Paul Otto Brunstad

8    11

Menneskefiendtlig etikk

Publisert: 29. mai 2012 / 13052 visninger.

Kan etikk være menneskefiendtlig? Kanskje et noe underlig spørsmål i en tid der vi på de fleste samfunnsområder flagger etikk som et satsingsområde. Likevel kan det være flere grunner til å reflektere over spørsmålet. Etikk er nemlig en tvetydig størrelse. På sitt beste vil etikken kunne hjelpe mennesket med å fremme det gode og byggende og samtidig markere grensene for det onde og ødeleggende. På sitt verste kan likevel etikk bli en kald og kynisk affære, en faktor som ødelegger mennesker og svekker menneskeverdet. 

Ondskapens mulighet. Sviket og bedraget er noe av etikkens underliggende forutsetninger. Uten ondskapens mulighet ville ikke etikk være nødvendig. Normene, dydene og idealene representerer det etiske kjernestoffet, men det er et kjerne-stoff det ikke alltid like lett å -etterleve i det praktiske livet. En sann og menneskelig etikk må derfor også kunne svare på svike, skammens og skyldens problem. Den gode etikk må kunne peke på veier ut av nederlagets isolerende og oppløsende konsekvenser. Til en rettmessig anklage må det også være rom for oppreisning og tilgivelse. Jesu ord om at «den som er ren, kan kaste den første stein», kaller oss til besinnelse når det gjelder å sammenholde etikkens og lovens krav med nådens og tilgivelsens mulighet.

Fremmer kravet. Det er på dette punktet at konturene av en menneskefiendtlig etikk avtegner seg. En etikk som bare fremmer kravet og en påfølgende anklage, men som er språkløs og stum i møte med menneskets anger og lengsel etter tilgivelse, vil etterlate mennesker i fortvilelse. Det er ikke uten grunn at den nye bibeloversettelsen, i Jobs bok, omtaler Satan som Anklageren. Det er noe demonisk over dette å løfte frem kravet, sviket og nederlaget og samtidig skjule nådens mulighet. 

Mediene. I moderne utgave finner vi denne typen etisk retthaveri, ikke minst nærværende, i mediene. Den aggressive, alltid anklagende, gravende, etikkfikserte journalistikk har i jakten på sannheten, til tider gjort etikk til en ren forbannelse for dem som har forbrutt seg eller sviktet. Vi har de siste årene vært vitne til en salgs heksejakt på mennesker som på ulike samfunns-områder har tråkket feil. Medi-enes dekning av Tore Tønne-saken og Valla/Yssen-saken er noen av de grelleste eksemplene på slik pressedekning, men det finnes flere. Poenget er ikke å være lemfeldig med hva som er rett og galt,  poenget er at anklagen aldri må bli stående alene. Derfor må mediene, om de skal tjene menneskene og ikke bare pengene, besinnes seg i sin inkvisitoriske og indignerte jakt på syndere.

Trøst og tilgivelse. I gammel tid fantes det tross alt en skriftestol i nærheten av de fleste gapestokker. Der kunne den angrende synder søke forsoning, trøst og tilgivelse. I vår såkalte «humane» tidsalder har vi intensivert utbygging av gapestokker, men på samme tid fjernet alle former for skriftestoler. Vi har kultivert skammen og forakten, men glemt den nye pakten der fallet og tilgivelsen går sammen i en større enhet. En kultur, en tro, et livssyn eller en ideologi som ikke kan gi svar på menneskets erfaring av skyld og skam, kommer ikke til rette verken med det sant menneskelige eller det guddommelige.

I møte med det feilende mennesket nytter det ikke med mer etikk, heller ikke mer regler eller påbud. Kristus gir oss et forbildet i møte med feilende menneskene i sin egen samtid. Kravet og idealet var der, men aldri alene, alltid med en mulighet for oppreisning og tilgivelse. Ikke etikkens språk alene, men ordet om tilgivelse og forsoning blir da den nyskapende kraften i menneskelivet, også den dagen alt går galt. I kjølvannet av tilgivelsens kunst ligger muligheten for å kunne begynne på nytt, en gang til. Det er kjernen i all sann livskunst, det er kjernen i nådens budskap. Uten den muligheten mangler etikken sitt viktigste element. Det er da etikk blir nådeløs, ja, det er da den kan bli en forbannelse.

Sentralt element. For en av det 20. århundrets skarpeste tenkere, den tysk-amerikanske filosofen Hannah Arendt, inngår tilgivelsen som et helt sentralt element i menneskelivets grunnvilkår. Tilgivelse og nåde gjør at vi ikke for alltid er limt fast til fortiden. Tvert om, nåden setter oss i frihet og åpner for at vi kan ta nye initiativ, at vi kan skape noe nytt. Tilgivelsen er løsemiddelet som er i stand til å fri oss fra våre dypeste nederlag og mest skamfulle øyeblikk. I tilgivelsens øyeblikk er det noe av fødselskreftene som var virksomme da vi ble født, som på nytt gjør seg gjeldende og gir løfte om en ny begynnelse. 

En ny start. Arendt knytter tilgivelse til begrepet «natalitet», et ord som nettopp indikerer en ny start, en ny begynnelse i livet. Tilgivelsen gjør at vår identitet ikke lenger trenger å defineres av våre feilgrep. Vi er alltid større enn våre svakeste sider. Fra nådens og tilgivelsens nyskapende øyeblikk, strekker det seg nye veier og muligheter inn i fremtiden. Mens en nådeløs etikk frarøver oss fremtidens muligheter og omformer oss i likhet med den smertefulle fortiden, så vil en etikk som peker på nåden kunne gjenreise vår menneskelighet, og ikke minst, la oss begynne på nytt, en gang til.

Litteratur:

Hannah Arendt 1958/1998 The Human Condition. Chicago: The University of Chicago Press. I denne boken finnes ingen dårlig setning, er det en som har sagt. Når tematikken i tillegg avdekker noen av de viktigste sidene ved menneskets liv i verden og det politiske fellesskapet,  så er dette en bok en med utbytte kan leses flere ganger. Dette ikke minst ut fra måten -Arendt drøfter tilgivelsens og opp-reisningens nyskapende kraft.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS SPALTE REFLEKSJONER FREDAG 25. MAI 2012

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Veldig, veldig bra!

Publisert rundt 5 år siden

Et meget godt innlegg, og et viktig innlegg i vårt samfunn der vi jakter på feil.

Apropos heksejakt: Det er få ting som irriterer og provoserer meg like mye som ansvarsfraskrivelse. På samme tid er det få ting jeg har større respekt for enn personer som står frem og tar ansvar.

Poenget er at heksejakt bidrar til at ansvarsfraskrivelse er en lettvint og fristende utvei.

Svar
Kommentar #2

Paul Otto Brunstad

8 innlegg  11 kommentarer

Oppløsning av ansvar

Publisert rundt 5 år siden

Takk for hyggelig respons, Ståle H. Ditt poeng med ansvarsfraskrivelse er viktig. Har tenkt på det samme, men ut fra en litt annen sammenheng, nemlig byråkratisering. Byråkratiet har noe av sin styrke i at borgerne skal behandles så likt som mulig, uavhengig av stand og stilling. Dermed ønsker en å komme nepotisme og forfordeling av spesielle grupper til livs. Så langt, så vel. Bak dette sløret av upartiskhet eller  "vail of ignorance", for å bruke et uttrykk fra John Rawls, lurer nettopp faren knyttet til ansvarsfraskrivelse. Den enkelte byråkrat skal ikke la seg distrahere av enkeltsaker, det unike ved situasjonen, men forholde seg nøkternt til lovverket. Styrken ved dette er nettopp også sakens svakhet, det er ingen som kjenner ansvar for avikene, for de tilfellene som faller utenfor lovverket. Byråkratiet kan skjule seg bak reglene og trenger ikke bry seg med enkeltskjebner eller unntakstilfellene. Det jeg lurer på er hvordan enkeltmennesker i byråkratiet kan gjøre anskrik i situasjoner der de mener feil blir begått? Er det rom for det i systemet? Hva med NAV og andre store statlige foretak, hva finnes av ventiler og åpninger som gir rom for å se på enkeltsaker og dermed bruke skjønn og moralsk dømmekraft på en ansvarlig måte og som ivaretar enkeltmenneskets unike posisjon? Dette lurer jeg på i forlengelsen av din respons. 

Svar
Kommentar #3

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Problemet med skamkultur kontra skyldkultur

Publisert rundt 5 år siden

preger livene våre på mange måter.

En av måtene er de nye postmoderne lidelsene mange mennesker blir rammet av, som muskel og leddplager, spiseforstyrrelser, selvskading, ME, ADHD, angst og depresjoner m.m.

Hvordan skal noen bli friske av slike plager, gjennom å erkjenne at levd liv skrives inn i våre kropper, når dette er så skambelagt? 

Skammen handler om at det oppleves som om selve personen er feil.

Skylden handler om å søke forklaring og endring, og å finne en konstruktiv vei videre.

 

 

Svar
Kommentar #4

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Byråkrati

Publisert rundt 5 år siden
Paul Otto Brunstad. Gå til den siterte teksten.

Det jeg lurer på er hvordan enkeltmennesker i byråkratiet kan gjøre anskrik i situasjoner der de mener feil blir begått? Er det rom for det i systemet?

Jeg kjenner ikke så godt til systemene i NAV, men du er inne på noe viktig angående byråkratiets vanskelige balansegang. Etter min mening vil svært mange byråkrati virke selvforsterkende, fordi det å bruke egen vurderingsevne som grunnlag for beslutning vil bli slått ned på om det viser seg at beslutningen var feil. Derfor vil det å bruke egne vurderinger medføre en altfor stor risiko for den enkelte medarbeider. Man må hele tiden støtte seg til et regelverk eller lovverk. Og finner man ikke svaret i reglene, så må man heller la være å svare.

Så hvorfor ikke bygge kulturer innenfor byråkratiene som oppmuntrer til bruk av egen vurderingsevne, samtidig som man har en klar ansvarsfordeling som gjør at den enkelte ikke sitter med ansvaret selv? Svaret er enkelt; det går ikke, fordi en slik tilnærming til bruk av den enkeltes vurderingsevne fjerner en fra selve regelverket. Regelverket blir dermed sakte men sikkert satt til siden. Det går ikke, og derfor vil et byråkrati virke selvforsterkende, og alltid søke svar i reglene.

Kobler man dette opp mot innlegget ditt, Brunstad, så ser jeg en fare i at vi i flere og flere organisasjoner og institusjoner går mot byråkratisering. Fordi man ikke kan risikere gapestokken. Havner man i gapestokken, så er man ferdig. Enkelt og greit. Men har man en regel i ryggen, kan man lene seg på den og si "jeg fulgte bare en ordre", eller "jeg gjorde bare jobben min". Ved bruk av egen vurderingsevne risikerer man gapestokken dersom man gjør feil, samtidig som man ikke kan regne med å få bruke skriftestolen.

Svar
Kommentar #5

Paul Otto Brunstad

8 innlegg  11 kommentarer

Svekket tillit til arbeidstakeres skjønn og kunnskap

Publisert rundt 5 år siden

En lærer sa til meg for en tid tilbake: Tidligere hadde du et klart rammeverk for jobben du skulle gjøre. Dette rammeverket fylte du så med de profesjonelle verdiene og ferdighetene som du hadde som lærer. Det var ingen detaljregulering. Vi hadde tillit fra samfunnet at vi gjorde det beste vi kunne og at vi hadde både erfaring og kunnskap med barn og unge. Nå om dagen er disse vide rammene borte og i stedet har vi fått en invasjon av paragrafer som skal regulere det meste i hverdagen. Borte er respekten for yrket og respekten for at de fleste lærere har både idealisme og kunnskap nok til å gjøre en god innsats. Nå er det som om de som jobber i byråkratiet rundt skolen som har best innsikt. Vår erfaring teller ikke så mye lenger.  - Jeg tror dette hjertesukket nettopp fanger opp noe av det vi her ser konturene av. Det må gjenreises en respekt for profesjonsgrupper og deres evne til å utøve godt skjønn. I tilfeller der enkeltpersoner bryter med denne tilliten, så må samfunnet gå inn å ta et oppgjør. I bunnen må det ligge en tro på enkeltmennesket. Nå er det som om alle er potensielle trusler mot systemet og det er ikke et godt utgangspunkt for å bygge tillit og skape arbeidsglede. 

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 3 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 13 timer siden / 157 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 17 timer siden / 484 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 17 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 20 timer siden / 204 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 21 timer siden / 144 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 23 timer siden / 198 visninger
2 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 24 timer siden / 507 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 3 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 13 timer siden / 157 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 17 timer siden / 484 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 17 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 20 timer siden / 204 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 21 timer siden / 144 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 23 timer siden / 198 visninger
2 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 24 timer siden / 507 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
17 minutter siden / 2589 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2589 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 1 time siden / 157 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2589 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2589 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 2 timer siden / 186 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 4 timer siden / 198 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2589 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 186 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 5 timer siden / 198 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 5 timer siden / 4261 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 11 timer siden / 903 visninger
Les flere