Tragiske tall om jødehat

I dag kom en rapport fra HL-senteret: «Antisemittisme i Norge?» Rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse som HL-senteret har gjennomført om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Datainnsamlingen ble foretatt i november 2011 av TNS Gallup. Det var 1522 respondenter som deltok i undersøkelsen.

[ HER KAN DU LASTE NED HELE RAPPORTEN ]

I rapporten heter det blant annet: Resultatene viser at stereotypiske forestillinger om jøder eksisterer i det norske samfunnet. Samlet sett har 12,5 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot jøder. I europeisk sammenheng er utbredelsen av antisemittiske forestillinger dermed relativt liten i Norge, på nivå med Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige. Enkelte antisemittiske forestillinger er imidlertid sterkere til stede i den norske befolkningen. Hele 19 prosent av respondentene støtter for eksempel påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» og 26 prosent mener det er riktig at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

Undersøkelsen viser at 9,7 prosent av respondentene føler antipati mot jøder, mens 8 prosent av befolkningen ikke vil ha jøder som nabo eller i vennekretsen.

– Sett under ett har de tre dimensjonene som er benyttet for å måle negative holdninger til jøder noe lavere forekomst hos kvinner, yngre personer og de med høyere utdannelse enn de har hos menn, eldre og de med lav utdannelse, heter det i rapportens sammendrag.

76 prosent av de som viser sosial distanse til jøder avviser også muslimer. Antisemittiske holdninger er også mer vanlig blant de respondentene som nærer sterk skepsis mot innvandrere. Disse tendensene har også blitt observert i andre europeiske land.

Det er stor enighet om at undervisning om Holocaust er viktig. Nesten alle de spurte er enige i at ungdom bør lære om de norske jødenes skjebne under andre verdenskrig og tre av fire gir som begrunnelse at det er en viktig del av norsk historie, heter det i rapporten.

Et klart flertall mener også at jøder i dag er i sin fulle rett til å minne verdenssamfunnet om hva som skjedde under andre verdenskrig, heter det.

– Samtidig avviser et like stort flertall at det på bakgrunn av denne historien kan kreves noen spesiell behandling av Israel. Holocaust blir heller brukt mot Israel, og delvis mot jøder mer generelt. Nesten to tredjedeler av respondentene støtter utsagnet «Jeg er skuffet over måten jødene, med sin spesielle historie, behandler palestinerne», og 38 prosent likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig, skriver forskerne i sammendraget.

Rapporten forteller at en av fire mener at jøder i dag utnytter minnet om Holocaust til sin egen fordel. Det er også forholdsvis mange (12 prosent) som gir jødene selv skylden for at de er blitt forfulgt. I Sverige er tilsvarende tall 2 prosent, i Tyskland 10 prosent. Holdningene til Holocaust i den norske befolkningen er altså sammensatt: inkludering av jødenes skjebne under andre verdenskrig i norsk historieformidling og i undervisningsopplegg på den ene side – og tilbakevisning av at Holocaust gir grunnlag for spesielle hensyn overfor Israel og jøder i samtiden på den annen.

Tallene viser triste og tragiske fordommer. Norge kommer bedre ut enn land i Europa der jødehatet er enda sterkere. Men det drar ikke bort det triste budskapet fra rapporten. Vi kan ikke engang skylde på økonomisk krise og høy arbeidsledighet for å forstå antisemittismen.

Det er dessuten holdningene i det norske majoritetssamfunnet som er målt. Muslimer er ikke med i undersøkelsen. Rapporten foreslår blant annet en egen undersøkelse av holdninger til jøder i den muslimsk befiolkningen i Norge.