikkje at kyrkja no faktisk vert skild frå staten. Det ein gjer, er å endra litt på ordlyden i Grunnlova, slik at staten ikkje lenger får vera direkte truande. Men prestane skal framleis vera statstenestemenn og lønte av den vantru staten. Heile den kyrkjelege administrasjonen skal framleis vera ein del av statsadministrasjonen. Gjennom den nye valordninga, og ei eiga kyrkjelov som enno ikkje er ferdig, vil staten halda på den kontrollen over kyrkja han er vorten van med gjennom snart åtti års sosialdemokrati.

Van med kontroll
. Og slik som staten er vorten van med å kontrollera kyrkja, er kyrkja vorten van med å verta kontrollert av staten. Når ein les innsetjingspreika til preses Helga Haugland Byfuglien frå Nidarosdomen i fjor, skjønar ein at staten ikkje treng å frykta noko frå den vesle formelle fridomen kyrkja no får.

Den nye preses i Den norske kyrkja presenterte seg for ålmenta med ei preike som var kjemisk reinsa for kvar ei utsegn som ikkje heile regjeringa og alle medlemene i alle dei tre regjeringspartia kunne ha skrive under på.

Utan meiningar. Den nye kyrkjeleiaren er imot mobbing og for ei «fargerik kyrkje»; ho er òg imot slankehysteri og at vi er altfor sterkt opptekne av pengar og ting og slikt; ho har medkjensle for dei svake og nedstemde og meiner at folk ikkje må plaga seg med for høge krav til seg sjølve. Når det gjeld det religiøse, slår ho til med denne kraftsatsen: «Fuglesangen er en lovsang til Gud som har skapt alt.»

Nærare provokasjonen kjem ho ikkje. Heile den kringkasta preika er utan meiningar og vitnar om ei kyrkje utan meining. Med slike biskopar kan kyrkjestatsråden trygt oppheva embetet sitt.

INNLEGGET, SOM FØRST BLEI TRYKT I DAG OG TID, ER I DAG OGSÅ PUBLISERT I PAPIRUTGÅVA AV VÅRT LAND

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

NÅ kan jeg sammeligne Kirken vs Frie menigheter

Publisert rundt 8 år siden

Jeg - som andre - har fra jeg var barn opplevet Kirken som både betryggende og et sted det var godt å være. Som barn var det ikke alltid jeg hørte etter hva presten sa - men jeg skjønnte jo at det var at vi alltid måtte arbeide med å bli bedre og snillere mennesker - enfold sagt.  Vi barn satt jo ofte og så på andre mennesker og andre barn. Vi så noen voksne bøye hodene og be med foldene hender. Noen viste ikke noen spesiell reaksjon. Når vi så noen barn på de andre benke-radene som vi kjente nikket vi og smilte og nikket også til foreldrene. Noen hørte vi også synge høyere og finere enn de andre når vi sang salmer og presten virket jo litt langt vekk der han sto oppe ved alteret. Oppover i ungdommen var det mye av det samme og ritualet i Kirken var jo også mye av det samme.

Det var først etter min vekkelse og "ny-født-het" for å bruke det uttrykket - at ordet om Jesus Kristus og Bibelen virkelig tok fart i meg. For å si det litt uvørent: Jeg ble helt hekta (dette var for over førti år siden) og det blir bare sterkere og sterkere. Halleluja.

Men dessverre var fortsatt Kirken perifer for meg. Jeg søkte i Bibelen og skrev til alle dagsaviser om fenomenet synd og soning og hvor mye Jesus Kristus betydde. Da vi fikk kristne sendinger på TV - var det gjort. Jeg fikk en trygg rygg-dekning. Jeg møtte mennesker som hadde opplevet mye av det samme som meg selv. Vekkelse, virkelig frihet OG tydelighet med hensyn til STÅSTED.

Da nett-debattene begynte fikk jeg jo en misjonsmark - og gjett om jeg skrev. Jeg tror jeg kunne ha slitt ut flere tastaturer. Det var herlig. Jeg fikk selvfølgelig mye motstand også - men det er slik man må regne med når man stikker hodet ut. Det prellet etterhvert av. Nå er jeg HELT avhengig av min tv-menighet. Jeg skriver til dem hvor glade jeg er I dem og FOR dem.

Så Kirken står fortsatt der den sto før min vekkelse også i innhold (selvom det er en stund siden jeg var i en offentlig Kirke). Men min tv-menighet er min store ÅNDS-kraft som jeg henter både kraft og salighet fra OG som jeg kan referere fra - til andre hva jeg har sett og hørt.

Det finnes SÅ mange vidunderlige mennesker rundt om - vi må bare få øynene opp for dem. Gjør et besøk du også - gjerne via pc-en - nå har vi to flotte kristen-kanaler: Visjon Norge og Kanal 10. Jeg kan bare si Halleluja og takk og lov til Herren Jesus Kristus.

TAKK JESUS FOR AT JEG KAN FÅ VÆRE NETT-MISJONÆR. Jeg elsker det. Jeg er det på MIN måte, andre på sin. Så utgjør vi et hele. Gud velsigne både troende og ikke-troende i Jesu navn. ALLE trenger hverandre.

Kommentar #2

Tor Albertsen

63 innlegg  597 kommentarer

Takk Skagen!

Publisert rundt 8 år siden

Kaj Skagens innlegg er så skjønt at jeg har ikke ord for det!

Kommentar #3

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Befriende!

Publisert rundt 8 år siden

Slik skal det sies. Hekter meg på Tor Albertsens kommentar. 

Kommentar #4

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Albertsen og Slagsvold...

Publisert rundt 8 år siden

... sin hyllest til Kaj Skagens utmerkede og reflekterte innlegg om emnet støttes fullt ut.

Skal jeg i tillegg ta opp én av problemstillingene, må det være at det flerkulturelle og multireligiøse skulle være en grunn for å skille kirke og stat. Mange vil nok mene at det burde vært motsatt. Men det mest overraskende er at kirken selv bruker dette som argument. Det går faktisk an å oppfatte det slik at noen mener at nå skal Den norske kirke bli multireligiøs. Det er interessant, for å si det mildt.

Kommentar #5

Arne B. Varmedal

7 innlegg  107 kommentarer

Ironi-, sarkasme- og satire(ad)varsel!

Publisert rundt 8 år siden

Jeg forutsetter her at preses Helga Haugland Byfuglien faktisk har blitt forespurt og gitt sitt klare og utvetydige samtykke til at NRK fikk lov til ikke bare å gjøre lydopptak, men også til å kringkaste hennes budskap på direkten til de tusen hjem. 

Men har Haugland Byfuglien gitt forfatter Skagen eller noen andre tillatelse til å tenke selvstendig, ærlig mene eller, enda verre, faktisk ytre noe som helst som, i aller verste fall, muligens kan oppleves eller tolkes som ufin kritikk av hennes forkynnelse eller evt. mangel på sådan? Har Haugland Byfuglien eksplisitt bedt Skagen om denne "tjenesten" i form av hans, særlig avslutningsvis, noe respektløse og raljerende tilbakemelding?

Bør vi ikke alle være lykkelige og glade over at vi har en kirkeleder som, blant mye annet fornuftig, klart tar avstand fra mobbing og i tillegg er glad i fuglesang?  

Finnes det ingen grenser for hva vår fremste geistlige skal måtte tåle av offentlig ydmykelse og gapestokk?  Ser ikke VLs redaksjon her faren for at man, ved i det hele tatt å publisere Skagens innlegg, skal bidra til å "slå bena bort under" Haugland Byfuglien som kirkeleder, forkynner, menneske, kvinne og "jeg vet ikke hva"?  

La oss virkelig håpe preses Haugland Byfuglien her ikke blir så inderlig og blodig fornærmet at hun velger å komme med trusler om eller, enda verre, faktisk går til det meget dramatiske skritt å si opp sitt høye embete i ren protest!

(En annen, som for øvrig "sliter litt" med å finne noe fornuftig å si, er denne karen....)

;-)

Kommentar #6

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Religionen er ikke en privat sak.

Publisert rundt 8 år siden

Det er ikke noe som heter åndsfrihet - enten er du i denne ene eller andre leiren. Enten er du i en åndelig innflytelse som er god eller så er du under en åndelig innflytelse som ikke er god.

Når Norge fikk sin grunnlov – så ble den basert på den gode siden av det åndelige – dermed var staten under påvikning av mennesker som var under åndelig påvikning  av det gode. Dette har formet Norge frem til i dag.

Det åndelige mørke siden har hele tide søkt på å få kontroll over folket – det er dens natur. Frihet er derfor ikke av denne verden – det kan ikke være frihet – fordi denne verden er under innflytelse av det åndelige som er av mørket.

Derfor hvist du fjerner fra staten de som er under påvirkning av det gode og sitter igjen med de som er under påvirkning av det onde – da vil ikke staten være dominert av det som er mørke. Staten vil da være i opposisjon mot lyse. Staten vil da begynne å leve sitt eget liv utenfor folket – fordi mørkets natur er å få kontroll over folket. Staten endres seg fra å være en stat som skal serve og hjelpe menneskene – til å være en stat som kontroller mennesker.

Det er derfor det er viktig å ha mennesker som er i den lyse leiren som er av det gode for å bremse opp det onde leiren. Slik at enn holder ting i sjakk.

Det optimale er at en har kun mennesker i regjerning som er under påvirkning av det gode i det åndelige. Fjerner du kraften fra den gode siden – da åpner du for kraft i den onde siden.

Derfor skal ikke staten styre kirken – det er kirkens oppgave å gi lyse til de som skal styre – slik at det kommer folk i styre som er under innflytelse av den lyse åndelige siden. Kirken har misforstått sin rolle.

Du kan ikke la det som er urent få lov til å velge det som skal være rent. Det er det rene som må velge det som er rent.

Derfor vil aldri en religion være en privat sak - fordi det er det åndelige som former hvordan du er - dermed kan du ikke være i en åndeig status en time og i neste time er du i en annen åndelig status. Enten så lever du ut i den lyse siden av åndelig påvirkning eller så er du under innflytelse av den mørke siden av det åndelige. Du kan ikke gå ut av noe som du er i.

Det folket som skulle være av den lyse siden har blitt fargelagt med den mørke siden. Kirken har ikke fått være kirke mer. Staten som består av gule, røde, hvite, sorte brune, oransje definerte ånder – har definert at alle disse åndelige fargene skal sammenblandes. Men staten ser ikke at det finnes bare et åndelige lys som er god og at alle de andre fargene er av mørke – det finnes ikke noe imellom - men staten sier de vil være imellom – noe også DNK sier.

Kirkens rolle er å få alle til den lyse fargen. Det kan den bare gjøre ved å være en ren kirke som får mennesker til lyse – slik at de som har lyse kan komme inn til staten å påvirke.

Religion er ikke en privat sak og vil aldri være det.

Kommentar #7

Tor Albertsen

63 innlegg  597 kommentarer

APs meningsløse kirke?

Publisert rundt 8 år siden

Jeg omskolerte meg for noen år siden fra det yrket jeg tidligere hadde og måtte lese kirkehistorie. Etter at jeg hadde lest om etterkrigstiden og APs behandling av kirken i den tiden var jeg i harnisk!

På nytt og på nytt måtte Den norske kirke gi opp forslag om fornyelse. Allerede noen år etter krigen så bispekollegiet med Erling Berggrav i spissen for seg en kirke som kunne stå på egne ben, være diakonal og forkynne evangeliet for samfunnet på en måte som den moderne tid (50-60-70-tallet) skjønte. Biskopene ble ledd loddrett ut av Gustavsen og Brattli. De var som de sa "dere biskoper, kom ikke å prøv dere! Vi har kontrollen!"

For AP har det større betydning at kirken ikke blir et problem enn at vanlig menneskerettighetstenkning i det sekulære samfunn tas på alvor. Partiet vil heller sikre seg kontroll av nordmannens sjel. Så lenge det er Den norske kirke som tar seg av nordmannens sjel (= begravelser) må den passes på.

Derfor er også hovedsaken for Dnk å ha begravelser. Er det en levende kirke? Eller ganske meningsløs? (Mens i frikirker er det bare en liten del av de kirkelige oppgaver. Mao. levende og aktive menigheter.) Skal Den norske kirke bli frikirke må den først få mindretallet av begravelser. For da er Den norske kirke ikke noe fare lenger. Men det tror jeg er svært svært lenge til.

Kanskje når jeg tipp-tipp-oldefar?

Kommentar #8

Dagfrid Moe

5 innlegg  19 kommentarer

Kirkens rolle å få ALLE

Publisert nesten 8 år siden

Takk for viktig innlegg Kaj Skagen!

Du berører mye mange tenker.
Flott at noen tørr kritisere DNK da det slår ofte tilbake til en selv og desverre ikke til noen bedre endring. 

Takk Rudi Wara! så enig, kunne ikke skrevet det bedre selv, gjengir deg derfor "Men staten ser ikke at det finnes bare et åndelige lys som er god og at alle de andre fargene er av mørke – det finnes ikke noe imellom - men staten sier de vil være imellom – noe også DNK sier.Kirkens rolle er å få alle til den lyse fargen. Det kan den bare gjøre ved å være en ren kirke som får mennesker til lyse – slik at de som har lyse kan komme inn til staten å påvirke." 

Rudi, desverre tviler jeg på om kirken bryr seg så mye om å få oss til den lyse fargen. Hadde de vært sin rolle bevisst, hadde de ønsket alle inn i lyset! Også oss med kritiske og utradisjonelle røster.

Takk for viktig kommentarer selv om vi alle ikke er enig i alt her, belyser dere så mye rett og viktig..

Om kirka er uten menig kan sikkert diskuteres, men noen ganger oppleves det menigsløst å være der, og det er ganske alvorlig!

Kommentar #9

Dagfrid Moe

5 innlegg  19 kommentarer

Kirken rolle å få ALLE inn i den lyse fargen

Publisert nesten 8 år siden

Dette var egentlig tittelen på min kommentar...forsvant litt! :-)

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
14 dager siden / 2996 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1697 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1562 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1214 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1099 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 673 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere